Mountain_owl

The Human Centipede... Alle filmene, men spesielt The Human Centipede 3. Jeg er egentlig ganske så herdet når det kommer til å se fæle filmer, men den her var bare helt for jævlig. Hostel filmene er også ganske ekle.

Hva folk måtte mene om andres sexliv får være deres problem. Så lenge man selv er komfortabel i de settingene man er intim, og den andre parten også er det, så finnes det ingenting "horete" eller "slibrig" over det. Sex er flott så lenge alle parter som inngår i det trives! :-) Sex kan være fint både med og uten følelser. Jeg for min del liker det best om det er følelser involvert. Hver sin smak...

Dåpen er nok ikke skadelig for barnet i seg selv, det kommer mer an på den hverdagslige eksponeringen for religiøst dilldall. Så lenge barnet ikke hjernevaskes til å tro og mister tilgang til andre verdensbeskuelser for å kunne gjøre opp sin egen mening, så er det nok ikke så farlig med dåp, bare meningsløst i mine øyne ;-)

 

Noe du kanskje ikke burde være så skråsikker på, det er neppe bare "stonere" som røyker cannabis. Du har nok møtt på noen som har røyket lenge, uten at du har hatt den fjerneste anelse om det, og ingenting ved personen som tilsier at han har holdt på med det lenge.

Godt mulig ;-) Synes fortsatt man bør holde seg unna, man vet aldri hvordan man takler det selv før man eventuelt har prøvd. Og det kan fort skje at man er blitt misbruker såpass gradvis at man ikke innser det selv. Dette gjelder både hasj og alkohol. Nå kan det jo også reises en debatt om hva som er årsak og effekt her ift noen av de uheldige sidene ved de som røyker hasj som jeg ser blir pekt på i noen innlegg over meg. Men om noen virkelig mener at hasj er "bra", period, så tror jeg de skal ta noen runder ekstra med seg selv og forskningen ;-)

Ingen som virkelig har behov for alkohol heller, likevel er det mange - sikkert du og - som drikker litt en gang i blant

 

 

 

Angående avhengighet, så har jeg hørt at "avhengighetsnivået" ligger på rundt det samme som sjokolade. Men har ingen kilde for dette, så kan godt være at det bare er piss.

Stemmer det. Jeg har ikke behov for alkohol, men drikker en gang i blant, ikke særlig ofte. Nå er dette en kalkulert risiko som alt annet. Alkohol har jeg smakt, og jeg liker effekten av det. Liker derimot ikke ettereffekten av det om det har blitt litt for mye av det gode. Kanskje ville jeg likt effekten av hasj også? Vel, exactly, så jeg styrer unna ;-)

Det er nemlig vanskelig å slutte med noe som gir "godfølelse", dette betyr ikke at det er bra. Så om jeg drikker alkohol, betyr ikke det nødvendigvis at jeg må være "for" hasj, det undergraver heller ikke mitt argument i forhold til dette med behov.

Jeg var ung og dum før, og drakk mer. I dag modererer jeg meg betraktelig, selv om det hender en går på en liten smell. Det ville selvfølgelig vært best om jeg sluttet helt for kroppen sin skyld :-)

Jeg har for øvrig møtt folk som har røyket hasj lenge, og folk som har drukket lenge (da i moderate mengder), og jeg må si at baksiden av hasjen virker betraktelig større. Sløret hukommelse og treg kommunikasjon, nei takk. Og jeg kan legge til at om du også har en disposisjon for psykose, er hasj veldig uheldig, for å si det mildt!

Så om noen spør meg om de bør begynne, eller om de bør slutte med hasj, så er jeg ganske trygg på mitt svar: Nei til det førstnevnte og ja til det sistnevnte. Samme med alkohol for så vidt. Men må si at jeg ser flere vellykkede alkoholbegrensninger, enn jeg ser vellykkede hasjbegrensninger.

Hverken alkohol eller hasj er bra for deg, så sånn er nå det. Velg selv hva du vil gjøre, jeg mener ikke å moralisere. Men jeg tenker det er fint å bruke hue ;-)

Synes så visst det er ditt ansvar også. Men deg om det, om du mener det er helt greit å holde på med ei som du vet har kjæreste. Jeg ville i det minste gitt et ultimatum og holdt meg langt unna til jeg visste det opprinnelige forholdet var oppløst. Hadde jeg holdt på med en fyr, som det viste seg at hadde kjæreste, hadde jeg faktisk blitt fly forbanna og mistet interessen totalt ;-) Som jeg sier: "bad form"...

