VeitIkkeHva

derfor gå til en ekspert. internett gir så lite trøst

Problemet er bare det at eksperter er "profesjonelle", som blandt mange negative ting betyr at de baserer seg på ansvars-fraskrivning.

De følger sine rutiner, sine retningslinjer, og sine standarder.

Og tror du at det er mulig å klage på en psykolog / psykiater / sexolog? Glem det, seriøst.

Så det foregår ingen kvalitetssikring eller oppfølging av disse såkalte fagkyndige, og de kjører sitt eget løp.

Derfor har jeg trua på at det kunne vært mer gunstig for folk, å hørt hvordan andre opplevde ting, som en motvekt mot massemedia sin fremstilling om at alle er onde overgripere osv..

Ja, da er man inne på risikovurderinger igjen og den vurderingen er det kun trådstarter som kan foreta. Det vi kan gjøre er å forsøke å gi generelle anbefalinger og innspill, slik blant annet du gjør.

Jeppers.

Jeg er stor tilhenger av å ta en praktisk tilnærming til problemstillinger.

Og jeg synes at ting som oppleves vanskelig, fortjener en objektiv belysning fra flere sider.

Jeg tror også at jeg ønsker å legge til, at jeg har en meget stor tro på individet, og enkelt-mennesker sine evner til fornuftige valg. Vi er i stor grad i kontroll av oss selv, og tanker og følelser er ikke ting som alene, dikterer hvilke valg vi tar. Vi har også sunn fornuft, og det er faktisk også slik at mennesker modnes og ting som man trodde var vanskelige for noen år siden er bare lekende lett idag.

An untrained mind is naught but a set of infantile beliefs and primitive emotional response patterns.

La meg først si at jeg forstår dine tanker, og jeg forstår at det er en belastning å gå og bekymre seg.

Siden trådstarter skriver at den eneste grunnen til at hun fortsatt er sammen med fyren er at de har barn sammen så ønsker jeg å understreke at hun må ta denne vurderingen med utgangspunkt i hva som er barnas beste. Hun skal ikke ta hensyn til fars eller sine egne følelser, feks at far blir lei seg om hun drar.

Jo, men en far er også en ressursperson som bidrar positivt til barnas oppvekst.

Jeg er delvis litt tilhenger av å "la ting gå seg til", fordi folk endrer fokus og perspektiv over tid, og det som opprinnelig fremstod som vanskelig blir med årene bare en bagatell.

Barn har svært stort utbytte av en far, og jeg synes ikke at "bekymringer" eller følelsesmessig uro er saklig grunn god nok til å avskjære dem fra å vokse opp med en god pappa.

Hva hvis pappa aldri gjorde den minste lille ting galt, men tvert imot fungerte helt strålende som far, og mor gikk ifra ham og fikk byrden med å oppdra disse på egen hånd og de opplevde aldri en pålitelig og velfungerende og engasjert pappa?

D

hei har lyst spør deg hvordan kommer kan kontakt med pedofiler

Daniella som startet denne tråden, svarer ikke lenger på den.

Jeg vet egentlig ikke hvordan man skal komme i kontakt med pedofile, da disse blir kjeppjaget og hundset vekk fra internettet. En del av dem går nok i dekning på den mørke delen av internett, freenet og tor for eksempel. Tor er da et verktøy benytter "løk-ruting" og relays, som gjør at din egen IP-addresse ikke kan spores, ergo har man full anonymitet og kan være fri for forfølgelse basert på det man sier.

Men hvorfor vil du komme i kontakt med pedofile?

Forresten er det endel pedoer som henger på psychforums.com, under delen Sexual-Paraphilias.

At dere har barn sammen gjør jo ting ekstra vanskelig. Jeg mener at man i slike situasjoner må tenke på barnets beste.

Det er jeg absolutt enig i, barna kommer først. De kommer faktisk før ens egne følelsesmessige reaksjoner, fordi hvordan vil barna oppleve det, å bli fratatt sin far?

Det mener jeg er en vanskelig risiko-vurdering, men jeg skal forsøke å si litt om det.

