Spacetime

 

Hvordan i alle dager kommer du frem til at bildet i hundens øye er photoshoppet? Er det ikke en fordel å iallfall ha et minimum av kunnskaper om et tema når man uttaler seg?

 

 

1) Refleksjoner fra glatte overflater uten reflektiv belegg som så (les: klart glass, vann, øyne, etc) skjer først of fremst under "jo skarpere innsynsvinkel jo bedre". Tilbake til refleksjoner fra vann i 6-klassens fysikktimer.

2) Refleksjoner rett forfra og i umiddelbar nærhet av 90-graders vinkel fra slike overflater er mulig - gitt at det som ligger bak er veldig mørkt. Hundens øye er mørk nok inne, men ikke rundt, der er den grønn. Derimot så er dette i veien på noe måte for en nærmest perfekt refleksjon... mens den avtar kun på "kantene" av refleksjonen. Ikke nok med det, men det er ingen sammenblanding av farger i selve øyet + det som reflekteres.

 

Shoppet som bare det!

 

Konspirasjonsteorien din er tynn. Hvorfor skulle artikkelforfatter photoshoppe bilder fra kameraer de tester ut? Spre litt mindre negativitet, og lær deg litt mer om fotografi, optikk og photoshop. :-)

"Kjøp et kamera som lar deg ta de bildene du ikke kan ta med mobiltelefonen. Foto: Kristoffer Møllevik "

 

Akkurat det bildet kunne man ikke "tatt" uten photoshop.

 

Og ellers med tanke på hvor fort mobilkameraene utvikler seg så er der per dags dato slik at den vanlige kompaktkameraen hos massene har nesten dødd ut pga sin overflødighet, og speilrefleks var og forblir kamera for fotoentusiaster og vil strengt sagt ikke berøre "vanlige" brukere uansett.

 

Edit:

Og hva menes egentlig med dette?

Ikke misforstå, de billige alternativene er fortsatt gode kameraer, som holder døren åpen til den dagen du har tenkt å ta steget ut av «Auto» og JPEG.

Greit nok man skal kunne leke med kamerainstillingene, men dette med å ta RAW og (per def) shoppe inn farger og kontraster som ikke finnes hverken i naturen eller på bildet man har tatt for å så presentere det som "bilde"... beklager, men det er ikke det. Å shoppe vekk blålig luft fra bilder som viser ting på lang avstand, å shoppe inn kontrast i skyene og bakken slik som på bildet i artikkelen er ikke fotografi men nettopp photoshop, samme gjelder hundens øye og den fake refleksjonen man har shoppet inn der.

Og det er helt greit - men da bør man kunne selvf. gjøre, men hvis man først kjøper skikkelig kamera så IMHO bør man fokusere å heller kunne ta skikkelige bilder enn å ta ett eller annet for å så "fikse" det ut fra RAW.

Hvordan i alle dager kommer du frem til at bildet i hundens øye er photoshoppet? Er det ikke en fordel å iallfall ha et minimum av kunnskaper om et tema når man uttaler seg?

Dette er et enkelt snapshot med et kompaktkamera med moderat vidvinkel, og makro/close focus-modus. Hundens øye er mørkt, og det er lyse dagen ute. Da er det relativt enkelt å få refleksjoner, dette er meget enkel fysikk. Dessuten fungerer hundens runde øye som en linse, på samme vis som en fiskeøyelinse, noe man kan se på de bøyde vinduskarmene. Da fanger man opp mer av scenen i refleksjonen, og gjør elementene i midten større grunnet at de er nærmere, ergo perspektivforvrengning. Sistnevnte gjør at fotografen og linsen "popper" litt i bildet.

 

* CDen kom i 1983

- Kvaliteten var 16-bit/44,1khz ukomprimert wav, med en bitrate på 1411 kbit/s.

 

* Halvparten av den tiden (siden ca. år 2000) har folk faktisk kjøpt musikk i dårligere kvalitet (128-256kbit/s) enn det foregående formatet!

- Tidal og spotify kommer på banen og selger inn tilsvarende lydkvalitet (med lavere bitrate) enn CD som HIFI!

 

Er dette et resultat av god markedsføring, eller uvitenhet hos forbrukerne?

 

Spør man meg, vil jeg si at man i 17 år har gått baklengs inn i fremtiden!

 

Dei fleste går rundt med pluggane som følgjer med mobiltelefonen dei har kjøpt, så lydkvalitet er ikkje akkurat noko som blir prioritert. Om dei i det heile tatt er klar over forskjellen på CD og streaming så bryr dei seg ikkje eller merkar uansett ingenting.

 

Eg brukar spotify 95% av tida, så dette tar eg gjerne imot.

 

Det handler nok for de fleste om enkelhet og tilgjengelighet. Jeg bruker selv spotify litt, av samme grunn. Er ikke alle steder det egner seg med store hodetelefoner og en relativt stor DAC. Hadde prisen vært 99/mnd for lossless, hadde jeg nok gått for den. 

Inntil da er spotify som det er OK, så lenge det ikke er stille. Jeg slår imidlertid av "Set the same audio level for all songs", denne instillingen er i utgangspunktet på, noe som er helt på trynet (normaliserer lyden, og ødelegger dynamikken).

Hjemme, der det stort sett er stille, er forskjellen mellom Spotify's 256 kbit/s merkbar, dog ikke ekstrem.

* CDen kom i 1983

- Kvaliteten var 16-bit/44,1khz ukomprimert wav, med en bitrate på 1411 kbit/s.

* Halvparten av den tiden (siden ca. år 2000) har folk faktisk kjøpt musikk i dårligere kvalitet (128-256kbit/s) enn det foregående formatet!

