McMuffinMan

57702

57699

Hvilket nivå er dette på? I VG3 står det i alle fall MASSE om akkurat dette. Om du går 10. klasse ville jeg fått tak i norskboka fra VG3..

Det er norsk muntlig eksamen for 10.trinn. Jeg kan ikke få tak i norskboka fra VG3, så jeg lurer på om noen kan fortelle meg noen hovedtrekk som skiller bokmål og nynorsk, eller om noen hvet om et nettside der det står ?????? Trenger et raskt svar !!!

Komm opp i norsk på muntlig eksamen. Temaet jeg fikk var språkhistorie. I oppgaven skulle man blant annet nevene noen hovedtrekk som skiller bokmål og nynorsk. Jeg har googla det men finner ikke ordentlig svar. Det står heller ingenting om det i norsk boka Er det noen som kan fortelle meg noen hovedtrekk som skiller bokmål og nynorsk ??? Takker for svar på forhånd:)

Dette er da tåden for oss som har vært så heldig eller uhedig å komme opp i norsk på mutlig eksamen. Tråden er ment for å være til hjelp og støtte under forbeledelsene. Jeg oppfordrer alle til å linke til gode ressurser på som finnes på internett.

Temaet jeg fikke var språkhistorie.I oppgaven skulle man nevne noen hovedtrekk som skiller nokmål fra nynorsk. Jeg har googla det men jeg finner ikke noen ordentlige svar. Det står heller ingenting om det i norsk boka:(

Er det noen som kan fortelle meg noen hvedtrekk som skiller bokmål og nynorsk ???

Dette er da tråden for oss som har vært så heldige eller uheldige å komme opp i Norsk på muntlig eksamen.Tråden er ment for å være til hjelp og støtte under forberedelsene til Norsk muntli eksamen. Jeg oppfordrer alle til å linke til gode ressurser som finnes på Internett.

Temaet jeg fikk var språkhistorie. I oppgaven skulle man blant annet nevne noen hovedtrekk som skiller bokmål og nynnorsk. Jeg har googla det, men jeg finner ikke ordentlige svar på det ? Det står heller ingen ting om det i norsk boka Er det noen som kan fortelle meg noen hovedtrekk som skiller bokmål fra nynorsk???

Hei! Jeg har skrevet ferdig en oppgave til sammfunsfag prøvemuntlig. Jeg lurer på om noenn kan fortelle meg om jeg er på rett spor, om det er som kan forbedres, noe som mangeler ? Har jeg vist at jeg har oversikt over kjente personer fra perioden og hvorfor de er viktig? Eller er oppgaven bra slik den er?

Jeg setter pris på om noen kommer med seriøse svar! Oppgaven: `` 'Forkalare og bruk begrep knyttet til den kalde krigen. Vis at du har oversikt over kjente personer fra perioden og hvorfor de var kjent. Gi en oversikt over viktige land fra perioden og lokaliser dem``

Oppgaven jeg har skrevet:

Den kalde krigen

Begrepet kald krig ble tatt i bruk for å karakterisere det spente forholdet som oppstod etter den andre verdenskrig mellom vestmaktene, ledet av USA, og kommunistlandene, ledet av Sovjetunionen. Begrepet kald krig var noe nytt og betegnet en situasjon hvor to parter var i strid på alle måte bortsett fra at de ikke slåss. Den kalde krigen var “krigen uten krig”. Partene bygget opp allianser over det meste av verden og involverte seg i en rekke stridigheter og konflikter rundt om i hele verden. Direkte og altomfattende krig mellom de to hovedmotstanderne brøt imidlertid aldri ut, selv om det var nære på ved flere anledninger, som for eksempel Koreakrigen på 1950-tallet og Cubakrisen i 1962. Samtidig var ikke den kalde krigen bare en sammenhengende krisetid. Forholdet mellom de to parter vekslet hele tiden mellom tilstramming og avspenning.