Det er individuelt hva jenter liker. Jeg for min del liker veltrent kropp og en spretten rumpe, men alt det blir ikke så utrolig viktig om personen er fantastisk på andre mer viktige områder. Så lenge det ikke blir altfor mye ekstra pleier det å gå bra for min del i hvert fall. Sjarmen er viktigst ;-)

"Svakhetstegn"... Hadde vært på hue og ræva ut for han om dette gjaldt meg i hvert fall. Men vi er forskjellige. Det finnes ikke et objektivt svar på hva man bør gjøre i en slik situasjon, det må man føle på selv dessverre.

Du bør absolutt snakke med kjæresten din om dette. Hun fortjener å høre om dine tanker og følelser rundt forholdet. Det verste du gjør er å gå rundt med denne tvilen uten å la henne komme med sine synspunkter. Når det kommer til kyssene har du jo allerede sagt selv at det er råttent gjort. Kyss, klapp, og klem kan man gjøre etter et forhold er avsluttet, alt annet er bare "bad form" ;-)

Error management theory:

Illusjonen av animathet

Animathet = ”Intensjonell agent”

I uklare situasjoner er det mindre kostbart å anta at en intensjonell agent har forårsaket en hendelse enn å gå glipp av dette. Siden andre agenter/mennesker ofte har konkurrerende interesser er det viktig å ha lav terskel for å anta deres eksistens. En FP - falsk positiv, vil ikke føre til store konsekvenser for vedkommende (å anta at en hendelse er forårsaket av en annen agent), men en FN - falsk negativ, kan få store konsekvenser ved at man ikke blir oppmerksom på en annen agents tilstedeværelse og mulige konkurrerende hensikter.

Funfact: Troen på guder kan være et biprodukt av denne adaptive biasen.

Dette er et sammensatt tema. Jeg anbefaler deg å lese om "the smoke detector effect" - Error management theory (EMT), "the paranoid optimist" etc... Her et noen utdrag fra et sammendrag jeg en gang skrev ut fra en utrolig spennende artikkel:

Den paranoide optimisten (som vi alle ser ut til å være), operer etter begge disse ordtakene:

1. ”Better safe than sorry”.

2. ”Nothing ventured, nothing gained”.

Disse ordtakene motsier hverandre. Det ene sier at vi burde være forsiktige, det andre sier at vi burde ta sjanser. Vi mennesker følger begge disse rådene, men i forskjellige situasjoner. Dette gjør oss dermed til paranoide optimister. I enkelte tilfeller er vi paranoide og forsiktige, i andre er vi optimistiske sjansespillere. Gjennom signal detection theory og error management theory kan vi se at det er gode evolusjonære grunner til at en slik paranoid optimistisk hjerne har utviklet seg. Ved å se på de ulike gjennomgående evolusjonistiske kostnadene og fordelene ved en avgjørelse i en spesifikk situasjon, kan vi predikere hvorvidt det er best å operere etter en paranoid eller optimistisk tankegang. Biaser/tendenser til å velge det ene over det andre kan slik være en funksjonell egenskap for å bedømme og bestemme seg for noe.

Noen vanlige biaser: Vi underestimerer hvor lang tid det vil ta for en lyd å nå oss om det høres ut som den nærmer seg. Vi overestimerer forbindelsen mellom bilder av slanger og et ubehagelig utfall (for eksempel elektrisk sjokk). Dette er eksempler på negative illusjoner. Vi har også positive illusjoner som får oss til å overestimere sannsynligheten for å lykkes til tross for vanskeligheter. Vi ser altså at vi har tendenser til å anta noe på et tynnere bevisgrunnlag enn hva vi ellers hadde krevd for å tro på et alternativ.

Allergi, hoste, og angst

Et beskyttende system er ofte mobilisert i fravær av reell fare. Disse forsvarssystemene virker å være overresponsive. Å fjerne allergi, hoste, og angst med medikamenter for eksempel, har svært få negative konsekvenser for den det gjelder. En tendens for angstmekanismer til å produsere FP (falsk positiv) er en plausibel forklaring for den observerte forekomst av fobier og angstrelaterte sykdommer.

