Leetago

Hei.

Har et rettslig spørsmål jeg på egenhånd ikke har klart å finne ut av.

Er det ulovlig å eie aksjer (altså være deleier) i et konkurrerende selskap enn en selv er ansatt i?

Hva med i f. eks banknæringen eller for kapitalforvaltningsselskaper? Er det kanskje noen forskjell mellom noterte og unoterte selskaper?

Noen synspunkter, evt hvor jeg kan finne mer informasjon om dette, hadde jeg satt stor pris på!

Hei!

Skal studere på NHH i Bergen til høsten og lurer på om jeg burde leie i en av SiBs studentboliger eller leie hos privatpersoner?

Uten å huske kilde har jeg lest at ca 13% av studenter i Bergen bor i SiBs boliger, og dette er jo ikke en stor andel (synes jeg).

Er studiemiljøet bundet mye opp til studentboligene eller har ikke dette så mye å si?

Hei!

Har et lite generelt spørsmål angående entreprenørskap.

Hvis forretningsidéen din går ut på å *forbedre* et *allerede eksisterende* produkt, hvordan skal du da gå fram? Er det i det hele tatt mulig å tjene penger på denne måten, da uten å faktisk produsere denne varen selv?

Eksempel:

La oss si du har en kjempeidé som vil forbedre nåtidens stekeovner. Hvis du ikke har penger eller kapasitet til å produsere disse stekeovnene selv, vil du da ha noen rettigheter hos produsenter hvis de velger å adoptere idéen?

Eventuelt hvilke måter kan en entreprenør gå fram i en slik situasjon?

harvard er selvsagt langt bedre enn NHH. Tror Magnus Grimeland tok bachelor ved Harvard, sikkert bare å kontakte han om man vurderer å søke.

 

Og om mna ikke kommer inn på bachelor så har man jo flere sjanser, gjør du det bra på bachelorgraden så kan du jo komme inn på et elitestudie på master/doktorgrad. Men begynn å tenk på det allerede nå slik at du kan ta de riktige valgene for å maksimere sjansen for å komme inn. Sjekk litt rundt på nett for hva som trengs.

Ja det har det vel aldri vært noen tvil om

Takk for tipset også, kanskje jeg skal prøve å ta kontakt.

Errr, jeg gidder ikke å blande meg inn i selve diskusjonen, men jeg vil bare fortelle topicstarter om my thoughts:

 

Du trenger IB. IB med helst omkring 40/45 poeng eller over. Du stiller rimelig dårlig om du ikke har IB, i alle fall til Ivy League. Fortvil ikke, det finnes likevel andre flotte universiteter i verden som ikke verdsetter dette sertifikatet like høyt.

 

I tillegg til alt crapet som egentlig skal være unødvendig å nevne; Utmerkelser i hytt og pine, inkludert gode poengsummer på de standardiserte testene (SAT osv. blablabla).

 

Ellers har jeg hørt at man burde være 24 måneder ute i forveien før man søker Yale, og det gjelder sikkert for resten av Ivy League også. Om du ikke har tenkt "Harvard" før nå, så er du rett og slett ikke i gruppen av mennesker som ender opp der. Men som sagt, du burde for all del forsøke å komme deg ut av Norge og søke deg inn på et universitet som har bedre tilbud enn NHH. Å lage et topic om "Harvard vs NHH" er nesten som å lage et emne om "Hva skal jeg stemme på, FrP eller Rødt?". Verden er ikke svart/hvitt eller blått/rødt

 

Håper du lykkes!

Jo det med å starte to år i forveien er vel kanskje litt mer for å kunne perfeksjonere søknaden sin. Men du har helt rett, jeg har kommet seint igang og har ikke mange måneder før selve søknadsfristen er ute. Det med IB var jeg ikke klar over, det var synd jeg ikke valgte denne retningen tidligere. Og er også selvfølgelig uendelig med gode og andre muligheter enn Harvard, selv om jeg her brukte det som et eksempel i forhold til senere arbeidstaker i Norge sammenlignet med en anerkjent Norsk høyskole. Jeg får undersøke mer om dette med IB og eventuelt hva jeg kunne kompensert med eller om en Ivy-Leagueskole er ute av bildet.

