Thingboy

Det stemmer! Er fult restituert og tilbake på fotballbana:) eneste jeg er litt bekymra for er styrketreningen på kneet, blir så ivrig på fotballen så tar meg sjeldent tid til det.. Også psykisk går jeg iblandt å tenker "når skal det skje igjen?". Jeg vet jeg ikke burde gå å tenke sånn, men klarer ikke å la være..

Du som har hatt så mange operasjoner fra før, at du ikke blir lei? Tror nok selv at jeg hadde ønsket å operere både korsbåndet og leddbåndet slik at kneet forhåpentligvis skal bli helt bra igjen.. Det med å ta sener fra det andre benet skjønner jeg ikke helt da hamstringsena bak låret(hvor de ofte tar nye korsbånd fra) vokser ut igjen av seg selv etter ca 2 mnd. Er selv 17 år så skjønner at det kan være tøft å bli operert igjen, men bare tenk at du ikke får gjort noe selv og at det er legene som skal ha greie på det!

Har du forresten sjekket med forsikringsselskapet ditt? Be foreldrene dine ringe og forklare saken, er få som vet om at man kan få igjen litt etter en slik hendelse.

Vi får se hva de finner ut sammen disse legene og fysioterapeutene. Et problem med å operere er at det ikke er igjen så mye å operere på inni kneet her etter alle disse operasjonene. Det var en lege som sa at kneet nesten er operert "i hjel" her. Men hvis vi ser over nyttår at denne treningen ikke holder så har jeg nok mest lyst til å ta både korsbåndet og leddbåndet så jeg (forhåpentligvis) får et stabilt kne uten flere problemer.

 

Vi har også sjekket med forsikringsselskapet så der fikk jeg menerstatning.

Hei!

 

Kom over denne tråden nå og har lest igjennom alle kommentarene.

Den største grunnen til at jeg nå velger å fortelle min historie er fordi jeg lå på samme sykehus til samme tid som deg.

 

Ble operert ved Martina Hansens hospital i Bærum den 12. Januar 2012, alt gikk veldig bra og jeg kom ut igjen dagen etter. Jeg kom hjem og skulle starte med fysio kun en uke etter operasjon (vet det er tidlig, men ville komme igang). Jeg skulle først stå på det opererte benet også vugge litt frem om tilbake på begge men jeg hold meg fast i en benk. Dette gjorde så vondt at jeg fikk tårer i øynene og jeg måtte bare stoppe med en gang, det gikk ikke. Vi bestemte oss for å avslutte fysiotimen så jeg skulle komme tilbake når jeg ble bra..

Dagene etter jeg hadde vært hos fysio var helt jævelige, jeg skalv og hadde så forferdelig vondt. Jeg bare lå på badegulvet og gråt en hel uke.. Jeg klarte ikke å gjøre noenting! Jeg måtte etter ca to uker dra til fastlegen å ta ut stingene mine, det gikk bra men så, etter et-par dager begynner det å danne seg litt betennelse i det ene arret så jeg dro igjen til legen min og spurte om han kunne gjøre noe med det. Han skjærte opp litt, men det var lite væske som ville ut.

Jeg ble ikke noe bedre etter dette, så jeg dro til legevakta en kveld for å sjekke det, jeg ville vite hva det var. Legen som var på legevakta den kvelden ba meg fjerne plasteret, hun så på det og det eneste hun sa var at hun skulle se etter noe antibiotika. Jeg fikk det hun hadde og dro hjem, hun tok aldri tempen eller noen blodprøver av meg, noe hun absolutt skulle gjort siden jeg var relativt nyoperert.

En natt våkner jeg veldig tidlig, av at det var så kaldt ved føttene mine, jeg skjønte ingenting. Jeg trodde jeg hadde svettet, men det var noe glatt væske så det kunne det ikke være... Jeg ropte på mamma og ba henne vente, så jeg gikk ned trappa og vi sjekka hva som hadde hendt. Det randt og randt væske(verk) fra såret mitt, jeg var så lei meg men mamma trøstet meg alltid med at det kom til å gå bra. Vi fikk det til å stoppe og jeg dro på skolen.

