Svært Undrende

I flere generasjoner har mange utnyttet muilghet for å kjøpe og eie egen bil, bil som en da har parkert ved egen bolig og som en kan kaste seg inn og kjøre der en lyster uten videre forhåndsplanlegging. For noen av oss er det også gjevt å ha godt med motor og kunne kjenne på følelsen av å ratte rundt i en litt snasen bil. Det er mao ikke alltid et reisebehov som driver en ut på veiene, i mange tilfeller er det ren rekreasjon.

De som sysler med å postulere en framtid med selvkjørende biler har vel sett behovet for å komme seg til og fra jobb i tettbygde strøk som den selvkjørende primærfunksjonen, men virker å glemt at vi mennesker har lært å sette pris på frihetsgraden det for mange av oss faktisk ligger i å disponere og kjøre egen bil.

I Norge betaler vi i dyre dommer for denne frihetsgraden ifm av høy skattelegging på både bilkjøp og -bruk, men likevel er det ganske mange som disponerer egen bil. Nøkternt sett kunne sikkert de fleste to-bil familier i bystrøk klart seg med en bil. Det at mange likevel velger å betale 'skjorta' for å holde seg med en ekstra bil viser vel at vi verdsetter den frihetsgraden dette gir ganske så høyt.

Kjære journalist, hva er det du egentlig prøver å fortelle oss i denne artikkelen?

En kunde har gitt et ombyggingsoppdrag til et verft, ombyggingen har kostet over dobbelt så mye som opprinnelig estimert, kunden har gjennom å tydligvis akseptert at mesteparten av kostnadsøkningen skal dekkes av dem.

Nå er det disputt om 15% av kostnaden, noe som slett ikke er uvanlig når kostnadene når disse nivåene. Så, hva er egentlig storyen din her?

Har et 10GB ICE-abo til kr399 per mnd. For å beholde EU-roamingen må det byttes til et 12GB produkt som koster kr 449 per mnd. Har ingen binding og tenker at jeg venter til EU-behovet mitt oppstår og vurderer deres tilbud opp mot andre abo i markedet når den tid kommer.

Dersom jeg beholder dagens abo forventer jeg imidlertid at ICE etter hvert gjør det vanskelig å bruke. Det har de i hvert fall gjort med ice-net "bredbånd"-abo'et jeg kjøpte for ti år siden. Der betaler jeg kun en ukepris i uker jeg faktisk bruker det. I uker uten bruk er det nix å betale. Dette produktet sluttet de imidlertid å selge for flere år siden og ønsket da å få kundene over på fast månedsbetaling. Ift mitt bruk så ville det bli adskillig dyrere med fast månedsbetaling og jeg har derfor valgt å beholde det opprinnelig produktet. Ice.net har imidlertid gjort det så godt som ubrukelig da det nå er umulig å oppnå overføringshastigheter over 64 Kb/s der jeg før fikk over 1 Mb/s. Ubrukelig, mao....

De fleste ledere er vel vanligvis del av en ledergruppe. Dersom alle i gruppen er narsisister med psykopatiske trekk tror jeg neppe det er bra for selskapet. Ei heller vil vel gruppen være egnet til å trekke sammen i felles retning.

Tror kanskje artikkelen her peker på ledere generelt og ikke kun på toppledere. Diskusjonen her ser derimot ut til å fokusere på toppleders egenskaper?

 

Nei, iOS og macOS er IKKE basert på Linux-kjernen. Disse er faktisk varianter av UNIX.

 

Linux, derimot, er ikke bygget på UNIX (selv om den likner), den ble jo bygget fra bunnen av av Linux Torvalds.

OS X har Mach mikrokjerne med Darwin userland, sistnevnte basert på FreeBSD.

 

..og Android er definitivt basert på et Linux opphav. Unix-lignende både her og der mao:).

I en rykende fersk nyhetssending på TV2, kan man se hvor enkelt det er å hacke telefoner basert på Android.

 

http://www.tv2.no/nyheter/8707542/

 

Vel, er ikke både Android og iOS i bunn og grunn basert på Linux-kjerner? I et tidligere innlegg ovenfor her så hevder du at det er Mac og Linux som er tingen for å unngå sikkerhetsproblemer.....?

