Cheerez

 

Fagene jeg har tenkt å gjøre noe med er R1-matte og 1T/1P.

Jeg har allerede bestemt meg for å ta opp igjen R1. Jeg hadde eksamen nå i vår og fikk karakteren 4, jeg hadde også 4 i standpunkt. Vil det da være slik at karakteren jeg får som privatist er den eneste som vil stå på vitnemålet mitt, eller vil jeg få to privatistkarakterer siden jeg har to karakterer i faget? Om den erstatter begge ville det jo lønnet seg å få 4 på privatisteksamenen, mens 5 hadde vært helt gull!

Hvis privatisteksamens karakteren er bedre enn den karakteren du har som standpunkts karakter, vil denne erstatte begge karakterene, altså det blir kun stående én karakter for Matematikk R1. Hvis du ikke forbedrer karakteren vil det være standpunkt + vanlig eksamen som blir stående. 

 

Det andre faget jeg tenker på å ta opp er 1T/1P-matte. Jeg har karakteren 5 i 1T fra vg1. Jeg vurderer å ta opp denne til vinteren igjen, og satse på en sekser, men det skal jo en del arbeid til. Det er her 1P kommer inn i bildet. Er det slik at jeg kan ta privatisteksamen i 1P og få denne karakteren til å erstatte 1T karakteren min? Jeg er rimelig sikker på at jeg kan klare sekser på en 1P eksamen. Om dette ikke går, og 1T og 1P står som to karakterer, vil vitnemålet mitt fortsatt telles som et førstegangsvitnemål? Og er det slik at om jeg ikke er fornøyd med 1P karakteren, så trenger jeg ikke å ta den med på vitnemålet?

 

Matematikk 1P kan fint erstatte 1T. Du vil selv kunne velge hvilken av fagene som skal være ført på vitnemålet, det er bare å ta kontakt med personen som er ansvarlig for utskrift av vitnemål. Jeg tror ikke at du kan velge å føre begge karakterene samtidig. Jeg har ikke kunnskap til å fortelle deg hvordan dette med førstegangsvitnemål vil utspille seg, så dette må du nesten spørre rådgiver om. 

 

 

Er det noen her som har forslag/tips til hvordan skrive en god tekst? Læreren min har ikke vært den beste til å lære bort, og jeg er derfor litt usikker på hvordan jeg bør skrive, spesielt innledning og avslutning.

Legg det opp slik du gjør i norsk, bare da med psykologi som tema selvfølgelig. Jeg bruker samme oppskrift som jeg gjør når jeg skriver artikler og det er det læreren vår har bedt oss om å gjøre

 

Altså i innledningen din skriver du om hva du skal skrive om, altså problemstillingen din, og i avslutningen oppsummerer du og konkluderer  

 

Vil også anbefale at når du får oppgaven, starter du med å skriver ned på et ark hvilke teorier, eksperiment, osv. du tenker du kommer til å få bruk for slik at du får litt oversikt. Gjør det mye lettere å plassere de forskjellige elementene i teksten, da det fort kan bli litt rotete og uoversiktelig om man bare starter rett på uten noen form for plan. Selvfølgelig vil du komme på nye elementer underveis, man da har du også mulighet til å se hvor dette mest naturlig vil passe inn. 

Noen som vet hva gruppedynamikk er?

"Gruppedynamikken dreier seg om samspill mellom deltakerne i en gruppe. Det handler om kommunikasjon, ledelse, påvirkning av gruppemedlemmene, utvikling over tid, konflikter, konfliktløsning og behov for justeringer i gruppe arbeid". 

Altså hvordan forholdet mellom medlemmene innad i en gruppe er.

