ENM

David Ben-Gurion, den første statsministeren av Israel:

Dette er avstemningen der stort sett alle stemmer på noe annet enn "meg selv" kun for å være trassig mot Skatteflyktning og hans ideologi.

Og sånn vasker man gulvet med en trikkesniker..

Takk for lenken, godt sagt.

http://www.youtube.com/watch?v=7FNWhtgmyFo

Etter at Osmundsen fortalte at hun ikke hadde noe personlig forhold til vedkommende, kom det frem at de hadde hatt et vennskapsforhold i rundt 20 år og festet sammen ved flere anledninger. Man behøver vel ikke akkurat fotografisk hukommelse for å huske et 20-årig vennskapsforhold.

Nei men hvor mange ganger man har vært i samme selskap som vedkommende. Det er ikke løgn å påstå at 2 + 2 = 5 om man ikke vet at 2 + 2 = 4.

 

Det er ikke løgn om man ikke husker detaljer fra ting som skjedde for år siden og etter hver husker detaljer ettersom historien virvles opp.

Bortsett fra at hun i dette tilfellet tydelig visste at 2+2=4. Det var ikke snakk om ørsmå detaljer fra mange år tilbake i tid, men flertallige løpende hendelser med direkte personlige relasjoner til vedkommende. Gå tilbake og les litt i de gamle nyhetsartiklene om saken; alt, inkludert intervjuer med de høyere kvalifiserte som ble intervjuet for jobben, støtter saken mot Osmundsen. De fleste saker er ikke svart-og-hvit, men denne viste seg faktisk å være det (og nei, da snakker jeg ikke om rase, men moral). Ingen sympati for korrupte politikere her.

Disse menneskene snylter på de av oss som er ansvarlige og betaler for oss selv. Dersom mange følger dette eksempelet blir konsekvensen enten at billettprisene økes for ansvarlige passasjerer, at det blir dårligere standard på t-banen, eller at staten må bruke mer penger på t-banen ved å enten redusere budsjettene til andre kollektivtilbud eller ta inn enda mer skatt fra oss som arbeider.

Kollektivtransport vil aldri være gratis; spørsmålet er om de som faktisk bruker t-banen skal betale for den, eller om også de som ikke bruker den skal tvinges til å betale for den. Det første alternativet virker mest rettferdig, dog vi har riktignok en blanding av alternativene idag.

Min konklusjon på bakgrunn av det jeg allerede vet om saken og hennes versjon av saken er følgende. I Norge vil vi ha

1. Politikere som snakker flytende norsk, helst med Oslo dialekt - dat jeg selv kaller provinsialsk dansk.
   
2. Politker med fotografisk hukommelse, siden manglende hukommelse på hvem man har vært i selskap med og hvem man har truffet i for nære relasjone kan bli brukt mot en som løgn.
   
3. Politikere uten for stort nettverk.
   
4. Helst enstøinger som ikke kjenner noen.
   
5. Og sist men ikke minst vil vi ikke ha en farget norsk kvinne eller mann som minister.
   

Konklusjon: Skam dere norske opposisjonspolitikere bortsett fra Krf's Høybråten. Skam dere Vg, dagsavisen, dagbladet. Journalistikk er nok en gang avis og ikke bevis.

Etter at Osmundsen fortalte at hun ikke hadde noe personlig forhold til vedkommende, kom det frem at de hadde hatt et vennskapsforhold i rundt 20 år og festet sammen ved flere anledninger. Man behøver vel ikke akkurat fotografisk hukommelse for å huske et 20-årig vennskapsforhold.

Det var jo til og med Lars Sponheim, som er blandt de mest innvandringsvennlige og pro-multikulturelle norske politikerne, som var hennes skarpeste kritiker.

Utfallet av den saken virker svært rettferdig for meg. Det dreide seg aldri om rase, men om mangel på personlig integritet.

Rasebegrepet er ikke noe mer passé enn for eksempel kjønnsbegrepet og øvrige begreper som brukes for å beskrive biologiske forskjeller.

Kjønnsbegrepet er nyttig dersom du skal lage barn. Ellers ikke. Rasebegrepet kan ikke engang brukes til det.

Lykke til med å lære sønnen din grunnleggende livsregler, slik som hvordan han aldri må finne på å låne kredittkortet sitt til en kvinne, uten å bruke kjønnsbegrep.

Meg selv, som et nordeuropeisk menneske av X-slekta. Alt dette er da helt integrert og virkelighetsbeskrivende, og selv om jeg identifiserer med enkelte grupper er jeg likevel fri til å søke min egen lykke (dog med en viss ansvarsfølelse ovenfor respektive grupper).

Det virker absolutt uunngåelig at mennesker av forskjellige etnisiteter kommer til å blande seg i stadig økende grad. Selv dersom Europa skulle komme til å bli veldig nasjonalistisk, er befolkningen allerede såpass blandet at man ikke kan gå tilbake til noe monoetnisk samfunn.

Ettersom veldig multietniske samfunn er uunngåelige i det langsiktige, har man igrunn to valg: man kan stritte imot med alt man har, og dermed skape mye hat, konflikt, og splittelse, eller man kan gjøre det beste ut av situasjonen og bidra til at integreringen blir så smertefri som mulig for alle involverte.

Verden er i konstant endring, og dersom man plasserer seg på feil side av historien dømmer man seg til å leve et liv fullt av skuffelser. Derfor unner jeg ikke meg selv et liv som konservativ eller nasjonalist. Mennesker bør uansett være frie til å søke lykken der de vil, og bli dømt utifra sine individuelle egenskaper.