- Tidal og spotify kommer på banen og selger inn tilsvarende lydkvalitet (med lavere bitrate) enn CD som HIFI!

Er dette et resultat av god markedsføring, eller uvitenhet hos forbrukerne?

Spør man meg, vil jeg si at man i 17 år har gått baklengs inn i fremtiden!

 

DOF v/10m avstand er: 1,69m v/2.8/100mm

DOF v/10m avstand er: 0,42m v/2.8/200mm

Feilen i regnestykket ditt er at du antar at beskjæring endrer brennvidden, det gjør det ikke.

 

Da har vi nok snakket litt rundt hverandre, og er sannsynligvis enige.

I regnestykket snakker jeg om to ulike brennvidder, og de ulike optiske effektene de har, som ikke kan forveksles med å "croppe".

Jeg svarte i utgangspunktet tow, som mente at cropping og brennvidde gikk for det samme, noe som kun er tilfelle når alt er i fokus.

 

Skyter man bilder med smal dybdeskarphet som f.eks et portrett, er det slett ikke det samme om man skyter bildet ved f.eks f2.8/100mm og klipper inn, vs. det å skyte bildet ved f2.8/200mm uten klipp.

Jo faktisk. I dette scenariet får du akkurat like lang DoF (når man ser bildene side ved side i samme størrelse fra samme avstand osv)

 

F-stop er et fraksjons-tall. Dvs. 1/focal length.

DOF v/10m avstand er: 1,69m v/2.8/100mm

DOF v/10m avstand er: 0,42m v/2.8/200mm

(kilde: dofmaster.com, 35mm fullformat-kamera valgt)

Dybdeskarpheten er smalere ved 200mm, hvordan skal man "simulere" dette med å klippe? Det gir jo ingen mening.

La meg overdrive eksempelet, hvis jeg tar et bilde ved:

a) 10m avstand f2.8/10mm er alt i fokus.

b) 10m avstand f2.8/100mm er 1,69m i skarp fokus.

(kilde: dofmaster.com, 35mm fullformat-kamera valgt)

Dette er grunnen til at man har portrettlinser, og ikke bare klipper fra normal og vidvinkellinser. Sistnevnte isolerer ikke subjektet godt nok mtp. dybdeskarphet.

 

Du får jo ikke samme optisk effekt av å croppe, da. 

 

Eeh, jo. Det er avstanden som gir effekten. Hold samme avstand som du ville hatt med 150 mm, beskjær, og du har akkurat samme resultat. 

Det kommer litt an på hvor mye som er i fokus.

Skyter man bilder med smal dybdeskarphet som f.eks et portrett, er det slett ikke det samme om man skyter bildet ved f.eks f2.8/100mm og klipper inn, vs. det å skyte bildet ved f2.8/200mm uten klipp.

Jeg vet at Ricoh (firmaet som eier Pentax) ikke markedsføres spesielt bra i Norge, men jeg har noen argumenter for Ricoh GRII kontra Sony RX100 V, som bør veie tungt:

+ Koster 4000,- mindre.

+ Har over 3 ganger større sensor (APS-C).

+ Veier 50g mindre, dog samme volum ca.

+ Bedre dynamikk, ISO-ytelse og fargedybde i flg. DXO

GRII-en har ikke zoom, men er til gjengjeld nesten bildemessig sammenlignbar med mitt Sony A7 + Zeiss/Voigtlander-kombo, enn noe annet kompaktkamera jeg kjenner til. Byggekvaliteten og brukervennligheten er omtrent den samme.

Jeg tror likevel RX100 V er best, om det er det eneste kameraet man skal ha. Det kan ta opp 4k, har zoom, etc. Perfekt til ferieturer, fotballkamper, o.l.

GRII er spesialisert, og passer gjerne best som et supplement for landskap/gatefoto-entusiasten, dette er definisjonen av et proff-kompakt.

 

 

Jeg kommenterer dette ryktet spesifikt, ikke at "apple ikke kommer til å komme opp med noen som helst forbedring"...

Flott. Da venter jeg og ser utover i 2016 om Apple kommer opp med noe smart som kan forbedre dagens audio på strømming av lyd...:-)

 

Du måler et signal via et oscilloskop fra:

a) En analog kilde. 20-20khz, 

b) En analog kilde konvertert fra digital (16bit/44khz). 20-20khz

Resultat: Signalene er identiske, dvs. at lyden som f.eks ble spilt inn fra f.eks en gitar gjengies perfekt i henhold til menneskers ører. Fortell meg gjerne hvordan perfekt kan bli bedre?

Dette enkle nevnte eksperimentet, beskriver det lyd-ingeniører har visst i 50 år: 

Dette er vitenskap, og har ingenting med hva enkelte folk tror de kan høre etter de har renset ørene, lommeboken og konsultert healer før musikken skal avspilles. 

Så til de litt mer juicye tekniske detaljene:

- Et ungt menneske med perfekt hørsel kan oppfatte lyd med frekvenser mellom ca 20hz til 20khz.

- Digital lyd innebærer sampling, med gitte intervaller. I følge nyquist teoremet, må lyden da samplest minst dobbelt så tett som den øvre frekvensen, og det er dette som er grunnen til at CD-er er spilt inn i 44,1khz (mer enn det dobbelte av 20khz). Av en eller annen grunn føler noen behov for å selge tall, og nå er master-versjoner av låter tilgjengelig for forbrukere i 192khz, wohoo! Kanskje hunden din kan høre forskjell, vi mennesker kan definitivt ikke. *

- Nå har vi snakket om sample-frekvens, som utgjør "oppløsningen" i x-retningen om man vil, oppløsningen i y-retningen beskrives av bit-dybden. For en CD, eller WAV-fil er det 16-bit som er denne verdien, selv om 14-bit opprinnelig var tiltenkt. Forskjellen er ikke ubetydelig, 16-bit lyd har 4 ganger mer data enn 14-bit lyd!

