Ziva

Gjennom hvilke kanaler påvirker Foliorenteendringrr prisstigning ?

Ta utgangspunkt i følgende IS-LM-modell:

(1) R=C+I+G

(2) C=0,75(R-T)+150

(3) I=-25r+250

(4) ME=100+0,1R-10r

Symbolforklaringer

R=Nasjonalprodukt

C=Privat konsum

G=Offentlig konsum og investeringer(offentlige utgifter)

T=Nettoskatter

I=Private nettorealinvesteringer

r=Rentenivå

ME=pengeetterspørsel

Anta at finanspolitikken er bestemt ved at G=200 og T=200. Pengetilbudet er lik 180.

Hvilken kombinasjon av rente ® og nasjonalprodukt ® gir likevekt både i real og pengemarked? Illustrer også grafisk.

Blir det riktig å tenke slik...

IS

R= 0,75(R-T) + 150 -25r + 250 + 200

R=-100r + 1800

LM

ME= 100 + 0,1R - 10r

R = 800 + 100r

IS = LM

-100r + 1800 = 800 + 100r

r = 5%

Videre setter jeg inn verdiene for r = 5%

Is blir da R = -100 * 5 + 1800 = 1300

LM blir da R = 800 + 100 * 5 = 1300

tegner opp i et koordinatsystem.

LM starter i 800 (x-aksen) og krysser IS i 1300

IS starter i 1800 (på x-aksen) og krysser LM i 1300

Hvis man skal sammenlikne Norge med et annet land ut i fra tallene under.

Er det noen som har noen ideer om hvordan man skal gripe det an?

Norge (Mill. Kroner) Danmark (mill. Kroner)

C Privat konsum 1131732 874500**

G Off konsum og inv. 590783 508100**

I Brutto investering i fast kapital (Privat konsum)

536754 311700**

A Eksport 1140919 956800**

B Import 776098 863300**

R Nasjonalprodukt 2624090

BNP 2711000 * 1791500**

Du trenger ikke tall for å regne gjennom, du har bokstaver..

Dette skjønte jeg ikke. Vet ikke hvor jeg falt av, men trenger mer hjelp.

Når C reduseres vil også R reduseres.

Må jeg vise noe mer enn det?

Ok. Som du sier fører pessimisme blant forbrukerne til at de vil bruke mindre penger. Da blir det mindre attraktivt for bedrifter å investere penger, så dette kan tolkes som en reduksjon av (eller det vi gjerne kaller et eksogent sjokk på) I.

 

Jeg regner med at du har et uttrykk for C a la C = cY der c er det vi kallet marginal konsumtilbøyelighet. Det at forbrukerne vil bruke mindre og spare mer kan i denne modellen beskrives som et negativt sjokk på c, altså at lille c reduseres.

 

Regn gjennom hva som skjer med disse endringene.

 

Hjalp dette?

Når du skriver regn gjennom, hva mener du? Jeg har jo ikke oppgitt noen tall. Er det slik at jeg skal bestemme noen tall selv?

Det er der jeg trenger hjelp. Jeg føler at jeg kan uttrykke det (til en viss grad) med ord, men sliter med å bruke modellen. Kan du gi meg et hint?

Pessimisme fører til at folk blir redde for å bruke penger, mindre inntekter til bedrifter som kanskje må si opp folk. De som mister jobben bruket mindre penger og bedriftene går enda dårligere. Lavere BNP som igjen fører til lavere sysselsetting.

Kan du vise meg med en av variablene?

"Nedgangen i verdensøkonomien skaper pessimisme. Vis innenfor keynesiansk multiplikatormodell for åpen økonomi hvordan disse pessimistiske forventingene hos forbrukerne vil gi redusert nasjonalprodukt og sysselsetting."

Noen som kan hjelpe?

Takk!

Ingen som kan hjelpe?

Beregn C, I, G, A og B som andeler av nasjonalprodukt, uttrykt i %

C=160 I=60 G=70 A=200 B=210

Blir dette riktig?