 

 

 

Tenker det vil kunne være relevant å se på teoriene; Sigmund Freud og den psykodynamiske teorien, da spesielt hvordan det å være en del av en gruppe kan virke inn på de tre delene av personligheten vår. Meads speilingsteori, altså hvordan vi tolker oss selv gjennom andres reaksjoner, og hvordan denne prosessen kan utvikle seg ut ifra hvilke type grupper vi er mest med. Maslows behovsteori, hvordan vi er nødt til å fylle de sosiale behovet for å kunne "klatre" videre. 

 

Videre vil det nok være relevant å se på gruppe dynamikk og det sosiale klimaet, da spesielt på hvordan roller er knyttet til sosial status og hvordan dette kan ha en effekt på individets posisjon i gruppen. Her kan det være mulig å trekke inn kognitiv dissonans, hvis gruppens holdninger/verdier får personen til å handle mot sine egne. 

 

Man kan også trekke inn hvordan en godt forhold til primærgruppen vil kunne redusere sannsynligheten for at psykiske vansker skal utvikle seg videre, da de vil kunne fungere som en støttegruppe for individet.

 

Isteden for å tenke på temaet som "Individet i gruppa", tenker jeg det er bedre å se på det som "Individets samspill med andre" da spesielt "sekundærgrupper" er såpass løse at det vil være for innsnevret å kun se på grupper med få medlemmer, og derfor vil være mer relevant å se på enkeltmenneskers plass i samfunnet. 

 

Da vi nå er i en tid hvor flere steder i verden opplever opptøyer osv. vil det også kunne være relevant å se på massesuggesjon og masseatferd, og hvordan enkeltmenneskers individualitet forsvinner noe i disse sammenhengene og man isteden er blitt et ansikt i mengden. 

 

 

Mulige relevante kilder å bruke under eksamen kan være blant annet:

Sosial innflytelse:

The Asch Conformity Experiments - http://psychology.about.com/od/classicpsychologystudies/p/conformity.htm

The Milgram Obedience Experiment - http://psychology.about.com/od/historyofpsychology/a/milgram.htm

The Stanford Prison Experiment - http://psychology.about.com/od/classicpsychologystudies/a/stanford-prison-experiment.htm

 

Nordmenn – verdens mest konforme folkeferd? - http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=8840&a=2

 

Finnes utalige flere, men disse var de jeg fant i farten. 

 

 

 

Yusen takk for delingen din! Men hva mener du med: Sigmund Freud og den psykodynamiske teorien

Kan du forklare kort hva dette er? har aldri hørt om det, og finner det heller ikke i skoleboka mi? (Har selvfølgelig hørt om Freud, men ikke den andre delen du nevner der)

Når du snakker om de tre delen av personligheten vår, tenker du på trekomponentmodellen da? (tanker, følelser og kunnskap?)

 

Har skrevet litt om dette, håper det kan hjelpe litt

Sigmund Freud og den psykodynamiske teorien: Det store gjennombruddet i synet på personlighetsutvikling kom med Freud. Han var utdannet lege og arbeidet først og fremst med personer som hadde psykiske lidelser. Freud pekte særlig på tre forhold ved personligheten som har gitt oss ny forståelse. For det første, mente Freud, er personligheten vår satt sammen av tre deler, han kalte dem id, ego og superego.

1.    Vi kan si at id består av våre medfødte behov, og denne delen styres av lystprinsippet. Id krever tilfredsstillelse med en gang, og vurderer ikke eventuelle konsekvenser.

2.    Superego derimot, består av de påbud og forbud som er prentet inn i oss helt fra vi var små. Det er vår samvittighet, noe som krever absolutt lydighet. Å bryte med superego fører til psykisk ubalanse.

3.    Ego styres etter realitetsprinsippet. Det utvikler seg når vi lærer at behov ikke alltid kan tilfredstilles med en gang, at det finnes regler som må følges. 

 

Åå, tusen takk igjen! Nå når du sier det, husker jeg at jeg hadde om dette i fjord  hadde vist gått litt i glemmeboka!