Farlige mennesker

Tegn på interpersonlig trussel blir også prosessert med bias. Mennesker har til alle tider kriget mot hverandre og unge menn som er på sin høydare av intraseksuell konflikt begår et disproposjonellt antall mord. Sinte fjes holder oppmerksomheten lenger enn glade eller nøytrale fjes, også når deltakerne prøver å ignorere dem. Det samme gjelder ord som beskriver uønskede egenskaper (fiendtlig, slem, sadistisk etc…). Disse egenskapene tyder på interpersonlig trussel. Vi ser her et trusseldeteksjonssystem som gjør oss predisponert til å vie oppmerksomhet mot forhistoriske farlige stimuli.

Våre forfedre skilte mellom grupper gjennom forskjeller i utseende og oppførsel. Rase og etnisitet ser i dag ut til å aktivere en tankegang om intergruppe konflikt. Antakelsen om at medlemmer av ens egen rase og etniske gruppe er mer generøs og snill, og mindre fiendtlig og voldelig, enn ut-gruppe medlemmer, er en bias som som kan bli forstått gjennom EMT. En FP - falsk positiv (å anta at ut-gruppen har fiendtlige intensjoner selv om den ikke har det) er mindre kostbar enn en FN - falsk negativ (å anta at ut-gruppen er ufarlig når den er det). Det siste kunne i verste fall ført til døden for egen gruppe.

EMT: Hvis kostnaden av å prøve og feile er lav relativt til den potensielle fordelen ved å lykkes, vil en positiv illusjon ikke bare være bedre enn en negativ illusjon, men også bedre enn en unbiased/nøktern/realistisk tro.

Folk har urealistiske positive syn på akkurat de karakteristikkene av dem selv som er ønskelige eller fordelaktige.

De to forskjellige røykvarsler biasene som er predikert av EMT, overdreven sensitivitet til potensielle farer som kommer fra utsiden og overdreven optimisme til fordeler som kan bli tilegnet av selvet, predikerer at resonnementer i domener som er kontrollert av selvet kan vise forskjellige biaser enn resonnementer i domener som er utenfor selvets kontroll. Dette er essensen av paranoid optimisme fenomenet, som predikerer paranoia i forhold til miljøet, men optimisme i forhold til selvet.

Spørsmålet er: Har du virkelig et behov for hasj. Blir du ulykkelig av å ikke røyke det? Hvis svaret er nei, slutt... Hvis svaret er ja, again, slutt (da kan det nemlig ha seg slik at hasjen har tuklet litt for mye med belønningssystemet i hjernen din). Hasj er ikke noe kroppen trenger og kan være farlig, so why chance it? Gikk en veldig bra dokumentar om hasj på nrk for litt siden, mulig den fortsatt ligger ute på nett-tv. Kan anbefales. Hasj er ikke noe jeg ville tuklet med i hvert fall. Your call.

De fleste tenker slik som deg. At det ser ut til at alle andre får til ting så lett, mens en selv sliter med tilsynelatende simple oppgaver. Ofte er ikke dette helt korrekt. Det finnes nok mange som tenker at de sliter mer med ting enn andre. Det er viktig å ikke la denne tanken spise deg opp, da det vil føre til en følelse av hjelpeløshet og til og med håpløshet.

Det er viktig å se fremover. Ikke tenk for mye på hva du ikke har fått til tidligere. Tenk heller på hva det er du har fått til. Dette være seg smått eller stort. Kartlegg hvilke evner du er i besittelse av og hvordan du eventuelt kan ta disse i bruk. Hva er det som interesserer deg i livet og hvordan kan du legge opp hverdagen til å fremme disse interessene, det som gir deg lykke.

Det er viktig å pushe seg selv litt, som jeg liker å se på det: "Det er først når du trår utenfor komfortsonen, at du lever livet". Dette er utfordrende, men det gir en utrolig mestringsfølelse når du først har klart det. Ikke vær redd for å feile. Dette er en naturlig del av livet og faktisk vil jeg si at det er en nødvendig del for å utvikle seg i rette retning.

Det kan være vanskelig å åpne seg opp til nye mennesker, tørre å "stå naken". Men gjør man dette vil man til slutt finne noen som ser deg slik du er og som man kan utvikle et vennskap med. Man passer ikke med alle, men det er helt okey. Ikke la avslag slå deg i bakken, men gå videre fra dette med hevet hode og fortsett søket. Ikke la andre definere følelsen av "hvem du er".

Du sier du har prøvd hardt å snu situasjonen din, hvilke tiltak er det du tenker på da?

