QueenZell

Der skal sies at jeg har vippet mellom 40-42 kg nå i fire år. Jeg kommer aldri over 43, det er max og da har jeg spist som en gal. Å komme opp på 50 er så og si umulig før kroppen min aksepterer det selv. Det er akkurat som om den bestemmer, uansett hvor mye jeg trener og uansett hvor mye jeg spiser. På disse tre ukene så har jeg gått ned fra 40kg til 38kg og det begynner å bli ganske skremmende. For jeg har ikke vært så lavt nede på mange mange år.

Jeg drikker protein shake, og det er det eneste som går ned uten at jeg blir kvalm i lange tider etterpå. Men jeg har allerede besvimt en gang og jeg føler bare at det går helt over styr her nå. Jeg vet ikke om det ville vært litt dramatisk å kontakte en lege? Eller om jeg kanskje skal prøve å fikse dette på en eller annen måte på egenhånd?

Hei! Jeg er ei jente på 20 år, som alltid har vært veldig tynn. Jeg er ca 165 og veier 40 kg. Jeg har alltid vært så tynn og det har alltid vært ett "problem" for andre. Og det har ikke vært sånn at jeg ikke har prøvd å legge på meg, tvert imot. Men det har bare aldri gått og jeg har akseptert det. Men i det siste har jeg gått gjennom en del ting, som har gjort at jeg slutter å spise. Jeg har funnet ut at kjæresten min har vært utro med noe jeg mener er dette distriktets peneste jente. Hun ser bare helt fantastisk ut. Og jeg har vell gått rundt å tenkt at jeg blir aldri så perfekt som henne. Jeg har egentlig aldri hatt dårlig selvtillit, men samtidig så vet jeg at jeg er helt okay. Ikke stygg, ikke WOW! Dette er alikevell noe som drar meg ned i gjørma. Jeg tar Meg selv ofte i å tenke "hun har penere rumpe", "hun har penere mage", hun har ditt og hun har datt. Men det hele starter for alvor når bestemoren min døde for tre uker siden. Før dette så spiste jeg max to ganger om dagen, og da kunne jeg spise en normal posjon med middag. Men etter hun døde så spiser jeg en gang om dagen hvis ikke så spiser jeg ikke i det hele tatt. Og når jeg først spiser er det snakk om en brødskive. Jeg blir uhyre kvalm etterpå, men har ikke kastet opp. Jeg kjenner at kroppen er svak og at den trenger mat og jeg vil gjerne spise, men jeg blir helt kvalm av tanken på mat. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, og jeg vet ikke om det er noe psykisk eller fysisk. Jeg lurer på om det er noen som har vært gjennom det samme og om det er noen som har tips til hva jeg kan gjøre for å få matlysten tilbake.

Han har flørta igjen ja. Og nei jeg er ikke overraska. Hadde faktisk blitt mer overraska hvis han ikke hadde gjort noe. Så nå er det takk og farvel.

Snakket med han i går og han har gjort det igjen.

Mente at det var sånn jeg fikk vite at han flørta med andre jenter

Har vell aldri sjekka facebooken hans bare på måfå. Har alltid fått hørt det av felles venner at de tror det er noe i gjerdet. Så jeg har dobbelt sjekka. Og nå vet jeg ikke om han har flørta med noen. Men har det på følelsen. Hvis ikke han har gjort det så blir jeg faktisk overrasket.

Off føler jeg ikke har noe liv utenom han

Som sagt så er han vanvittig flink til å snakke for seg. Eller manipulere som en bruker sa tidligere i tråden. Så jeg har vell kanskje følt at det egentlig har vært min feil.. og et siste spørsmål. Har jeg rett til å bli sinna når han flørter med andre jenter mens vi ikke var sammen ?

Okay, da har jeg bestemt meg. Jeg kommer til å gå fra han. Noe som leder meg til nok et spørsmål. Hvordan skal jeg nå fungere i livet?

Føler vell at jeg har gjort det.. Opp til flere ganger egentlig.. Men gutten er smart, han er utrolig flink til å argumentere for deg. Og jeg føler at når vi sitter å diskuterer dette så er egentlig alt min feil. Så går det et parr timer så tenker jeg bare; hei, vent nå litt. Det er DU som har flørta med andre jenter.

Og jeg sliter også med å få satt ord på HVORFOR jeg føler det er feil, og argumentere i mot han. I og med at jeg er egentlig ganske konflikt sky så blir jeg ganske nervøs.