At han er pedofil lover ikke spesielt godt for barna deres. De fleste overgrep skjer i nære relasjoner.

Mja, frasen "nære relasjoner" er litt misvisende - mitt inntrykk er at overgripere benytter seg av tillitsforhold til unge som de ikke er alt for nære. Dette går litt på "man skiter ikke i eget reir", eller sagt litt annerledes, den samme psykologien som ligger bak at søsken ikke (vanligvis) tenner 'spontant' på hverandre. Den hverdagslige relasjonen er for nær, det blir for "kameradisk", det blir mer vennskapsforhold...

At han er ærlig med deg om situasjonen vil jeg si er et pluss, men det er barna dine dere gambler med her.

Nå leker jeg riktignok litt djevelens advokat her (eller støttekontakt ), men en vurdering av risiko må være fornuftig og sunn og reell.

Hva mener jeg med det?

Jo, jeg mener at risiko må HÅNDTERES (risk management).

Risiko kan IKKE elimineres, og vi er faktisk omgitt av risiko hver eneste dag. Tenk bare på biler og trafikk: Vi STOLER på at det overveldende flertallet av bilister som kjører i motsatt kjørebane, er ved sine fulle fem. Vi har ingen KONTROLL på det, men vi stoler på det, ikke minst fordi vi erfaringsmessig vet at det stemmer.

Og vi utsetter barna våre for den risikoen det innebærer, at våre antagelser stemmer for ti tusen av ti tusen bilister som vi passerer, hver eneste ukedag.

Men vi vet ikke hvor mange pedofile som finnes, vi vet ikke hvordan de opplever sin tiltrekning, og vi vet ikke hvor mange av dem som begår overgrep.

Det vi antar, er at rundt 1-2% av alle menn er tiltrukket pre-pubertale barn (pedofile). Sånn rundt 20-25% er tiltrukket pubertale barn (hebefile).

Dette selvsagt i varierende grad, og mange går igjennom livet med sin tiltrekning til unge som et skuldertrekk, og har null problemer med å innse at "det funker ikke".

Dette er ofte folk, tror jeg, som får seg sitt daglige brød og sier seg tilfreds med det.

Hvis han er villig til å ha sex med sin egen søster så har han jo ikke sperrer for å ha sex med nære familiemedlemmer. Vil han klare å holde seg unna datteren eller sønnen deres?

Tja.

Nå skal denne karen ha det, at han har vært ærlig og åpen.

Som jeg var litt inne på ovenfor, så mener jeg at risiko er noe man må håndtere, fordi en innstilling til å håndtere risiko bidrar mer til en minimering av risiko enn en innstilling til å håpe å ELIMINERE risiko, gjør. Tygg litt på den.

Igjen, så synes jeg det er veldig synd at man ikke får høre så mye ifra folk som opplever tiltrekninger til mindreårige, og som takler det hele greit.

Folk som opplever at ei lita jente setter seg på fanget, og trives veldig godt med å bli klappet og koset litt med. Folk som omgås barn på en helt grei og avslappet måte, og som barna faktisk trives ilag med.

Den evnen til å omgås barn med omtanke og oppriktig respekt, synes jeg ikke man skal ta ifra barna, uten saklig grunn.

Rent praktisk (i verste fall):

Hvis karen vet at han har et ønske om å stappe tissen sin opp i dåsa til ei lita jente, så javel da er den saken grei og all den tid vi alle er mennesker så er det kanskje best at mor bader veslejenta, gjerne sammen med far.

Og / eller at begge vet at etter at veslejenta har blitt badet og lest for og lagt i seng, så blir rett til sengs og skikkelig puling.

Viktig å ta praktiske hensyn.

Jeg føler at det i denne tråden har blitt gitt gode råd, ifra flere perspektiver.

Hovedpunktet tror jeg må være å kunne leve med seg selv, og oppleve seg komfortabel med de tanker og ønsker og fantasier som man har.

Nå er også situasjonen den at det er dessverre manko på støttegrupper for folk som opplever tiltrekning til mindreårige, om den tiltrekningen er vennskapelig, romantisk, eller seksuell.