Hvilken virkelighet?

Jeg driver ikke med den typen filosofering, da må du nok finne deg en annen å diskutere med dessverre. Brains in a vat og alt er relativt kind of stuff... Uff... Hvis man har et utgangspunkt der man mener at man ikke kan si noe om noe, så melder man seg samtidig litt ut av en diskusjon.

Det finnes mange kart, men ingen av dem stemmer med terrenget.

Det finnes ikke flere realiteter bare fordi det finnes forskjellige synspunkter på den. Forskjellige synspunkter finnes selvfølgelig. Og noen av disse har bedre hold i virkeligheten enn andre.

Det finnes ikke mer enn én realitet nei. Ergo, det finnes ikke én realitet som er "min", og en som er "din, eller en som er "Bjarne" sin :-p

Jo, vi trenger felles kunnskaper, og enda mer av det, men det blir ingen endringer bare ved å øke kunnskapene. Det må handling til, og det er det vi har minst av, eller vi handler jo hele tiden, men ikke de mest hensiktsmessige handlingene, hvis vi tenker på hele menneskeheten.

Men det blir vel som det alltid har vært - vi endrer oss ikke før vi får kniven på strupen, og ser rett ned i avgrunnen.

Du svarer ikke på spørsmålet mitt. Hvorfor skal dine realiteter være mer verdifulle/riktige enn mine?

Og hva er denne "ene" realitetet din?

En realitet har ingenting med verdifullhet å gjøre. En realitet blir ikke mindre reell bare fordi den ikke utgjør en viss verdi. Jeg er ikke i besittelse av en realitet slik du formulerer det. Det er heller ikke du. Så spørsmålet blir ikke akkurat aktuelt. Vi alle lever i én realitet. Hvorvidt det er mer sannsynlig at den realiteten utgjør det ene eller det andre kan vi finne ut ved hjelp av vitenskapelig utforskning ;-)

Har en svigermor som kan skrive under på nettopp det...

 

Hun har kommer seg voldsomt de siste ti årene da, for før det tilskrev hun absolutt ALT som hun syntes var ondt på djevelen, i dag skjønner hun at slike "lettvinte" løsninger ikke er å foretrekke, hun skjønner at vi må til bunns i ting og ikke bare unnskylde dem i en fantasi figurs navn...

 

Og det er helt slutt på å forkynne jesus til barne barna nå... ALLE barne barna, ikke bare mine, som hun spesifikt har fått munnkurv mot å nevne jesus og løgnene i bibelen til. Vi snakket om dette for vel halv annet år siden hvor hun faktisk innrømte at selv de som ikke trodde på jesus kunne være skikkelige mennesker og det vitner om at hun har gått noen runder med seg selv på dette området, for hun var FRYKTELIG strengt oppdratt, ja totalt hjerne vasket i jesus fablene og at andre mennesker som ikke trodde på jesus ikke var mye verdt utover det å pushe jesus på dem...

 

Hun har møtt en motbør i resten av slekta si på dette området, (de syntes ikke at hun har gjort en god nok jobb når halvparten av ungene hennes er ateister....), men jeg syntes hun er steintøff jeg som tørr å stå i mot det urettferdige presset de har lagt på henne i denne saken, for jeg tror hun faktisk ser den urettferdigheten og intoleransen den gjengen sprer og at det ikke er noe å samle på. Hun forstår i dag at det ikke er troen som gjør et menneske godt med andre ord og prøver ikke lenger å pushe jesus på andre av den grunn.

 

At religion er på vei ut er det vel ingen tvil om. Kirke besøket i sognet her jeg bor er nede i to prosent, 2%, og det er neimen ikke mye å rope hipp hurra for, enda mindre noe alle andre skal betale for å opprettholde. Tipper at om tredve år, når den eldre bølgen vi ser i kirken i dag (de to prosentene) ikke er blandt oss lenger er kristendom så og si borte i vårt sogn, redusert til en liten klikk av ignorante mennersker som trenger å styres i den rettningen... Og kirkene vil brukes til helt andre ting, eller rett og slett rives.

 

Det var nemlig grunnen til at min kone gikk ut av kristendommen også, hun syntes det var så mange kålhoder der som brekte "Bæææ!" og ikke evnet å tenke litt selv i den flokken av kristne hun da omga seg med. Det samme kan sies om min svigerfar, som ble helt kvalm av den hodeløse flokk metaliteten han møtte i den menigheten han før var fast innventar i og over overgrepene som ofte ble hysjet ned i slike krester... For det er mer overgrep der enn de fleste andre steder i følge ham og problemet følges svært skjelden opp...