Jeg har prøvd å se på denne situasjonen objektivt. Og jeg også ser at jeg BURDE gjøre det slutt. Men så lurer jeg også på om det bare er meg som er vanvittig sjalu? Er det egentlig okay? Selv har jeg alltid sett på parr som har gått mye fram og tilbake som "svake" men nå sitter jeg i det selv og det er så vanvittig vanskelig.

Ååå, jeg skjønner bare ikke HVORFOR han ikke kan slutte med det?

Har absolutt ikke noe problem med å være så tynn som jeg er. Syns faktisk det er bedre å være for tynn enn for feit For når jeg er 40, så er jeg kanskje en "normal" størrelse mens andre begynner å få litt for mye

Det er faktisk ikke jeg som har noe problemer med vekten min, det er alle andre

Meg og kjærsten min har vært sammen i snart tre år. Han var den første gutten jeg følte jeg kunne stole på 100%. Men det siste halvåret har det vært turbulent. Det startet med at jeg fant noen samtaler på facebooken hans der han flørter med andre jenter.

Jeg ble veldig lei meg og tok det opp med han og han sa han skulle slutte. Selv om jeg vet innerst inne at han aldri ville gått "all the way" så syns jeg det er ille nok at han får andre jenter til å tro at han de har "sjans" på han selv om han har kjærste. (Eller er dette bare uskyldig morro og jeg er helt på jorde?)

Uansett. vi hadde en vanskelig periode der vi kranglet mye og jeg fant ut at han hadde gjort den en gang til. Da gjorde jeg det slutt..

Han kom til meg et par dager senere og bokstavelig talt ba på sine knær om å få meg tilbake og svak som jeg er så sa jeg ja.

Senere fant jeg ut at han har flørta nok en gang med andre jenter MENS det var slutt mellom oss.

Bare at denne gangen var det av typ; Kom til meg å se på film.

Og unnskyldningen hans var at han var jo singel og jeg egentlig ikke kunne bli sur for det.

Og han har jo på en måte rett? Men jeg er fortsatt sur og bitter og sjalu kjenner jeg.

Uansett, så ble forholdet vårt mye bedre en stund og så smalt det. IGJEN. Og da var jeg helt ferdig med han. trodde jeg.

Jeg gjorde det slutt. Ett par dager gikk, og det var roser og gaver så langt øye kunne se. Han gråt og gråt og tryglet om tilgivelse. Og nå står jeg midt i møkka her. For uten han så blir jeg faktisk syk. Jeg spiser ikke, jeg sover ikke. Jeg blir helt ødelagt.

Vi er sammen som om vi skulle vært kjærester nå men det er heller ikke offisielt. Vi bare ER sammen fordi jeg fungerer ikke som et vanlig menneske uten han. Men jeg er 95% sikker på at han flørter med andre jenter fortsatt. Men jeg greier bare ikke finne styrken til å "forlate" han på alvor. Så jeg lurer på hva jeg skal gjøre!! Overdriver jeg? Er jeg sykelig sjalu?

Jeg blir helt gal!

Så vær så snill. Smarte, oppegående mennesker! Hjelp meg.

hmm.. når han har kost sånn tidligere, så har jeg spurt hvorfor ikka han koser sånn med meg til vanlig, og da sa han at han ikke greier fordi han blir så kåt?? :S Alt er så mye bedre når han koser for å gjøre meg kåt. Til og med kyssinga hans, han kysser ALDRI på denne måten hvis han ikke vil ha sex..

Hmm.. I går prøvde jeg å si nei når han ville ha sex. Og da fortsatte han å mase ganske lenge. Så sa jeg at jeg ikke ville. Da sa han okay, MEN han begynte å kose. Akkurat sånn kosing jeg kunne ønske han gjorde før vi skal ha sex! Jeg skjønner ingenting!

åhh guuud, hater når folk sier at det ikke er fint å være tynn, bare for å gi feite folk selvtillit. Jeg veier selv 45 kg og er 19 år og jeg har ALLTID vært sånn. Jeg har aldri hatt noen som helst form for spise forstyrrelse og jeg har prøvd hele livet mitt å legge på meg men det går bare rett og slett ikke. Jeg har aldri syns det har vært noe spessielt gøy å spise. Syns egentlig det bare er dritt kjedelig.. Heldigvis så begynner jeg å bli eldre så det begynner så smått å legge på seg her og der

Hm, ja det sies jo at om sexen ikke funker så er det mye annet som går rett vest også.. Jeg har tenkt til å si ordentlig ifra en siste gang nå, og om det ikke forbedrer seg så er jeg faktisk nødt til å finne meg en annen tror jeg. For det at han ikke greier å tilfredsstille meg gjør at jeg tenker ofte på andre gutter og det er absolutt ikke sunt!

