Maria Therese

 

Noen som vet hva snittet for medisin på NTNU i år ble?

 

Ble skrevet tidligere i tråden at poenggrensen med førstegangsvitnemål var 60.4 før supp.

 

Beklager, glemte å presisere at det var ordinær-kvota jeg tenkte på 

Noen som vet? 

Noen som vet hva snittet for medisin på NTNU i år ble?

Takk for gode svar!

Når det gjelder å studere i utlandet synes jeg det er et eneste stort kaos av skoler, men har da sett spesielt på en i Latvia bare på grunn av at jeg kjenner noen som går der nå. Hvilke skoler i utlandet (Europa) er å regne som gode?

Det jeg altså tenker nå er at fordelen med å være hjemme i Norge er rett og slett en større trygghet i kvaliteten på utdanningen (faglig kompetanse, klinisk/praktisk erfaring og kvalitet), og åpenbare fordeler med tanke på språk, eksisterende vennekretser og så videre. Ulempen er at jeg må vente til 2016.
Fordelen med å dra til utlandet er at jeg kan gjøre det allerede neste høst, mens ulempene er potensielt kvaliteten på utdanningen (faglig kompetanse, klinisk/praktisk erfaring og kvalitet), vanskeligere å få seg jobb i Norge etter endt utdanning (?), og noe utrygghet med tanke på det sosiale livet.

Altså, det som er fordelene med det ene er ulempene med det andre, og vice versa. Og så er det bare å vektlegge disse fordelene og ulempene da.

Hei!

Jeg har gått med en drøm om å studere medisin og bli lege, og nå begynner jeg for alvor å vurdere å gjøre den til virkelighet. Da er spørsmålet mitt, hvilken vei skal jeg gå? Jeg er født i 1994, og er nå halvveis i et studie jeg ikke ser for meg å fortsette på.

Alternativ 1: gjøre ferdig det første året med dette studiet, så ta opp fag i ett år, og i år nr to ta opp evnt flere fag og kanskje ta et årsstudium innen biologi/kjemi. For så å komme inn i Norge i høsten 2016.

Alternativ 2: komme inn i utlandet, da typisk Riga, Polen osv, høsten 2014.

Jeg kvier meg kanskje litt for å bruke to år til på å klare å komme inn i Norge, samtidig som jeg synes tanken på å bo i Latvia i 6 år er litt skremmende. Uansett trenger jeg litt mer kvalifiserte vurderinger! Hva er egentlig pro's and con's med Norge vs. det store utland? Er Norge så mye bedre? Er NTNU best? Er det så mye vanskeligere å få jobb i Norge hvis man har studert utenlands?

Setter stor pris på saklige svar og hjelp! Har tidligere sett håpløst usaklige debatter om dette, og det får jeg så lite ut av da argumentene for min del mister all troverdighet.

Hei!

Jeg har lenge hatt en liten drøm om å studere medisin. Av ulike årsaker har jeg ikke bedre enn 51,2 i snitt fra VGS, og det er med realfagspoengene mine. Jeg har heller ikke riktig fagkombinasjon, så for å komme inn i Norge må jeg regne med å forbedre en god del karakterer, ta noen fag jeg mangler, hente inn alderspoeng og de manglende realfagspoengene. I tillegg får jeg poeng for et årsstudium jeg tar nå.

Alternativet mitt er å studere i utlandet, og det viser seg som sannsynlig at jeg kan komme inn på iallefall Riga Stradins allerede til høsten 2014. Skal jeg gå i Norge, uansett hvor i landet, bør jeg ikke regne med å komme inn før i 2016.

Jeg sliter med at jeg er litt usikker på om jeg egentlig vil gå medisin, om jeg tør satse på at det er det jeg vil. Og hvis jeg vil det, hva gjør jeg da? Føler det er en håpløs strid mellom nordmenn som utdannes i Norge og i utlandet om akkurat dette. Hvordan er turnusordningen nå egentlig? Og blir nordmenn utdannet i utlandet virkelig så uglesett? Nå er jeg uansett ikke ute etter et statusboost, men det jeg tror er en enormt interessant utdanning og yrkesvei.

Jeg fikk tilbud om hybel i Trondheim via annonsen i Adressa.