 

Grunnen til at jeg nevnte denne teorien, er blant annet fordi i noen grupper så kan gruppe følelsen og lederen bli såpass sterk at han overtar styringen av superego. Altså det som kontrollerer påbud og forbud. Det er blant annet dette som kan ses på som en faktor når du ser grupper gjøre ting vi vanlige mennesker ser på som fullstendig irrasjonelt. Her har da noe av individualiteten til enkeltmenneskene i gruppen blitt fjernet, og man er isteden da bare et medlem av en gruppe. 

 

 

 

 

Begreper og teorier det er lurt å sette seg inn i:

 

Minoritetenes makt, konformitet/gruppepress (Solomon Asch), lydighet ovenfor autoriteter og minoriteter (Milgram)

Referansegrupper (Newcomb), Kognitiv Dissonans (Festinger) og Heiders balanseteori. 

Gruppepolarisering (Moscovici), Gruppetenkning (Janis). Stereotypier, fordommer, alt om roller. Inn og utgrupper.

Generelt om holdninger og roller, samt sosialisering. 

Greit å se på f.eks. Kitty Genovese-saken med tanke på "tilskuereffekten" (Darley og Latané)

 

 

Tror dere ledelse kan være relevant her? Isåfall hva burde man legge vekt på?

Når det gjelder ledelse vil det vel være relevant å trekke inn Lewins ledelsesteori, og fokusere på hvordan de forskjellige lederstilene vil kunne virke inn på de medmenneskelige relasjonene innad i gruppen, og da hvordan dette kan påvirke den enkelte.

 

Hei 

Jeg lurer på hvordan man skal trekke inn kompetanse målene inn i oppgave teksten man skriver på eksamen. Foreksempel Trekke inn Lewins ledelses teori inn i teksten jeg skal skrive på eksamen. Jeg skjønner ikke helt. Plizz hjelp meg :/

 

 

Innen for temaet vi har fått er det veldig mange kompetansemål, og kun to av de kan kobles til lewins ledelsesteori, jeg tenker da at du kan 1. gjøre rede for ulike lederstiler, hvordan makt kan bli utøvd og hva som kjennetegner en god leder. Da kan du bruke teorien hans som eksempel og vise til forsøk som er gjort rundt det og hva resultatet var. Jeg tror du gjør lurt i og heller fokusere på kompetansemålene i sin helhet, skriv opp de som du tenker er viktige/relevante til det temaet vi har fått og skriv "svar" på disse så du har det klart til i morgen. Vi vet jo enda ikke hva selve oppgaven er, og den kan være så mangt. 

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å hjelpe meg

 

Sett kun på overflaten så har du rett i at Lewins ledelses teorier kun kan knyttes opp mot 2 av kompetansemålene, men nå er jo temaet vårt "Individet i gruppa" derfor forandres dette noe. Det jeg mente var at man kan bruke denne teorien hvis man ønsker å belyse hvordan lederen kan forårsake visse medmenneskelige relasjoner ved valg av hvilken lederstil han bruker. Dette vil da kunne ha direkte innvirkning på hvordan individets situasjon i gruppen er. Er personen i en gruppe hvor lederen har valgt en "autoritær lederstil" med lite innblanding av de som blir ledet, så vil dette kunne føre til mistrivsel hos den enkelte, noe som igjen kan føre til andre problemer innen sosialisering, roller, psykisk helse osv.

Dette ble noe dårlig formulert, men poenget mitt er det at man kan ikke bare slavisk følge kompetansemålene, men isteden er det viktig at man evner å se relasjonene mellom forskjellige elementer. I dette eksempelet hvordan valg av lederstil kan føre til mistrivsel og muligens dårligere psykisk helse hos individer i gruppen. 

Begreper og teorier det er lurt å sette seg inn i:

 

Minoritetenes makt, konformitet/gruppepress (Solomon Asch), lydighet ovenfor autoriteter og minoriteter (Milgram)

Referansegrupper (Newcomb), Kognitiv Dissonans (Festinger) og Heiders balanseteori. 