R = 160+60+70+200-210

R = 280

Andel av nasjonalprodukt

C => 160/280 = 57,14 %

G => 70/280 = 25 %

A => 200/280 = 71,43 %

I => 60/280 = 21,42 %

B = > 210/280 = 75 %

Som andeler av nettonasjonalprodukt.

R – kapitalslitet som er oppgitt til 40.

R = 280 – 40 = 240

C => 160/240 = 66,67 %

G => 70/240 = 29,17 %

A => 200/240 = 83,33 %

I => 60/240 = 25 %

B = > 210/240 = 87,5 %

Er de oppdelt på samme måte som de norske nasjonalregnskapstallene?

Er det noen som vet hvor jeg kan finne økonomiske nøkkeltall fra et land som er vesentlig annerledes enn Norge?

Det skal brukes til å sammenligne landet med Norge når man ser på nasjonalregnskapet.

Takk!

Hvordan vil dere svart på følgende oppgave?

"Nedgangen i verdensøkonomien skaper pessimisme. Vis innenfor keynesiansk multiplikatormodell for åpen økonomi hvordan disse pessimistiske forventingene hos forbrukerne vil gi redusert nasjonalprodukt og sysselsetting."

Her er en prima besvarelse, hent inspirasjon.

 

http://foreninger.ui...g_-_Makro_(V-02).pdf

 

Sleipt sakset fra UiO:

 

Telleregelen

En økonomisk modell består gjerne av flere ligninger og flere variable. Variablene i modellen deler vi inn i endogene og eksogene variable. De endogene variable er de variable som vi bruker modellen til å regne ut verdien på. De eksogene variable er de variable som får sin verdi gitt utenfor modellen. Det betyr at dersom vi skal regne ut hva de endogene variablene blir, med tall, så må vi vite på forhånd hvilke verdier de eksogene variablene har.

Telleregelen sier at en modell kan bestemme verdien på like mange variable som det er uavhengige ligninger, slik at vi kan ha like mange endogene variable som det er uavhengige ligninger. Merk at telleregelen er en ”røff” regel der det kan konstrueres eksempler hvor den ikke gjelder.

Linken din fn fungerer ikke. Kan du legge den inn på nytt?

Høyere utdanning altså?

 

1.Innledning

2.Forutsetninger

3.Presentasjon av modell

4.Symbolforklaring

5.Forklar relasjonene

6.Telleregelen, determinering

7.Klargjør modellen

8.Analyser problemstillingen

9.Konklusjon

Ja, men dette er kun et av mange spørsmål som skal besvares. Det er ikke en egen oppgave så tror ikke jeg skal gå så nøye inn på det.

Ble nysgjerrig, hva mener du med telleregelen?

Er det noe jeg bør ha med som jeg har glemt når du vet at det er et delspørsmål i en innlevering, ikke en egen oppgave?

Nei, du er ikke på viddene, men på hvilket nivå er dette?

 

Det er ikke noen disponering, og det er veldig kort. Jeg skrev 27 sider på min oblig. i makroøkonomi. Dette er ved høyere utdanning. Du er litt frem og tilbake, og det er ikke akkurat noen mesterverk, men om det er hjemmelekse en uke, på VGS, er det noe annet.

Det er en innleveringsoppgave midt i semesteret.

Kan du gi meg noen tips som gjør det mer ryddig? Hva bør jeg ha med som ikke er med?

Ta utgangspunkt i generalbudsjettlikningen og drøft hva som kan skje hvis et land gjennom flere år fører en ekspansiv finanspolitikk at statsgjelden etter hvert utgjør en betydelig andel av nasjonalproduktet.

Jeg har tenkt som følger:

R = C + I + G + A –B

Generalbudsjettlikningen sier at samlet tilgang av varer og tjenester må være lik samlet anvendelse. Hvis et land gjennom flere år fører en ekspansiv finanspolitikk slik at statsgjelden etter hvert utgjør en betydelig del av nasjonalproduktet vil det påvirke den økonomiske sirkulasjonen i landet.

Landets finanskapital er lik det man har til gode i utlandet minus gjeld i utlandet. Ved høy statsgjeld vil finanskapitalen kunne bli negativ.