 

Den kalde krigen skiller seg fra andre perioder med spent forhold mellom stormaktene på tre hovedpunkter. For det første kom det aldre til våpen sammenstøt mellom stormaktene. Selv om faren for det har var til stede noen ganger, og da spesielt under Cuba-krisen i 1962, har det aldri var noe direkte sammenstøt mellom USA og Sovjetunionen. For det andre er det et særtrekk ved denne krigen at internasjonal politikk ble dominert av bare to makter, og to land hadde aldri hatt samme innflytelse på forholdene i verden som under den kalde krigen. Et tredje særtrekk ved en kalde krigen er den raske utviklingen av ødeleggelsesvåpen av et helt nytt omfang, som atom - og hydrogenbomber. Den kalde krigen dreide seg om mange problemer og konflikter mellom øst og vest blokken. Øst blokken var under den kalde verdenskrig betegnelsen på Sovjetunionen og dens allierte, mens vestblokken var betegnelsen på USA og dens alierte.

Den kalde krigen brøt ut for alvor etter den 2. verdenskrig. De første konfliktene dreide seg blant annet om kampen om makten i Øst- og Sentral-Europa. Storbritannias statsminister Winston Churchill kalte denne splittelsen av verden "Jernteppet". Med dette begrepet mente han at Europa var delt i en vestlig, demokratisk del,og en østlig, sovjetkontrolert kommunistisk del.

 

Den kalde krigen utenfor Europa

Den kalde krigen spredte seg raskt til andre verdensdeler. Det var viktig for USA og Sovjet å hindre at motparten fikk nye allierte. Land som var i konflikt med et naboland, eller som kjempet mot opprørere i eget land, kalte seg gjerne antikommunister og fikk nesten automatisk støtte fra USA. Og da var fienden sikret hjelp fra Sovjet.

Når krigen var slutt, startet kolonienes kamp for frigjøring fra de gamle europeiske kolonimaktene, men kolonimaktene var allierte med USA, og USA kunne derfor ikke støtte koloniene. Da stod Sovjetunionen og også Kina, klar til å hjelpe. Sovjet hadde klart å forandre seg fra et gammeldags jordbruksland, til et moderne industriland, og ble et forbilde for mange land i Asia og Afrika.

 

Cubakrisen

I 1962 fant USA ut at Sovjetunionen var i ferd med å innstalere atomraketter mindre enn 160 kilometer fra amerikansk jord. I steden for et luftangrep eller en invasjon bestemte president Kennedy seg for å innføre en skipsblokade rundt øya. Hvis russerne fortsatte den militære oppbygging på øya, ville ytterligere skritt bli tatt. Stor var derfor spenningen da to sovjetiske lasteskip med rakettutstyr fortsatte mot Cuba. Like før de brøt den amerikanske blokaden, snudde skipene. Krisen ble løst ved at Sovjet fjernet rakettene fra øya mot at USA lovet å ikke invadere øya. president Kennedy og Khrutsjov ble enige om en avtale om forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger i atmosfæren og i havet. Men denne avspenningen varte ikke lenge, før en ny konflikt brøt ut, denne gang i Asia.

 

Vietnamkrigen

Den verste og langvarige krigen var Vietnamkrigen. Vanlige vietnamesere beundret kommunistene fordi de hadde fått utlendingene ut av landet. Regjeringen i Sør-Vietnam var korrupt og lite effektiv, og hadde derfor liten støtte blant folket. Så det ble dannet en kommunistisk opprørsbevegelse, Vietcong. Det var ikke mange kommunister i sør, men her ble også opprørssoldatene beundret, selv om de brukte brutale metoder for å få støtte. I sør bad de USA om hjelp mot kommunistene. Den amerikanske regjeringen mente at landene i Sørøst-Asia var så svake at hvis et land ble kommunistisk, ville resten følge etter.

