Gå til innhold

Martin.Vogelsang

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    1

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

 Innholdstype 

Blogginnlegg skrevet av Martin.Vogelsang

  1. Martin.Vogelsang
    I morges gikk jeg som vanlig ut på balkongen. Gjennom vinduet så jeg folk med paraplyer som flyktet fra regnet. Er det jeg eller de som er dumme? Jeg kledde på meg, og uten paraply og hatt gikk jeg ut for å kjøpe melk. Jeg gikk og snakket med meg selv og ble nesten påkjørt. Sjåføren ropte mens jeg så opp på himmelen og fikk regn i ansiktet. Jeg snublet og flaskene knuste. Jeg begynte å slå nevene til blods mot asfalten. Folk så på meg som om jeg var gal. Jeg dro hjem, stakk hånden i lommen for å finne nøkklene, lente hodet mitt mot døren, da kjente jeg at tårene strømmet av seg selv.
  2. Martin.Vogelsang
    Du ser ikke meg og du kjenner meg ikke. Likevel der langt borte i skyggen av ditt lys elsker jeg deg. Jeg lengter etter deg, mitt hjerte er knust. Om jeg kunne beskrive all elendighet av min kjærlighet! Så mange mennesker ser på deg, men likevel, ingen kan se deg slik som jeg. Fordi jeg er borte i skyggen av ditt lys.
  3. Martin.Vogelsang
    Jeg står ved utgangen av sannhet, ved verdens ende. Jo lengre jeg gikk min vei bort fra deg, desto mer jeg følte meg fri i hjertet.For lenge siden vi har glemt hvordan man skal forstå hverandre. Og nå fikk jeg igjen et anfall av naken kjærlighet. Hvis jeg ser deg igjen, hvis jeg ser på oss, så ser jeg noe som hadde overlevd. Om jeg kunne finne styrke og håp! Om jeg selv kunne tro på oss, så skulle jeg bli med deg igjen. Da kunne vi bygge vårt hjem på nytt. Du var den første og den siste som så mitt hjerte åpnet, nå føles du så langt borte... Komm tilbake og la oss bygge vårt hjem på nytt!
  4. Martin.Vogelsang
    Jeg fryser når jeg hører stemmen din. Jeg er med deg og du er med meg sammen! En annen sjel som plutselig dukket opp? Ja! Vi klemmer fingrene sammen. Du biter mine lepper, jeg glemmer smerten. Det er for vanskelig å forstå deg nå og nesten umulig å lyve. En klemm fra hjertet, ordene bryter, faller ned i avgrunnen. Hendene dine vil fortelle hva skjuler daggry. Du vet hva jeg virkelig ønsker å vite. Mitt hjerte smiler bittert, blodet hvisker: Vær tålmodig! Vi har for mange hemmeligheter å dele. Du ønsker å vite sannheten om meg. Hvem er jeg? Er jeg din helt eller fortapte engel? Men jeg vet hvordan kan jeg dekke mine spor, og dette er min forbrytelse. Tilgi meg for alt, for det lastet jeg kommer til å la i ditt hjerte. Livet er ikke over. Du har tid! Hva velger du for deg selv? Finner du et svar, vil det i stor grad hjelpe deg. Spre dine vinger! Gi deg selv den friheten! Fly, liv i den! Høyere, raskere, sterkere! Fly opp til solen og ikke brenn deg ut! Jeg blir med deg til slutten, selv om jeg vet hva som venter meg. Det er din tur til å forandre verden!
  5. Martin.Vogelsang
    Sommeren slutter så raskt som en sigarettpakke. Denne morgen kommer bare til å vare bare en liten stund. Så det er ingen grunn til å gråte over kjærlighet. Ingen vil merke tårene dine når det regner. Natt eller dag, vinter eller vår - alt dette varer bare et kort øyeblikk. Om du kunne dele alt dette med meg så skal ikke evigheten gå forgjeves. Men vi har Men vi har så svært lite plass til hverandre. Ei tåre som en stille fugl ubemerket strømmer ut av min sjel. Den flyr på utsiden av alle dimensjoner, men regn kan ikke være lenge, så det er ingen grunn å bekymre seg. Alt er helt ok. Du kan lyve til meg, men gjør det veldig forsiktig, din løgn må høres pen ut. Jeg strever hardt for å skrive en lykkelig slutt i mine dikter, likevel mine hjerteslag vil fortelle sanheten. Tryste ord faller ned som høstløv, jeg har jo sagt at denne sommeren kommer ikke å vare lenge. Smerten lo bare skår i brystet mitt igjen, snøen faller ned på den isdekte strømmen. Tomhet og bare tomhet kommer over kjeden av feil og misforståelser.
  6. Martin.Vogelsang
    Jeg slipper en tåre, mens du smiler med skjelvende lepper. I et tidligere liv, falt jeg fra himmelen etter å ha mistet troen på mirakler. Du ga meg din varme og smerte. Du ble lyset i min døende følelse av evig liv. Jeg prøver ikke å rettferdiggjøre meg selv. I verden av smerte og galskap jeg føler meg godt i. Jeg ser brannen i dine øyne. Frigjør de vingeløse fuglene! Gi meg ditt hjerte før jeg går! La meg bli med deg! Ellers blir jeg fortapt i mine mareritt. Jeg hører et skrik i dine øyne. Langsomt forsvinner måneskinn fra nattens kropp. Mine lepper hvisker navnet ditt. Du vil ikke høre, du vil ikke vite... Raslingen av vinden bærer ordene, som hundrevis av stjerner i dine øyne. Isveggen som skiller oss vil smelte i skumringen ved soloppgang. Tristheten brenner mine vinger mens du begraver mine tårer. Røyk, mørke, knuste vinduer, sviende vind... Mine tanker er syke tanker. Stikker knivblad i brusende årer og ilden blir tent, livet kjemper seg ut. Jeg har revet min sjel i tilfeldige biter. Blødningen tenner en gnagende frykt. Jeg ønsket å overleve i dine sprø drømmer, men du verken skjønte eller hørte det... Ord, synd og hykleri. Det er for sent å endre noe. Jeg gjemmer meg i ensom galskap, åpner øynene gjennom stille sorg. Snart vil vi være borte for alltid, livet flyter gjennom fingrene som vann... Jeg faller ned i avgrunnen, selv om jeg trodde at jeg hadde satt en stopper for alltid.
  7. Martin.Vogelsang

