Gå til innhold

LouiseM

Medlemmer
  • Innlegg

    11
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av LouiseM

  1. Hei! Når det gjelder Tekniske Geofag kommer jobbmulighetene i stor grad an på hvilken studieretning man velger etter 2. klasse, og også hvilke fag man velger i løpet av studiet. Kan gi mine inntrykk av valgene og mulige jobber, med forbehold om at jeg ikke er kommet lengre enn ett år ut i studiet selv.

     

    Ingeniørgeologi kan brukes til vurdering av skredfare og hvilken sikring som må til - når man leser om steinfall og at det er tilkalt geolog for vurdering, antar jeg det er snakk om en ingeniørgeolog fra f.eks NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).

     

    Man kan jobbe med bygging i berget, enten det er snakk om å vurdere hvorvidt et foreslått byggverk i en skråning vil stå stabilt eller må forankres bedre, til bygging av en stor berghall (hvor stor/høy kan den være, hva slags forsterkninger må til - alt avhenger av hvilke bergarter man har og en rekke andre faktorer vedrørende disse) eller en tunnel - fra veitunneler til den foreslåtte skipstunnelen gjennom Stad (stor nok til å ta Hurtigruten og vel så det), eller en demning til et vannkraftverk. Også til en viss grad nyttig for bergindustrien for å vurdere om sidene i f.eks et åpent dagbrudd er trygge, men i min erfaring trenger de slikt så sjeldent at det går på innleide tjenester.

     

    Veivesenet, NVE, konsulentfirmaer som Multiconsult eller Norconsult, Mineralforvaltningsdirektoratet og NGU (Norges geologiske undersøkelse) er noen jeg kommer på i farten med bruk for ingeniørgeologer.

     

    Mineralproduksjon eller ressursgeologi er i stor grad vinklet mot bergindustrien, og går helt kort sagt ut på å få nyttige ressurser opp av jorden. Involverer alle trinn i leting, utvinning og behandling («oppredning») av berget, enten det er metallmalm, industrimineraler med industriell nytteverdi (f.eks kalk eller kvarts), naturstein som selges pga utseende (f.eks larvikitt eller altaskifer) eller edelsteiner (meg bekjent uvanlig i Norge). Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hva forskjellen på studiespesialiseringene (mineralproduksjon kontra teknisk ressursgeologi) egentlig er i praksis.

     

    Samtlige gruver, grus- og pukkverk i landet (http://foreninger.ui...nt_Page_602.jpg) er mulige arbeidssteder (det er et stort underskudd på bergingeniører og med generasjonsskiftet på vei blir det bare færre, altså særdeles gode utsikter mtp. valgfrihet for nyutdannede), samt Mineralforvaltningsdirektoratet, NGU, konsulentfirmaer er potensielle arbeidsgivere.

     

    Miljø- og hydrogeologi kjenner jeg for lite til for å si stort om. NVE virker som en åpenbar interessent, ihvertfall for hydrogeologi, samt NGU som vanlig og sikkert konsulentfirmaene.

     

    Igjen, jeg har vært borti for lite selv til å komme med noen uttømmende oversikt så dette får stå som en indikator på hva mitt inntrykk er etter det første året.

     

    Og som et lite apropos - når det gjelder kjønnsfordelingen har jeg inntrykk av at vi har generelt noe over femti prosent jenter, så man har ikke den skeivfordelingen eksempelvis Teknisk Kybernetikk sliter med.

     

    Tusen takk for utfyllende svar :) Men har noen flere spørsmål som det hadde vært kjempe fint om du kunne ha svart på :)

    Hvordan er det med jobbmuligheter i oljeindustrien hvis man går Teknisk Geofag?

    Handler utdannelsen mest om læren omkring berggrunnlaget? Altså om forskjellige bergarter og steinarter?

    Hva jobber dere mest med på linjen? :)

    Hvordan trives du på NTNU og på linjen Teknisk geofag? Hva fikk deg til å velge linjen?

  2. Hei! :-)

    Jeg har kommet inn på Teknisk Geofag på NTNU, men jeg svært usikker på om jeg skal starte der.Dette fordi jeg har kommet inn på KTH i stockholm på maskinteknikk.

    Er det noen som går på en av disse to linjen og kan gi meg litt informasjon om programmet og arbedismuligheter etter studiene? Altså hvilke jobber kan man få etter studiene og i hvilke selskaper. Få et intrykk av at man kun kan jobbe i Vegvesent, av NTNU sine hjemmesider om Teknisk Geofag.

  3. Hei! :)

    Lurer på denne oppgaven: En radiosender har frekvensen 89,1 MHz og sender ut 2,00*10^29 fotoner per sekund. Hvor stor energi har ett foton i radiostrålingen? Hvor stor er sendereffekten?

     

    Det jeg lurer på er hvor stor er sendereffekten?

     

    Hadde vært kjempefint om noen hjalp meg med å finne sendereffekten. Tusen takk på forhånd :-)

  4. Hei! Skjønner ikke helt denne oppgaven i fysikk, så håper det er noen som kan hjelpe meg? :-)

     

    Spenningen mellom polene på et lommelyktbatteri er 4,5V. Dett går 3,2 x 1018 elektroner ut fra den ene batteripolen (og samtidig like mange inn i den andre) i løpet av 20s. Strømkretsen er ellers ukjent.

    a) Hva er strømmen?

    b) Hvor stor elektrisk arbeid leverer batteriet i denne tiden?

  5. Hei :-)

    Noen som vet hvordan man regner ut dette stykket fra R1 matte?

    I et idrettslaget AKTIV er 5/8 av alle medlemmene gutter. 3/5 av guttene og 1/4 av jentene spiller fotball. Vi velger et tilfeldig medlem.

    a) Hva er sannsynligheten for at dette medlemmet spiller fotball?

    b) Hva er sannsynligheten for at dette medlemmet er en jente og driver med en annen idrett enn fotball?

     

    Svarene skal være:

    a) = 15/32

    b) =9/32

     

    Hvordan skal jeg regne for å komme fram til dette svaret? :-)

  6. Hei lurer på noen fysikk oppgaver :-)

     

    1. Den samlede energiutsrålingen fra Sola per sekund er ca. 4 * 1026 W.

    a) Hvor mye masse mister sola i løpet av ett år på grunn av denne utstrålingen?

    b) Finn massetapet i løpet av en milliard år når vi regner at utstrålingseffekten er konstant. Hvor stor del av hele sol massen forvinner på denne måten?

     

    2. Siden solen ble en stjerne på hovedserien har solas radius økt med 6% , og overflatetemperaturen har økt med 300 K. Om lag hvor mye har den totale utstrålte effekten økt i denne perioden?

    Håper noen kan hjelpe meg :-)

×
×
  • Opprett ny...