Hei hei! Takk for masse fine svar! Har hjulpet meg veldig for å se hva som egentlig foregår her. Jeg vil selvfølgelig ikke slå opp med han for han er egentlig en helt super gutt. Og vanligvis, hvis jeg sier at han gjør noe som irriterer meg så slutter han med det med en gang, og det for godt. Men ja, jeg føler faktisk at han er litt "uerfaren" selv om han har ligget med langt flere enn meg. Han er 20 og jeg er 19. Og jeg føler meg faktisk litt brukt, for når jeg tenker gjennom det, så er det ofte han bare kjører på, kommer, også ligger han å unnskylder seg -.- Klar, ferdig, ferdig!

Meg og kjærsten min har vært sammen i over ett år, og jeg føler at alt er på en måte feil når det kommer til sex. Jeg syns jo selvfølgelig at han er super digg og jeg vet at han syns det samme om meg, MEN vi har følgende problemer:

1. Fra han har kyssa meg og til han er nedi trusa på meg så går det skjeldent mer enn 2-4 minutter. Det er liksom bare kyss, rompe, pupp, inn, ut, ferdig. Det er ikke noe varme opp her i gården, nei.

Og ja, jeg har sagt ifra. Jeg sa at det er mye deiligere for meg om han varmer meg opp først. Og da gjør han det neste gang vi har sex og så slutter han. Og jeg prøver så godt jeg kan å ikke gå rett på sak selv, og jeg kan godt suge han før vi begynner.

Og når jeg føler at han hopper over oppvarminga og bare går rett på så kan det hende jeg sier ifra at jeg ikke er "klar" enda. Og da er det av og til han blir sur!

Hva kan jeg gjøre for at han skal ta seg god tid?

2. Jeg føler meg helt død under sexen. Han har kommentert dette et parr ganger selv også. Jeg lager jo lyd og jeg rører på meg, og jeg kysser han og stryker han og det som er.

Men jeg får ikke til de jokke bevegelsene liksom. Og når jeg prøver så føler jeg meg enten bare skikkelig klein, eller så kommer vi så sykt ute av takt at jeg bare ødelegger. Som for eksempel når jeg sitter oppå han så greier jeg ikke sitte rett for da kommer det for langt inn og det gjør vondt, så jeg bøyer meg litt framover.

Da føler jeg at det går for tregt og så skal han plutselig også hjelpe til og da kommer jeg helt ut av det.

Og hvis jeg ser på porno så er det liksom damer som tar heeelt av og jeg skjønner over hode ikke hvordan de får det til!

Noen tips om hva jeg kan gjøre/erstatte med denne syke jukke teknikken som noen jenter bare får inn med morsmelka?

3. Han vil ikke prøve nye ting! Jeg har sagt at jeg er med på det meste så lenge han holder seg langt unna føttene mine. Og han har sagt en del ting han har hatt lyst til å prøve, men aldri gjort.

Jeg har prøvd å kjøpe sexy undertøy og dratt den litt lenger en vi vanligvis pleier, og responsen har vært svært dårlig egentlig. Han kommer med en kommentar om at jeg er fin også går alt som det pleier. Han er egentlig veldig dyne-koser. Han virker ikke veldig selv sikker når det kommer til sex.

Og det var en tid i starten av forholdet vi hadde litt doggie, og jeg syns det er den beste stillinga.

Men så slutta vi bare. Det kunne hende jeg prøvde å "stille meg opp" men da var det en gang inn og ut også la han meg ned igjen. Så jeg spurte til slutt hva som var galt og da sa han "hver jente har på en måte sin stilling, og du er litt for lav for doggie så jeg treffer helt feil". Og det har vært stuck i hodet mitt.

Så nå, når han prøver å få meg opp i doggie så tenker jeg bare på at det er en eller annen jente han har pult før som er mye bedre i denne stillinga enn meg.

Hva kan jeg gjøre for at han skal føle seg mer konfortabel med å prøve litt nye ting?

Og til sist men ikke minst så orker han som regel ikke. Jeg kan godt ha det en gang om dagen mens han vil gjerne ha det en gang i uka. Det kan godt ha noe med problem nummer 2, at han blir mer sliten enn meg.

Men hver gang jeg prøver å få meg noe så vil han ikke. Mens når han vil og jeg ikke orker så blir det krig..

Jeg setter veldig pris på svar og tips om hva jeg kan gjøre