    Doppelgänger

    Av Martin.Vogelsang,

    Du ble født på en søndag blant fjellene i Skandinavia. Melodien av nordlyset er din melodi. Nordavinden blåser i håret, synger om tiden da vi var ett. Du ble født på samme dag som meg. Midnattssolen lyser opp vår vei. I dine øyne ser jeg bekymret havet. Solstrålene danser. Når tiden kommer finner jeg deg. Her, blant fjellene i Skandinavia føler jeg din tilstedeværelse.
  8. Martin.Vogelsang

    Smerten

    Av Martin.Vogelsang,

    I øynene, kalde som en vinterdag ser jeg mørket.
    Dette er smerten. Jeg ser deg, du kommer til å se meg.
    Det mørkner. Midnatt venter. Du kommer tilbake til meg.
    Natten går, du forsvinner som en skygge.
  9. Martin.Vogelsang
    Jeg ser hvordan den synkende sola gir farge til vekster og blomster, med sin ømhet og yndighet.Våre lunger er fulle med duften av saftig gress, som svaier i takt med vindens pust. Vi fyller oss med nattens kulde, betrakter stjernene på himmelens hvelving. I underlige bølger smelter du og naturen rundt deg, du vil glemme om tiden, som renner langs dine føtter.
    Du skal reise din hånd for å berøre evigheten.
×
×
  • Opprett ny...