Gruppepolarisering (Moscovici), Gruppetenkning (Janis). Stereotypier, fordommer, alt om roller. Inn og utgrupper.

Generelt om holdninger og roller, samt sosialisering. 

Greit å se på f.eks. Kitty Genovese-saken med tanke på "tilskuereffekten" (Darley og Latané)

 

 

Tror dere ledelse kan være relevant her? Isåfall hva burde man legge vekt på?

Når det gjelder ledelse vil det vel være relevant å trekke inn Lewins ledelsesteori, og fokusere på hvordan de forskjellige lederstilene vil kunne virke inn på de medmenneskelige relasjonene innad i gruppen, og da hvordan dette kan påvirke den enkelte.

Tenker det vil kunne være relevant å se på teoriene; Sigmund Freud og den psykodynamiske teorien, da spesielt hvordan det å være en del av en gruppe kan virke inn på de tre delene av personligheten vår. Meads speilingsteori, altså hvordan vi tolker oss selv gjennom andres reaksjoner, og hvordan denne prosessen kan utvikle seg ut ifra hvilke type grupper vi er mest med. Maslows behovsteori, hvordan vi er nødt til å fylle de sosiale behovet for å kunne "klatre" videre. 

Videre vil det nok være relevant å se på gruppe dynamikk og det sosiale klimaet, da spesielt på hvordan roller er knyttet til sosial status og hvordan dette kan ha en effekt på individets posisjon i gruppen. Her kan det være mulig å trekke inn kognitiv dissonans, hvis gruppens holdninger/verdier får personen til å handle mot sine egne. 

Man kan også trekke inn hvordan en godt forhold til primærgruppen vil kunne redusere sannsynligheten for at psykiske vansker skal utvikle seg videre, da de vil kunne fungere som en støttegruppe for individet.

Isteden for å tenke på temaet som "Individet i gruppa", tenker jeg det er bedre å se på det som "Individets samspill med andre" da spesielt "sekundærgrupper" er såpass løse at det vil være for innsnevret å kun se på grupper med få medlemmer, og derfor vil være mer relevant å se på enkeltmenneskers plass i samfunnet. 

Da vi nå er i en tid hvor flere steder i verden opplever opptøyer osv. vil det også kunne være relevant å se på massesuggesjon og masseatferd, og hvordan enkeltmenneskers individualitet forsvinner noe i disse sammenhengene og man isteden er blitt et ansikt i mengden. 


Mulige relevante kilder å bruke under eksamen kan være blant annet:
Sosial innflytelse:
The Asch Conformity Experiments - http://psychology.about.com/od/classicpsychologystudies/p/conformity.htm
The Milgram Obedience Experiment - http://psychology.about.com/od/historyofpsychology/a/milgram.htm
The Stanford Prison Experiment - http://psychology.about.com/od/classicpsychologystudies/a/stanford-prison-experiment.htm

Nordmenn – verdens mest konforme folkeferd? - http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=8840&a=2

Finnes utalige flere, men disse var de jeg fant i farten. 

 

Hvordan er det med stipend og gratis skolegang i UK og US? Får de noe i det hele tatt, eller er det kun "grunnskolen" som er gratis?

Både i UK og US er det gratis skolegang til man har gått ut av VGS, altså High School(US) eller Secondary School(UK). Det gjelder da kun hvis man er elev ved skoler som får pengene sine fra staten. 

I begge disse landene har man det som populært kalles "scholarship", som oversatt blir stipend. Her er det dog noen ulikheter fra hva vi som oftest bruker. Stipendene deles som oftest inn i forskjellige kategorier utifra hvilket grunnlag de gis, det er f.eks stipend som baserer seg på utmerkelse innen fag, kunst, sport osv. Mest kjent for oss nordmenn er kanskje sports stipendene, som man ofte hører om i media. F.eks. Vil utmerkelse innen basketball på VGS nivå, kunne gi en person som ellers ikke ville hatt muligheten for videre utdannelse sjansen til å dra til et bra universitet såframt man blir en del av universitetets lag. 

