Sandelwood

Utifra hva du skriver, så er hun uten tvil en bortskjemt drittunge - det er fakta utifra hva du skriver. (hvordan hun har det hjem og hvordan hun behandler mora, og hva hun slipper unna med)

 

Selvfølgelig kan hun ha en mental tilstand som gjør til at hun er underutviklet, men dette må ev medisinsk sakkyndige ta stiling til. Det er uansett ingen unnskyldning for å være en bortskjemt drittunge.

Jeg tenker det samme selv ja, hun er bortskjemt..men det er mange som er bortskjemte uten å være så umodne i hodet. Når det passer seg, skal jeg spørre litt mer om hvordan det går med henne, men jeg har sagt hva jeg mener om enkelte ting tidligere, og det er et ømfindtlig tema

Det kan være flere grunner til at hun oppfører seg/er slik. Relasjon til foreldre og oppvekst kan være en (også etter styring&kontroll-prinsipp som nevnt av Vanvittige sky), funksjonshemming, sykdom eller syndrom (som f.eks Asperger eller en annen form for autisme) kan være en annen.

 

Høres ut som en sliten situasjon moren (og faren) kunne fått hjelp til å takle, i alle fall. Hvis du føler deg komfortabel med det, så kunne du kanskje prøvd å ta det opp med moren. Høre hva hun tenker, hun er tross alt rundt denne jenta veldig mye.

 

Vet du hvordan jenta klarer seg på skolen? Er hun 17 så skal hun vel være på videregående.

Problemet er at jeg får inntrykk av at de ikke ser noe "galt" med datteren, jeg hører aldri noe om det i såfall. De synes nok hun er slitsomt å ha med å gjøre, men virker nesten som om de synes det er greit at hun er barn lengst mulig. Jeg har snakket litt om moren når dt gjelder sitausjoner jeg selv har vært involvert i, den gangen jeg varslet fra om at hun ble mobbet f.eks. Vet ikke hennes innerste tanker, men ser ut som at hun tenker at jenta er som hun er, og at det ikke er så mye hun får gjort med det.

 

Ja, hun har vært snart 1 år på videregående, jeg vet ikke helt hvordan det går der. På ungdomsskolen hadde hun problemer med noen fag og måtte få noe ekstra undervisning. Kan ikke skjønne at de andre i klassen kan relaterer seg til henne, så sant hun ikke er helt annerledes på skolen enn ellers. Men det tror jeg neppe.

 

Det som jeg synes er litt ekkelt, er at hun ser ut til å ha interesse for gamle menn, altså på alder med faren hennes. At hun liker oppmerksomheten hun får, selv om det ikke er på en seksuell måte. Hun snakker visstnok mye om disse mennene, og moren ser ut til å bare erte henne med det. Jeg synes egentlig at det er litt...rart.

Det er faktisk slik at hvis foreldre ikke ''gir slipp'' en viss grad så vil ikke barnet kunne utforske og finne ut av ting på egenhånd, og dermed ''henge etter''.

 

TS, er hun enebarn? Hvor gammel er mor? Kan du fortelle litt om hvordan deres samhandling foregår?

Det har nok vært mangel på stimulering på enkelte nivå, jeg hører aldri at de oppfordrer henne til å være med på ungdommelige ting. De er vel fornøyd med at hun er et barn virker det som.

Hun er enebarn ja, og mor og far er ganske gamle. Jeg synes oppdragelsen har vært slapp, det kan først være "Nei, det får du ikke lov til"...men etterhvert gir de etter. Jeg vet moren har vært irritert og sint på barnet, men gir etter for mas. Det er bedre på den måten, for da slipper hun mas på mas på mas. Det krever jo litt mer å stå på sitt, ha regler og være konsekvent. Jeg tror foreldrene har vært mye slitne, men de har jo gjort både seg selv og henne en bjørnetjeneste!

Jeg skjønner meg ikke på foreldre som ikke skal sette grenser for barna sine, å la dem styre og herje som de vil. Hun har alltid vært den lille "sjefen" i familien

Tror dette har mye med foreldrene å gjøre. Opplevde en gang en mor som gang etter gang svarte for sønnen sin: "Nei, Hans er mett han, nå, så han trenger ikke et ekstra kakestykke", "Nei, nå tror jeg Hans er trøtt, så han vil gå og legge seg". Dette var en gutt på 16-17 år. Han er omtrent dømt til å aldri utvikle seg mentalt.

 

Edit: Eller så tipper jeg at jenta kan ha Asbergers eller en annen form for autisme.

Ja, oppdragelsen må være hovedgrunnen til at hun er som hun er. Jeg har lest litt om Asbergers, og det høres ikke ut som det er det, selv om noen trekk kan ligne.

Hørtes ikke ut som om moren ville at gutten skulle ha egne meninger, hvordan er det gått med han?

På meg høres det ut som en veldig bortskjemt drittunge uten sosialt nettverk - dermed blitt asosial

Hun har hatt et nettverk av voksne, og sånn sett skulle man kanskje tro hun ble "veslevoksen", men det er ikke sånn. Hun virker ikke asosial heller, mulig det er vanskelig å få venner når man er så mye barnsligere/umoden enn alle de andre.

Jeg har en i familien, mellom 18-25 år gammel. Ser ut som han er i alderen han er i.