 

 

Og det er vel grunnen til at islam kommer til å møte motstand her i landet også... Vi er dritt lei av de religiøses selvgodhet og ukritiske fremferdsel, for ikke å snakke om truslene og lovnadene de omgir seg med, men som de aldri har klart å stå bak. Det eneste jeg kan tenke meg som ville fått religion på bena igjen er skikkelig nød her i landet... Det er jo nettopp det islamistene aktivt gjør, de kjører et land ned i elendigheten for så å overta med sine sinnsvake styrer og lover og uten utvikling i det hele tatt...

 

Så vi gjør faktisk lurt i å bekjempe den religiøse ignoransen i verden, for den ignorasen kommer garantert til å drive oss bakover og ikke forover...

Helt enig. Og jeg tror religionen er på vei ut av visse arenaer, men hvis vi ser på verden som helhet tror jeg vi har en laaang vei å gå ;-)

Og du vet vel at vi er over 8 milliarder mennesker, og at alle disse har sine realiteter. Så om du er vel tilpass med det du oppfatter som dine realiteter, men ikke tåler naboens realiteter - hva sier det da?

 

Er det du eller er det naboen som feiler?

Det finnes ikke mer enn én realitet i mine øyne. Og jeg hevder ikke å være i besittelse av alle fakta. Derimot lar jeg vitenskapen føre an og det dette fører med seg av sannsynligheter and whatnot. Jeg kan tåle andres synspunkter, men jeg kan ikke se på alles synspunkter som like rasjonelle og sannsynlige.

Hva med et etterliv, eller evigheter av etterliv, og at etterlivene egentlig er det som vi tror er "helvete". La oss si at du lever som en avsindig bedriten stygging i dette livet, og at de neste 1000 livene er en sammenhengede tilstand hvor du bestandig er den minste fugl i reiret, og blir langsomt hakket i hjel av dine større og sterkere brødre - det tror jeg kan være veldig frustrerende

 

Og hvis du tenker på det livet du har nå, så har du kanskje opplevd at du kan får uforklarlig vondt et eller annet sted, eller at tingene bare ikke går i din retning, uannsett hvor mye jobb du legger ned. Du vet vel at det finne ingen tilfeldigheter - så da har du vel heller ingen garanti for at det du nå tror på, stemmer med den egentlige sannheten.

Nå tror jeg neppe det finnes noe etterliv. Og det hadde vært passe absurd om det var slik du illustrerte. Jeg snakket om tilfellet der det ikke er noe etterliv, da vil vi jo ikke være bevisst lenger. Ergo, vil vi ikke lide noen nød av vår opphørelse av eksistens. Det siste du skrev var litt uklart, hvor vil du hen? Hvis du henviser til det jeg tror du henviser til, så tror jeg du kan spare deg ;-p

Nei. Nå tror jeg neppe det finnes noe etterliv. Da får jeg heller bli overrasket. Men om/når det ikke skjer noe, vil vi jo strengt tatt ikke være klar over det uansett. Så det vil verken være kjedelig eller gøy. Er man borte, så er man borte, man vil ikke tenke på hvor "trist" dette eventuelt er ;-)

Meget usannsynlig dessverre. Dødsangst (terror management theory) er bare én av faktorene som gjør folk tilbøyelige til å tro, til tross for at troen i seg selv er irrasjonell. Vi er forskjellige. Ikke alle tåler å se realiteten i hvitøyet.

Det må være meget ubeleilig å vente til etter man er gift og finne ut at man overhodet ikke har seksuell kjemi ;-) Jeg ser ingen grunn til å vente. Nå ser jeg heller ikke på giftermål som noe man nødvendigvis må gjennomgå heller. Sex og giftermål er for meg to helt adskilte begrep. One goes without the other. Men å være gift uten å ha et velfungerende sexliv ville da vært passe kjedelig...