Etter skolen neste dag skulle jeg bytte plaster før mamma var hjemme fra jobb, da skjer det igjen. Det bare renner, det stopper ikke så jeg må bare tørke og tørke. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, jeg var alene hjemme så jeg ringte mamma og ba henne komme hjem. Hun kom og vi brukte ihvertfall en dorull med papir på å tørke. Mamma liker å forske litt på ting, så hun begynte å klemme forsiktig rundt kneet mitt og når hun klemmer oppå kneet mitt så bare renner det ennå mer. Vi finner en bandasje som vi surrer rundt låret og får ut veldig mye av væska.

Samme dagen, altså Lørdag ringer vi sykehuset som opererte meg. De var veldig hyggelige å ba oss komme inn på sykehuset Mandag morgen, men siden vi bor et stykke unna skulle vi komme inn Søndag efta. Jeg ante ikke hva som kom til og skje eller hva som var i ferd med å skje med meg.

Jeg ble møtt med masse blodprøvetagning, både for å sjekke om jeg var blodforgifta og vanlige prøver. Det tok ganske lang tid og etterhvert fikk jeg et rom, på isolat! Ikke veldig gøy, men betryggende. Mandag ettermiddag blir jeg operert av en helt ukjent kirurg som jeg ikke har rukket å hilst på enda, de ville bare finne ut hva som hadde skjedd.

Mandag kveld våknet jeg på overvåkningen og legen kom til meg å sa; Beklager, men korsbåndet var spist opp av bakteriene så vi måtte ta det ut igjen... Jeg begynte bare å hylgråte, før jeg ble trillet ned på rommet mitt hvor mamma og pappa ventet på meg. Jeg klarte å hente meg inn igjen når jeg skulle bli trillet ned, men på veien inn døra kom tårene igjen.

Etter operasjonen ventet enda en uke til på sykehuset.

Fikk antibiotika; 06:00-08:00-12:00-18:00-20:00-00:00 så det var egentlig det dagene mine besto av de dagene på sykehuset. Etterhvert fikk jeg gå ned til kun 4 ganger med antibiotika om dagen, men da reagerte jeg allergisk på atibiotikaen..

Det gikk kun en dag fra jeg reagerte til jeg fikk slippe ut av sykehuset med masse antibiotika tabletter. Uansett var jeg veldig glad for å endelig komme ut! Når jeg kom ut gikk jeg 2 mnd. på antibiotika og tok blodprøver for å måle CRP(måler betennelse i kroppen) en gang i uka.

Etter nye 4 mnd var jeg klar for et helt nytt korsbånd igjen, og denne gangen gikk alt prikkfritt!!

 

Alt dette skjedde når jeg var 15-16 år så jeg merka det godt i hodet, jeg ble sliten av alt styret men nå er alt som før :-)

 

Jeg måtte av fotballbanen som jentespiller og kom tilbake på fotballbanen som "toppidrettsutøver" og er veldig fornøyd!

 

Så det jeg vil oppnå med å fortelle dette er at sykehusbakterier merker man etter 5-7 dager(da jeg var hos fysioen), hvis du er nyoperert og sliter med feber osv. få legene til å ta tempen og ta blodprøver av deg med en gang. Unner virkelig ikke den reisa jeg har hatt de siste to årene!

 

Dette ble virkelig et veeeeldig langt innlegg, men håper virkelig folk leser det og blir obs på hva som kan skje..

 

Høres ut som om du har vært igjennom litt av en reise med kneet ditt du også. Men slik jeg skjønte det så er du nå tilbake for fullt i fotball og har et godt kne? Det er i så fall bra.