- Den eneste hensikten med å øke bit-dybden, er å senke støygulvet. Støygulvet, forårsaket av såkalt kvantifiseringsstøy (artifacts, ved sampling) er i vårt tilfelle 96db lavere enn høyeste verdi, dette bidrar til å definere det dynamiske omfanget til lyd. Mennesker kan høre et dynamisk omfang på ca. 125-130dB, dog dette i praksis representerer absurd høye og lave lyder som a) enten blir smertefult høye, eller b) blir overdøvet av støy fra omgivelsene. For å utvide det dynamiske området til 16-bit lyd, benyttes dithering**, som kan utvide det dynamiske området til 120dB. 

- Siden 16bit-lyd med dithering ikke dekker følsomheten til ørene våre (i teorien, i praksis har dette lite å si), finnes altså 24-bit lyd. 24-bit lyd har en max DR på 144dB, og inneholder faktisk 256 ganger flere nivåer enn 16-bit lyd (regn ut 2ˆ24, så 2ˆ16).

Konklusjon: Hi-res audio er bare tull, men det er bedre enn 256kb/s aac, som tidligere ble solgt av apple.

* Det er ikke verre enn å koble opp et oscilloskop til en analog kilde, før digital (16/44,1), og en en etter digital. Forskjellen innen 20hz-20khz er ikke tilstedet, fordi samplingen er tilstrekkelig. Dette er vitenskap, og har ingenting med hva enkelte folk tror de kan høre etter de har renset ørene, lommeboken og konsultert healer før musikken skal høres.

** Mer om dithering: Ved å benytte dithering, som faktisk er støy-generering(!) vil en blitt kvitt kvantifiseringsstøyen, og erstatte den med en jevnere støy. Dithering benyttes ofte av topp-produsenter i prosesseringen av lyd, før det endelige produktet er ferdig. Dithering flyttes ofte til frekvenser vi ikke hører så godt, så den blir mindre tydelig. 

Det jeg ikke skjønner, er at samtlige musikk-streamingtjenester (spotify, wimp, etc), og musikk-kjøpe-tjenester (iTunes) har klart å slippe unna med å selge musikk i dårligere kvalitet enn sin teknologiske stamfar CD, som er over 30 år gammel!

Det spiller ingen rolle hva man synes om det, det er smått utrolig, og er utelukkende grunnet tilgjengelighet, begrensinger i lagringsplass og båndbredde. Folk har med andre ord byttet kvalitet mot kvantitet, og at dette skiftet skjedde når loudness war på på sitt beste, gjør at det meste i dag lyder dårligere enn det gjorde for bare 15-20 år siden.

Er det ikke da litt rart at man i dag må betale premium-pris, for å streame musikk i lossless i 2015? Er dette et resultat av god markedsføring, eller spredning av feilinformasjon? 16bit/44khz 1411kbit/s WAV er i praksis perfekt lyd, og hverken mer eller mindre enn dette bør aksepteres.

Jeg tenker det hadde vært flott om all radio hadde blitt lagt ned egentlig, hovedsakelig av disse grunnene:

- Radio-avspilling er mye av grunnen til at låter blir dårlig produsert, med stor grad av limiting og kompresjon, derav lite dynamikk (loudness war).

- Radio er også grunnen til at låtene, iallfall gjennom de siste 30 årene har blitt presset ned i ca 3 minutter, og har derfor lite rom for kunstnerisk frihet. Dette har forandret musikken til å bli mer kommersiell, og musikere har tilpasset musikken og produksjonen sin deretter (se hva som skjedde med ellers dyktige band som Yes, Genesis, Whitesnake på 80-tallet, og Red Hot Chili Peppers på slutten av 90-tallet).

- Man skulle trodd at musikken representerte folkes valg, basert på salgslister. Det det heller gjør, er å ta fra folk muligheter ved at en stor andel one hit wonders overlever (f.eks på p4). På arbeidsplasser, busser etc. blir man jo nærmest påtvunget musikk man egentlig ikke liker, men heller bare er likegyldige til.

Om det er DAB (brutal komprimering) eller FM-radio (ustabilt og dårlig SNR) spiller egentlig liten rolle, ettersom ingen av dem er i nærheten av å rettferdiggjøre slik artistene hadde ønsket at det skulle høres ut. Dette i tillegg til de to første punktene om produksjonsmessig forfall.

Man har jo spotify, rdio, podcaster etc. som gir en større grad av frihet til forbrukeren. Med litt høyere bitrate og rimeligere datapakker, ser jeg ingen grunn til at disse ikke kan ta over for radio, ettersom de kan så utrolig mye mer. Overgangen gikk fort og fint fra analogt -> riks-tv -> nett-tv/streamingtjenester, og jeg ser ingen grunn til at dette ikke skulle gå fint på musikkfronten, hjemme såvel som på reise.