Det er vel også rimelig å anta at de som befatter seg med hacking går for de plattformene som er mest utbredt, og da kommer jo både MS Windows og Android ut som de desidert mest utbredte. Dersom iOS og Linux hadde oppnådd samme popularitet som markedslederne så hadde nok deres sikkerhetsutfordringer kommet mer fram i lyset enn de er i dag.

Nok en tragisk avgjørelse fra den mest miljøfarlige samferdselsminister vi har hatt på lenge. Her skulle en gått for battei. Ikke rart når han kommer fra Eksos-partiet FrP.

 

Mesteparten av døgnet vil disse fire fergene gå kontinuerlig fram og tilbake og kai-tiden i hver ende er kort. For å kunne kjøre på batteri, i hvert fall med dagens batteri-teknologi, kan en ikke basere seg på annet en vedlikeholdslading ved hvert kai-anløp, og konsekevensen av dette er at batteriene vil bli digre. Dette vil også fordre at hver ferge ligger lenge nok ved kai ila døgnet til å få gitt hovedlading til batteriet. Denne kabalen går nok neppe opp uten at en må øke antallet ferger vesentlig.

De fire elektriske podpropellerne som benyttes på dagens ferger yter 2750 kW og to av disse benyttes vel til framdrift under overfarten. De går neppe på full ytelse hele tiden, men la oss anta at de resulterende 5500 kW tilsvarer totalt effektforbruk for fergen underveis. Overfarten tar 40 minutter, noe som tilsvarer et energiforbruk på 3667 kWt. Dette ville tømme batteriene i over førti Tesla-biler med fulladet 90kWt batteri. For å lade opp igjen batteriene med samme effekten på ti minutters landligge må det lades med en effekt minimum 22 MW. Dette vil gi store strømmer og mye varmeutvikling og også være utfordrende ift batteriens evne til å motta lading.

Et lite tankekors oppe i det hele: Like ved Sandvikvåg, som er ferjestrekningens sørlige anløp, ligger en av landets største vindmølleparker med i overkant av 40 digre vindmøller. Gjennomsnittlig effekt levert fra denne parken er rundt 40 MW. Litt flåsete sagt så produserer denne vindmølleparken omtrent like mye energi som fergene benytter. Kanskje komboen ferge/vindmøllepark er noe å tenke på for framtidige anbud?

IKT-Norge redder verden.....

 

IKT-Norge selvbilde kommer nok herfra;

"

LØVEN OG MUSA.

Det var en gang en løve som lå og sov i gresset. Plutselig ble den vekket av en liten mus. Den ble så ergerlig at den straks grep musa i halen med den store poten sin.

- Nå eter jeg deg, vesle krek, brølte løven

- Nei, ikke gjør det, bad musa. - Jeg gjorde det ikke med vilje. Jeg er så liten at du ikke vil kjenne smaken av meg en gang. Hvis du lar meg løpe kan jeg heller hjelpe deg en annen gang.

Da lo løven en rungende latter

- Ha, ha skal lille du redde store meg - kongen over alle dyr. Det tror jeg aldri vil skje, men jeg kan vel la deg gå... for denne gang.

Musa pilte av sted og kjente friheten som en lykke i sitt lille hjerte.

Etter noen dager runget et brøl over slettene. Det var løven. Han var fanget i et garn - ei felle som var lagt ut av mennesker. Den rev og slet for å komme seg løs, men jo mer den bakset, jo mer viklet han seg inn.

Musa kom springende og bad løven roe seg ned.

- Siden du sparte livet mitt skal jeg redde ditt.

Så satte den i gang å gnage på garnet. Tråd for tråd, knute for knute og snart var løven fri. Han bøyde hodet for musa og takket.

- Selv takk sa musa. Man blir aldri så stor at man ikke trenger hjelp av en liten i blant."

Har ICE abo og finner at det til stadighet er problemer med MMS-sending og BankID-trafikk. Jeg bor midt i Oslo og dekningen er upåklagelig. Byttet til ICE fra Phonero for et par måneder siden og angrer allerede....

 

Om en derimot skal bruke øredingsen kun som mikrofon og som høyttaler så må hele den digital lydstrømmen sendes til iPhonen for prosessering og deretter må det korrigerte resultatet sendes tilbake. Sendingen fram og tilbake vil nødvendigvis ta litt tid og jeg er redd for at dette vil merkes av bruker på på lyden.