Jeg tror at utvekslinger av forskjellige livserfaringer kunne bidratt sterkt til å "roa nerva" der, for folk som får panikk og tror at de er dårlige mennesker som kommer til å gjøre noe galt før eller siden bare fordi de har lyster og ønsker.

Det er faktisk ikke tilfellet, og det er ingenting med pedofile som er annerledes enn med andre mennesker.

Ergo: De har sine fulle sanser i behold, og kan stole fullt og fast på sin sunne fornuft, og vite at de kan skille mellom fantasi og virkelighet, og være i full kontroll over seg selv.

Å oppleve seksuell tiltrekning til mindreårige er ikke kriminelt, og betyr etter min mening ikke at man gjør noe galt.

Men om det oppleves som veldig negativt eller belastende, så kan man jo selvsagt snakke med noen om det og forhåpentlig få noen tips til mestring.

Og for pedofile så er problemet at de ikke klarer å la være å voldta små jenter.

Det stemmer nok ikke, selv om massemedia har skapt det inntrykket:

http://www.oblad.no/...rgrep-1.7394024

Jeg også flere ganger hørt pedofile hevde at de fleste som begår overgrep mot barn, IKKE er pedofile. Men at de er ganske enkelt overgripere, eller rettere sagt drittsekker.

Voldtekt handler som kjent ikke hovedsakelig om kjærlighet og sex, men om vold og tvang og dominans og andre slike negative følelser. Og det å tvinge eller overtale eller manipulere et barn til å delta i uønskede seksuelle handlinger, defineres derfor enklest som voldtekt.

Men det er nok riktig at det er masse "syke" mennesker der ute, for eksempel har man vorephilia, folk som tenner på tanken å bli spist eller spise andre.

Og masse annet rart: http://kinkopedia.wo...tw-paraphilias/

Kan jo også komme med litt kilder til påstanden om at pedofile ikke er i flertall blandt de som begår overgrep (jeg har ikke lest kildene eller søkt opp kildekritikk av disse påstandene selv, og b4uact har som formål å bidra til aksept av slike tiltrekninger).

http://www.b4uact.org/facts.htm

 

Anecdotal evidences suggests that many pedophiles and ephebophiles do not act sexually with children or adolescents, but it is not known how many do not (Hall et al., 1995; Okami & Goldberg, 1992).

A large number of studies show that a majority of child molesters are not preferentially attracted to prepubescent children or adolescents, and therefore are not pedophiles or ephebophiles (Ames & Houston, 1990; Freund, 1981; Okami & Goldberg, 1992).

Parterapi på diskusjon.no? Thats a first....

Morsomt nok, så har jeg hørt at noe av det aller første man får høre når man kommer inn til terapi for slike ting, enten det er hos sexolog eller psykiater, er spørsmålet "Ja hva ser du for deg at jeg kan gjøre for deg da?".

...det spørsmålet stilte jeg også til Anon88, for jeg tror nemlig ikke at det går ann å eliminere tanker som er en del av ens eget tenningsmønster.

...og 800 kroner timen for å preike med sexolog som man blir anbefalt av overlege i psykiatri å preie med, og som råder en til å "forsøk å puste igjennom pikken", er bortkasta penger.

Har jeg hørt. På et forum en eller annen plass.

Og det finnes ikkje et reint praktisk problem. Men det e ikkje gøyt med slike tanker i hode!!

I første rekke kommer det (etter min mening) bare av at man vet at sine egne følelser og ønsker og lyster, ikke blir godtatt av andre.

Det kan man gjøre noe med, ved å ta inn over seg at tiltrekninger til mindreårige ikke i seg selv er overgrep. Man kan ikke endre andre sine meninger så veldig mye. Men man kan endre sin egen holdning til andre sine meninger, og for eksempel betrakte dem som mindre saklige og relevante.

Jeg er også litt bekymret for at det i sum kan bli en negativ og bortkastet opplevelse for deg å sette deg ned i en terapi-rolle.

Hva ser du selv for deg at du kan oppnå ved det, rent konkret? Vær gjerne så bokstavelig og direkte som mulig.

