Gå til innhold

TopOfChaplin

Medlemmer
  • Innlegg

    14
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av TopOfChaplin

  1. Og det eneste som avgjør om en kommer inn på krevende utdanning som medisin, er om man har toppkarakterer. Ikke om en faktisk er egnet til utdanningen i praksis. I bla. Irland og Storbritannia testes alle søkere om de har evner som gjør de til gode legekandidater, som bla. å forstå kroppsspråk, kunne lese personer og bruke hodet til å tenke logisk og individuelt om personer. Mennesker er nemlig ikke et mattestykke med ett svar. Alle som har lungekreft kan ikke behandles likt.

    Blablabla, bare sutring. Lungekreft behandles ikke med en klem.

     

    Karakterer som inntakskrav er lurt, fordi det selekterer de som kan håndtere sine overordnede (derav vektingen av filologiske fag), og medisin er ikke annet enn en endeløst, hierarkisk helvete.

     

    Men det er fint at Irland har popularitetskonkurranser som utvelgelsesmekanisme. Det er vel derfor de har så jævlig mye bra forskning der borte.

     

     

    Sutring? Da ville jeg ha slått opp definisjonen, for dette er rett og slett fakta.

    JA, selvsagt skal karakterkrav ha mye å si, og dette vurderes også i Irland og alle andre steder for den skyld. Det jeg prøver å si er at det burde være mer grunnlag enn som så, det burde være en opptaksprøve , noe det nettopp er i Irland. Medisinstudiet er hardt og det er omfattende, og ikke minst er det mye teoretisk og en må være flink på dette planet, MEN det kommer også en tid etter studiet som vil ha med praksis å gjøre, som vil være tett på mennesker. Det er dette i stor grad som avgjør om en er en god lege. Mange kan pugge seg gjennom teori og henge på på bruk i praksis, men en god lege trenger flere kvaliteter som kan være avgjørende for pasienter.

    Selv har jeg hatt utallige leger som jeg ikke føler forstår hva jeg prøver å fortelle dem, og jeg er oppgitt over kommunikasjonen mellom pasient og lege. Nemlig en slik feil førte til at min farmor nesten døde av feilbehandling; svikt i forståelse i kommunikasjon.

     

    Jeg kommer ikke her og sier at noe er dårligere eller bedre enn noe annet, men jeg synes at det å ha en opptaksprøve i tillegg til karakterer er lurt å ha. Og ja, jeg kommer til å søke til Irland i tillegg til Norge.

    • Liker 2
  2. Jeg er veldig enig. Det er for mange som ser Norge som dette perfekte landet og ikke er villig til å åpne øynene for noe annet.

    Det er for mye fordommer og spesielt rettet møt land i øst-Europa, og dette for noe de ikke engang kan støtte opp med fakta.

     

    Den norske grunnskolen er blant de slappeste systemene i verden, og karaktersystemet er utrolig begrenset. I tillegg vektlegges fag feil i den videregående skolen, og tallene på folk som dropper ut er utrolig høye.

     

    Personlig så var det fransk som kanskje har ødelagt for meg for å kunne komme inn på medisin i Norge. Fransk som jeg måtte ha i to år på videregående. Til og med engelsk er kun obligatorisk i ett år på vg, og dette er mye mer nyttig at elever lærer seg.

     

    Og det eneste som avgjør om en kommer inn på krevende utdanning som medisin, er om man har toppkarakterer. Ikke om en faktisk er egnet til utdanningen i praksis. I bla. Irland og Storbritannia testes alle søkere om de har evner som gjør de til gode legekandidater, som bla. å forstå kroppsspråk, kunne lese personer og bruke hodet til å tenke logisk og individuelt om personer. Mennesker er nemlig ikke et mattestykke med ett svar. Alle som har lungekreft kan ikke behandles likt.

     

     

    Norge har nok gode studiesteder, men å utelukke at resten av verden kan ha like gode eller bedre, blir feil.

    • Liker 4
  3. Jeg tror jeg kommer inn i Norge, i Bergen. Men jeg vil ikke inn i Bergen, for etter å ha bodd her i snart 20 år er jeg temmelig lei av folk her som jeg ikke kommer overens med, for ikke å snakke om foreldre som henger over meg hele tiden. Jeg vil vekk og begynne livet mitt, og ingen kjangse er bedre enn utlandet da.

  4. Jeg fant faktisk et PDF dokument hvor det sto om verdens ulike karaktersystemer i forhold til Irland sitt system. Det sto at de bare telte med de 3 beste karakterene og de 3 beste eksamenskarakterene..

     

    Ja det stemmer, men de vil nok også se på det som en helhet vil jeg tro, og dessuten vil relaterte fag være dem de ser på først og fremst (kjemi, matte, biologi, fysikk, engelsk).