Hengt blant annet etter på skolen, pga dysleksi. Omtrent umulig å forstå eller bli forstått skriftlig.

Samme gjelder muntlig. Mentalt vil jeg tippe han er ca 10-12 år gammel. Kanskje yngre og for den saksskyld. Forståelsen for samfunnet, penger, relasjoner, normer og regler osv er ikke der. Rett og slett.

Ordforrådet er bitte bitte bitte lite. Fælt å si det, men jeg har en tanke om at det ligger en type psykisk utviklingshemning der. Veldig vanskelig å forklare denne, men kjenner meg litt igjen i det du skriver.

Det kan nok hende, at det er noe som virkelig ikke stemmer der. Når han er såpass voksen, så må vel foreldre reagere på hvordan han er?

Slekten er verst, er det ikke en film som heter det? Hehe

Jeg er i slekt med en jente på snart 17 år, og kjenner godt foreldre og hva slags oppvekst hun har hatt.

 

Det som undrer meg med denne jenta, er at hun er veldig lite moden. Jeg har jo mine egne erfaringer, men det er også flere jeg kjenner som stusser litt på hennes oppførsel og væremåte.

Hadde jeg ikke kjent henne, hadde jeg trodd at hun var mellom 7-12 år, og jeg kan forsøke å forklare hvorfor.

Det er flere ting jeg synes er merkelig, den ene tingen er at hun snakker og formulerer seg som et barn. Ett eksempel fra en av våre "samtaler" på face:

Hun sier sånn plutselig: Jeg skal tegne jeg nå. Jeg: Ok Litt etterpå; Nå skal jeg og mamma gjøre noe. Jeg: Så du har tegnet ferdig? Hun: Nei

 

Og det var det

Når jeg konfronterer henne på face, så er det alltid samme respons. Da skal hun plutselig noe annet, og unngår å svare.

For en liten stund siden var jeg på besøk, og det skulle komme flere gjester. Så begynner hun med det hun har gjort siden hun var liten; "Jeg skal sitte ved siden av "Hans"! Og bestemmer liksom hvor alle skal sitte. Og hun skal så klart forsyne seg først. Dette har jeg jo sett at barn gjør, men ikke noen som nesten er 17 år. Hun har denne "trassen" i stemmen, som et barn som vil ha viljen sin.

Jeg kan ikke sende sms til moren hennes, ikke når det gjelder noe privat i alle fall. Når moren sover eller ikke er tilstede, leser hun meldingene hun får, og svarer f.eks til meg; Mamma sover. Jeg har sagt uttalige ganger at det er galt, men hun hører ikke, og forstår ikke. Moren har sagt det samme, men hun gjør som hun vil. Hun presterte t.o.m å si til meg, som et slags motargument, at jeg burde ikke sende mld når moren sover. Som om jeg skulle vite akkurat når det er

Jeg, blandt flere, har merket at hun er blitt mobbet på face. Men det skjønner hun ikke, hun forstår ikke ironi, og den har vært ganske så tydelig. Jeg forsøkte å fortelle henne dette, at enkelte ikke har noen gode intensjoner, men da har hun blitt sint på meg. Da er det jeg som ikke tåler at hun får fine kommentarer.

Det som slår meg, er at det egentlig ikke foregår så mye oppi hodet hennes, det går f.eks ikke å ha en ordentlig samtale med henne, eller å prate om noe seriøst. Det er ingen...substans.

Hun er alltid hjemme, er aldri ute med venner for å gjøre "ungdommelige" ting. Hun er med på en sportslig aktivitet, men det er det. Venner ser jeg lite eller ingenting av. Jeg tenker at det kan aldri være sunt og bra å nesten alltid være sammen med foreldrene sine.

Virker som om hun vokste opp og ble 7 år eller der omkring, så har hun stoppet opp med å utvikle seg. Hun skal alltid ha oppmerksomhet, og bestemme alt i huset. Ved en anledning ble jeg sint da jeg så hvordan hun var mot moren sin, og jeg sa at hun behandlet henne som en tjenestepike. Da lo hun, og sa at det var det hun var.

Skal ærlig innrømme at jeg er irritert over hennes oppførsel, men når alt kommer til alt, kan hun vel ikke for det. Det er ikke alt jeg får forklart godt nok, slik at dere virkelig skjønner, men det er såpass voldomt at du vil tro hun kanskje er toppen 12-13 år når du møter henne. Har flere ganger lurt på om det kan være noe galt med henne, eller om hun henger etter. VELDIG mye etter de andre jevnaldrende. Oppdragelsen, har nok veldig mye å si..men allikevel? Jeg vet at folk utvikler seg i forskjellig tempo, men jeg synes ikke dette er normalt.

 

Dette ble veldig langt, men...hva tenker dere? Og har dere lignende erfaringer?

Jeg vil gjerne prate med noen som har erfaring med sjalusi, for dette er noe jeg sliter med selv.

Sender ikke PM til "hvem som helst" på lista i og med at jeg trenger mest å prate med noen som har erfaring med dette selv. Hjelp til selvhjelp, om kan kan kalle det det.

Jeg ble først og fremst medlem her for å finne en samlivstråd - er det noe sånt her?

Ellers, hei hei til alle sammen :-)