For å diskutere høy forekomst av metan hvor som helst må man definere ordet "høyt forekomst". Den er relativt høy her på jorden hvis vi tar de fossile reservene i betraktning, og den er relativt høy hvis vi tar de flytende "bassengene" av hydrokarboner på Titan i betraktning. Pluss Mars, i det delvis utforskede (med delvis mener jeg at vi har enda ikke samlet all geologisk data om alle planetene/asteroidene/månene til å si med 100% sikkerhet) universet, pluss Neptun... Jeg kan fortsette med listen om du vil men alle disse planetene og andre himmelegemer vil kunne etter den overdrevne taboilde definisjonen beskrives som å enten ha liv, eller ha hatt liv på et tidspunkt. At vi kan gjennom spekttrografi TIPPE hva som finnes andre steder, som grunnet fysikkens lover og teknologiske utviklingen vi vil mest sannsynligvis aldri se som noe annet enn få piksler på et satellitt/observatoriebilde er høyst spekulativt. Men vi VET at grunnstoffene er der, og CH4 er en banalet enkel molekyl som kan dannes på MANGE forskjellige måter, så dermed bør vi dempe vår optimisme - og det er alt jeg prøver å komme frem til.

 

Angående kildebruk - wikipedia er ikke en kilde, som du sikkert vet, men en populær konsensus basert på en samling av kilder, som i artikkelen jeg linket til er alle vitenskapelige og allmenvitenskapelig aksepterte påstander og funn. Hvis du skal bruke intelligenzia's svar på personangrep og gå i strupen på meg pga "ja men dette er jo wikipedia", kan jeg bare si lykke til med å motbevise alle referansene nedert i wiki artikkelen, så snakkes vi da du har fullført oppdraget. Hvis ikke - spar meg for slik barnslig taktikk.

 

Det som gjelder stål - det er et eksempel som jeg tar fra noe som er i nærheten av mitt fagfelt, som er pest og plage for sveisere som bruker våte elektroder som så pga elektrolyse danner H2 som "stjeler" karbonmolekyler fra uedle stållegeringer for å så lage mikroskopiske porer med millionevis bar trykk som splitter sveiser med CH4. Jeg tar det kun som et eksempel på at helt grunnleggende reaksjoner kan danna CH4, eks. lynnedslag mot jordlag som inneholder vann og jernmalm, kan bare i seg selv skape metan akkurat som vår eget atmosfærisk innhold kan danne enkle aminosyrer pga lynnedlag - igjen, tilsynelatende organiske forbindelser av 100% abiotisk opphav.... For å poengtere for 10000nde gang at metan som et kejmisk forbindelse, isolert, uten andre bevis, er IKKE bevis for liv.

 

Nå om biomarkører: du som tydeligvis er interessert i kjemi og biologi har nok hørt om Kola Superdeep som det så fint heter oversatt til engelsk. I denne brønnen fant geologene, adskillig dypere enn antatt, forekomster av hydrogen og vann. Karbon nevner jeg ikke engang. Så ett eller annet sted i jordskorpen som ble dannet før livet oppstod... Finnes det også med stor sannsynlighet metan, selv i form av spor. Liv der nede også? Neppe. Igjen, for å illustrere poenget med at slike enkle forbindelser bør aldri tas for gitt, og jeg vil ikke tro på at liv er funnet inntil den er enten a) funnet levende eller b) i fossilform.

Ang. referingen til wikipedia, handler det mer om at du sakser og limer inn store mengder irrelevant informasjon istedetfor å lage et argument. Barnslig? Det er isåfall første gang jeg hørt i en diskusjon.

Spektroskopi jobber på samme måten som man tar et bilde med et bilde med et godt kamera. Det viser farger, og høyden på disse forteller om forholdet mellom f.eks karbon og hydrogen. Et 1:4 forhold måler metan, og det er det lite av utenom i vårt solsystem. Det er forøvrig et lite spektrometer i form av en laser på mars-robottene, som tillater den å detaljert måle sammensetningen mellom grunnstoff og deres varianter/isotoper.

Påstand: Metan kan dannes fra forskjellige kilder, og dette funnet beviser ingen ting.

Vitenskapen: Metanet fra levende organismer veier mindre, (pga. høyere andel karbon12) enn det fra uorganiske kilder, derfor er det lett å skille mellom dem.

Man kan synes det man vil, men man kommer til kort når man argumenterer mot et etablert vitenskapelig prinsipp. Mer er det ikke å si.

 

Her er du som vanlig på bærtur i liv-i-universet-debatten ja.

 

a) Det er ikke høye konsetrasjoner av CH4 i universet. Dette er høyst kvanifiserbart via spektrometriske metoder, hvorfor og hvordan skulle så CH4 dannes?

b) Metan dannes ved riktige P/T forhold i vann-bergarts-reaksjoner der H2 og CO2 danner CH4-forbinnelser.

c) Ellers produserer arkea metan, og som sagt før vil det korrekte forholdet mellom C13/C12 gi tydelige implikasjoner på om methanet stammer fra en biotisk eller abiotisk kilde.

d) "Mars har også temperaturer i visse områder som er kalde nok til å kondendere metan, så egentlig bør man se etter andre tegn enn teoretiske bakterier på en frystørker-planet som Mars". Det handler ikke bare om temperaturer, det atmosfæriske trykket er mye lavere på mars som forandrer hele bildet. Så jeg tror forøvrig at forskerene fra NASA er smarte nok til å hensyn til dette.

Ellers er det kun arkea som skal produsere metan, ikke bakterier (enorm genetisk forskjell mtp. 16s rRNA-sekvensene).

