Ulvar

Haha, trust me, I have no obsession whatsoever with speaking proper English. I'm using the English I was taught from my friends and neighbors in Wisconsin growing up. Without knowing what Eksboks intends to do with this sentence, I merely wanted nothing more than to cover all bases and make sure it was grammatically correct if the situation called for it.

What is "colloquial" differs from place to place. Krones isn't all to rarely heard, but kroner in both the singular and plural forms is probably what I hear the most, while others again use what you wrote. Don't be so sensitive, I'm just trying to help out.

Det kan nok heilt sikkert vera at det er TOEIC dei vil ha Eg syntest det berre var interessant at TOEIC var ønskt.

Lukke til! Eg tok eitt år med hebraisk på vidaregåande og naut kvar time! Eit språk som på mange måtar er heilt ulikt norsk sjølv om setningsoppbygginga liknar. Eg syntest det var kjempeinteressant!

Edit: Såg no kor gamalt desse innlegga var. Var ikkje meininga å rive opp i gamle trådar!

Talemålet mitt har "han" i både subjekt og objekt, så då seier eg aldri noko anna. Men når eg skriv, så skil eg på dei av di det blir sett på som meir rett i det tilfellet.

Ei misoppfatting eg heile tida støyter på særleg omkring Oslo, er det at det er gale å seia ymse ting, og meir rett å seia andre ting. I Noreg har vi ikkje noko standardtalemål! Men eg skal seia at eg synest det er leitt at norsk er blitt så prega av det skrevne bokmålet berre no dei siste tiåra. Eg er ikkje nokon språkfanatikar - eg hatar korkje skriftnorm - eg ser berre på det med sorgmilde.

Jeg regner ikke med dialekten min når jeg skriver, og holder meg til nøytrale og allmenngodkjente bøyninger i både bokmål og nynorsk. Fordi dialekten min bruker henner for både "hun" og "henne" når jeg legger trykk på ordet, så vil ikke det si at jeg begynner å skrive "henne" overalt. Jeg mener ikke det er noe problem at folk bruker forenklede bøyninger så lenge de greier å skille på skrevet og talt språk. Jeg mener, ungdommer i dag sier jo alltid "di" [de] i alle mulige sammenhenger i dag. Jeg har kjøpt nye sko! Se på de! Grammatisk sett er jo det helt feil, men fordi man sier det i Oslo har jeg begynt å merke at veldig mange av mine klassekamerater på hjembygda utelot "dem" helt fra alt de skrev. Og i hjembygda mi blir det tradisjonelt sett ikke sagt noe annet en utgave av nettopp "dem".

Merk deg at rett fleirtalsform av "krone" òg er "kroner" på engelsk

Ikke sikker, men veldig mange venner her i Japan tok TOEIC rett etter at de begynte på universitetet. Som vil si ca. samme alder som VG3 i Norge. Nesten alle i Japan tar TOEIC, men aldri hørt om noen i Norge, hvor vi vanligvis tar TOEFL. Får jeg spørre hvorfor du skal ta den?

Nettopp. Med mindre programmet ditt krever flere emner videre som bygger på bestått karakter i det matematikkemnet du strøk i, så skal det gå bra. Jeg har mange klassekamerater som ble tatt litt på senga på historieeksamenen vår i fjor og, i og med at det er et obligatorisk emne, så må de ta det om igjen til høsten.

Så langt men ikke lenger er jeg klar over.

Regner vel kanskje nesten med at det er et såpass stort minus å ikke ha vanlig førerkort uten koder at det er lett å ikke komme inn på grunn av det.

Tusen takk for kjapt svar!

Jeg har alt tenkt å melde meg inn i studentidretten igjen med en gang jeg kommer hjem til Norge om en måneds tid, men det er virkelig flott å få hørt at det er noen med noen av de samme meningene som faktisk er på skolen alt. Det teoretiske skal ikke være noe problem, og med et faktisk mål å jobbe meg opp mot blir det enklere sette inn innsatsviljen.

Takk igjen!

Har forresten ett spørsmål til som jeg har vært litt urolig for å spørre om. Da jeg skulle ta lappen, var det bare én bil ved kjøreskolen som passet med VGS-timeplanen min. Siden jeg bodde på landet, én times tur unna skolen, så hadde jeg nemlig ikke store valget. Bilen var altså automatbilen, og jeg har dermed førerkort med kode 78. Så lenge det er førerkort klasse B, som det er, så skal det gå i følge alle sider jeg har sjekket, men det er ikke én eneste side som sier noe om kode 78. Logisk sett skulle de vel ikke gått å komme inn med dette førerkortet, for jeg regner nesten med at mange/de fleste(?) politibiler i tjeneste har manuelt gir. Vet du noe om hvordan det blir? Hadde helt ærlig vært greit å unngå å kjøre opp på nytt. Den prosessen var langt ifra det artigste jeg har vært med på.

Ulikt fra skole til skole. Selv så ble jeg oppsøkt av treneren og spurt om jeg ville være med på laget på grunn av størrelsen min (var en mindre skole, så jeg var, tro det eller ei, høyest med mine 190 cm). Problemet mitt var at jeg var veldig sjuk i to uker etter at jeg kom fram og da han spurte første dagen på skolen sa jeg at jeg kunne om jeg ble bedre. For jeg hadde faktisk ganske lyst. Men ettersom jeg forble sjuk så lenge, ville jeg ha gått glipp av for mange treninger.

Men flere av de andre utvekslingselevsvennene mine i samme byen, men på andre skoler ble med på laget der de gikk.

