løyneren

Hmmm. Det eneste rådet jeg har er da å høre med dyrebeskyttelsen om de vil ha den, men om han er veldig menneske sky så er det kanskje best å høre om noen langt borte vil ha den som fjøskatt?

Jeg gikk å snakket med folk da jeg gikk på barneskolen, etter det jeg kan huske gikk ting litt bedre da.

Legen snakket jeg med i januar da jeg mistet barnet jeg bar i min mage, han sa det var stoffskifte som gjore meg slik. å at det gikk over, ikke noe å tenke på liksom.

Så føler kanskje jeg bare tar alt feil, han "ser" kanskje med en gang på meg at jeg da ikke er deprimert?

Men må innrømme jeg pleier alltid å skjule at jeg er trist og lei meg.

Føler bare jeg blir så lei meg at jeg ikke orker å gjøre noe, jeg vil ikke gjøre noe.... Gidder ikke, så vet ikke hva jeg helt skal gjøre.

Sitter å savner å ta med meg en røyk å ta ett glass med kald cola, men har sluttet med begge deler, har prøvd meg på det sunne liv å føler ikke det har hjulpet helt :/

Men takker masse for tips

Jeg er ikke sikker på hva jeg egentlig synes om det med å ta livet av seg, utenom at det selvfølgelig er trist at personen har tatt ett slik valg pga di pårørende, og trist at det menneska hadde det så vondt at det ikke ville leve lenger.

Men om det er egoistisk?

Ja på en måte mener jeg det er veldig egoistisk.

Men samtidig så er det vel bare vondt å leve om man hele tiden har det vondt å ikke vil mer?

Nei føler med alle som har opplevd slik!

Ikke jeg heller dessverre.

Jeg har aldri likt makrell i tomat

Hva gjør du da?

Sitter du bare hjemme å ikke gidder noe, eller går du ut å prøver?

Jeg har sittet å felt noen tårer, i disse siste dagene har jeg ikke lyst til å gjøre noe, bare sitte å se på tv eller sove hele tiden.

Jeg vil ikke på jobb heller. føler meg syk å er så trist.

Jeg har lest litt om depresjon. Noe av det jeg leser kjenner jeg meg så igjen på. Spesielt når det står slik som :

– Det kan komme lite godt ut av stadige konfrontasjoner, de kan tvert imot forsterke depresjonen fordi vedkommende føler seg lite verdt og kjenner sterk skyldfølelse, sier psykologen.

Jeg har virkelig den følelsen.

derfor prøver jeg nå å ikke komme i "dype" samtaler med personer.

Jeg orker ikke snakke om slik.

Men jeg har så lyst denne følelsen skal gå bort.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, denne følelsen kommer jo alltid tilbake igjen :/

Er det noen fler som har det slik?

Jeg vet ikke om jeg tror jeg er deprimert eller bare går gjennom en litt trist tid å at jeg ikke er noe flink til å takle motgang.

Jeg begynner bare å bli så lei nå!

Er så flaut når jeg får disse nedturene, jeg kan plutselig begynne å grine på jobb eller andre offentlige steder.

Jeg kan få litt klaus og panikk når jeg er rundt folk, dette er noe som har kommet tilbake etter en GOOD del år, men er verre nå, jeg blir slikkelig redd, kjenner jeg blir kjempe varm.

Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg blir glod varm i nakken og små svimmel mens jeg får en følelse av at jeg må kaste oppp.

Hva skjer med meg?

Noen tips til hvordan jeg kan bli "normal" igjen?