På bærtur & CH4:

http://en.m.wikipedia.org/wiki/Titan_%28moon%29

"Titan is the sixth ellipsoidal moon from Saturn. Frequently described as a planet-like moon, Titan has a diameter 50% larger than Earth's natural satellite, the Moon, and is 80% more massive. It is the second-largest moon in the Solar System, after Jupiter's moon Ganymede, and is larger by volume than the smallest planet, Mercury, although only 40% as massive. Discovered in 1655 by the Dutch astronomer Christiaan Huygens,[11][12] Titan was the first known moon of Saturn, and the fifth known satellite of another planet.[13]

 

Titan is primarily composed of water ice and rocky material. Much as with Venus prior to the Space Age, the dense, opaque atmosphere prevented understanding of Titan's surface until new information accumulated with the arrival of the Cassini?Huygens mission in 2004, including the discovery of liquid hydrocarbon lakes in Titan's polar regions. The geologically young surface is generally smooth, with few impact craters, although mountains and several possible cryovolcanoes have been found.[14][15]"

 

Metan vil også dannes ved abiotisk hvis H2 penetrerer/kommer i kontakt med karbonstål, så variantene for hvordan enkleste og letteste hydrokarbon er mange.

 

Ang vaiasjon i konsentrasjon: årlig variasjon kan rett og slett skyldes årstider, som også varierer på Mars. Som jeg skrev er temperaturene lave nok til å fryse CO2 og kondensere CH4, hvordan disse to varierer %-vis, hvordan de "lagres" på nord og sørpolene, evt bindes med andre stoffer etc er enda ikke helt klart.

 

Summa summarum :

1) Metan er ikke nødvendigvis av biologisk opphav, og isolert er ikke noe konklusiv bevis på liv

2) Den finnes på mange himmellegemer. Blir litt som å si at hvis det finnes karbon at det er også bevis på liv.

 

- Nå var vel argumentet at metan hadde høy forekomst i universet, noe som overhodet ikke stemmer. At det er på titan, er jo innlysende ettersom den har vann (der CO2 og H2 kan reagerere). Å bruke wikipedia som kilde på avsporingen, gjør forøvrig ikke argumentasjonen noe bedre.

- Hvorfor trekker du inn stål? Dette er en legering mennesker har laget, som ikke finnes i naturen. Alle steder man har riktig trykk&temp, vann og CO2 kan man få abiotisk CH4. Stabile karbon-isotoper, og deres relasjon kalles biomarkør eller biosignatur, noe som ikke er helt uten grunn. Dette er vel etablert i vitenskap og brukes bla. i oljeindustrien og i studier av tidlig liv på jorden.

 

Konklusjon: Det er lite metan i universet og biomarkører/biosignaturerer er faktum, ikke spekulasjon.

 

 

NASA har funnet nye spor etter liv på Mars

Nei, men de har funnet store variasjoner i metaninnholdet i atmosfæren. Overskriften er ren ubegrunnet spekulasjon.

Enig. CH4 finnes i store mengder mange steder i universet, og er hverken unikt og heller ikke bevis på noe som helst siden den kan dannes på mange måter.

Eksperimenter har også vist at enkle amonosyrer kan dannes i vår egen atmosfære pga lynnedslag.

 

Mars har også temperaturer i visse områder som er kalde nok til å kondendere metan, så egentlig bør man se etter andre tegn enn teoretiske bakterier på en frystørker-planet som Mars

Her er du som vanlig på bærtur i liv-i-universet-debatten ja.

a) Det er ikke høye konsetrasjoner av CH4 i universet. Dette er høyst kvanifiserbart via spektrometriske metoder, hvorfor og hvordan skulle så CH4 dannes?

b) Metan dannes ved riktige P/T forhold i vann-bergarts-reaksjoner der H2 og CO2 danner CH4-forbinnelser.

c) Ellers produserer arkea metan, og som sagt før vil det korrekte forholdet mellom C13/C12 gi tydelige implikasjoner på om methanet stammer fra en biotisk eller abiotisk kilde.

d) "Mars har også temperaturer i visse områder som er kalde nok til å kondendere metan, så egentlig bør man se etter andre tegn enn teoretiske bakterier på en frystørker-planet som Mars". Det handler ikke bare om temperaturer, det atmosfæriske trykket er mye lavere på mars som forandrer hele bildet. Så jeg tror forøvrig at forskerene fra NASA er smarte nok til å hensyn til dette.

Ellers er det kun arkea som skal produsere metan, ikke bakterier (enorm genetisk forskjell mtp. 16s rRNA-sekvensene).

 

NASA har funnet nye spor etter liv på Mars

Nei, men de har funnet store variasjoner i metaninnholdet i atmosfæren. Overskriften er ren ubegrunnet spekulasjon.

Hvordan det? At metanfluksen er høyere i sommerhalv-året, og at fraksjoneringen mellom karbon13/12-isotopene går i favør av mikrobielt produsert metan indikerer at det "kan" ha vært, evt. er liv på mars ja

Det vil jeg si er meningsløst, da HDMI både har ethernet og lyd, noe displayport ikke har.

 

HDMI v2 kan klare 8k (7680x4320) kun på 24 hz så den er jo brukbar til litt film og spill, selv om displayport vil være bedre på bildet.

Hvor har du dette ifra? Displayport kan sende lyd begge veier.

Ellers ser det ut som Displayport 1.3 (32 Gbps) kan klare 8K i 120HZ, noe som kan bli vanskelig med selv HDMI 2.0 (18 Gbps). Det spørs om HDMI må vike ved 8K, evt. at det kommer en helt ny universell standard.

 

Verdens nest hardeste materiale

Ascend P7 Sapphire Edition skal være den første 4G-mobilen i Kina som benytter skjerm av safirglass.

 

Ifølge Huawei er safirglass verdens nest hardeste materiale, etter diamant. I tillegg til at det skal være vanskeligere å ripe enn herdet mineralglass

Ripesikkerhet og hardhet er samme side av samme sak.

