laxx

Å komme med anbefalinger uten å vite hva du vanligvis pleier å drikke er vanskelig, men hvis du skal lage litt cocktails må du ha Angosutra, bourbon, vermouth og vodka uten smakstilsetninger. Da har du ganske godt grunnlag, og utvider du med Cointreau, Lillet Blanc, absinth og tequila har du et godt grunnlag for å lage mye.

 

Ja, flott å ha ting man kan bruke til å lage cocktails.

Drambuie

 

Likør, ja. Aldri hørt om den, faktisk. Har de den i taxfreen på Gardermoen?

Bombay Sapphire London Dry

 

EDIT: Ser du allerede har gin, men ikke spesifisert

 

Jeg har Gordon's. Er det stor forskjell?

 

Jeg prøver å bygge meg opp et lite barskap hjemme. Jeg har så langt dette:

 

- Bacardi Superior

- Whisky

- Ouzo

- Havana Club

- Vikingfjord Ice Shot

- Hot n' Sweet

- Gin

- Jäger

 

Hva savner dere?

Prøv å bestill på hjemmesiden til klubben da

 

Får det ikke til.

 

Vet noen om hvor man kan få kjøpt billetter? Enten til West Ham eller Crystal Palace sin hjemmekamp 8. mars.

Er det vanlig at banker krever at sparepengene dine flyttes over i deres bank når du tar opp lån der? Jeg har søkt boliglån i Nordea, og de sier at en av betingelsene er at jeg tar ut sparepengene mine i BN Bank og setter dem inn hos Nordea.

 

Hva synes dere?

Har fly og hotell, trenger bare kampbillett

Crystal Palace - Southampton eller West Ham - Hull?

Jeg er i London 8. mars, og tenker å få meg en kamp. Storkampen Chelsea-Tottenham er denne dagen, men den regner jeg med at det er så godt som umulig å få billett til uten å måtte betale blodpris. Hvilke andre kamper bør jeg vurdere, og hvordan får jeg tak i billett?

Lurer også på om det går an å ta opp lån sammen. F. eks. at jeg betaler 60% og dama 40%.

 

 

Forskjellen på rene renteutgifter ved "worst" case (lengst nedbetalingstid uten å bruke EK) og "best" case (kortere nedbetalingstid og innskutt EK) er: 732.000.

 

Ja, men betaler flere renteutgifter når man har lang nedbetalingstid, men i mellomtiden står jo pengene på konto og forrenter seg, eller investeres i gull Så du kan ikke bare se på 732.000 og si at det er bedre å ha kort nedbetalingstid om man kan klare det.

 

 

 

Jeg er litt usikker på om du får lavere innbetalinger videre eller om innbetalingene forblir like men en større andel av dem går til avdrag og en mindre andel til renter. Det er muligens en forskjell mellom serie- og annuitetslån her, hvor det er enklere med automatisk justering av slikt ved annuitetslån.

Det jeg uthevet stemmer for annuitetslån hvert fall. Banken forventer en fast sum uansett. Jeg tviler på at man kan betale 5000 ekstra en måned og så betale 5000 mindre en annen.

 

Si du har et lån på 1 million og gjør en stor innbetaling med en gang det er innvilget. Dersom betalingsplanen din sier at du skulle betale 10000 i måneden fordelt med 3000 på avdrag og 7000 på renter og du gjør en innbetaling på 50.000 vil lånet ditt være på 950.000. Du betaler fortsatt 10.000 i måneden, men andelen avdrag og renter endrer seg slik at du for eksempel betaler 4000 i avdrag og 6000 i renter. Neste gang du betaler er kanskje 4012 avdrag og 5988 renter. Osv.

 

Hvis jeg fortsatt, etter å ha betalt inn ekstra, må betale 10.000 i måneden, så vil det vel da si at nedbetalingstiden min blir kortere?

 

 

Jeg hadde foretrukket om hvert framtidige beløp ble satt ned som en følge av at jeg betalte inn ekstra en måned.

Hvis jeg betaler ekstra ned på boliglånet en måned, hva skjer da? Får jeg lavere innbetalinger hver av de resterende månedene?