 

Nå er problemet å ta et veivalg om jeg skal flytte nordover for å ta Forkurs på HIST, deretter sivilingeniør utdanning innenfor marinteknikk eller teknisk kybernetikk på NTNU. Eller flytte sørover til Haugesund og ta Nautikkutdanning for å bli Sjøkaptein.

 

Fordelen med Sjøkaptein er at du får oppleve verden, godt betalt, og er ikke stedbundet. Du kan bo globalt. Og at jeg vet at jeg vil greie et nautikk studie. Ulempen er derimot at det er høye helsekrav til sertifikater og slikt.

 

Mens med sivilingeniør så får du reise en del, godt betalt, men er stedbundet. Du må bo i nærheten av der du jobber. Mye kontorjobb og papirarbeid. Også usikker på om jeg vil greie et sivilingeniør studie på NTNU selv om jeg er sikker på at jeg greier å komme inn. Også igjen usikker på om jeg greier å komme inn på den mastergraden etter bachelorgrad som for eksempel undervannsteknologi.

 

Men det å sette inn rubrikkannonse i adressa, det fungerer

 

http://kundeservice.adressa.no/

Hva skrev du i annonsen din? Og fikk du mange tilbud?

Snakket med en person med en betydelig stilling i en stor norsk bank. Han sa at han ikke brydde seg om hvor bacheloren ble tatt. Han la derimot større vekt på intervjuet, fagsammensetning og karakterer. I Norge er det ikke amerikanske tilstander der skolevalget betyr så utrolig mye. Heldigvis, tenker nå jeg

Jeg har hatt omtrent nøyaktig samme problemstilling som deg. Jeg endte opp med å velge TØH, elller HHiT (Handelshøyskolen i Trondheim).

Jeg har allerede flere verdifulle kontakter innen næringsliv, og disse ga meg et inntrykk av at hvor jeg tar bacheloren spiller pent liten rolle. BI Nydalen har et godt rykte og er i større grad regnet som en prestisjeskole, men jeg tror TØH er up and coming. Om du uansettt skal ta masteren på NHH (som også er min plan), kan du spare deg verdifulle penger på TØH. I Trondheim har skolen et godt rykte, og det nye bygget blir (om enn litt mindre) mye mer sentralt.

Angående kontakter i Oslo vs. Trondheim er det litt hva du selv gjør det til. Jeg vet iallefall at de veldig ofte har bedriftspresantasjoner på TØH, og jeg tror at man, om så med litt eget initativ, kan få mange kontakter der.

Men uansett blir dette bare sysning. Jeg har snakket med flere som har gått/går TØH, og ingen fra BI Oslo. Helt ærlig tror jeg at hvilken skole man tar bacheloren på spiller liten rolle, jeg vil heller bo i Trondheim enn i Oslo (pga kjæreste), samt at plent nekter å betale 180 000 kr for å gå BI Oslo. Siden jeg ikke hadde godt nok snitt (og heller ikke lyst til å ta bacheloren i Bergen), landet jeg ganske enkelt på TØH.

Angående kollektivtrafikken i Oslo vet jeg bare det jeg leste her av Krokanrull. I Trondheim har du buss 5 som går til TØH der skolen er nå på Moholt, og det bør være rimelig greit å komme seg til feks Samfundet så du kan hoppe på buss 5. Når skolen flytter blir den nærmere byen, så hvor du bor avhenger om du i det hele tatt trenger å ta buss da.

Masse lykke til med valget!

Edit: leif

Går det an å få begrunnelse for karakter? Jeg hadde altså "helt vanlig" tysk 2 eksamen gjennom skolen.

Jeg har heller ikke fått karakteren min Har også skolearena :S

Ring skolen og spør?

Fikk 4 i tysk 2 skriftlig. Det svakeste faget mitt, men jeg jobbet iherdig i en uke før eksamen og etter eksamenen følte jeg at jeg kunne få alt fra 3 til 5. Så en 4'er er jo ingen dum karakter, men det drar ned snittet og er likevel litt kjipt.

Det kan du

 

Kanon! Hvordan er det å sette seg opp på listen til oppkjøring da? Tenker på slik at jeg får oppkjøringen på bursdagen?