 

Det er selvsagt mulig at en her bruker mikrofonene i smarttelefonen og dermed halverer overføringstiden, men i så fall er en avhengig av at smartelefonen ikke ligger i bunnen av en veske eller lomme for at dette skal virke noenlunde greit.

Her har du nok stokket dette helt feil. Hastigheten til elektriske signaler, for eksempel fra mikrofonen ved øret via ledning til mobiltelefonen og tilbake går i bortimot lysets hastighet. Lydens hastighet er røffly en milliondel av de elektriske signalene. Det er altså ikke elektrisk avstand som betyr noe for forsinkelsen, men avstanden lyden må tilbakelegge gjennom luft. Optimalt bør mikrofonen være veldig nært øregangen for å gi minst mulig forsinkelse. Bruker man mikrofonen i telefonen som ligger kanskje en halvmeter unna øret så mister man fullstendig retningsinformasjonen i lydsignalet. Altså før man tar forsinkelsen i signalbehandlingen i betraktning. Høreapparater er designet for veldig liten forsinkelse. Jeg er skeptisk til om apper får i nærheten av like god sanntids-prosessering. På PCer kjører bare den mest sentrale delen av OS-kjernen i sanntid, mens resten av OS og programmer kjører i tildelte tids-slots på noen mikrosekunder. Dvs. forsinkelse på minst noen mikrosekunder.

Vel, her tror jeg du må ta en kikk på artikkelen igjen. Øreenheten er ikke forbundet til smarttelefonen via kabel og dine utlegninger om hastigheten til elektriske signaler i kabel er derfor ikke relevante. Når en skal overføre en lydstrøm trådløst så kan en ikke unngå tidsforsinkelser som vårt sensitive aural-system vil oppfatte som at noe ikke stemmer.

Er litt skeptisk til konseptet og måten det framstilles på. For meg framstår dette som et ordinært høreapparat der innstillingene gjøres på en iPhone.

Dersom en skal unngå hørbare tidsforsinkelser så må selve prosesseringen av lydens styrke forgå i selve høreapparatet. Selve prosesseringen som må til for å gjøre det løsningen lover å gjøre er forholdsvis enkel og kan forholdsvis lett implementeres med elektronikk som har vært tilgjengelig i flere tiår. Mao akkurat det vanlige høreapparat gjør.

Om en derimot skal bruke øredingsen kun som mikrofon og som høyttaler så må hele den digital lydstrømmen sendes til iPhonen for prosessering og deretter må det korrigerte resultatet sendes tilbake. Sendingen fram og tilbake vil nødvendigvis ta litt tid og jeg er redd for at dette vil merkes av bruker på på lyden.

Det er selvsagt mulig at en her bruker mikrofonene i smarttelefonen og dermed halverer overføringstiden, men i så fall er en avhengig av at smartelefonen ikke ligger i bunnen av en veske eller lomme for at dette skal virke noenlunde greit.

Teknologien som inngår her er uansett velkjent og på f.eks. Samsung sine smarttelefoner kan en få tilpasset det som kommer ut av høyttaleren (eller et headset via Bluetooth) til egen hørselsprofil. (Samsung Adapt Sound). dette fungerer for mobilsamtaler, lytting til musikk etc.

Det kan virke som om Heidi Austlid har glemt at der er andre byer og kommunesamarbeid i vårt eget land som faktisk på mange måter matcher, og gjerne går foran, Oslo når det gjelder å involvere egne innbyggere digitalt.

Kanskje en burde døpe IKT-Norge om til IKT-Oslo?

 

Under disse testene må jo mobilene ha koblet seg opp mot en eller annen basestasjon. Etter å hurtig ha lest den fulle testrapporten som artikkelen i Tek.no peker til så finner jeg ingenting rundt dette. Hvorvidt de enkelte mobilene har koblet seg til en og samme basestasjon er derfor uklart. Dersom det er forskjellige, eller tilfeldige, basestasjoner involvert så vil jeg tro at det har noe å bety for resultatene. Rart at dette ikke er addressert i rapporten?