 

Jeg har nå vært innom både nimi (flere fysioterapeuter og leger/ortopeder) og jeg var på Lovisenberg i går. Planen for kneet mitt er å fortsette å trene og se om muskulaturen klarer å stabilisere kneet nok til at det ikke er så ustabilt. Problemet er at selv om jeg har trent mye og musklene har blitt klart sterkere siden operasjonen, så opplever jeg fremdeles mange episoder i uken der kneet glipper over. Dette kommer helt ut av ingenting og ca. halvparten av gangene skjer det mens jeg går helt vanlig.

 

Legen på Lovisenberg så på noen ferske MR- og røntgenbilder og der fant han dessverre ut at det nye korsbåndet jeg fikk i januar sitter feilplassert. Det vil si at når de laget nytt korsbånd i januar ble dette satt inn litt for langt bak i kneet. Dette kombinert med et slakt indre leddbånd gjør at jeg får disse glippene. Jeg skal snart tilbake til nimi og etter det skal jeg til en annen lege på Lovisenberg (den legen med mest erfaring med slike korsbåndsskader i Norge) og han skal da i samarbeid med den legen på Lovisenberg jeg nettopp var hos diskutere hva som skal gjøres. Alternativene er å trene og satse på at det blir stabilt nok av det, lage nytt indre leddbånd, eller lage nytt korsbånd enda en gang og lage nytt leddbånd i samme slengen. Dette ser ut til å kunne være det beste alternativet da korsbåndet kan bli slakkere hvis jeg strammer opp det indre leddbåndet og ikke gjør noe mer med korsbåndet. Problemet er at det ikke er så mange sener å ta av lenger etter alle disse operasjonene jeg har hatt. Sener må derfor sannsynligvis tas fra høyrebenet (det friske benet). Han snakket om donorsener, men dette har de ikke på lager på Lovisenberg så det blir nok ikke det.

 

Håper ikke det er flere som opplever det samme som jeg har gjort. Det er jo nå 5 år siden det hele startet og jeg sliter mye med kneet enda... Håper ikke jeg skremmer noen med denne historien min. Jeg ønsker dere andre lykke til videre med trening og knær!

Heisann! Situasjonen etter operasjonen varierer veldig fra person til person, men det aller vanligste når man opererer korsbåndet er å reise hjem samme dag. Hvor lenge etter operasjonen kommer an på formen din der og da.

 

Jeg har hørt om noen som har operert korsbåndet og gått fra sykehuset samme dag, også er det jo noen som må ligge over, men dette er nok veldig uvanlig.

 

Selv var jeg ikke veldig kvalm etter operasjonen, men jeg var jo selvsagt litt kvalm. Jeg hadde ikke så mye matlyst så hadde jo litt vondt i magen av sult, men det er vel ganske naturlig i og med at man faster først.

 

Sist gang hadde jeg mye smerter, men jeg fikk en del smertestillende i hånda og da roet det seg mye. Du blir i alle fall passet på.

 

Hvor skal du forresten operere? Det går nok uansett bra, lykke til!

Hvordan går det med dere andre etter skaden deres?

 

Jeg fikk på forrige mandag vite at det indre leddbåndet (MCL - medial collateralligament) mitt også er slakt og mest sannsynlig må strammes + rekonstrueres. Dette fant kirurgen ut etter røntgen med og uten valgusstrekk (at han dro foten utover til siden). Han gjorde det samme med høyrekneet som ikke er skadet og det hadde ikke så stor glippe mellom femur (lårben) og tibia (leggben) som venstre.

 

Jeg skal på kommende mandag inn på undersøkelse hos en ortoped og fysioterapeut på Nimi på Ullevaal Stadion. Vi ville høre hva de synes om denne operasjonen. Det er mulig at det går an å få trent musklene så mye at de holder kneet stabilt, men mest sannsynlig trenger jeg å få operert leddbåndet også. Rett som det er glipper kneet over til siden når jeg går helt vanlig, og dette er visst på grunn av det slappe leddbåndet. Den gode nyheten er i alle fall at korsbåndet er stramt og intakt.