Hos meg gjorde kjørelærer/kjøreskolen dette. Så fort jeg hadde tatt teorien ringte jeg kjørelæreren min og fortalte det, så sendte han det videre til kontoret for kjøreskolen som tok kontakt med vegvesenet. Kjørelereren visste når jeg hadde bursdag, at jeg ønsket oppkjøring så nærme bursdagen min som mulig og hvilke datoer som ikke passet. Deretter tok han kontakt når jeg hadde fått en dato. Om du kan gjøre dette selv ved å feks ta kontakt med vegvesenet, vet jeg ikke. Han meldte meg ikke opp før jeg hadde tatt teorien, og før han visste at jeg kom til å være ferdig med det obligatoriske innen bursdagen min.

Vi brukte Geografi fra Cappelen Damm i førsteklasse, så jeg tenkte å låne/kjøpe den. Det kunne sikkert vært greit å få tak i en bok til, som Sagan sier. Forøvrig har vi jo alltids google, så det burde jo holdt med en bok og deretter søke seg frem til det man lurer på. Eventuelt spørre en geografilærer på skolen om det er noe spesielt, det tar de seg kanskje tid til å svare på. Jeg skal nok starte tidlig med jobbingen, for tror nok ikke jeg klarer en 6'er med kun tre dagers jobbing! Syntes hele geografi-pensumet var et slit samt at jeg var fordomsfull og misfornøyd med læreren, så gadd aldri å bry meg særlig om faget i førsteklasse. Selv om det trolig vil være like uinteressant nå, har jeg lært en ting eller to om arbeidsvaner som vil komme godt med

Takk for svar! Hvilken bok brukte du? Eller hvordan vet jeg hvilken bok jeg trenger? Tror nok jeg blir å ta opp geografi, ja. Håper jeg får det til

Ingen?

Tok teorien for klasse B for første gang i dag, besto med 2 feil

Lurer forsåvidt på om jeg var veldig heldig med spørsmålene eller om alle prøvene er såpass greie, for jeg syntes ikke den var særlig vanskelig. Jeg hadde i forkant tatt 28 prøver på teoritentamen, og besto på 21 av dem. Fikk flere spørsmål som var like som de fra teoritentamen, og spørsmål jeg har sett på diverse nettartikler. Hadde lest boka nøye en gang, samt skumlest noe av det som jeg syntes var vanskelig en gang til.

 

Jeg fikk ingen spørsmål om å kjøre miljøvennlig eller om feks katalysatorer/andre ting om selve bilen eller bremselengde. Ett spørsmål var hvor mange meter man har kjørt etter ett sekund med en fart på 60km/t. Da kom det opp en simpel kalkulator og det gikk fint å få rett svar (rett svaralternativ var 17m). Jeg fikk en god del spørsmål om skilt, jeg måtte feks kunne skiltet for blindvei, innkjøring forbudt, stans forbudt og et annet skilt jeg ikke ante hva betydde. Jeg fikk spørsmål om gule/hvite oppmerkninger og hvor fort man kan kjøre i gatetun (gangfart).

 

Min erfaring var at spørsmålene var mye kortere, altså ikke så mye tekst, som de hos teoritentamen. Jeg synes spørsmålene hos teoritentamen var realistiske og god trening, og nå er det utrolig godt å være ferdig med teorien

Gratulerer så meget!

 

Haster hos meg også nå! Så du syns at de var lettere enn du hadde trodd?

Jeg har bursdag i midten av juli, men fordi jeg er så sein med teorien blir det oppkjøring i august

Ja, jeg synes spørsmålene var ganske mye enklere enn jeg hadde forestilt meg. Nå vet jeg ikke om jeg bare var heldig med spørsmålene, men jeg vil uansett anbefale å lese boka grundig en gang, gå igjennom alle skilt (!) og ta en del prøver på feks. teoritentamen. Min strategi under prøven var å lese spørsmålet og alternativene nøye, for så å ta det jeg instinktivt trodde var rett. Når jeg var litt usikker valgte jeg å ikke gruble alt for lenge, men ta det jeg først trodde var rett. Etter 9 minutter hadde jeg gått igjennom alle spm, så jeg bladde meg tilbake til spm 1 og gikk grundig igjennom alle svarene mine. Endret et par svar, og telte at jeg var usikker/kunne ha feil på 7 spm, mens jeg var rimelig sikker på de andre. Så da var jeg jo ganske sikker på at jeg skulle stå når jeg avsluttet prøven

Jeg tror man har mye å vinne på å tenke litt logisk, og rett og slett enkelt. På spørsmålene jeg var usikre på gikk jeg igjennom alternativene og utelukket en etter en, til jeg satt igjen med det jeg trodde var rett. Prøv å tenk gjennom hvilket alternativ som vil være trafikksikkert og vil gi bra flyt, i tillegg til å samsvare med regler/lys.