     

    Men jeg kommer sikkert til å høre om dette også nå når jeg kontakter dem, så om jeg får vite noe mer så kan jeg si ifra.

     

    Det er forresten bra at du er tidlig ute - noen grunn for at du tenker sterkt på utlandet?

  5. Takk for svar, dette er ikke aktuelt for meg før om 2,5 år, men planlegger tidlig. Vet du noe om kataktersnittet du trenger i Irland?

     

    Jeg skal søke til Irland i 2013 om jeg ikke kommer inn i Norge nå i år. Jeg holder for tiden på med å kontakte de enkelte universitetene der borte for å finne ut om jeg kan komme inn under "free fees", noe som er usikkert om jeg kan om jeg begynner å studere bachelorgrad på et universitet i Norge til høsten. Såkalt "free fees" gjør at en som EEA citizen kun betaler i underkant av 20 000 i året for medisin.

     

    Men ang. krav så er dette litt vanskelig å finne ut av, da Irland opererer med helt annet poengsystem og har krav som går under navnet HB1, HC3 osv. Likevel har jeg funnet ut at en må hvertfall ha rundt 5,5 for å være sikker, i tillegg score bra på HPAT-testen som er obligatorisk inntakskrav.

    Altså er dette veldig oppnåelig for meg.

     

    I tillegg til å søke til Irland vil jeg også søke til Polen neste år om jeg ikke skulle komme inn i Norge (som jeg har funnet ut at jeg egentlig ikke vil). Problemet mitt nå er bare det at jeg vil jo helst kunne studere til høsten uansett, og håper kanskje at et årsstudium kan fikse dette slik at jeg kvalifiseres til "free fees".

     

     

    Så nå må jeg starte prosessen igjen, mye mailing og søking. Jeg finner desverre lite info på nettet om medisin i Irland gjort av andre norske, og hører nå med ANSA om de har noe positiv erfaring herfra.

     

     

    -Kristine

    • Liker 1
  6. Noen som har noe info om medisinstudiet i Irland?

     

     

    Jeg leste mye om dette da jeg vurderte dette sterkt. Men prosessen var ganske omfattende, og jeg var desverre for sent ute. Eneste mulighet til obligatorisk test ble avholdt i Dublin i Februar for 2012. Men du kan jo søke til 2013.

     

    Ellers virker Irland som et godt alternativ, da det er noe bedre tilpasset for utenlandsstudenter enn resten av Storbritannia. Om jeg ikke kommer inn i Norge i år og finner ut at jeg ikke vil til Polen, kommer jeg til å ta kjemi og biologi på universitet, og søke til bla. Irland.

  7. Skal studere medisin i utlandet til høsten og tror det blir Polen på meg. Har sett litt på andre land som Ungarn, Tjekkia og Slovakia. Vurderer å søke ved Poznan, Krakow, Szczecin og Bialystok. Har hørt mye bra om Poznan og Krakow. Noen som studerer/har studert ved en av disse skolene og har noen råd og tips? Medisinutdanningen er vel ganske lik uansett hvor du ender opp å studere, men miljøet rundt og byene kan jo være forskjellige.

    Noen som har noen anbefalinger?

     

    Skaff deg Lippincots Biochemistry, og Grays Anatomy Begynn å lese på disse nå. Om mulig, dra ned sammen med noen...

     

    Jeg synes det er bare tull å anbefale å lese allerede. For det første har vi feks ikke biokjemi før andreåret i Krakow (TROR dette gjelder for flere plasser i Polen??), så ganske dumt å lese på det allerede nå. Pluss at nå skal du faktisk lese dritmye i seks år, så ikke stress med det allerede. Har du kjempelyst så begynn å se i noen anatomibøker, men ikke les for å lese deg i hjel helt enda! Er forøvrig helt enig i at du bør ta deg en tur og se skolene og byene hvis du får til! Fine byer alle sammmen, søkte selv i Poznan og Krakow, valgte Krakow (som var mitt førstevalg hele tiden).

     

     

    Jeg har nå sett på tilbudet i Polen ganske lenge, og vurderer å søke til Krakow. Jeg var i Krakow i forrige uke og jeg har fått et helt greit inntrykk av byen. Jeg vet likevel ikke om jeg er klar for 6 sammenhengende år et sted hvor jeg ikke engang kan språket, og jeg har vanskelig for å la vær å sammenligne med Storbritannia, som jeg alltid har hatt lyst å studere i...

     

    Jeg har begynt å lese Human Biology av Cecie Starr som jeg har blitt anbefalt av flere, og synes denne er god og oversiktlig, med både repetisjon av kjemi og biologi og en del anatomi.

     

    Jeg har nå søkt i Norge, og sitter med papirene og vet ikke om jeg skal sende søknad til Polen.

