Gå til innhold

Invbr

Medlemmer
  • Innlegg

    5
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Invbr

  1. Takk for svar!

     

    Forholdet i seg selv har jo vært ganske labert de siste årene.. men gud som jeg prøvde å gjøre noe med det! Men det var kun jeg som prøvde.

     

    Det var ingen sex involvert, men 3 måneder med heftig flørting og kyssing. Er jo utroskap uansett altså.

     

    Hun er generelt ei dame som handler før hun tenker. Jeg er redd for at nå så er denne forelskelsen men han andre over, og da vil hun tilbake til det trygge. Mer praktisk, mer økonomisk.

     

    Om barna hadde blitt trukket fra ligningen, hadde jeg ikke tatt henne tilbake.

     

    Jeg TRENGER henne ikke. Jeg klarer meg økonomisk og tar meg av barna bra. Jeg tenker mest på barna .. men det kan jo slå begge veier om hun treffer en annen i en 'nedefase' i forholdet..

  2. Eksen, mor til mine tre barn, slapp bomben i februar - hun hadde vært utro og flyttet ut kort tid etter. Jeg sto igjen knust.. 

    Det var INGEN mulighet for at hun kom tilbake, det kunne jeg bare glemme.

    Jeg og ungene hadde/har det vondt etter dette. Ungene begynner nå så smått og tilpasse seg situasjonen.

     

    Nå vil hun tilbake. Hun angrer på utroskapet og sier hun vet nå hva hun mistet. Hun lover gull og grønne skoger og kommer ALDRI til å gjøre dette igjen.

     

    OM alt fungerer, så ja, da hadde det vært flott at familien er samlet - mest for ungene sin del.

     

    MEN.. jeg sliter så mer tilliten. Kan jeg stole på henne igjen? Jeg er villig til å tilgi utroskapet.. jeg prøver å se det store bildet. Men hva om ungene må igjennom dette enda en gang - etter de blir sjeleglade når mamma og pappa bor sammen igjen .. hva om hun vil flytte igjen? Jeg klarer meg alltids.. men ikke f om ungene skal måtte igjennom dette igjen. 

     

     

    Dette er et forferdelig dilemma for meg.. noen som har vært i samme situasjon og som vil dele erfaringer?

  3. Jeg lurer på om samboeren min er passiv aggressiv.

    Noen eksempler:

     

    ¤Hun utsetter/gjør ikke husarbeid og sier hun "glemmer" det. (hun er ikke glemsk ellers). Vi kan ha konkrete avtaler, hun sier ja, men gjør det ikke.

     

    ¤Hun betaler ikke regninger, sier der også at hun "glemmer" det.

     

    ¤Om jeg tar opp noe viktig i forholdet, får jeg "The Silent Treatment" tilbake. Hun kan si "ok, ja, skjønner" som regel kun ett ord. Sikkert for å få slutt på samtalen. Det blir jeg som står igjen ekstremt frustrert.

     

    ¤Hun har ikke tatt initiativ til sex på 6 år (!). Det virker som hun holder tilbake dette for å såre meg. Jeg legger også merke til at selve sexen (så sjelden den er) er uten innlevelse fra hennes side.

     

    ¤Hun overholder ikke avtaler og forpliktelser. Dette "glemmer" hun eller har ingen svar når hun blir konfrontert med det

     

    ¤Når jeg vil være intim (ikke sex), så har hun alltids noe hun plutselig må gjøre. Finne noe, sende noen en melding osv.

     

    ¤Om hun blir trengt opp i et hjørne (ikke fysisk, men blir konfrontert med avtaler hun glemmer eller andre viktige ting), truer hun med å gjøre det slutt. Det er hennes måte å kontrollere forholdet på.

     

    Dette er så utrolig frustrerende! Etter flere år med dette, holder jeg på å bli gal til tider. Noen ganger går det greit, men da tar jeg meg i å forstå at det ikke er greit. Det er bare at jeg pent er nødt til å godta det, om jeg skal være i forholdet.

     

    Det er de små tingene i hverdagene som blir kjempestore. Som husarbeid, intimitet og økonomien. Noen ganger føles det ut som om jeg mister meg selv helt og blir deprimert. Vi har 3 unger sammen og det er ikke bare å dra .... (?)

     

     

     

    Noen som har noen erfaringer rundt dette?

     

     

  4. har funnet opp et produkt som Asias største produsent innen det feltet er interessert i?

    liten... har du ikke patent, og andre rettigheter, samt en faen så god advokat spesialisert i internasjonal kontrakrett kommer du til å bli lurt!

     

    en god idé er verdt mye penger derfor vil de ikke at du skal få de pengene, da de skal gå til selskapets aksjeiere. Det er slik business fungerer der ute!

     

    -frank

     

     

    Ja, ideer blir stjålet fort. Spesielt de gode.

    Men om man har samarbeid med ett veletablert firma i Norge, samt at de igjen har dette nettverket i Asia.

    Da er det vel litt mer trygt?

     

    Ideer blir stjålet i Asia hele tiden. Men noe shilling må man da få ut av det når man har detaljerte bevis for at man har funnet det opp og har immatrielle rettigheter internasjonalt og produktet selger bra, så klart.

×
×
  • Opprett ny...