Edit: Takk, forresten!

Tok teorien for klasse B for første gang i dag, besto med 2 feil

Lurer forsåvidt på om jeg var veldig heldig med spørsmålene eller om alle prøvene er såpass greie, for jeg syntes ikke den var særlig vanskelig. Jeg hadde i forkant tatt 28 prøver på teoritentamen, og besto på 21 av dem. Fikk flere spørsmål som var like som de fra teoritentamen, og spørsmål jeg har sett på diverse nettartikler. Hadde lest boka nøye en gang, samt skumlest noe av det som jeg syntes var vanskelig en gang til.

Jeg fikk ingen spørsmål om å kjøre miljøvennlig eller om feks katalysatorer/andre ting om selve bilen eller bremselengde. Ett spørsmål var hvor mange meter man har kjørt etter ett sekund med en fart på 60km/t. Da kom det opp en simpel kalkulator og det gikk fint å få rett svar (rett svaralternativ var 17m). Jeg fikk en god del spørsmål om skilt, jeg måtte feks kunne skiltet for blindvei, innkjøring forbudt, stans forbudt og et annet skilt jeg ikke ante hva betydde. Jeg fikk spørsmål om gule/hvite oppmerkninger og hvor fort man kan kjøre i gatetun (gangfart).

Min erfaring var at spørsmålene var mye kortere, altså ikke så mye tekst, som de hos teoritentamen. Jeg synes spørsmålene hos teoritentamen var realistiske og god trening, og nå er det utrolig godt å være ferdig med teorien

Du kan nok be om å få tatt nytt bilde

 

Les boka, ta notater (dette hjelper VELDIG), ta MANGE tester og du er good to go. Tror ikke du får noen spørsmål om bildeler på prøven.

Ang bremsestreking, bare se på tabellene i boka, pugg de, sånn ca. Du får jo svaralternativer på prøven og hvis du husker sånn ca finner du svaret.

Takk!

Kan noen hjelpe meg litt med hva som er riktig bruk av lys? Jeg skjønner at man bruker fjernlys når man skal se lengre, men det skal ikke brukes når det kan blende noen. Er det derimot nærlys man vanligvis kjører med? Og hva er egentlig parklys, og hvordan slår du det på? Jeg har øvelseskjørt på landeveg der jeg har vært nødt til å slå av og på langlys (fjernlys) alt etter trafikken, men ellers har jeg ikke rørt disse instillingene på bilen jeg...

Til høsten begynner jeg i 3.klasse vgs innen studieretningen studiespesialiserende. Jeg har forøvrig gode karakterer (venter nervøst på eksamenskarakteren i tysk 2 skriftlig da...), men fikk 4 i geografi i 1.klasse. Jeg har tenkt litt på om jeg skal ta opp geografi mens jeg til høsten går i 3.klasse, for da å få 5 eller kanskje 6.

Så, spørsmålet mitt er hvordan det er å ta opp geografi? Hvordan er geografi-eksamen? Hva synes dere som eventuelt har tatt opp faget selv, går det greit? Dette er jo såklart ganske individuelt, men hadde vært fint å høre andres erfaringer. Til høsten skal jeg ha de vanlige fellesfagene samt matematikk S2, kjemi 1 og biologi 2. Jeg har vurdert å studere medisin etter vgs, men har ikke rett fagkombinasjon eller snitt (per nå) til å klare det. Er usikker på hva jeg vil gjøre, rett og slett, men tenker at det kunne vært fint å iallefall forbedret geografikarakteren.

Kom gjerne med innspil!

Har førerkort klasse M (scooter) og skal ta teorien til klasse B i denne uken. Førerprøven kommer til å være en gang i sommer. Må jeg ta bilde når jeg tar teorien denne uken, eller tar jeg bildet når jeg (forhåpentligvis) består førerprøven? Eller må jeg bruke det gamle (vær så snill og si nei!)?