 

Test-omgivelsene er beskrevet i et eget dokument, referert til som [CTI15]. På side 20 i rapporten er det en klikkbar link i ref.dok.-listen til en PDF-fil hos www.ctia.org der testene er beskrevet i detalj.

 

Kort fortalt, alle testene foregår inni et EMC-kammer der man har stålkontroll på alt som sendes ut av radiosignaler. Det er ingen "vanlige" basestasjoner som brukes.

Var ikke meningen å bruke mer tid på dette nå, men måtte bare kikke på CTIA-dokumentet:).

Ser ikke ut til at EMC-kammer er påkrevd for alle typer tester, men det har forhåpentligvis danskene brukt uansett. Når det gjelder plassering av det de kaller 'basestasjonssimulator' ift testobjektet (mobiltelefonen) så sier ikke danskenes testrapport noe hvordan de har plassert seg der. Altså om de har testet med basestasjonsantennen i samme horsontalplan som mobilene de tester, eller hva. Innenfor teststandarden, som i all hovedsak relaterer seg til måling av antennekarakteristikker på en tenkt kuleflate med mobilen i midten, er det et vell av muligheter her. Dersom alle mobilene er testet med basestasjonen i kun en posisjon så vil en rimeligvis se at der er forskjeller fra mobil til mobil rett og slett fordi antennekarakteristikkene er forskjellige. En kan da spekulere i om resultatet ville sett forskjellig ut dersom en målte med forskjellige basestasjonsplasseringer ift testoppsettet.

Et annet 'problem' som jeg heller ikke har klart å lese meg til er hvordan de har målte mottaksfølsomheten på antenner innebygde i mobilene. I følge CTIA-dokumentet skal enten leverandøren komme med en forlengerkabel ved avtapning eller en kan koble seg til miniatyr-koblingen som måtte være på mobilen. Mange av mobilene i testen har ikke, såvidt jeg vet, mulighet for å koble seg til antennen fra utsiden. Skulle vært artig å vite hvordan de har løst dette i praksis.

Under disse testene må jo mobilene ha koblet seg opp mot en eller annen basestasjon. Etter å hurtig ha lest den fulle testrapporten som artikkelen i Tek.no peker til så finner jeg ingenting rundt dette. Hvorvidt de enkelte mobilene har koblet seg til en og samme basestasjon er derfor uklart. Dersom det er forskjellige, eller tilfeldige, basestasjoner involvert så vil jeg tro at det har noe å bety for resultatene. Rart at dette ikke er addressert i rapporten?

I testrapporten så sies det at selv den verste mobilen gir gode måleverdier når den ikke har en hånd eller et hode ved siden av seg. Med hode og/eller hånd til stedet så blir det altså mye verre. Dette indikerer at der er en form for elektromagnetiske kobling mellom antennen og hodet/hånden, en kobling som da nødvendigvis må være relatert til den frekvensen som bærer mobilsignalene. Dene koblingen, eller interferensen gir i de fleste tilfellene en kraftig reduksjon i signal-støy forholdet både ved sending (tale var fokus her) og ved mottak (data var fokus der).

Slik den nå foreligger så må en nesten bare anta at testen tar som utgangspunkt at mobilsignalene fra basestasjonene er allestedsnærværende, konstant og med perfekt kvalitet. En tar mao som utgangspunkt at ingen andre omkringværende objekter kan bidra til interferens,

Spørsmålet jeg stiller meg er om ikke både lokasjonen og retning til basestasjonen burde vært en parameter i en slik test?

"Langt på vei er det dessverre slik at innkjøps- og finansieringsreglene i det offentlige krever at man lager prosjekter for denne typen skippertak for at det kan bli betalt."

Dette er dessverre en framtredende og feilaktig antagelse både i offentlige institusjoner og i leverandørmenigheten.

Faktum er at det offentlige innkjøpsreglementet gir svært stor frihetsgrad dersom en velger å se på hva som faktisk står der. Det er f.eks. ingenting som tilsier at Brønnøysundregistrene må lyse ut dette arbeidet samlet. De kan f.eks. beholde prosjektledelsen selv og lyse ut bistandsbehovene etter hvert. Det er også de selv som definerer betingelser for den utlyste bistanden og kan da velge å gå for en eller flere leverandørerer for kortere eller lengre tidsrom. Innenfor dette igjen kan de enkelt dele opp bistandsbehovet innenfor områder som arkitektur, teknologi, database, mellomvare, brukergrensesnitt etc. Gjort riktig er det derfor fullt mulig å kjøre et stort prosjekt på en smidig måte innenfor gjeldende innkjøpsreglement.