 

Vanlig mineralsk diamant er ikke lengre det hardeste materialet, men det var i sin tid referansepunktet som dannet toppen av mohs hardhetsskala, 10. Safirglass, eller rettere sagt krystallinsk safir som det egentlig er, har hardhet 9,0 på den skalaen, men det finnes en rekke stoffer med hardhet mellom 9 og 10.

 

Mohs skala gir en indikasjon på motstand ved riping, mens aboslutt hardhet er noe annet. Ved slag vil materialene oppføre seg ulikt grunnet endel andre fysiske egenskaper som elastistet etc.

Lonsdaleitt er noe ala. 60% hardere enn diamant, men er veldig skjeldent. Mineralet diamant plotter fortsatt 10 på mohs skala, ettersom denne skalaen fortsett er den samme logaritmiske skalaen den var når Bowen og andre begynte å bruke den.

Å bruke krystallinsk safir virker litt rart, ettersom dette medfører en ikke-homogen brytning. Derfor bruker en glass, som ikke er krystallinsk. Hadde en brukt krystallinsk kvarts hadde det medført noen merkelige brytninger en ser i bergkrystaller.

Jeg regner med laminater av safirglass, kvartsglass og noe syntetisk materiale for å øke elstasiteten brukes her og evt. ved kommende iPhone.

aldri i livet skaffer jeg meg apple tv, både smart tv og cromcast er bedre, og av dem er cromcast best.

 

Nøyaktig hva er smart-tv bedre på? Det er et fåtalls av disse som fugerer stabilt, og det er vel bare samsung som lar en strømme noen av app-ene sine fra mobil trådløst.

På hvilken måte er Chromecast bedre? Den har nylig fått støtte for speiling av flere app-er enn Netflix og Youtube. Speiling av alle apper har jo vært mulig for iOS og Apple TV i 3,5-4 år.

Ellers henger vel native chromecast støtte etter for NRK nett-tv (som det er her er snakk om).

Argumentene dine faller på sin egen urimelighet, man må faktisk prøvde de ulike enhetene før man kan uttale seg. Jeg prøver ikke å selge deg Apple TV, du har sikkert en android-telefon og er derfor logisk valg med andre løsning. Men når rett skal være rett har du påstått at andre løsninger fungerer bedre, noe som ikke stemmer i dag.

 

 

Velkommen etter eplefolket, vi andre har hatt tilgang til NRK nett-tv i en årrekke, takket være støtte for standardiserte formater for både video og nettsidevisning.

Tror nok flesteparten som sitter på en ATV har enn PC med Internett de også. Forøvrig en helt merkverdig og helt unødvendig sammenligning om det var hensikten din.

De som sitter på en ATV bør følge med på vei og terreng, og ikke bli forstyrret av PCen under veis.

 

Velkommen etter eplefolket, vi andre har hatt tilgang til NRK nett-tv i en årrekke, takket være støtte for standardiserte formater for både video og nettsidevisning.

Er dette en sammenligning av epler og pærer?

Mener du via nettleser, HDMI-kabel og tastatur tilkoblet tven?

Såvidt meg bekjent har ikke NRK nett-tv vært native tilgjengelig i en årrekke på andre mediesentere, siden det er det det er snakk om her. Dessuten har jo airplay fra NRK nett-tv fra iOS til apple tv vært tilgjengelig i 3,5-4 år.

Hva mener du her? Hva er nyheten hvis epleutstyret allerede kan vise NRK nett-tv?

 

Trenger ikke nødvendigvis HDMI eller tastatur tilkoblet PCen. "Alle" har hatt tilgang til NRK nett-TV via PC, telefon osv i en årrekke, unntatt eplefolket om man skal tro denne artikkelen. TVer trenger naturligvis ikke nett-TV for å kunne se NRK. De tar det inn direkte.

Støtten for NRK har jo vært der for eple-enhetene sålenge som den har til tilsvarende windows og android-enheter.

Det som er nytt er at NRK har laget en app til Apple TV (ikke den samme som iOS), et mediesenter som kan styres via fjernkontroll og mobil i stuen. Det er et lite steg opp mtp. på brukervennlighet (dog med samme funksjonalitet som tidligere), og at dette til nå er den enkleste måten å se NRK nett-tv på TV-en. Kort sagt er dette en ekstern boks med velfungerende smart-tv grensesnitt, nå med støtte for enda en av de mest sentrale kildene til media.

Jeg f.eks betaler ikke linsens ettersom min TV ikke har digital mottaker, i tillegg til at jeg her kan se NRK-programmene når jeg måtte ønske. Jeg er neppe alene om dette siden dette i stor grad har vært etterspurt fra forbrukerene, og at 15% av befolkningen har tilgang til Apple TV.

Jeg liker f.eks også Chromecast, men denne er på et tidligere stadie mtp. relevante innebygde apper og "airplay", enn så lenge.

Velkommen etter eplefolket, vi andre har hatt tilgang til NRK nett-tv i en årrekke, takket være støtte for standardiserte formater for både video og nettsidevisning.

 

Er dette en sammenligning av epler og pærer?

Mener du via nettleser, HDMI-kabel og tastatur tilkoblet tven?

Såvidt meg bekjent har ikke NRK nett-tv vært native tilgjengelig i en årrekke på andre mediesentere, siden det er det det er snakk om her. Dessuten har jo airplay fra NRK nett-tv fra iOS til apple tv vært tilgjengelig i 3,5-4 år.

 

 

Ingen som reagerer på hvor mye mer nyansert bildet på "conventional tv" er i sammenligningen?

 

Den såkalte høye dynamiske spennvidden ville da vist himmelen som tv-en til høyre har og den skyggepartier i tillegg til økt sortnivå og mer korrekt fargemetning. Dette ser mer ut som et fancy ord for dynamisk kontrast som er og forblir helt ubrukelig ettersom dette alltid byr på kompromisser.