Derfor sendte han amerikanske soldater til Vietnam. Amerikanerne brukte bl. a. napalm for å ødelegge landsbyer og rismarker. Napalm er en brennende væske som klistrer seg fast til huden og brenner i hjel mennesker. Kjemiske midler ble brukt til å fjerne bladene fra regnskogen så ikke geriljasoldatene kunne skjule seg. Store bombefly slapp ut flere bomber under Vietnamkrigen enn under hele den andre verdenskrigen. Men det hjalp ikke. Vietcong blandet seg med vanlige folk om dagen, og kjempet om natten. Til slutt ga USA opp, og kongressen ville ikke bevilge mer penger til det, og den nye presidenten, Richard Nixon, brukte som slagord ”Bring the boys home”. Det ble sluttet fred mellom USA og Nord-Vietnam, men med amerikansk nederlag. Vietnam fikk kommunistisk regjering, og et lite bondefolk hadde slått verdens mektigste stat, USA.

 

Den kalde krigen avsluttes

 

 

 

I 1984 var det valg i USA, og den daværende presidenten, Ronald Reagon, ville unngå åpne konflikter under valgkampen. Han snakket mye om behovet for å bremse opprustningen. Han var kjent som bitter motstander av Sovjetunionen, som han kalte ondskapens imperium.

Året etter ble Mikael Gorbatsjov leder over kommunistpartiet i Sovjetunionen. Han syntes ikke noe særlig om rustningskappløpet, blant annet fordi det gikk med enorme utgifter som reduserte landets produksjon. For å få en løsning på dette begynte Gorbatsjov å snakke med amerikanerne. Det ble avtalt et toppmøte mellom de to supermaktene.

Supermaktenes lederne likte hverandre overraskende godt , og lyttet vennlig til hverandres tanker om nedrustning. Til slutt ble det utsendt en felles erklæring, der det ble uttrykt at de ville arbeide for å unngå alle former for krig og at begge parter skulle halvere antall kjernefysiske våpen. Noen måneder senere hadde det ikke vært noe særlig fremgang i nedrustningen, så Gorbatsjov fikk til et nytt toppmøte. Der ble de enige om å slette alle kjernefysiske våpen i løpet av et tiår. Først i1987 begynte begge parter på selve nedrustningen.

Særlig Sovjetunionen gjorde store fremskritt i nedrustningsprosessen. Gorbatsjov gav et godt inntrykk på resten av verden da han opphevet jernteppet i 1988. Den nye presidenten i USA, George Bush, tvilte en stund på nedrustningsplanen før det gikk opp for han hvilke bedringer som var skjedd i Øst-Europa. Forholdet mellom myndighetene i USA og Sovjetunionen ble langsomt bedre i de siste månedene av 1989.

Ved inngangen til 1990-årene var Den kalde krigen nærmest utslettet. Nedrustningstiltak var satt i gang, forholdet mellom USA og Sovjetunionen var bedre enn noen gang.Dette ble på en måte slutten på den kalde krigen….

 

Kommunismens sammenbrudd i Sovjetunionen

Sammen med Ronald Reagan klarte Grobatsjov å få slutt på den kalde krigen. Men han klarte ikke å få ordnet på forholdene i Sovjetunionen. Forandringen han prøvde å få i stand, fungerte ikke godt. Folk fikke det verre, ikke bedre. Streik og uroligheter spredde seg. Sovjetunionen besto av mange ulike delstater, med ulike språk og kulturer. Nå kom motsetningene mellom de ulike folkeslagene til overflaten. Flere steder utviklet det seg væpnede kamper. I 1990 bestemte Gobratsjov at andre partier skulle bli tillat fram til da hadde det vært helt utenkelig at andre partier skulle være tillat. I og med at andre partier ble akseptert, ble det slutt på komunismens diktatur.

I 1991 ble unionen oppløst. Gobratsjov hadde ikke lenger noe å være sjef for og måtte trekke seg. I stede for et stort Sovjetunion fikk vi nå 15 nye, selvstendige stater.