Jeg har opplevd at flere argumenter i diskusjoner omhandler det å være menneskelig, ett godt menneske og umenneskelig. Spørsmålet jeg stiller nå er heller: hva er egentlig menneskelig? Gjennom historien ser man mye groteske og voldelige handlinger, tortur, egoistiske mord, folkemord o.s.v. Rett å slett handlinger vi etter våre generasjoners morale verdier ser på som umenneskelig. Men viser ikke historien at vi i Vesten blir mindre menneskelige, da vi gjør mindre å mindre av disse tabulagte handlingene? Skal vi ikke kunne handle etter våre innstinkter, er det rett at vi skal bli temmet av samfunnets morale verdier, vi er (nesten) alle blitt tamme dyr. Er dette riktig? Er dette feil? Diskuter!

Vel. Jeg mener nå at spørsmålet er "meningsløst", da det vi mennesker tar for oss, nødvendigvis må være menneskelig i den forstand at det er nettopp det vi er. Men du spør også om vi ikke burde kunne følge våre instinkter. Det gjør vi da fortsatt, men våre instinkter og tilbøyeligheter tilpasser seg det samfunnet/miljøet vi til enhver tid lever under. Hadde de ikke gjort det ville det vært katastrofalt for vår overlevelse.

Jeg er uenig at spørsmålet ikke har mening, da å kverulere litt på hva vi egentlig er kan være sunt og lærerikt å eventuelt gi oss mer innsikt i våre handlinger. filosofiske spørsmål er aldri meningsløse i mine øyne iallefall ikke før man har diskutert det grundig nok. Litt offtopic men: Synes du den rettningen menneskeheten har nå ikke er katastrofal for vår overlevelse? Istedet for at vi innad små kretser skader hverandre litt, lever vi nå i en verden der vi har verdenskriger, der mennesker som ikke kjenner hverdandre havner på hver sin side i krig, der ledere for millionervis av mennesker sitter med bomber sterke nok til å kaste oss alle 10000 år tilbake i utviklingen vår; er ikke dette mer katastrofalt enn at vi lever uten de moralske verdiene?

Hence the "". Meningsløst i den forstand jeg definerte det. Men selvfølgelig kan det være fint å se på hva det vil si å være menneske og hva det eventuelt gjør med oss. Jeg bare poengterer at det vi mennesker gjør umulig kan være "umenneskelig". Det er mye som er/kan være katastrofalt for vår overlevelse, men slik evolusjonen fungerer, har det vært fordelmessig for oss mennesker å kunne stagge eller undertrykke visse sterke drifter og instinkter i takt med en endring av miljømessige forhold. Og du må nesten definere disse moralske verdiene. Det er ikke alle moralske verdier som er de samme for alle. Noen følger en viss moral, andre en annen. Hvilke generelle samfunnsmessige moralske normer mener du finnes som er ødeleggende for oss? Og hvilke instinkter mener du undertrykkes i en ufordelmessig stor grad?

Innstinktene jeg nevner kommer fra det man føler som barn, det er ikke uten grunn barn er de mest "onde" blandt oss. De slår å skader andre barn for å få leker, de lærer fort at gråting gir oppmerksomhet og gir dem sin vilje o.s.v. Disse innstinktenr blir i sosialiseringsprossesen sluknet av samfunnets moralske verdier; du skal ikke drepe, du skal ikke skade, man skal behandle alle med respekt o.s.v. Jeg mener ikke disse verdiene er øddelegende får oss som mennesker på ett mikroskopisk nivå, men disse moralske verdiene som blir stemplet inn i oss gjør oss mindre menneskelige. I den grad at om man en gang må forsvare noen man er glad i ved å bryte disse reglene, vil noen kanskje aldri klare å leve ett normalt liv i etterkant. Noen vil antageligvis ikke bryte den regelen som kreves å derfor ikke klare å forsvare seg selv. hvorfor er det mange soldater i ettertid av krig som ikke klarer å fungere i sammfunnet? Fordi de har brutt de mest tabufylte reglene i vårt samfunn, noe de ikke takler. Så lenge det finnes folk der ute som dreper å skader, vil vi være svake når de kommer til oss, da vi ikke vil klare å forsvare oss på lik linje med dem. Barn som lærer å drepe tidlig blir myr sterkere mentalt sett enn det vi blir. Det som er øddelegende med dagens samfunn er at vi som enkeltmennesker ikke har en stor nok betydning for starten av verdenskriger, vi er rett å slett sjakkbrikker i ett spill om makt blant ledere. Vi blir lært opp til å være nasjonalistiske i den grad at Norge er vårt land, da vi er mer opptatt av våre "egne" enn andre. Dette fordi at vi skal kunne fungere i de konfliktene lederne våres velger å være med i. Den eneste styringsformen som kunne hatt en ikke øddelegende ende er at vi ikke har ledere på nasjonalt nivå, men heller ledere på kommuner, eller enda bedre, boligfelt. Da vi kunne kriget oss imellom uten at vi hadde trengt å ha våpet store nok til å drepe hele planeten. Indianerstammer rett å slett. Dette er selvfølgelig hypotetisk sett, da vi aldri kan ha en slik verden så lenge vi er menneskelige. Ego styrer verden, å egoet blir aldri mettet. Så mennesket er i bunn å grunn helt forskjellige fra miljø til miljø. Noen ser på å drepe som greit og at dette er menneskelig, andre kulturer ser på å drepe som umenneskelig.