Fargene ser også ut til å være overmettede, dog akkurat dette er noe vrient å se på et bilde.

 

Kanskje de når et svimlende kontrastnivå på 2000:1, da er det bare 30-300 ganger dette må forbedres for å nærme seg de beste plasma og oled-skjermene på markedet.

 

Sony lager for all helt greie LCD-tv-er, men selg det for det det er.

Selger de det som noe annet?

"X-Tented Dynamic Range Pro-teknologi, som gir en hvitere hvitfarge og et dypere sortnivå."

Dynamic range vil si hvor stort omfang tv-en klarer å vise fra lyst til mørkt statisk. Dette er ikke det samme som dynamisk kontrast.

Å da sammeligne med en tv som viser betydelig mer nyanserte skyggepartier er vel litt imot sin hensikt.

De beste fullformatkameraene til sony (A7R f.eks) klarer et enormt dynamisk omfang på over 14 EV, det er bare synd å ha en skjerm-teknologi som bare klarer å gjengi en brøkdel av dette med korrekte nyanser.

Ingen som reagerer på hvor mye mer nyansert bildet på "conventional tv" er i sammenligningen?

Den såkalte høye dynamiske spennvidden ville da vist himmelen som tv-en til høyre har og den skyggepartier i tillegg til økt sortnivå og mer korrekt fargemetning. Dette ser mer ut som et fancy ord for dynamisk kontrast som er og forblir helt ubrukelig ettersom dette alltid byr på kompromisser.

Fargene ser også ut til å være overmettede, dog akkurat dette er noe vrient å se på et bilde.

Kanskje de når et svimlende kontrastnivå på 2000:1, da er det bare 30-300 ganger dette må forbedres for å nærme seg de beste plasma og oled-skjermene på markedet.

Sony lager for all helt greie LCD-tv-er, men selg det for det det er.

 

Hvis du er virkelig en student, eller er ferdig utdannet vitenskapsmann så vet du godt at det er opp til den som kommer med påstanden skal selv bevise det, ikke motsatt. Sånn sett er Roswell ulykken og Flying Sphaghetti Monster ikke motbevist heller, uten at det skal bety noe.

 

Det jeg sa var at sist jeg var på forelesning med NASA konkluderte foreleseren med at han hadde funnet fossile spor etter liv i en meteoritt.

Du påstod derimot at dette var blitt tilbakevist, noe som ikke stemmer. Dette er omdiskutert blant spesialistene, og bevisene har ikke blitt etterprøvd og fulgt opp i stor nok grad til at dette går inn under en vitenskapelig teori. Joda, jeg er er utdannet vitenskapsmann og kan vitenskapsteori for å si det sånn. Men rett skal være rett, jeg har aldri påstått at det er bevist.

 

 

UV stråling og Beta/Gamma stråling blir brukt til bla.a. disinfeksjon. Alt avhenger av intensitet og varighet. På lang sikt dreper radioaktiv stråling alt som lever, og overflaten på Mars har vært utsatt for det i millionervis av år.

 

Infeksjoner skjer i stor grad av streptokker og e-coli, å sammenligne disse med ekstremofile bakterier og arkea er overhodet ikke sammenlignbare grunnet deres svært ulike genetikk. At mars sin overflate er utsatt for for UV-stråling er slett ikke ulikt jorden på sitt tidlige stadie, og arkea og bakterier oppstod her til tross.

 

 

Ut fra 2-3 piksler som de kanskje får inn fra den best oppløste teleskopen. Dette er ikke vitenskap... dette er spekulasjon basert på særdeles lite informasjon, og alt for mye entusiasme og fantasi.

 

Hvor får du 2-3 piksler i fra? Det er metoder som er betydelig mer nøyaktige enn dette, dessuten fargen fra lyset vil fortelle om sammensetningen av gassene i atmosfæren der akkurat som alle andre steder.

Akkurat som kåringen av Miss Universe, uten å ha faktiske sett noen andre plasser enn Terra... faktisk glem det, uten å ha sett noen andre plasser enn USA.

At det er de samme fysiske lovene i universet i dag som for flere millarder år siden har vært bevist flere ganger. W-map har gitt oss bilder av temperaturfordeling av universet bare 380 000 år gammelt. Spektroskopi forteller om hvilken stoffer stjerne syntetiserer, og hvilken som har blitt blitt til etter supernovaer. Så her via kjernefysikk og termodynaikk kommer kjemien inn i bildet. Observasjoner av omløpstid av planeter rundt andre stjerner vil fortelle om vektforholdet, og den gjennomsnittlige tettheten til planeten kan bekreftes. Der har man jaggu meg litt geologi og på plass. Biologi studeres på bakgrunn av organiske molekyler i rommet, eller molekyler forbunnet med liv.

 

Om 10 år har jeg hørt 10 år siden. Og om 10 år 20 år siden, et cetera.

Du liker fantasi, og fantasere om andres fantasier ser jeg.

 

Tja, hvem av oss som har best fantasi kan vel diskuteres. At jeg evner til å se fremover klart å tydelig henger vel sammen med at jeg vet hva jeg snakker om.

 

Det mest meningsfulle idag, hadde vært det vi burde ha gjort 20-30 år siden: plante våre flagg på Mars, deklarere den vår koloni, og fokusere på å skaffe oss den teknologien som ville endelig føre oss til andre solsytemer... i stedet for å sløse det på "utvikling" av noe vi aldri får behov for.