Hei! Jeg har skrevet ferdig en oppgave til sammfunsfag prøvemuntlig. Jeg lurer på om noenn kan fortelle meg om jeg er på rett spor, om det er som kan forbedres, noe som mangeler ? Eller om den er bra som den er? Oppgavelyd: `` 'Forkalare og bruk begrep knyttet til den kalde krigen. Vis at du har oversikt over kjente personer fra perioden og hvorfor de var kjent. Gi en oversikt over viktige land fra perioden og lokaliser dem``

Oppgaven jeg har skrevet:

Den kalde krigen

Begrepet kald krig ble tatt i bruk for å karakterisere det spente forholdet som oppstod etter den andre verdenskrig mellom vestmaktene, ledet av USA, og kommunistlandene, ledet av Sovjetunionen. Begrepet kald krig var noe nytt og betegnet en situasjon hvor to parter var i strid på alle måte bortsett fra at de ikke slåss. Den kalde krigen var “krigen uten krig”. Partene bygget opp allianser over det meste av verden og involverte seg i en rekke stridigheter og konflikter rundt om i hele verden. Direkte og altomfattende krig mellom de to hovedmotstanderne brøt imidlertid aldri ut, selv om det var nære på ved flere anledninger, som for eksempel Koreakrigen på 1950-tallet og Cubakrisen i 1962. Samtidig var ikke den kalde krigen bare en sammenhengende krisetid. Forholdet mellom de to parter vekslet hele tiden mellom tilstramming og avspenning.

 

Den kalde krigen skiller seg fra andre perioder med spent forhold mellom stormaktene på tre hovedpunkter. For det første kom det aldre til våpen sammenstøt mellom stormaktene. Selv om faren for det har var til stede noen ganger, og da spesielt under Cuba-krisen i 1962, har det aldri var noe direkte sammenstøt mellom USA og Sovjetunionen. For det andre er det et særtrekk ved denne krigen at internasjonal politikk ble dominert av bare to makter, og to land hadde aldri hatt samme innflytelse på forholdene i verden som under den kalde krigen. Et tredje særtrekk ved en kalde krigen er den raske utviklingen av ødeleggelsesvåpen av et helt nytt omfang, som atom - og hydrogenbomber. Den kalde krigen dreide seg om mange problemer og konflikter mellom øst og vest blokken. Øst blokken var under den kalde verdenskrig betegnelsen på Sovjetunionen og dens allierte, mens vestblokken var betegnelsen på USA og dens alierte.

Den kalde krigen brøt ut for alvor etter den 2. verdenskrig. De første konfliktene dreide seg blant annet om kampen om makten i Øst- og Sentral-Europa. Storbritannias statsminister Winston Churchill kalte denne splittelsen av verden "Jernteppet". Med dette begrepet mente han at Europa var delt i en vestlig, demokratisk del,og en østlig, sovjetkontrolert kommunistisk del.

 

Den kalde krigen utenfor Europa

Den kalde krigen spredte seg raskt til andre verdensdeler. Det var viktig for USA og Sovjet å hindre at motparten fikk nye allierte. Land som var i konflikt med et naboland, eller som kjempet mot opprørere i eget land, kalte seg gjerne antikommunister og fikk nesten automatisk støtte fra USA. Og da var fienden sikret hjelp fra Sovjet.

Når krigen var slutt, startet kolonienes kamp for frigjøring fra de gamle europeiske kolonimaktene, men kolonimaktene var allierte med USA, og USA kunne derfor ikke støtte koloniene. Da stod Sovjetunionen og også Kina, klar til å hjelpe. Sovjet hadde klart å forandre seg fra et gammeldags jordbruksland, til et moderne industriland, og ble et forbilde for mange land i Asia og Afrika.

 

Cubakrisen

I 1962 fant USA ut at Sovjetunionen var i ferd med å innstalere atomraketter mindre enn 160 kilometer fra amerikansk jord. I steden for et luftangrep eller en invasjon bestemte president Kennedy seg for å innføre en skipsblokade rundt øya. Hvis russerne fortsatte den militære oppbygging på øya, ville ytterligere skritt bli tatt. Stor var derfor spenningen da to sovjetiske lasteskip med rakettutstyr fortsatte mot Cuba. Like før de brøt den amerikanske blokaden, snudde skipene. Krisen ble løst ved at Sovjet fjernet rakettene fra øya mot at USA lovet å ikke invadere øya. president Kennedy og Khrutsjov ble enige om en avtale om forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger i atmosfæren og i havet. Men denne avspenningen varte ikke lenge, før en ny konflikt brøt ut, denne gang i Asia.