Ellers takk for det Flatlus!

Tips til trådstarter:

ANSA sitt info til folk som er interesserte i toppskolene utenlands er ikke all verden; det de kan hjelpe deg med klarer du å finne ut selv.

 

Søk i USA. Det er dyrt, men har du råd så gir de deg gode muligheter til interessante og relevante extra-curricular activities og sommerjobber allerede etter førsteåret. Det finnes utrolig mye søppel i USA, slik som frank nevner - men holder du deg til de bedre skolene så får du en sterk utdannelse, interessant sosialt liv og gode internasjonale kontakter.

 

Angående utlandet vs. norge: Arbeidsgivere som kan være interessante for economics/business-studenter i norge har i det siste økt sin innsats for å få tak i norske studenter fra gode skoler i utlandet. De er ofte internasjonale bedrifter som har kontorer i landet du har studert, og vil derfor enkelt kunne spørre lokale kontorer om å "godkjenne" utdanningen din. Altså slipper du å bli kastet i søpla av HR-damer som frank som ikke har tid til å undersøke utdanningssystemet i x antall ulike land(som er forståelig).

 

Greit du kommer ikke på like mange bed.presantasjoner som i norge - men siden du har ambisjoner:

BCG inviterte studenter fra utenlandske skoler de rekrutterer fra til julelunsj for et år siden. Da var vi ca 15 stykk, og du fikk god tid til å prate med ansatte one-on-one. Project Leaderen jeg pratet med sa at de har et ønske om å få folk mer mer varierte bakgrunner; en bedrift har ikke godt av å få for mange av samme type student.

McKinsey fløy inn ansatte fra alle norden-kontorene sine til London nå i vinter(nytt tiltak), og inviterte oss til en presentasjon som var mye mer givende og personlig enn det jeg har sett i norge. Etterpå var det middag og nok en gang få studenter og mer enn nok ansatte å prate med.

 

Det blir også nevnt at sommerjobber er mindre tilgjengelige hvis du reiser utenlands. På skolen min er vi ca 24 norske studenter. Av econ/politics-studentene kjenner jeg to som fikk sommerjobb som first years - en i sales hos ABG(norsk investment bank), andre i corporate finance hos SEB. Tre first years fikk 10 dager i Hong Kong hos Blackrock for noen uker siden. Eksempler av second years: en er sommerkonsulent i Shanghai, en annen jobbet for First Securities. To hadde jobb hos BCG og McKinsey etter andreåret. Og til sist den eneste masterstudenten jeg kjenner skal nå begynne som trainee i den norske FN-delegasjonen i New York.

 

Poenget er at om du kommer inn på en av de bedre skolene, i USA eller wherever - vil du oppleve en kultur der folk tør å søke på interessante jobber tidlig, og arbeidsgivere som vet at du har det som trengs. Du kommer altså på ingen måte til å ødelegge for dine muligheter til å få jobb om velger Harvard eller liknende - så det handler i større grad om hvorvidt du vil trives med en internasjonal studentkultur, eller dramaet Bergen.

 

 

EDIT: Det ble også vist til FT-ranking over Master of Management-studier for å fortelle noe om hvordan du skal vurdere å søke på et econ/business undergraduate-studie. Mind you, det er stor forskjell.

Dette hørtes veldig spennende ut. Slike ambisjoner og det å våge å søke på slike jobber vil jeg nok ta med meg uansett hvor jeg ender opp, og jeg er ikke i tvil om at mer prestisjefylte skoler lettere vil kunne tilby meg slike stillinger.

Takk for gode råd allesammen!

Hei.

Det er ikke lenge igjen før jeg som 3.klassing på vgs skal søke til studier.

 

Jeg driver litt (mer "seriøse") undersøkelser for meg selv, men jeg kunne tenkt meg å høre hva dere mener i forhold til studier i USA mot Norges Handelshøyskole i Bergen.

 

La oss si at jeg kommer inn på Harvard University (eller en annen Ivy-League-skole), og takker ja til denne. Vil en slik utdannelse i USA (MBA-programme, tilsvarende norsk siviløkonom) virke mer eller mindre attraktivt for norske arbeidsgivere enn en solid norsk, og ikke minst gratis utdanning ved Norges mest søkte studium?