Utfordringen er vel kanskje dette med pengene. De som bevilger penger i det offentlige er gjerne svært budsjettfokusert og forventer å få vite prisen på morroa lenge før prosjektet settes i gang. Trass i at dette gjentatte ganger har vist seg å være umulig så mener mange 'revisorer' i det offentlige at det er slik det må være. Hadde en fått til litt mer smidighet hos disse så ville en kanskje sluppet det ofte unyanserte fokuset på kostnadsestimater.

Er enig med Kennet Nilsen i at prosjekter som planlegges for så lang gjennomføringstid løper en stor risiko for ende opp som problemprosjekter. En av hovedutfordringene er at en gjerne sitter igjen med verken med det en spesifiserte seks-syv år tidligere eller det en faktisk trenger på tidspunktet prosjektet avsluttes.

En ender gjerne opp med noe midt imellom der 20-50 prosent av det en opprinnelig spesifiserte ikke lenger trengs i den form det var tenkt samtidig som en har brukt mye ferske penger på å tilpasse seg nye behov, lærdom og teknologi som dukker opp underveis.

På toppen av dette blir en nødt til å budsjettere med ytterligere investeringer for dekke gapet mellom det systemet leverer og det som er det faktiske behovet etter de seks årene.

Effekten av dette er at en ikke klarer å møte de opprinnelige stipuleringene for verken kostnader eller tidsbruk.

Bruk av smidige metoder kan motvirke deler av denne risikoen men det fordrer at smidigheten omfatter hele prosjektet, inkludert prosjektets eiere og sponsorer, og at det på høyeste hold eksisterer den nødvendige forståelse for hva dette innebærer av endringsvilje og -evne i hele prosjektperioden.

Nå kjenner jeg verken prosjekteringen som er gjort eller hvilke krav som er lagt til grunn for den. Det er derfor umulig å mene noe konkret om det som faktisk er gjort. Men, rent umiddelbart ville jeg mene at en burde satt seg et gjennomføringsmål på ca to år og så brukt noen nye øyne til å se på hva som skal til for å gjennomføre innenfor en slik komprimert tidsskala. Min erfaring er at det slettes ikke behøver å bety at prosjektet blir noe dyrere totalt sett.

Jeg ser at testen hevder at ytelsen synker når du skrur på kryptering, men dette stemmer ikke overens med det andre tester hevder. Kunne det vært mulig å gjort noen flere tester eller skrevet noe mer om krypteringen? Har man f.eks. noen garanti for at samsung ikke har en bakdør? 

Jeg mener å ha lest en plass at slik kryptering alltid er "skrudd på" internt i slike SSDer og at når du gjør en enkel formatering så endrer kontrolleren simpelten nøkkelen slik at all dataen blir gjort ugyldig.

 

Det kunne vært morsomt å ha sett ytelsen på den interne krypteringen opp mot TrueCrypt eller eCryptfs.

 

Har en Samsung T1 og der er ikke lese- og skriveytelse nevnverdig påvirket av om en har på krypteringen eller ei. Tror kanskje artikkelforfatteren her bør dobbelsjekke sin informasjon.

For ikke så lenge siden kvittet vi oss med dekoderboksen og den tilhørende ekstra fjernkontrollen i stua da vi kjøpte smart-TV med CAM-modul.

Har i dag Canal Digital satelitt for tv og Nextgentel VDSL (40/20) for Internett-tilgang. Kan kjøpe TV-innhold fra Nextgentel, men da må en inn med den hersens dekoderboksen igjen. Enn så lenge lever vi godt med dagens oppsett.

Altibox vil ikke komme i frågan for oss før de kan tilby en løsning som er 100% dekoder fri.

Når du har åpent kabinett er det ikke noe problem, nei. Utover at review av den PSUen skrev at den "summet".