Alt det du sier føler jeg at passer med slik jeg følte det for et par år tilbake. Tingen var at jeg istedenfor å gå i militæret, hoppet på afrikanske og asiatiske studier ved UiO nettopp for å kunne dra på utveksling et semester samt prøve å oppleve mer av verden og prøve å finne ut av hva jeg ville. Jeg har greid å stake ut en sti som jeg egentlig begynte på for mange år siden. Og med dette ene året ved UiO og ett semester i utlandet nå har jeg fått mengder med ideer og muligheter.

Om jeg f.eks. vil tilbake hit, åpnet det seg nettopp en stilling som norsklærer inni byen her som hadde vært helt utrolig å få. Særlig siden du aldri møter andre nordmenn her uansett! Ellers har jeg både B-, C- og andre alfabetsplaner liggende rundt omkring halvskjulte.

Problemet for meg husker jeg var alle disse jobbene som på én side fristet, men som hadde ganske viktige elementer som jeg overhodet ikke syntes var tiltalende. På en eller annen måte har jeg greid å godta disse tingene mer og mer og gjør at tidligere interesser blusser opp igjen.

Lykke til!

Hei!

Jeg var på utveksling selv og slet med å finne fag som passet - særlig siden rådgiverne på skolen min hjemme i Norge sluttet å svare på e-poster like etter at jeg dro, noe som gjorde det vanskelig å bedømme hvilke fag jeg skulle ta.

Jeg er redd for at det kanskje ikke går. Selv om du leser deg opp til f.eks. sosiologi og tar den eksamenen etter at du har kommet hjem, så hjelper ikke det siden du trenger å ha tatt faget for å i det hele tatt velge tredjeklassefaga (politikk og menneskerettigheter eller sosialkunnskap). Det spørs veldig på rådgiverne dine, og han ene jeg hadde å gjøre med var veldig vanskelig å kommunisere med. Etter at jeg kom hjem fikk jeg heldigvis faga jødedomslære og verdensstridigheter, som jeg hadde i utlandet, til å telle som noe à la sosiologi. Siden dette var ganske på vippen, så ville de egentlig ha meg til å begge faga som sosiologi forbereder til, men jeg greide heldigvis å avverge det. Videre hadde jeg jo hatt et engelskfag i utlandet, som da automatisk telte som internasjonal engelsk.

Jeg hadde egentlig planlagt å ta fransk 3 da jeg kom hjem (jeg hadde forstått det sånn at fransk 1 var VG1, fransk 2 VG2 og fransk 3 VG3), men siden rådgiverne sluttet å holde kontakten med meg, fant jeg aldri ut at de hadde sluttet med nivå 3, og heller ikke at det var umulig for meg uansett! De sa nemlig jeg bare kunne søke på det før jeg dro.

Oppsummert så tror jeg neppe det går. Jeg var så uheldig å komme til en skole i utlandet der matematikklassen var full, så jeg fikk noe som vel langt over det jeg kunne. Altså: stryk. Måtte ta privatisteksamen i matematikk da jeg kom hjem, men det var bare mulig fordi VG2 var siste året mitt med matematikk, og det krevdes derfor ikke for å kunne fortsette til VG3.

Dette var litt forvirrende, men håper det hjelper!

PS vet om en annen som har fått året godkjent etter å ha bodd i samme land som deg, og btw, jeg bor i samme by som deg

Hei!

Jeg tenkte at jeg bare skulle svippe innom her og spørre om ting. Siden jeg gikk på ungdomsskolen har nok politihøgskolen vært drømmen, selv om ønsket har blafret litt. Grunnen til nettopp det er noe jeg føler at jeg ikke har til felles med noen andre som prøver å kommer seg inn på politihøgskolen. Vil bare nevne at jeg ennå har et par år igjen før det er aktuelt for meg å i det hele tatt prøve å søke, så jeg har ikke begynt noen bevisst trening med tanke på opptakskravene. Mest fordi jeg, som sagt, har vært litt i tvil.

Jeg har nemlig alltid hatet det som det virker som alle andre vordende politistudenter ser ut til å elske: gym og trening. Med innsatsvilje er jeg ganske sikker på at jeg vil greie å jobbe meg mot krava og følgelig også få dem til. På barne- og ungdomsskolen var jeg den i klassen som var på den litt tyngre siden, som heller ikke ga meg den fordelen i gymtimene, og heller ikke noen særlig god selvfølelse eller noen vilje til å holde meg fysisk aktiv. På videregående drev jeg litt med tennis på fritiden, men etter å ha havnet i en klasse der alle andre var var idrettsutøvere om kveldene, merket jeg litt av det dårlige selvfølelsen begynte å krype tilbake. Det var da ikke noe digert problem, men definitvt nok til at jeg mislikte gymtimene. Jeg tilbrakte også over et år av videregående utenlands, et sted der gym ikke sås på som noe skolefag, og neglisjerte dermed all trening litt til. Hadde mer enn nok å stresse med når det gjaldt selve fagene.

Men spørsmålet mitt er likevel hvordan emnet fysisk trening faktisk er som fag. Lurte på om noen kanskje kunne fortalt litt om det, om det er noen her inne som vet.

Det er nemlig noe med det å hjelpe folk i vanskelige tider som frister. Jeg jobber frivillig med internasjonale og norske ungdommer flere ganger i året og fungerer ofte som rådgiver for de som støter på problemer i møtet med Norge / andre kulturer. Det er virkelig givende, og en jobb som går ut på noe av det samme hadde virkelig vært flott. Det er selvfølgelig også det varierende arbeidet og videreutdanningsmulighetene innen Politiet som frister stort.