 

Over 50% av NHHs studenter reiser på utveksling et semester i løpet av studietiden og jeg planlegger isåfall å ta to slike turer i løpet av mine eventuelle fem år på skolen. Denne typen utdanning vil kanskje gi meg mer bredde med tanke på at jeg i løpet av studietiden vil besøke tre forskjellige skoler? Det norske jobbmarkedet vil kanskje lettere kunne fange meg opp?

 

Her slenger jeg ut noen tanker og vil gjerne høre kloke menneskers meninger!

klok er jeg ikke men meningsfylt er jeg.

 

Jeg har jobbet som HR-konsultent for et større oljeindustriselskap, og jeg kan love deg at en grad fra Harvard er verdt ca. like mye som et år på folkehøyskole her til lands. Hvor som helst i verden er Harvard en bra skole men sammenlignet med norske juss-studier eller indøk på NTNU, er harvard ikke bra nok. For til tross for et bra rykte er amerikanske universiteter temmelig dårlige. Var en artikkel i dagens næringsliv for et par år siden om at NOKUT ville ikke goskjent mer enn 1% av amerikas universiteter, (har ikke kilder på dette), da fagkunnskapen og erfaringen til professorene ville ikke holdt mål, CALTEXH og MIT, var nevt positivt i artikkelen.

 

Alt kommer ann på hvor du skal jobbe, vil du jobbe i USA så er Harvard Law, eller Harward Medical School, gode skoler, men skal du jobbe i Norge så gå på et norsk UNIVERSITET, og styr unna alt som heter private høyskoler, (BI og Noroff spesielt), fordi de er for slappe i undevisningen, og de fleste som har jobbet med HR vet dette, så en Indøk eller bedøk teller 10x mer enn for eksempel BI's "regnskap og ledelse".

 

men dette er bare mine meninger mange mener sikkert jeg tar feil

 

-frank

Tusen takk for meningsfylte ord frank Setter pris på ærlige meninger!

Det er ikke gitt at en utdannelse fra et prestisjeuniversitet i utlandet gir deg fordeler i Norge. Generelt er det vanskeligere for utenlandsstudenter å få jobb i Norge enn de som har studert her. Det kan komme av dårligere nettverk, og manglende nærhet til bedriftene. Det er også slik at man gjerne ansetter "sine egne", altså de som har samme bakgrunn og har studert på samme sted.

 

Sommerjobber er ofte inngangsport til senere fast jobb. I Norge har du fordelen av å delta på bedriftspresentasjoner. Det er ikke like enkelt for en utenlandsstudent å komme i betraktning for sommerjobb, selv med prestisjebakgrunn. Kontakter, kontakter.

 

Har du tenkt å jobbe internasjonalt er bildet naturligvis helt annerledes.

 

Det var det jeg var redd for... Plutselig kommer NHH i et bedre lys enn selveste Harvard fra et norskt arbeidsmarkeds perspektiv. Jeg skal selvsagt forhøre meg med ANSA (Assosiation for Norwegian Students Abroad) for å høre hva de sier.

 

Hvis din motivasjon er å være en i mengden "fra et norskt arbeidsmarkeds perspektiv" så har du ingen ambisjoner og perspektiver som tilsier at du ville trives på eller være attraktiv for et elitecollege.

 

I og med at du skriver i rollene som flere nicks på tråden her tror jeg knapt at du er en vgs-elev, men heller en forummisbrukende NHH-lærer som vil skape en (akk så kunstig) stemning for sin skole.

Jeg vet ikke hva din misjon her er, men å påstå at hva jeg sier og hvem jeg er er falsk er mer humoristisk enn tragisk.

Jeg har svært høye ambisjoner og har mange ting å vise til som jeg mener vil kunne skille meg ut blant søkermengden (ja, tilogmed på Harvard), uten at jeg vil gå inn på det her da jeg ikke ønsker å vise hvem jeg er (dog jeg kan garantere deg jeg ikke er en lærer fra NHH, hahahaha...) Håper du har fått deg den best mulige utdanningen, hvis ikke virker du dessverre veldig bitter.