Det stemmer at den av og til summer litt på en forholdsvis høy frekvens. Har vurdert å bytte den ut, men innser at jeg kun hører det når omgivelsene er absolutt tyste, noe som i praksis bare skjer midt på natten.  Har derfor beholdt den enn så lenge

 

Her ingen andre vifter i oppsettet heller og er rimeligvis kjempefornøyd med dette kraftige absolutt tyste oppsettet.

Hvordan får du da den varme lufta ut av kabinettet? Det er nødt til å være en vifte, ellers så må du ha store hull i kabinettet. Med en så kraftig prosessor regner jeg med du har en vanlig strømforsyning, i dem er det en vifte som drar luft ut.

 

Nei,  jeg bruker en strømforsyning uten vifte (Seasonic Platinum-520 Fanless), og kjører også grafikkort uten vifte (Sapphire AMD R7 250 Ultimate Fanless).  På HDD-fronten har jeg to M2-enheter som jo også er dønn stille.

Alt dette er montert i et horsontalt kabinett med delvis åpne sider og topp. Så lenge greiene ikke støyer så er en slik åpen løsning ganske uproblematisk. Støv er heller ingen big deal da naturlig konveksjon drar inn adskillig mindre støv fra omgivelsene enn det vifter gjør.    Egenkonveksjonen i systemet sørger mao for å transportere bort alt av varme.  Faktisk så er funker dette så bra at ingen kjølekomponenter blir så varme at en ikke kan legge hånden på dem og holde den der.

Dette er ikke et spill-rigg, ei heller er overklokking noe jeg bryr meg så mye med.  Men, jeg utnytter tidvis prosesseringskapasiteten fullt ut og nyter resultatet på de to 28" UHD skjermene systemet driver.

Har prøvd meg på stille systemer siden tidlig nitti-tall, men dette er det første som faktisk både er dønn stille, samtidig er rimelig kraftig og faktisk 100% stabilt i drift.

Har hatt en Nofan CR-95C (http://www.nofancomputer.com/eng/products/CR-95C02.php) sittende over en Intel i7-4790K i over et år. For sikkerhet skyld har jeg montert inn en diger Noctura NF-A14 ULN til å pøse på luft om nødvendig. Vifta er satt til å slå inn når CPU-temp passerer 50 grader. Til dags dato har det bare skjedd noen få ganger. Har kjørt Prime95 for å torturere cpu'en gjentatte ganger, men kjøleren ser ikke ut til å trenge hjelp fra noen vifte nesten uansett hva jeg finner på.

Her ingen andre vifter i oppsettet heller og er rimeligvis kjempefornøyd med dette kraftige absolutt tyste oppsettet.

Har hatt min orange Yoga2 (i7- 8GB-512GB) som jobb-pc i snart tre måneder og vil framheve den lave vekten (inkl. strømforsyning) som er glimrende når en er mye på farten. Byttet over fra en toppspekket Lenovo W520 og har ikke sett meg tilbake siden. Den dekker på en glimrende måte mine behov som både skrivemaskin, presentasjonsplattform og som utviklerstasjon, i det siste tilfellet helst koblet til en større skjerm. Spillbehovet dekker jeg på andre enheter:)

Om jeg skal peke på noe som er en svakhet så får jeg rett og slett ikke til å bruke den med en Bluetooth-mus (forbindelse går opp og ned som en jojo), noe som gjør at en på reise må slepe rundt på en trådbefengt USB-mus som da også belegger en av to USB-porter.

Den interne HDMI-porten ser ut til å maxe ut på 1920x1080 (vanskelig å finne info om den kanskje fikser noe høyere) så jeg har gått til anskaffelse av en USB3 hub og et USB3-basert eksternt Startech DisplayPort skjermkort. Vips, så har jeg både flerskjermoppsett og drygt med USB-porter som svinger seg som bare det.

Er svært fornøyet!

Danske PhaseOne selger digitale bakstykker til mellomformatkamera (Mamiya, Hassselblad etc.) med opptil 80 megapixler (IQ280), http://www.phaseone.com/en/Camera-Systems/IQ2-Series.aspx.

Dyre saker, men tilgjengelig for dem som har råd.