Men når renta stiger vil du allerede tvinges til å betale ned mer uten at dette påvirker hovedstolen. Det betyr at handlingsrommet er mindre enn når renta er lav. Når renta er lav går merbetalingen rett til hovedstolen, mens når renta stiger går deler av den til å betale høyere renter.

Jeg er enig i at det er gunstig å ha lån når renta er lav, men det er ikke gunstig når den er blitt høy, og da er det for mange for sent.

 

Dersom det du putter pengene i er 100% likvid slik at du kan betale ned mer med en gang renta stiger så er jo saken grei, men om de forbrukes eller stenges inne i investeringer som ikke er så likvide (eller som mister verdi når renten stiger) så kan det være for sent å betale når renta først har steget.

 

 

Jeg tror egentlig vi er enige Man må kjøpe gull eller sette pengene i BSU eller andre ting som gir avkastning og så bruke penga til å nedbetale lånet når renta blir høy. På den måten blir det ikke for sent.

 

For øvrig vil jo det å betale ned mer når renten er lav nettopp være consumption smoothing, da man på den måten kan betale mindre når renten er høy fordi hovedstolen er blitt lavere slik at renteøkningen ikke medfører like store merkostnader.

 

 

Man bør heller betale ned mer når renta stiger, for da lønner det seg ikke lenger å ha lån. Når renta er latterlig lav er det bedre å ha lån.

 

 

Jeg lurer også på hvilket bud jeg bør legge inn. Hvor mye lavere enn takst bør jeg starte hvis boligen koster 2,5 mill? Og hva med omtaksten er 2,3 mill eller 2,1 mill?

 

 

For øvrig bør du, med mindre du både har en investering du vet er bedre enn boligen og du har veldig sterk selvkontroll, betale ned lånet så raskt som mulig.

 

Selvkontrollen er på topp

 

Jeg anser det som sannsynlig at gull vil gjøre det bra framover. Gull har den egenskapen at den holder på verdien sin i tider med mye inflasjon.

 

Jeg ser ikke poenget med å haste med å betale ned lånet når lånet på sparekontoen er omtrent den samme.

Hvorfor er det "perverst" at det lønner seg å låne for å kjøpe? Hadde det ikke lønt seg å låne for å kjøpe hadde folk ikke gjort det.

 

For øvrig bør du, med mindre du både har en investering du vet er bedre enn boligen og du har veldig sterk selvkontroll, betale ned lånet så raskt som mulig. I praksis innebærer det at du bør ha nok overskudd til å sette inn penger på BSU (hvis du ikke spretter den i forbindelse med kjøpet) og til å kunne fylle opp bufferkontoen din innen rimelig tid etter at det skjer uforutsette ting, men bruke alt ut over dette (normale månedlige utgifter, BSU-sparing og et visst slingringsmonn) på å betale ned på lånet.

 

Hvorfor er det "perverst" at det lønner seg å låne for å kjøpe? Hadde det ikke lønt seg å låne for å kjøpe hadde folk ikke gjort det.

 

Jeg synes det er perverst om det skal lønne seg å låne framfor å cashe ut. Det er jo en risiko å låne penger til folk, og denne risikoen bør manifestere seg i kostnader for lånetaker.

 

Det logiske er, slik jeg ser det, at man kun bør låne til det man ikke har råd til å betale for i dag.

At det lønner seg mer å ikke betale mer enn nødvendig når rentene et lave fordrer at du investerer overskuddet i noe som gir bedre avkastning.

 

Ja, f. eks. BSU, gull og sølv.

 

Jeg er nok ikke enig med kompisen at det er en naturlov at boligpriser alltid vil stige. I både Sverige og Danmark har de jo hatt ganske kraftige prisfall de siste årene.

Spurte en kompis.

"Boligprisene vil alltid stige i verdi samtidig som prisstigningen og lønnsvekst medfører at lånet reelt minsker hvert år. Velg derfor lang nedbetalingstid, spesielt nå som renta er lav. "

Det høres jo litt perverst ut. En skulle tro at det ikke lønte seg å låne penger for å kjøpe ting, og at sparing ble belønnet. Men med alle reguleringene vi har i form av rentestyring og boligpolitikk, så er det mye rart som er mulig.

 

Annuitetslån, alltid. Om du kan velge serielån bør du heller velge annuitetslån med kortere nedbetaling.