Der ville all din "astrobiologi" (som forresten er en selvmotsigelse, siden Astro betyr "stjerne" og ingen liv finnes på stjerner, fysisk umulig), eller rettere sagt xenobiologi kanskje fanget opp noe en eller annen fjern plass, og ikke fra en teleskop men rett i hendene. Dette hadde da blitt ett av mange "bonuser" vi hadde fått av faktisk romforkning og kolonisering, i stedet for å onanere til hverandres leksjoner, foredrag, og stodier av noe som ingen har aldri sett.

 

Å lage kollonier på mars er jo en av de største målsetningene inne dette fagfeltet. Det er ingen som har lagt skjul på dette, men dette koster noen statsbudsjetter her og der for å si det mildt.

Astrobiologi er en paraplybetegnelse som er studien av livets opprinnelse, evolusjon, fordeling og fremtid i universet. Det omfatter utenomjordisk liv, men også hvordan dette har utartet seg på jorden.

Dette overlapper i stor grad astrofysikk, og er rettet mot levelige solsystemer og planeter. Underordnet dette er exobiologi, som er studien av utenomjordisk liv eller om du vil xenobiologi (utdatert uttrykk).

 

Jeg vet ikke hva mer jeg kan si, dette er så bra en oppsummering av fagfeltet blir uten at man skal bruke tusenvis av timer på å studere og publisere litteratur. Du har tydeligvis bestemt deg, så jeg setter et punktum der.

Å ja, de berømte "bakteriefossilene", som ble aldri bevist til å være noe som helst bakterier, og kunne vært 1000000 andre ting som bare ser slik ut. Ergo ingen sensasjon og eller ikke noe fremgang.

 

Tingen er det at hvis lynet treffer en atmosfære med metan, co2 etc den vannvittige temperaturen kan skape en hel rekke andre molekyler - deriblandt grunnklossene som aminosyrer etc. Det betyr på ingen måte at det automatisk er en indikasjon på noe som helst.

Ang Mars - vel, vi har den mest avanserte roboten hittil på overflaten - og den har ikke funnet noe. Kanskje har det noe å gjøre med at atmosfæren der er bare noen millipascal unna å være vakuum, i tillegg til å aldri komme i nærheten av temperaturen som trengen for å få vann til å flyte, pluss ingen elektromagnetisk beskyttelse mot solvind, ingen nevneverdig atmosfærisk beskyttelse mot UV, kosmisk stråling etc.

 

Og en ting til: per dags dato er den eneste måten å oppdage planeter er å se etter flere ting, deriblandt den mest effektive metoden se etter svingninger av stjerner for å oppdage hvor mye "gravitasjonslast" som får de til å oscillere utenfor sin egen akse. Det betyr at vi kan ikke engang *se* planetene som en enkel piksel selv i vår nærmeste Alpha Centauri... og NASA mener de skal ikke bare se... altså med optikk... andre planeter men ha nok oppløsning til å foreta en spektrografi?

Dette høres mer og mer ut som det utolige "warp drive" fartøyet de publiserte bilder av, og akkurat like fantasifullt.

 

Astrobiologi ja... kan like greit "lese opp" i andre fantasifag som xenolingvistikk og intergalaktisk frihandel.

En studie forutsetter at det finnes noe å studere, vis meg utvilsomme bevis på fremmedarter på en annen planet og jeg skal love at jeg skal si opp jobben min med en gang og ha 100% fokus på det.

 

At bakteriefossile er kontroversielle vet jeg, men at forskere på noen måte har klart å motbevise dette stemmer ikke. Det heller mer mot en hypotese ettesom dette er cutting edge og på grensen på det vi klarer å forstå. Det er ikke bare at det ser ut som en fossil, kalsitt som kun kan dannes fra mikrober og isotoper er med å støtte oppunder dette.

Om karbonisotop forholdet er korrekt i metan, er dette inikativ for at det er dannet av en biologisk kilde. Dette er ikke bare en indikasjon, dette brukes bla. som bevisføring i gassreservoarer i nordsjøen om metan-gassen er biogen og ikke fra en uorganisk kilde.

Kosmisk stråling har nada og niks å si for mikrober som arkea, ettersom dette var helt tolerebart for dem tidlig på jorden uten den beskyttelsen vi har i dag. Det er flere mikrober som har overlevd ferden til mars, og fortsatt lever der rundt romfartøyene. Dette er dog begrensende for komplekst liv, men det er en annen sak.

Jeg har sett flere foredrag om eksoplaneter, og de har gang på gang kunnet detektere den atmosfæriske komposisjonen rimelig nøyaktig der dette har vært studert.

Med den argumentasjonen ville også kvantefysikk være en fantasivitenskap. Sannheten er at astrobiologi omfanger disipliner som geologi, biologi, kjemi og astrofysikk. De to sistnevnte har veldig presise og kvantitative metoder for måling. For de første disiplinene har vi jorden vår som et laboratorie, der en har mer eller mindre 4 milliarder år med kvalitative data fra geologisk og biologisk evolusjon. Dette kan generaliseres til å omfange hele universet.

Men joda, du kan tvile så mye du vil. Det er ikke uten grunn dette studeres, innen de neste 10-årene vil jeg eller andre få resultater som vil forandre vårt syn på liv i universet. Om ikke finne liv, vil dette bli betydelig lettere å finne ved teknologisk nyvinning og oppdagelser. Det er dette som er motivasjonen for studiene i astrobiologi. Et sted må man begynne og en fersk disiplin er ikke kvasivitenskap bare fordi den er på et tidlig stadie. Kall det gjerne spekulativt og meningsløst, men dette er noe av det mest meningsfylte mennesker fordriver tiden med i dag og i fremtiden, direkte eller indirekte.