Kjøpte ICE-modem ifm en kampanje de kjørte på forsommeren 2010. Kampanjen proklamerte at en fikk de tre første månedene gratis. Da sakene i hovedsak skulle brukes på hytta valgte jeg å betale full pakke for modemet og gå for ukesabonnement. Ble så fakturert fullt fra første stund. Sjekket faktisk opp kampanjens ordlyd i ettertid og der var absolutt ingen forbehold om at de tre gratis månedene ikke gjaldt for ukesabonnement. Jeg klaget og fikk beskjed fra ei sur burugle på deres økonomiavdeling om "jeg måtte jo skjønne at dette tilbude kun gjaldt for månedabonnementene..... Allerede da burde jeg skjønt at ICE kanskje ikke var veien å gå.

Hytta ligger ved Haugesund og jeg har fri sikt til både Steinsfjell- og Bokn-senderne til ICE. For sikkerhets skyld kjøpte jeg en uteantenne fra dem som burde sikre et rimelig godt signal. Signalet er det ikke noe å si på, men overføringskapasiteten er det verre med. På for- og ettermiddag er det tilnærmet umulig å få opp en nettside. En SSL-forbindelse, f.eks. nettbank, kan en bare glemme på dagtid. Om en kobler seg opp i fire-fem tiden om morgenen, derimot, så kan en oppleve å se nedlastingshastigheter over 1Mbit/s.

En kan spekulere i om at ICE-navnet faktisk henspiller på at ting fryser fast?

Allerede sommeren 2010 henvendte jeg meg til ICE og stilte spørsmålstegn ved lovet/indikert kontra reell hastighet og fikk da beskjed om at de skulle utvide senderkapasiteten i området senere samme høst. Det samme svaret fikk jeg sommeren 2011 og også da jeg kontaktet dem nå sist sommer. Foreløpig har det skjedd nix! ICE kan en jaggu stole på!

Trass i at de ikke bygger ut noe som helst og at kapasiteten er velsprengt mange steder så kjører de sine årlige kampanjer fortsatt og lover bredt bånd både til fjells og langt til havs. Jeg vedder på at det er mange som angrer seg når de får ismodemet tilsendt og oppdager at de heller skulle beholdt den gamle ISDN-linja eller hold seg til langbølgen.

Manglende standard sikkerhet i WLAN-delen er nevnt. Kystbussen som kjører mellom Bergen og Stavanger bruker standard-ICE så om du trenger 'bred'-bånd på veien så er det bare å legge seg som første bil etter en av de bussene:)

Sikkerheten, eller mangel på sådan, er forsåvidt ikke et problem for meg uansett. Sendestyrken i WLAN-delen av ICE-modemet er så slapp at det faktisk er tilnærmet umulig å få koblet seg mot den når en er utendørs rundt hytta. Hytta ligger isolert og utenfor allfarvei og det er neppe mange som beveger seg dit med formål å surfe gratis på mitt nett. Likevel, jeg pleier å slå av modem når vi drar fra hytta, typisk søndag ettermiddag. Men, da oppstår det tidvis merkelige situasjoner; ICE registerer et påløpt et forbruk på 5-10MB for den påfølgende uke, et forbruk som ICE selvfølgelig pliktskyldigst velger å fakturere meg som en ukes forbruk. De første gangene dette skjedde var svaret fra kundebehandleren at "dette er noe som beklageligvis skjer fra tid til annen og vi krediterer selvfølgelig den uken", I år har dette skjedd et par ganger men nå sier kundebehandlerne at dette er totalt ukjent for dem og at jeg må værsågo betale.

Nå har dem også endelig fått orden på Avtalegiro-systemet sitt også så nå blir det nok færre av oss ukes-abonnenter som oppdager at de sender oss regninger for imaginær trafikk.

Tanken var på bruke denne nettverksforbindelsen til rolige dager med 'hjemmekontor' fra hytta, men det ga jeg fort opp. For mine hjemmekontor-formål så har jeg derfor anskaffet Telenor-3G og det funker både stabilt og med hastigheter som isfolkene bare drømmer om i sine våteste stunder.

ICE-ruklet står der imidlertid fortsatt og får stå på i ferier og langhelger slik at familie og gjester har Internett-tilgang nok til å få sjekket nyhetene og været samt få utvekslet det viktigste som skjer på Facebook o.l.

Der er nok for mange enfoldige sjeler som meg der ute...