 

Vet dere om det er vanlig å sjekke at resten av kneet er stabilt etter en korsbåndsrekonstruksjon og ikke bare teste selve korsbåndet før man vekker pasienten? Det virket som om kirurgen innrømte at han hadde glemt, eller ikke undersøkt dette ordentlig når han rekonstruerte korsbåndet. Hvis de hadde gjort begge deler samtidig hadde jeg jo sluppet ny operasjon nå. Han sa at rehab-tida etter den operasjonen jeg skal ha nå er omtrent lik som etter korsbåndsoperasjonen (Og den rehab-tida har jeg allerede vært gjennom 3 ganger...)

Fikk endelig tak i kirurgen som opererte meg i dag etter å ha forsøkt i en ukes tid. Jeg skal inn og operere igjen, men det er bare en liten operasjon. Han skulle kikke inn og eventuelt fikse/fjerne arrvevet som ligger og irriterer. Jeg er ikke sikker, men jeg tror i alle fall at det er arrvev. Var en nedtur dette, det blir jo min femte operasjon med dette kneet på litt under 4,5 år... Håper bare det skal bli bedre etter operasjonen. Gjør veldig vondt når jeg går nå. Operasjonen blir dessverre mest sannsynlig ikke før mai/juni.

Hei igjen!

 

Det er nå en stund siden jeg har svart i denne tråden, men jeg har lest gjennom innleggene og ser at vi er mange som deler disse erfaringene med korsbåndsskader.

 

Jeg spurte jo om noe knepping etter den siste operasjonen jeg hadde. Denne begynte jo en liten stund etter at jeg begynte å gå igjen, men nå har det blitt mye verre. Jeg opererte 10. januar, så det er jo litt over 4 måneder siden. Utviklingen har gått en del opp og ned. Kneet har fungert bedre og bedre og jeg har økt mye i styrke på øvelsene hos fysioterapeut. På tirsdag (3 dager siden) ble det ganske plutselig mye verre. Jeg hadde ikke gjort noe spesielt med kneet, det var bare at det plutselig ble mye verre. Jeg var hos fysioterapeut dagen etter, og etter oppvarmingen og noen repetisjoner på benpressen fikk jeg beskjed om å stoppe treningen for dagen da jeg forklarte smertene. Fysioterapeuten sa jeg skulle ta det rolig noen dager og avlaste med en krykke og ei skinne jeg har. Jeg skal ringe kirurgen som opererte meg på mandag.

 

Smertene er der hele tiden, slik som f. eks. når jeg sitter stille, men de blir mye verre når jeg går. Det verste er kneppingen. Den kommer i det jeg bøyer kneet for å ta et nytt skritt når jeg går. Altså uten belastning. Dette er for hvert skritt, men en gang i blant er det noen mye verre knepp som gjør mye vondere. Noen som vet hva det kan være, eller om det er noe å gjøre ved det?

 

Edit: Det er sikkert arrvev, men jeg har ikke helt skjønt hva arrvev er. Er det noen som kan gi meg en forklaring på dette? Er det hardt eller "bløtt"? Det gjør jo at kneet knepper, så er jo sikkert ganske hardt, men jeg vet ikke så mye om det.

Takk for raske svar. Du har nok et poeng det med at jeg kun skadet korsbåndet nå. Slik jeg har forstått det så har korsbåndet lite blodgjennomstrømning og lite nerver så kroppen ga vel ikke så mye signaler om at kneet skulle heve seg, hvis man kan si det slik..

Ja, er nok kanskje litt tidlig å bekymre seg. Jeg hadde også mye lyder i kneet etter første skaden, men dette var når jeg strakk kneet ut. Dette fant ikke legene utav, men det ble borte etter at jeg skadet meg igjen og hadde ny operasjon.