 

Vietnamkrigen

Den verste og langvarige krigen var Vietnamkrigen. Vanlige vietnamesere beundret kommunistene fordi de hadde fått utlendingene ut av landet. Regjeringen i Sør-Vietnam var korrupt og lite effektiv, og hadde derfor liten støtte blant folket. Så det ble dannet en kommunistisk opprørsbevegelse, Vietcong. Det var ikke mange kommunister i sør, men her ble også opprørssoldatene beundret, selv om de brukte brutale metoder for å få støtte. I sør bad de USA om hjelp mot kommunistene. Den amerikanske regjeringen mente at landene i Sørøst-Asia var så svake at hvis et land ble kommunistisk, ville resten følge etter.

Derfor sendte han amerikanske soldater til Vietnam. Amerikanerne brukte bl. a. napalm for å ødelegge landsbyer og rismarker. Napalm er en brennende væske som klistrer seg fast til huden og brenner i hjel mennesker. Kjemiske midler ble brukt til å fjerne bladene fra regnskogen så ikke geriljasoldatene kunne skjule seg. Store bombefly slapp ut flere bomber under Vietnamkrigen enn under hele den andre verdenskrigen. Men det hjalp ikke. Vietcong blandet seg med vanlige folk om dagen, og kjempet om natten. Til slutt ga USA opp, og kongressen ville ikke bevilge mer penger til det, og den nye presidenten, Richard Nixon, brukte som slagord ”Bring the boys home”. Det ble sluttet fred mellom USA og Nord-Vietnam, men med amerikansk nederlag. Vietnam fikk kommunistisk regjering, og et lite bondefolk hadde slått verdens mektigste stat, USA.

 

Den kalde krigen avsluttes

 

 

 

I 1984 var det valg i USA, og den daværende presidenten, Ronald Reagon, ville unngå åpne konflikter under valgkampen. Han snakket mye om behovet for å bremse opprustningen. Han var kjent som bitter motstander av Sovjetunionen, som han kalte ondskapens imperium.

Året etter ble Mikael Gorbatsjov leder over kommunistpartiet i Sovjetunionen. Han syntes ikke noe særlig om rustningskappløpet, blant annet fordi det gikk med enorme utgifter som reduserte landets produksjon. For å få en løsning på dette begynte Gorbatsjov å snakke med amerikanerne. Det ble avtalt et toppmøte mellom de to supermaktene.

Supermaktenes lederne likte hverandre overraskende godt , og lyttet vennlig til hverandres tanker om nedrustning. Til slutt ble det utsendt en felles erklæring, der det ble uttrykt at de ville arbeide for å unngå alle former for krig og at begge parter skulle halvere antall kjernefysiske våpen. Noen måneder senere hadde det ikke vært noe særlig fremgang i nedrustningen, så Gorbatsjov fikk til et nytt toppmøte. Der ble de enige om å slette alle kjernefysiske våpen i løpet av et tiår. Først i1987 begynte begge parter på selve nedrustningen.

Særlig Sovjetunionen gjorde store fremskritt i nedrustningsprosessen. Gorbatsjov gav et godt inntrykk på resten av verden da han opphevet jernteppet i 1988. Den nye presidenten i USA, George Bush, tvilte en stund på nedrustningsplanen før det gikk opp for han hvilke bedringer som var skjedd i Øst-Europa. Forholdet mellom myndighetene i USA og Sovjetunionen ble langsomt bedre i de siste månedene av 1989.

Ved inngangen til 1990-årene var Den kalde krigen nærmest utslettet. Nedrustningstiltak var satt i gang, forholdet mellom USA og Sovjetunionen var bedre enn noen gang.Dette ble på en måte slutten på den kalde krigen….