Jeg vet ikke hvorfor du stadig reffererer til FT rankingen da ikke amerikanske skoler er med i rangeringen? Misser jeg ut av noe, for jeg ser ikke sammenhengen?

Trådens overskrift er ganske så parallell til f eks FC Barcelona vs Brann........

Og fra ett av de få on-topic svarene (fra twb) her så viser det seg at Brann leder etter første omgang

Det er ikke gitt at en utdannelse fra et prestisjeuniversitet i utlandet gir deg fordeler i Norge. Generelt er det vanskeligere for utenlandsstudenter å få jobb i Norge enn de som har studert her. Det kan komme av dårligere nettverk, og manglende nærhet til bedriftene. Det er også slik at man gjerne ansetter "sine egne", altså de som har samme bakgrunn og har studert på samme sted.

 

Sommerjobber er ofte inngangsport til senere fast jobb. I Norge har du fordelen av å delta på bedriftspresentasjoner. Det er ikke like enkelt for en utenlandsstudent å komme i betraktning for sommerjobb, selv med prestisjebakgrunn. Kontakter, kontakter.

 

Har du tenkt å jobbe internasjonalt er bildet naturligvis helt annerledes.

Det var det jeg var redd for... Plutselig kommer NHH i et bedre lys enn selveste Harvard fra et norskt arbeidsmarkeds perspektiv. Jeg skal selvsagt forhøre meg med ANSA (Assosiation for Norwegian Students Abroad) for å høre hva de sier.

Flott at du ikke utdyper.

 

Vel, beklager unødvendig tone.

 

Det er bare det at ALLE kan selvsagt SØKE på disse stedene. Og i eksepsjonelle tilfeller kan noen som har utmerket seg helt spesielt mht beviselige evner uten å ha veldig gode karakterer bli antatt. Men hovedregelen for alle andre er at man må ha toppkarakterer i alle og inkl de mest avanserte fagene fra troverdige skolesystemer. Toppkarakterer tas som en selvfølge og SÅ kommer alt det andre som kan avgjøre internt BLANT dem som har toppkarakterer som en selvfølge.

Det er SVÆRT, SVÆRT mye vanskeligere å komme inn på Stanford eller Cambridge undergraduate enn å komme inn på f eks NHH eller andre lokale steder i Norge. De færreste medisinstudenter i Norge ville engang fått studere KJEMI på Oxbridge, for ikke å snakke om medisin der.......

 

Men det er verdt å prøve, og man kan i tillegg overbevise med standardiserte tester i USA. De som blir innkalt til intervjuer i Oxbridge er allerede blant dem med aller beste karakterer og/eller noe annet eksepsjonelt.

Det er nettopp derfor jeg vurderer å søke, på grunn av at jeg HAR disse toppkarakterene, og jeg har flere ting UTENFOR skolen som eventuelt vil være det som får meg inn på skolen!

Det høres ut som om du så absolutt bør begynne på NHH.

Du burde begrunne svaret ditt.

 

Imotsetning til norske universiteter, så ønsker de amerikanske seg en mangfoldig skole. De plukker ikke ut folk kun basert på karakterer. De ønsker elever med forskjellige interesser og bakgrunn.

 

Du burde også begynne på NHH da du ikke skjønner ironi.

 

Så med ironien mener du derfor at jeg hadde passet inn på Harvard?

 

 

 

Nei, så definitivt NHH.

Hysterisk at du ikke skjønte ironien heller.

Latterlig og irrelevant tråd. En som seriøst har sjansen til å komme inn på undergraduate ved Harvard, Oxford, Cambridge, MIT etc vurderer selvsagt ikke engang å studere ved NHH.

Dette synes jeg var et litt latterlig svar, både på din uvitenhet ovenfor meg og ditt argument. Selv for en student ved Harvard var ikke den personens studiefremtid klar. En slik ambisjon er skyhøy som jeg er svært klar over. En skyhøy ambisjon krever omtanke og en annen løsning hvis dette ikke viser seg å fungere.

I tillegg ligger ikke bare NHH i Norge nær mine venner og familie, men også blant toppen i Europa når det gjelder studier spesielt innen samfunnsøkonomi. Siden norske bedrifter ofte står i kø for å rekruttere studenter ved NHH er dette en relativt trygg karrierevei. Hva som skal få meg oppover i systemet er først og fremst hva jeg gjør i jobben og ikke hvor jeg har studert.