Jeg leser selvsagt boken, mangler nå bare det kapitlet på rundt 100 sider om atferd i trafikk. Har "veien til førerkortet" som kom ut september 2011. Synes det står lite om bildeler og biltekniske ting i boken. Jeg kan ikke å regne ut bremsetrekning, reaksjonstid eller "sånne" ting. Med andre ord, jeg er ei jente som kan ca ingenting om bil, har erfaring med å kjøre scooter og tror at atferd i trafikken er greit. Holder det å bare lese boken og ta prøver på teoritentamen.no?

Bud 1: finn ut hvilken hudtype du har. Dette kan enkelt gjøres på en hudpleiesalong, mange tilbyr dette gratis og kaller det en "hudanalyse". Da vil en faglært person enkelt og greit se litt på huden din, kanskje stille noen spørsmål og så fortelle deg hvilken hudtype du har. Det er som regel gjort på et kvarter. Hvilken hudtype du har avgjør hvilke produkter du bør bruke. Forøvrig vil sikkert hudpleieren tipse deg om et hav av produkter fra salongen sin. Ofte er hudpleierne opptatt av å selge produkter fra sin salong, så akkurat disse tipsene kan tas med en liten klype salt. Det er gjerne gode produkter hudpleiern tipser om, men uansett er det mye billigere å kjøpe hudpleie på nett.

Om du er lat og ikke gidder dra til en hudpleier, kan du prøve å finne ut hvilken hudtype du har selv. Vi skiller mellom fire hudtyper; tørr, normal, kombinert og fet. Normal hud er for de heldigste av oss, de har normale porer og ikke urenheter, myk og fin hud. Fet hud har store porer og urenheter, og blir kanskje blank (oljete) i ansiktet. Tørr hud har små porer, flasser gjerne og mangler fett. Kombinert hud er en kombinasjon av de tre første hudtypene (hvis du har fet panne og normale kinn, feks.)

I tillegg kan man ha fuktfattig hud (dette er en tilstand, ikke en hudtype). Da mangler huden fukt, ikke fett. Huden flasser kanskje, eller kjennes stram ut. Det går an og ha fet og fuktfattig hud.

Til sist er sensitiv hud. Det er en hudtype som, logisk nok, er sensitiv og lett reagerer på produkter. Blir kanskje fort rød i varme eller kulde. Det finnes produkter spesielt tilpasset sensitiv hud.

Bud 2: alt som skal være på huden, bør inneholde gode og trygge ingredienser. Så prioriter å få en skikkelig dagkrem. For menn firster det sjeldent med med 20 forskjellige hudpleieprodukter til morgen og kveld, så da ville jeg anbefale deg å skaffe en god ansiktsrens og en god dagkrem. Kanskje, om du er litt tøff, kunne du kjøpt en rensende maske. Det finnes et hav av produkter, så man må nesten prøve seg litt frem. Poenget er at du må vite hvilken hudtype du har, før du kan se etter produkter som kommer til å fungere for deg.

Forøvrig sier karakterene dine noe om hva du har lært på ungdomsskolen, og iallefall på studiespesialiserende er det greit å faktisk ha lært noe på undsomsskolen siden det er det man bygger videre på. Hvordan det er på service og samferdsel vet jeg derimot ingen ting om.

Jeg ser over grammatikken min. Har rettet gamle tekster, prøver å terpe på de områdene jeg stadig gjør feil. Første bud er å lære seg samsvar mellom verbal og subjekt. Jeg jobber blant annet med perfektum partisipp (rett å slett å huske å ha ge- foran nesten alle verb i perfektum partisipp, bortsett fra de med forstavelse eller de som ender på -ieren), relativpronomen, å analysere setninger og sånne ting. Man må bare starte et sted.

http://www.kragero.vgs.no/tygram.html <--- Denne siden er gull verd. Masse oppgaver og info.

Forøvrig lurer jeg litt på hva modale hjelpeverb er. Jeg vet hvordan de bøyses, men hva er det? Hvilken funksjon har de? Er det bare verb som bøyes rart?

Et annet spørsmål jeg har er hvilke verb som styrer kasuser. Begegnen, danen, folgen, gefallen, gehören, gelingen, glauben og helfen styrer dativ. Eller? Er det noen verb som styrer akkusativ og da?