Er det noe spesifikt som du TS ser for deg at jeg kan svare på eller lignende, så er du velkommen til å sende PM eller spørre her i tråden.

Men etter din første post i denne diskusjonen her som du slettet e det ikkje verdt å snakke me deg en gang...

snakker om fetsuging, voksing og slikt e faen meg bare idiotisk å si en gang!

Hvis du ikkje vet ka du snakker om, så ikkje snakk!!

Jeg slettet intet innlegg; det kan man ikke gjøre når man poster som anonym.

Det ble antagelig slettet av moderatorene fordi det ble klaget på.

Fettsuging var ikke blandt de tingene jeg snakket om; jeg snakket om ting som kunne bidra til at du tente såpass mye mer på henne at den tiltrekningen du opplever til andre ikke fremstår som et problem.

Det er begrenset hva jeg kan forstå utav tekst som blir skrevet her, og også begrenset hva jeg kan bidra med.

Men jeg har spurt et spørsmål litt tidligere, som jeg gjerne vil at du skal tenke over og kanskje også vurdere å svare på: Hva er det PRAKTISKE problemet?

Fordi ifra mitt synspunkt så ser jeg ikke forskjellen på å være tiltrukket dama di pluss søstera di og unger, og det å være tiltrukket dama di pluss ekspeditrisen på Rema og feite kvinnfolk.

Begge greier oppleves som et problem, men mitt poeng er at selve OPPLEVELSEN av problemet her skaper større vansker enn det faktisk er bryet verdt, i PRAKSIS.

Pedofili er noe som har vært drøftet opp og ned og i mente i en tråd her på dette forumet: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1228620&view=getlastpost

Og også i en tråd på freak.no: http://freak.no/forum/showthread.php?t=157624

I disse trådene har det funnet sted en rolig tone og en avbalansert meningsutveksling (relativt sett), og kan være utgangspunkt til å kanskje få litt perspektiv.

Personlig er jeg av den mening at det finnes ytterst, ytterst få mennesker som tenner på mindreårige, som *utelukkende* tenner på mindreårige.

Snarere tror jeg at det er litt mer som bifili, at man er seg bevisst at ens egen tiltrekning er mer uavhengig av alder (eller har mer spennvidde i alder), enn kanskje andre. Men det er bare min synsing og må taes med en klype salt.

Jeg kan heller ikke diagnostisere denne karen det dreier seg om her, annet enn å bare si at det virker som om han fra tidlig alder har mistet litt sperrer i sitt tenningsmønster.

Det i seg selv er det etter min smak ikke noe å blåse opp til et større problem enn det er, fordi alle mennesker lærer seg fra veldig tidlig alder, å akseptere at de kan ikke få alt det de ønsker seg eller peker på.

Når man blir eldre forstår man at noe av de enkleste grunnene til det, er at ens egne ønsker går av og til på tvers av andre sine ønsker.

Når man blir voksen, så forstår man at de mer kompliserte grunnene er at gitt en helhetsvurdering så blir det ikke like bra for alle involverte parter å gjøre noe som kan virke positivt for noen i det korte løp, men det kan bli bedre totalt sett å velge ting som ikke gir like høy avkastning i det korte løp.

Og en ting som ikke gir noen avkastning, er å velte seg selv i et gjørmebad av skamfølelse og fortvilethet.

Javel så har han lyst til X og Y da, men han velger Z som er trådstarter og utover det så får man kanskje bare akseptere selv at det er ikke alt man har den største aksepten for, men det er ting man kan se igjennom fingrene med og så går faktisk livet videre uavhengig av moralske betraktninger.

If you cannot forgive: Forget.

Uansett så har det kommet litt mer info her, og det er jo greit å ha.

Nå er det faktisk slik at det er noe som heter hOCD, og noe som heter pOCD.

Dette er homophile obsessive compulsive disorder, og pedophile obsessive compulsive disorder.

Rett og slett at folk får tvangstanker, på samme måte som håndvaskere, rundt om de kanskje kan være homofile eller pedofile.