Det kommer vel an på? Med høy rente kan det lønne seg å betale mer i starten, mens med lav rente så lønner det seg kanskje mer å spre det utover?

Ja, jeg tror jeg kommer til å velge annuitetslån, og så heller betale ned ekstra hvis rentene begynner å øke. Med annuitetslån kan man da styre ting litt mer selv. Med serielån er man bundet til å betale masse i starten.


Jeg skal søke om finansieringsbevis nå på penger.no. Jeg setter kjøpesum til 2,5 mill, egenkapital til 400 000 (har 700 000, men greit å ha en buffer), og annuitetslån, men lurer på hvor mange år jeg skal sette som avdragsfrihet og hvor lang nedbetalingstid jeg skal velge.

Avdragsfrihet kan settes fra 0 til 5 år. Nedbetalingstid kan man sette helt opp til 40 år.


Det lønner seg vel ikke å stille med mer egenkapital enn banken krever?

På det siste punktet overser du jo noe vesentlig, om du må betale renter i 30 år så betaler du totalt sett mye mer renter(penger du aldri får igjen) enn om du betaler ned lånet på 20 år. Du må kanskje betale det samme hver måned omtrent, men det er forskjell på å betale 5000kr i måneden i 20 år og 30 år? Om du forstår hva jeg mener her?

 

 

Jo, men jeg mente at renta er den samme. Avdragene blir mindre, og i tillegg er det jo også sånn at pengene blir mindre verdt på sikt. Så jeg er usikker på hva som faktisk lønner seg av f. eks. 20 og 30 års nedbetalingstid.

 

Hva mener du om annuitetslån vs serielån?

 

 

Om lånerenten er høyere en renten du har på innskudd gir det bedre avkastning å betale ned på lånet.

 

Ja, det var det jeg også tenkte meg fra til. Og så lenge BSU er et alternativ lønner det seg vel heller å sette penger inn der enn å bruke på nedbetaling? Med andre ord, etter at renter og fradrag er betalt så bør man først sette inn på BSU før man eventuelt bruker resten av sparepengene på å nedbetaling?

 

Jo lengre nedbetalingstid jo mer renter vil du betale over tid og det høres mindre lønnsomt ut i mine ører.

 

Jeg trikset og mikset litt med disse boligrentekalkulatorene på nettet, og det ser ut til at nedbetalingstid ikke har så mye å si for renten.

Og om jeg bør velge serielån eller annuitetslån er vel ett fett? Ja, man betaler mindre antall kroner totalt sett om man velger serie, men da betaler man jo mer i starten, og disse pengene kunne man heller satt inn på BSU og fått rente på (eller investert på andre måter).

Ja, det er sant. Men spørsmålet består: Det er ikke noe å tjene på å betale ned lånet raskere enn normert? Jeg bør velge så lang nedbetalingstid som mulig, og heller sette pengene jeg har til overs på BSU-konto inntil lånerenta går opp?

Jeg har sparepengene mine på høyrentekonto med 3,4% rente.

 

Jeg vurderer å kjøpe leilighet til 2,5 millioner, og har fått tilbud av en bank om 3,6% rente på boliglånet.

 

En del av rentene man har på boliglånet blir jo trukket fra på skatten, så mitt spørsmål da er om det rett og slett lønner seg å ta opp boliglån i min situasjon. Sparerenten er jo i praksis høyere enn lånerenten når man tar hensyn til skattefradraget!

 

Hvis det stemmer at det lønner seg å ta opp lån, følger det da også at jeg bør velge så lang nedbetalingstid som mulig, og under ingen omstendigheter betale mer på lånet enn nedbetalingsplanen tilsier, så lenge rentesituasjonen er slik den er?

 

Edit: Jeg kom til å tenke på at BSU-kontoer har enda høyere rente enn høyrentekonto, og dette får man vel også skattefradrag for. Hva med å sette inn på BSU i stedet for å betale ned på lånet, og bruke BSU-pengene til å betale ned på boliglånet i det øyeblikket lånerenten overstiger BSU-renten?

http://www.dinepenger.no/spare/spar-3000-kroner-paa-riktig-loennskonto/22715472

Hva er det som gjør at Skandabanken kommer så langt ned her?