Lussi

Jeg kjenner fordommene blomstre, virkelig blomstre, når noen begynner å snakke om alfabegrepet og menn, særlig i forbindelse med sjekking, og partnervalg. For å være ærlig assossierer jeg det med en karikatur av en mannemann som skal være idealet for kvinner, og som skal inneha kvaliteter som gjør at han nedlegger damer lett som bare det, gjerne basert på noe PUA-greier med diskutabelt opphav.

Hvordan jeg forholder meg til en alfa? Jeg er ikke engang med på premisset at man kan dele menn inn i to grupper. Hadde jeg møtt noen som hadde omtalt seg som en alfa, så hadde jeg nok ledd høyt. Møter jeg en mann som innehar en eller flere positive menneskelige egenskaper som noen har bestemt at gjør han til en "alfa", så klarer jeg å tenke positivt om vedkommende uten å putte han i alfa-boksen. Det er rett og slett ikke en referanse jeg har i møte med menn(esker).

Hvorfor ikke si det som det er? Hva skal man si mener du?

 

Anonymous poster hash: c7a3e...1e8

Det er hele innfallsvinkelen ved å prøve å bøte på et skakkjørt sexliv, og kanskje et skrantende forhold, og at man er lei av kjærestens kropp ved å heller ha sex med andre, som virker feil.

Tenk deg dette scenarioet: Kjæresten din sier at hun er lei av kroppen din og sexlivet deres, og at hun derfor mener det ville vært en god ide med trekant med en annen mann. Ville du vurdert det? Jeg for min del synes det høres både lite empatisk og mindre smart ut.

Nå er jeg ingen ekspert på området, men det å åpne forholdet for sex med andre bør være et supplement, et krydder, noe begge vil, en berikelse, ikke en erstatning for sex med hverandre. I tillegg bør man være sikker på at forholdet tåler det, og at man er trygge på hverandre. Noe jeg strengt tatt tviler på, med de forutsetningene der.

Hva man skal si? Det beste forslaget jeg kommer på er å først realitetsorientere seg selv om hva det er du faktisk foreslår, og på hvilket grunnlag. Så, om man har tenkt gjennom om det virkelig er noe man har lyst til, ta det opp med kjæresten på en god måte, prate om hvilke forventninger og tanker man har om det, nøyaktig hva man tenker seg og hva det kan tilføre forholdet, og diskutere rammene, inkludert det følelsesmessige, som sjalusi og lignende.

Man skal for øvrig også respektere et nei.

Jeg hadde aldri involvert meg i et åpent forhold, verken som tredjepart eller som kjæreste, hvis utgangspunktet var at det skulle fikse et dårlig sexliv og misnøye med den andres kropp. Det prosjektet virker nemlig sjanseløst og lite gjennomtenkt.

Jeg tror det henger sammen med hvordan forholdet er generelt, men jeg er uenig i at det må bli kjedeligere. Den typen spenning i starten av et forhold, der alt er nytt og man svever på en rosa sky, er ikke den eneste typen spenning. Derimot må man kanskje jobbe litt for det, i hvert fall i perioder.

Etter min erfaring er det når man kjenner hverandre godt at man kan begynne å eksperimentere og bli trygge nok til å bryte mer ut av komfortsonen. Da blir det også lettere å dele fantasier og skape nye sammen. Et forhold utvikler seg, også seksuelt.

Sex i et langvarig forhold trenger ikke å bli en kjedelig fredagsrutine. Nytt på nytt-Skavlan-misjonær i mørket, under dyna.

Et langvarig forhold trenger heller ikke å bety at man aldri mer har sex med andre mennesker. Noen kan velge å åpne forholdet, selv om jeg mistenker at "Jeg er lei av kroppen din og vår kjedelige sex" er et dårlig utgangspunkt for et sånt prosjekt, hvis målet er å forbedre sexlivet.

..og etter nærmere 10 år, så digger jeg fortsatt kroppen hans, og går ikke lei. Forresten, det gjelder hele mannen, når jeg tenker meg om. Det henger nok sammen. Satser på at det er gjensidig. Tenningen og seksualiteten vår bygger ikke bare på det ytre, eller selve kroppen. Det hadde vært kjipt, med tanke på hvor mange vakre mennesker som da ville vært en umiddelbar trussel.

Hvis forholdet er nede i en liten dal, eller den ene eller begge har en dårlig periode med sykdom eller mye stress eller lignende, noe som virkelig kan eller vil skje en eller annen gang i løpet av et langvarig forhold, så vil nok det sannsynligvis påvirke hvordan sexlivet blir også. Å ha et bra sexliv alt i alt, over tid, trenger ikke å bety at forholdet er kjempebra hele tiden, at det er en slags jevn kurve, eller at sexlivet er akkurat like intenst og spennende, over lang, lang tid- hver eneste gang, særlig uten å jobbe for det. Det høres helt urealistisk ut.

Stephen Fry!

Lite er like attraktivt og sjarmerende for kjendiser som å forsøk på å manipulere seg til sex ved trusler om selvmord dersom de ikke går med på det, har jeg hørt. Høres effektivt ut.

Det finnes vel en mellomting mellom å ikke ha sex i det hele tatt og å skulle sette himmel og jord i bevegelse for å ligge med Jennifer Aniston under dekke av at hvis ikke hopper du fra en bygning?

Har aldri blitt sur for det, og har både sagt og hørt det i forhold. Det er ingen trussel mot forholdet eller en fornærmelse mot kjæresten at man synes noen andre enn kjæresten ser bra ut.