Handelsbalansen A – B, vil være med på å trekke ned nasjonalproduktet fordi hvis statsgjelden øker, øker rentene landet må betale. I ytterste konsekvens kan man havne i en situasjon hvor man sender mer penger ut av landet enn det som kommer inn. BNP vil synke. Dersom landet ikke kan betjene utenlandsgjelden vil landet måtte være nødt til å ta opp nye lån for å betale renter og avdrag på gammel gjeld. Da kommer man inn i en ond sirkel. Hellas er et eksempel på et land hvor statsgjelden har blitt veldig stor. En konsekvens for Hellas har vært at de sliter å få lån og at renten de må betale er høyere enn det andre land må betale fordi de som låner ut penger føler at det er stor usikkerhet ved å låne penger til Hellas.

Andre ting som kan skje ved at statsgjelden øker vil være at landet vil lide av et budsjettunderskudd. Dette igjen vil kunne føre til usikkerhet i økonomien og at økonomiske aktører blir mer forsiktige. Dermed kan konsum og sparing gå ned. Folk og bedrifter bruker mindre penger fordi de er redde for hva fremtiden skal bringe. Tillitten til det offentlige kan synke. Gjelden kan øke så mye at renteutgiftene spiser opp en stadig større del av skatteinntektene.

Det er en fare for at kapitalflyten stopper opp når bedrifter og privatpersoner blir «skremt» og de vil holde på pengene sine. Vårt økonomiske system er blant annet bygget opp på en pengeflyt. Hvis den stopper opp kan vi få noe som likner depresjonen på 1930- tallet.

Det kan også slå ut andre veien. Hvis private aktører nedbetaler gjeld fordi de får en økning i disponibel inntekt kan det være med på multiplikatoreffekten.

Gir det mening eller er jeg langt ute på viddene?

Det beste er vel å vise både algrebraisk, samt forklare økonomibiten med ord, spørs vel hvilket nivå du er på. Har du fått hele Keynes-modellen presentert fra før?

Bare veldig kort. Hvis du har en god forklaring vil jeg gjerne høre den.

Jeg har en oppgave som lyder som følger:

Nedgangen i verdensøkonomien skaper pessimisme. Vis innenfor keynesiansk multiplikatormodell for åpen økonomi hvordan disse pessimistiske forventingene hos forbrukerne vil gi redusert nasjonalprodukt og sysselsetting.

Trenger litt hjelp for å komme i gang.

Skal jeg forklare med ord eller ta med regneeksempler?

Noe som kan gi meg noen råd?

Tusen takk!

Hvis jeg nå skal gå et skritt videre...

Myndighetene ønsker å nå full sysselsetting ved ¨benytte balansert budsjettendring. Vis ved beregning hvor stor endringen i offentlige utgifter (G) og nettoskatter (T) må være i dette tilfellet?

Forstår jeg det riktig hvis R fortsatt skal gå fra 1400 til 1460 og jeg skal da finne ut hvor mye T og G skal endres? Da bruker jeg multplikatorene jeg fant tidligere?

R = -0,7T/0,5 + I/0,5 + G/0,5 + A/0,5 + 80/0,5

G = 2 og T = -1,4

Altså når jeg øker G med 2 synker T med 1,4 og vi får pluss 0,6.

Jeg må altså øke G med 100 for at det skal bli full sysselsetting og R = 1460?

Takk!

Vil det si at siden jeg hadde likevekt på 1400 med de oppgitte verdiene og jeg vil øke R til 1460

så vil jeg øke G med 30. Altså G blir 230.

De offentlige utgiftene G må øke med 30?

Altså...

R - 0,7R + 0,2 R = -0,7T +100+I+G+A-20

R(1-0,7 + 0,2) = -0,7T +I + G + A + 80

0,5R = -0,7T + I + G + A + 80

R = -0,7T/0,5 + I/0,5 + G/0,5 + A/0,5 + 80/0,5

Stemmer det at multiplikatoren til C, c =0,7 og b=0,2

R = -1,4T + 200 + I/0,5 + G/0,5 + A/0,5 - 40