Du snakker om det at barn er "onde" mot hverandre og at dette stagges av samfunnets moralske verdier. Du sier også at dette ikke er skadelig på det du kaller et mikroskopisk nivå, noe jeg vil si meg sterkt enig i. Sosialiseringsprosessen er en utrolig viktig del av det å skulle vokse opp til å bli fungerende voksne mennesker i et samfunn. Men du hevder altså at dette er "usunt"(?) på makroskopisk nivå i og med at det gjør oss mindre menneskelige. Dette vil jeg si meg sterkt uenig i, da det vi mennesker foretar oss nødvendigvis må være menneskelig. Dette gjentar jeg nok en gang, fordi jeg mener det er viktig å ha klart for seg. Et menneske er et produkt av gener og miljø, og man kan derfor ikke se på mennesket i forhold til bare et av disse aspektene.

Du snakker videre om at vi i enkelte situasjoner vil stå svakere enn andre på grunn av samfunnets moralske verdier. Soldater vil slite med seg selv etter en kampsituasjon og en eventuell "rettferdiggjort" hevnshandling. Jeg vil tro at soldater har slitt med dette i alle tider, til tross for varierende "aksept" av drap. Jeg vil også poengtere at det i krig er forventet at en må drepe, samfunnets moralske verdier står ikke like sterkt i en slik unntakstilstand. Det neste du tar tak i er jo rett og slett blodhevn. Mener du virkelig at gjeninnføring av blodhevn er ønskelig? Jeg mener nå at det rettssystemet vi nå har er langt mer hensiktsmessig og fornuftig.

Du hevder videre at barn som lærer å drepe i tidlig alder står sterkere mentalt sett enn andre barn. Jeg skulle gjerne sett dokumentasjon på dette. I hvilken situasjon vil barnesoldater komme til å sloss mot andre "vanlige" barn forresten. Og jeg tviler på at barnesoldater står så mye sterkere enn andre soldater som har lært krigføring først i sen alder. Barnesoldater må være noe av det mest triste jeg kan tenke meg og mange av de dør som fluer. Jeg tror absolutt ikke det er nødvendig å lære barn å drepe i tidlig alder. Barn som ikke lærer dette vil fortsatt overleve og formere seg, spesielt i et land som Norge.

Jeg er heller ikke en "fan" av krigføring og jeg er enig i at det er ledernes konflikter vi kjemper. Men så får vi huske på at om vi ikke hadde kjempet kunne dette fort vært katastrofalt for vårt samfunn. Og jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg trives i det samfunnet vi har opparbeidet i dette landet.

Du snakker så om et indianerstammeideal. Du poengterer selv at dette ikke er realistisk, takk og lov. Det får være din mening at du synes det er ønskelig. Jeg må bare si at det synes jeg høres ut som en kjip tilværelse. Jeg er glad vi ikke har mye borgerkrig i dette landet for å si det sånn. Men jeg er enig i det du er inne på i forhold til våpen. Det er skummelt med alle disse masseødeleggelsevåpnene.

Ja, mennesket er som oftest ganske egoistisk og det skal mye til for å mette egoet. Kanskje vi nettopp derfor trenger lover og regler og visse moralske normer? Bare en tanke...

Fint at du til slutt skriver at mennesket er forskjellig fra miljø til miljø, for dette er viktig å ha i mente. Jeg vil ikke si at folk flest i et samfunn der det er moralsk forkastelig å drepe mener at det er "umenneskelig" per se. Men de fleste mener at det er viktig at vi kontrollerer disse impulsene som er naturlig for et menneske å ha i enkelte situasjoner. Vi tilpasser oss de forutsetningene vi til enhver tid lever under og dette er så absolutt hensiktsmessig.