Likevel hadde det vært utrolig irriterende å høre om hver eneste dame hans syns er pen, i alle mulige situasjoner. Ikke av sjalusi eller fordi det er ille å synes at noen andre enn kjæresten er pene, men fordi det er u-t-r-o-l-i-g uinteressant (og litt barnslig) med veldig utseendefokus og stort behov for å snakke om pene folk hele tiden. Man trenger dessuten ikke å si alt man tenker til andre mennesker absolutt hele tiden for å få være seg selv og si meningen sin generelt. Litt bruk av antenner må man jo kunne forvente.

Så, kontekst og hyppighet er av betydning her.

Likestilling er jo noe menn også gjerne vil ha, så blir det litt mindre syting.

 

Feminister derimot ser jeg på som de få som tar dette litt lengre, og vil gjerne ha litt ujevn likestilling i kvinners favør fremover for å kompensere.

Burde finne et annet ord for de som bare vil ha likestilling og balanse, da dette ikke er noe som er spesielt for feminister i det hele tatt, det er normalt.

Hvilke feminister- organisasjoner eller personer, helt konkret, tenker du på når du skriver at de vil ta det litt lengre eller ha ujevn likestilling? Det er ikke rart at kvinnesaksorganisasjoner fokuserer mest på kvinnesak i sitt arbeid? Likevel mener jeg at feminister ofte er veldig opptatte av likestilling for menn også. Eksempler er et fokus på å bryte ned tradisjonelle kjønnsrollemønstre for begge kjønn, og fokus på at menn er like gode omsorgspersoner som kvinner. Er dette ønsket om likestilling også syting? For eksempel så er mye antifeministisk tankegods mye mer fiendtlig innstilt til menn, kjønnsroller generelt og mannsrollen spesielt og likestilling for alle enn det mange feminister er, syns jeg.

Det ser ut til at mange med en gang tenker på radikale feminister, for eksempel den lille gruppen Ottar som ikke er særlig representativ, eller feminisme fra en tidligere tid, når de tenker på feminisme generelt.

For noen fungerer hormonprevensjon flott, men ikke for alle, så jeg skjønner at hun er nølende. Det er ikke som å spise drops, så her burde du lese deg opp på bivirkninger m.m. før du inntar den holdningen om at det er helt uproblematisk, og at du "har rett". Hvis hun har brukt dette tidligere og har opplevd bivirkninger, så skjønner jeg henne veldig godt hvis hun ikke vil.

Dersom dere vil finne prevensjon som passer for dere og dette ikke skal være kondomer, og det burde dere jo, ettersom å hoppe av i svingen ikke er det lureste hvis man ikke vil ha barn, så burde hun dra til legen og få råd. Kobberspiral er et alternativ dere kan lese om og spørre legen om.

Jeg svarte i affekt av et uforskyldt drama, du legger uvitende opp til frustrasjon og sinne som kan eskalere i drama. Kun fordi du føler deg rett til å ikke bli generalisert, og du vil ikke ta innover deg lidelsen til ts, men kun benytte anledningen til å sette han på plass. Ser du mennene her te seg på samme måte?

 

Kan ikke du, som tydeligvis er blant de få som klarer å være rasjonell og skrive innlegg som ikke uforskyldt eskalerer i drama, fortelle TS og resten av oss litt mer om temaet vennskap og kvinner, og hvorfor kvinner har en iboende egenskap som vanskeliggjør vennskap og skaper lidelse? Venter spent.

Først må vi bli enige om at feminister ofte er mindre fysisk attraktive, misliker menn og har syke meninger. Feminister er ulike, ser ulike ut, mener ulike ting, og er stort sett ikke de karikaturene du ser ut til å innbille deg at de er. Åpenbart.

Du står selvsagt fritt til å ikke bli sammen med en feminist, men det virker ikke som du har særlig oversikt over hva du snakker om. Noe som gjerne er et kjennetegn på folk som har veldig sterke, negative meninger om feminister, siden vi allikevel er i gang med å generalisere.

Kvinnenes bidrag i denne tråden er jo skoleeksempel på hva ts snakker om. Ikke noe støtte å få nei, kun mer gnål om å ta seg sammen. Hvem vil skrive "kvinnfolk som gir menn lyst til å henge seg - et fristed for ærlige tanker" tråden for oss mange uhørte menn som stadig blir påført mindre og større lidelser av at disse aggressive småvokste som kløner halsen til blods og velter skohylla på trass bare fordi du vil ha henne hjem om natta når du skal opp tidlig på morgenen. Men det er vel min feil på en eller annen måte, ixant?

Jeg syns ditt bidrag uten tvil er det beste skoleeksempelet på drama her i tråden. Er du kvinne?

 

Er du kvinne og føler deg støtt av tema? hvordan er kvinner du er venner med da?

 

Anonymous poster hash: a5f8f...db3

Hvorfor skal jeg bli støtt av at noen andre kvinner du kjenner interesserer seg for drama og tull?

De kvinnelige vennene mine er like forskjellige som de mannlige vennene mine, jeg velger venner basert på annet enn kjønn. Felles er allikevel at de ikke er slitsomme mennesker, og at de ikke interesserer seg nevneverdig for drama og sladder. I likhet med deg og de fleste andre orker jeg ikke vennskap med mennesker jeg ikke liker. Forskjellen er at du ser det negative du ramser opp nesten som kvinnelige karaktertrekk når det handler om person og ulike interesser. Løsningen er å unngå personer som liker drama og andre negative ting, siden det finnes nok av kule folk, inkludert kvinner, å henge med.

Når du skriver kvinner går jeg ut fra at det ikke er snakk om tenåringer. Hvis de fleste kvinner du prøver å bli venner med viser seg å være sladrete dramaqueens, så burde du revurdere omgangskretsen din og hvor du finner vennene dine heller enn å stemple 50% av befolkningen som slitsomme mennesker som det er vanskelig å være venner med, tenker jeg.