Dette er kanskje spesielt noe som "einstøinger" eller "social outcasts" er sårbare for, de føler seg liksom tiltrukket en forklaring på at de ikke har blitt sosialt akseptert og kanskje også dårlig behandla, og søker hen mot forklaringer som er av typen "jeg er et dårlig menneske".

Disse folka tror jeg har utbytte av samtale / behandling.

Beklager om det blir litt kort nå sent på kvelden.

Kanskje et utgangspunkt for å ta ting videre, er www.psychforums.com, debatt-forum-delene "Sexual Disorders -> Paraphilias" og "Obsessive Compulsive Disorders". Eller bare "General", delen, for å introdusere seg selv og spørre om hvor det passer best at man poster.

Kun vel ment.

Jeg diskuterer ikke med en som legge fram at årsaken til mine problemer er fordi jeg er feit og trenger braziliansk voksing. Sorry mac Det får du ikke gleden av.

Jeg har laber interesse av å vinne en diskusjon i denne sammenhengen, og du kunne ha lagt frem hele saken til å begynne med og det vil før eller siden bli trukket frem i en samlivsterapi, hvordan dere fungerer sammen seksuelt.

Men i tilfellet det har vært uklart: "Problemet" her er ikke at han tenner på andre - de aller fleste menn gjør det - problemet er at han tenner på andre mer enn på deg (slik jeg forstår fremstillingen din).

Hvis du mener at det er noe du ikke kan gjøre en skit med, så lykke til.

Har ALDRI noen sinne lagt en hånd på mine barn og det vet eg at eg heller aldri kommer til å gjøre.

Eg elsker de høyere enn noe annet og kommer heller til og forsvinne ifra jordens overflate enn å legge en hånd på de.

Rolig nå, puste dypt inn.

Fantasier er ikke virkelighet, og er heller ikke farlige i seg selv.

Men fordi man aldri hører om snille og greie pedofile eller hebefile, så blir det en veldig tabloid fremstilling av det hele. Alle er liksom onde og gale og overgripere.

Har du lest tråden her i forumet, om pedofile Daniella som svarte på spørsmål?

Sålangt så observerer jeg at du kutter diskusjonen når du hører noe du ikke liker.

Det er vel også noe du selv har innrømmet, at du kan sitte passivt og lytte men ikke selv takler å føre en samtale rundt ting som opprører deg.

"Jeg hjelper han så godt som jeg kan og lytter mer enn gjerne, men noe mer hjelp er det ikke å finne i meg."

Jeg vil også bruke det du sier her, imot deg:

"Jeg må også ta tak i det føler jeg. Jeg kjenner jeg også har behov for å snakke med noen og på en måte få bekreftet at måten jeg håndterer det er riktig."

Jeg svarer ikke her for å "bekrefte at måten du håndterer det på, er riktig".

Jeg svarer her for å komme med et alternativt og forhåpentligvis mer informativt synspunkt enn det du kan komme frem til ved hjelp av dine følelsesmessige reaksjoner.

Men det vil vi jo først finne ut etter at han eventuelt har forsøkt å få hjelp i helsevesenet.

Det aller beste hadde vært om helsevesenet var kompetent og oppdatert nok til at de kunne hjelpe ham til å finne utav hvor skapet hans stod, men det er det ikke garantert at de er. Det blir litt feil når man selvdiagnostiserer seg selv, og man kan blande en oppfatning av at seks år gamle jenter er søte, med at 11-år gamle jenter er tiltrekkende.

Det er også en stor manko på norske støttegrupper for slike ting.

Om han tenner på seks år gamle jenter så er han jo pedofil, og da kan www.pedofili.info være til hjelp for ham.

Om han mer tenner på jenter i puberteten er han hebefil, og da er egentlig hele internett full av informasjon hvor de fleste psykiaterne ikke regner det som noen mental lidelse.

Incest vet jeg ikke så mye om, men men. Kjent og kjært hull.

Anyway, i mellomtiden du venter på at han kan stikke innom en eventuel psykolog, kan du jo poste spørsmål om slike incest-ting på ungdomssider.

Vet ikke helt.

//Heb

Damn, "Anonym Anonym, Lama Sabaktani". Jaja.