 

Kommunismens sammenbrudd i Sovjetunionen

Sammen med Ronald Reagan klarte Grobatsjov å få slutt på den kalde krigen. Men han klarte ikke å få ordnet på forholdene i Sovjetunionen. Forandringen han prøvde å få i stand, fungerte ikke godt. Folk fikke det verre, ikke bedre. Streik og uroligheter spredde seg. Sovjetunionen besto av mange ulike delstater, med ulike språk og kulturer. Nå kom motsetningene mellom de ulike folkeslagene til overflaten. Flere steder utviklet det seg væpnede kamper. I 1990 bestemte Gobratsjov at andre partier skulle bli tillat fram til da hadde det vært helt utenkelig at andre partier skulle være tillat. I og med at andre partier ble akseptert, ble det slutt på komunismens diktatur.

I 1991 ble unionen oppløst. Gobratsjov hadde ikke lenger noe å være sjef for og måtte trekke seg. I stede for et stort Sovjetunion fikk vi nå 15 nye, selvstendige stater.

Du skal snakke om den kalde krige, hvor, når, hva. Er det noen kjnete personer knyttet til den kalde krigen? Skriv om dem og hvorfor de var så kjente ( kanskje en leder av noe? ).

 

Hvilke land fikk kjenne den kalde krigen best? Russland? Usa?.

 

Håper jeg hjalp litt...

Takk for hjelpen

Jeg vet at dette ikke har noe med engelsk eksamen å gjøre, men det er noe jeg lure på ! Jeg kom opp i Sammfunsfag på pråvemuntligen, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte på oppgaven? Oppgaven: `'Forkalare og bruk begrep knyttet til den kalde krigen. Vis at du har oversikt over kjente personer fra perioden og hvorfor de var kjent. Gi en oversikt over viktige land fra perioden og lokaliser dem.`` Er det noen som kan sette meg på sporet ???

Hei! Jeg kom opp i Sammfunsfag på pråvemuntligen, men jeg hvet ikke helt hvordan jeg skal starte på oppgaven? Oppgaven: `'Forkalare og bruk begrep knyttet til den kalde krigen. Vis at du har oversikt over kjente personer fra perioden og hvorfor de var kjent. Gi en oversikt over viktige land fra perioden og lokaliser dem.`` Er det noen som kan sette meg på sporet ??????

Koffør skreiv du på penn og papir?

Jeg skrev på papir, men jeg droppet å skrive på penn fordi det er så upraktisk.

 

Var det bare jeg som skrev for hånd på eksamen ?

 

 

Er det noen som har funnet årets oppgaver ??? Men de blir vel ikke lakt ut før etter eksamen...

Noen som har en tanke om hvordan man kan fortsette historien "Ship Breaker" ? Tror det kan være en av langsvarsoppgavene;)

Det samme tror jeg Men jeg har desverre ingen ideer hvordan man kan fortsette historien Er det noen andre som har ???

Er det ikke sån at man også må levere inn kladden på eksame ?

Jævlig frustrerende å miste ALT pga. fittesystem...

Hva har du mistet?

Tror vi må skrive noe om hvordan vi jobbet på forberedelsedagen i første del

 

Feil. Den oppgaven er ekskludert for flere år siden.

Den var nå på sist tentamen som var Engesk eksamen 2011!

Håper vi får en oppgave dær vi skal skrive om global oppvarming eller lignende...

Skrev en kankende god tekst om dette emnet tidligere i år

Noen som vet om noen mulige oppgaver som kan dukke opp i eksamen?

Tror vi må skrive noe om hvordan vi jobbet på forberedelsedagen i første del, men ande aner jeg ikke. Er det noen som har noen forslag til oppgaver på del 2 ??? Tipp, har lyst til å begynne å skrive

Ettersom skolen min er i streik i dag, slipper jeg eksamen

Whaaat? Hvor bor dere a? Ingen streik her i Østfold :nei2:

Samme hær

Oh snap. vanskelige oppgaver. noen som har ideer paa noen oppgaver til de 3 forste alternativene. altsaa focus on loving job og de 2 andre? Takk for svar

Jeg valgte alternativ A3: Focus on Loving Planet.

Er det noen som vet hva som er temaet i år ?