Dette er riktignok bare synsing, men med tanke på den anerkjennelsen Harvard og andre Ivy-leauge universiteter har internasjonalt og det jeg har lest meg frem til vil jeg tro du avhengig av arbeidsgiveren/headhunteren stiller likt som NHH-studenter eller bedre. Hvis personen som står for ansettelsen vet hvor mye jobb det er å komme inn på Harvard i forhold til for eksempel NHH vipper det nok gjerne i din favør.

 

Men altså, du er klar over hvor mye som skal til for å komme inn på Harvard håper jeg, virker ikke helt sånn ut ifra ordleggingen din i starten av tredje avsnitt ("La oss si..."), men for all del med riktig motivasjon og dedikasjon er det jo bare å kjøre på..

Hehe.. Ja ChristianL jeg er klar over Harvards tanker og ønsker rundt hvem de skal gi æren av å studere der. Det er *mye* som skal til, dog jeg føler det er verdt et forsøk ettersom jeg føler jeg har en sjangs uten å gå nærmere innpå hvorfor her.

NHH har da virkelig ikke Norges mest søkte studium. I år var det rettsvitenskap start høst ved UiO. Innen økonomi? Ja, det kan godt hende. Men poenggrensene er relativt lave siden de ikke tilbyr noe annet, og blir grundig slått av indøk ved NTNU.

 

Jeg tenker at Harvard vil være veldig imponerende, siden det er nesten umulig for en nordmann å komme inn. Du skal ha omtrent 6 i snitt, drevet med kultur og frivillig arbeid...osv. Det er tross alt verdens beste og mest prestisjefylte universitet, som har huset både den sittende, flere tidligere, presidenter og mange andre maktmennesker. NHH kan ikke engang sammenlignes, på samme måte som man ikke kan sammenligne en ingeniørutdannelse ved NTNU med en fra MIT.

 

NHH kan "alle" nordmenn komme inn på om de legger en smule innsats i videregående, men du skal være enten veldig begavet eller komme fra en "fin" familie med kontakter for å få studere ved Harvard. Dersom jeg som arbeidsgiver hadde kommet over en norsk søker som STARTET på sin høyere utdannelse ved Harvard, så ville jeg nærmest falt av stolen.

Da har jeg misforstått NHHs påstander som i deres informasjonsbrosjyrer påstår at de er "landets mest søkte studium i 2011 - som i 2010, 2009, 2008 og 2007"? Men vi glemmer det da det strengt tatt ikke er veldig relevant her

Men jeg har enda et spørsmål til deg Horrorbyte; hvorfor sier du at det nesten er umulig for en nordmann å komme inn? Mener du generelt non-americans, eller er det en grunn for at du spesielt peker på Norge?

Og du legger også trykk på at om en norsk søker *starter* på Harvard ville vært mer attraktivt enn om en "kun" hadde tatt det toårige MBA-programmet etter fullført under graduate/bachelors degree et annet sted?

Hei.

Det er ikke lenge igjen før jeg som 3.klassing på vgs skal søke til studier.

Jeg driver litt (mer "seriøse") undersøkelser for meg selv, men jeg kunne tenkt meg å høre hva dere mener i forhold til studier i USA mot Norges Handelshøyskole i Bergen.

La oss si at jeg kommer inn på Harvard University (eller en annen Ivy-League-skole), og takker ja til denne. Vil en slik utdannelse i USA (MBA-programme, tilsvarende norsk siviløkonom) virke mer eller mindre attraktivt for norske arbeidsgivere enn en solid norsk, og ikke minst gratis utdanning ved Norges mest søkte studium?

Over 50% av NHHs studenter reiser på utveksling et semester i løpet av studietiden og jeg planlegger isåfall å ta to slike turer i løpet av mine eventuelle fem år på skolen. Denne typen utdanning vil kanskje gi meg mer bredde med tanke på at jeg i løpet av studietiden vil besøke tre forskjellige skoler? Det norske jobbmarkedet vil kanskje lettere kunne fange meg opp?

Her slenger jeg ut noen tanker og vil gjerne høre kloke menneskers meninger!