Jeg skjønner dette med at det er vanskelig å undersøke rett etter skade fordi det er jo mye hevelse og smerter. Men en ting jeg lurer litt på er hvorfor kneet mitt ikke hovnet opp så veldig mye den siste gangen jeg ødela korsbåndet. De to første gangene ble det hovent med en gang, og da hadde jeg ikke revet av hele korsbåndet. Det var festet som hadde røket og revet med seg en beinbit i tillegg til at litt av korsbåndet også var blitt ødelagt. Den siste gangen hadde jeg revet av hele korsbåndet, og jeg syntes det var rart det ikke hovnet opp så mye som de to første gangene. Dette vart jo også en av grunnene til at de bare trodde det var forstuelse. I undersøkelsen før operasjonen kjente jo kirurgen at det ikke var noe korsbånd der da han undersøkte kneet fordi han sa det var utrolig ustabilt. Heldigvis fikk han ordnet det i operasjonen og jeg håper det skal bli bedre nå. Men som sagt, er det noen som vet hvorfor kneet mitt ikke hovnet så veldig opp den tredje og forhåpentligvis siste gangen?

 

En annen ting jeg lurer på er at når jeg var ute og luftet meg litt i går skjedde det noe rart. Jeg brukte begge krykkene for å avbelaste kneet. Plutselig var det akkurat som om det begynte å kneppe inni der for hvert skritt jeg tar. Det kommer ingen lyd, men det er noe innunder kneskåla som går borti noe annet der og det gjør vondt for hvert skritt jeg tar... Det er tre uker siden operasjonen og dette bekymrer meg litt. Noen som har en teori på hva det kan være?

Hei!

 

Jeg har nå lest gjennom alle innleggene i tråden og det er mange historier om korsbåndsskader her. Jeg ser at det er mange som sliter med de sammen tingene som meg. Tenkte jeg kunne bidra litt i denne tråden da jeg også har hatt en del erfaring med korsbåndsskader. Jeg har skadet korsbåndet mitt 3 ganger og hatt 4 operasjoner. Jeg begynte å skrive innlegget i Word fordi det er litt mer oversiktlig, men det ble ganske langt, så jeg legger ved Word-fila og skriver en litt mer kortfattet oppsummering her.

 

Det hele begynte da jeg var 12 år 25. desember 2008 da jeg rev av korsbåndsfestet mitt og skadet deler av korsbåndet i en hoppskade. Jeg hadde akkurat landet og i overgangen før sletta kom venstreskia under høyreskia så jeg vrei det venstre kneet. Jeg opererte 2. januar 2009 og da fikset de korsbåndsfestet og sydde sammen igjen litt av korsbåndet, slik jeg forstod det.

 

Dette ble ganske bra, men 19. februar 2011 skjedde det samme igjen. Denne gangen var det meste av korsbåndet intakt, men festet hadde røket av denne gangen også. De opererte meg allerede 24. februar og skrudde beinbiten som hadde blitt revet av i festet på plass igjen.

 

Senere samme år forstuet jeg kneet i bowling, men det ble bra igjen og jeg hadde en liten operasjon til i slutten av juli 2011. Da fjernet de skruen og fikset på noe brusk inni der. Etter dette ble jeg ganske aktiv igjen og på slutten av skoleåret 2011/2012 spilte jeg faktisk basketball og innebandy i gymmen på samme nivå som de andre i klassen og det var egentlig veldig artig. Det var første gangen siden slutten av 2008 jeg kunne være aktivt meg i gymmen og idrett generelt, noe som var artig.

 

Nå har jeg begynt på videregående, men andre gymtimen i år fikk jeg en ny vridning. Etter mange undersøkelser, kontroller og en MR-undersøkelse fant de ut at jeg hadde revet av korsbåndet helt denne gangen... Denne skaden skjedde 28. august, og de opererte meg 10. januar i år. Nå har de gjennomført full rekonstruksjon med firedobbel hamstringsgraft, så jeg håper det holder denne gangen..

 

Ble en del her også, men i Word-dokumentet har jeg forklart litt mer om hvordan det skjedde og hva de gjorde i operasjonene, så ta dere gjerne tid til å lese gjennom det. Kom også gjerne med spørsmål hvis dere lurer på noe.

Korsbåndet mitt.docx