  8. Noen som har tenkt å studere medisin i utlandet til høsten? Vurderer dette selv og lurer litt på hvilke land det er best å studere i? Noen erfaringer?

     

    Hei.

     

    Jeg skal studere medisin til høsten (forhåpentligvis), og har søkt til Norge og holder på å skrive søknad til Krakow sitt universitet i Polen. Etter mye søking rundt fant jeg ut at Polen var et av de beste alternativene i utlandet, både med tanke på opplegg og kostnader. Dessuten har jeg hørt masse positivt fra norske studenter i Polen, og kjenner mange som har søsken der.

     

    Egentlig hadde jeg veldig lyst til å studere i Storbritannia, men dette er veldig dyrt og der er det enda vanskeligere å komme inn enn i Norge.

     

    Hvis du vil søke ut er det viktig at du sjekker opp i dette nå, da fristen for forskjellige steder går ut tidligere enn i Norge. I Polen kan du søke helt frem til mai, men de oppfordrer til å søke tidligere.

     

     

    ~Kristine (fra Bærgææn)

  9. Det kommer veldig mange negative kommentarer om norske studenter som tar legestudiet i utlandet, og jeg ser jo deres side av dette.

     

    MEN, jeg vil bare peke på at det blir feil å si at alle som drar dit gjør det fordi de er for dårlige til å komme inn i Norge. Selv har jeg jobbet hardt fra dag 1 på skolen, og ja, jeg referer til barneskolen. Når jeg fant ut at jeg ville ta medisinstudiet når jeg var 12 år jobbet jeg bevisst og målrettet. Ut fra ungdomsskolen hadde jeg et snitt på 5.9 og tenkte det ikke kunne bli noe problem for meg å komme inn i Norge.

     

    Så har det seg slik at skolesystemet i Norge er veldig urettferdig med tanke på karakterer, og det er rett og slett for dårlig at mange elever som ligger på en sterk 5'er, svak 6'er ALLTID trekkes ned til 5 i standpunkt, mens de som ligger på en sterk 4'er trekkes opp til 5. Dette i seg selv har gjort at jeg nå muligens mangler 2-3 poeng for å komme inn i Norge.

     

    Og av alle fag så er det Fransk som trekker meg ned. At jeg har toppkarakter i alle realfagene får da liten betydning. Det blir rett og slett for dumt, og jeg er ikke interessert i å måtte gå ekstra år på skolen før jeg kan starte studiene når det finnes alternativer.

     

    Jeg velger ikke Polen som en lettvint løsning - tvert imot.

     

    Og som utdannet lege håper jeg inderlig på å få jobbe i andre land. Norge har mange leger, men det har langt ifra verden.

     

    Nordmenn må kunne se ut av boblen sin....

    • Liker 2
  10. Hei igjen.

     

    Jeg har blitt veldig usikker på om jeg skal søke til utlandet nå, da jeg ikke vet hvor aktuelt det nye forslaget fra helsedirektoratet er. Hvordan ser andre på dette? Er det stor sannsynlighet for at dette vil ødelegge for EU/EØS-studenter som tar medisin?

     

    Jeg har lyst til å søke uansett, men er litt bekymret.

  11. Hei!

     

     

    Da hiver jeg meg på her inne - ser det har vært snakk om medisinutdanning i Polen, og tenker selv på å studere i Krakow.

    Jeg kommer til å søke både i Norge og Polen ved studiestart høsten 2012, men føler meg veldig usikker på om jeg kommer til å takle medisinutdanningen av flere grunner.

     

    Jeg er en veldig motivert person og har lenge vært bevisst på målet mitt om utdanning innenfor medisin. I tillegg liker jeg å jobbe hardt, interesserer med for fag og liker generelt å lære. Jeg har hatt R1, Kjemi 1 og Fysikk 1, og holder på med Kjemi 2, R2 og 3-års fordypning i engelsk. Angrer litt på at jeg ikke valgte å ha biologi 1 da dette vil bli testet i opptaksprøve i Polen (Krakow ihvertfall).

     

    I tillegg har jeg foreldre som er svært negative til utdanning i Polen (og utlandet generelt), og selvom jeg bestemmer selv, føler jeg at det er enda vanskeligere å ta denne avgjørelsen på grunnlag av null støtte fra nærmeste familie.

     

     

    - Så, jeg lurer på om det er andre som tenker på medisin i Krakow til høsten igjen?

     

    - Noen som har erfaring med overgang videregående til medisinstudiet? (vanskelighetsgrad fra kjemi/matte til kjemifag 1. året)

     

    - Hvor mye studielån + andre utgifter en må regne med etter fullført utdanning og opphold i Polen? (når stipend og støtte er trukket fra)

     

     

    Takknemlig for alle svar/innsikter.

     

     

    ~Eg fra Bergen

×
×
  • Opprett ny...