Det finnes også stipend som gies til personer som ikke har råd til videreutdanning, handikappede osv. 

Du kan lese mer om det her: http://www.schoolguides.com/types_of_scholarships.html

og her: http://www.scholarship-search.org.uk/

Hva tenker dere kan være en muligens oppg på langssvarsdelen? Jeg tenker det kan være noe med utdanninga mi å gjøre, å hva jeg vil gjøre fremtiden..

Tenker at din utdanning og framtidsplaner vil være mer relevant for kortsvars delen. Langsvars delen vil mest sannsynlig basere seg på tekstene på forberedelses arket, samt en oppgave som vil dreie seg om andre relevantetekster/filmer som er blitt gjennomgått i timene. Selvfølgelig kan det hende at det vil være relevant å nevne din utdanning og fremtidsplaner i noen av de mulige langsvars oppgavene, men tviler sterkt på at det vil være selve fokuset i oppgaven. 

 

hvorfor står det at tråden ble startet av en annen?? jeg som startet den ???????

Lagde en lignende tråd 1 uke før, men sto ikke oppført som trådstarter før jeg så det idag :S Merkelig syntes jeg...

 

Det som antagelig har skjedd er at de satt sammen de to trådene dere to hadde laget, slik at all informasjon skulle være samlet i én tråd.

Vet ikke om det er emner dere har vært borti, men vi har hvertfall pratet en del om "The Mobility Myth" og "Self Made Man" i sammenheng med The American Dream. Tenker dette er aktuelle oppgave-tema, hvertfall med tanke på siste teksten. 

Begge disse kan være svært relevante, ikke bare for text 7, men også for text 6. Et ordtak i USA er "Pull yourself up by your bootstraps", altså ved at man kun gjennom eget arbeid og innsats skal komme seg opp og videre i livet. Man kan bruke de tekstene du nevnte til å blant annet diskutere hvor urettferdig det er å bruke "Self-made man" som et konsept man bygger på, når mange i USA da spesielt mørke allerede i svært ung alder har flere av fremtids mulighetene sine kuttet av pga blant annet oppveksts miljø, og egentlig ikke har noen realistisk mulighet uansett mengde arbeid på å komme seg oppover i det sosiale hierarkiet. 

 

 

hvorfor tror dere at det er et stort klasseskille i england og lav sosial mobilitet der?

og hva er sammenhengen mellom mangel på sosial mobilitet og ulikhet?

Skulle til å spørre om det samme!

 

tror garantert at vi får spørsmål om noe om det!

 

Vel mye av det samme problemet som eksisterer i USA. Det er store forskjeller i inntekt mellom de forskjellige "klassene". Hvis vi blant annet ser på http://www.equalitytrust.org.uk/resources/multimedia/infographic-income-inequality-ukog http://www.equalitytrust.org.uk/about-inequality/scale-and-trends/scale-economic-inequality-uk. Ser vi hvor stor forskjell det er mellom de 10% rikeste og resten. Hvis vi ser på dette i sammenheng med det som ble tidligere nevnt at mange av "elite" jobbene gikk til de som gikk på dyre privatskoler, ser vi da en av årsakene til at det er vanskelig å skaffe seg en godt betalt jobb hvis man ikke har foreldre med mye penger. Hvis vi ser på denne kilden: http://cep.lse.ac.uk/pubs/download/CP172.pdf ser vi at er mindre sannsynlig at de som er blant de fattigste 20% velger videre utdanning etter fylte 16, enn de rikeste 20%. 

 

 

Hva betyr dette? "Craig Thorley, IPPR researcher, calls for more teenagers to move on to high-quality vocational qualifications such as apprenticeships."

 

Er sikkert en sammenheng som er viktig der, men tatt ut av konteksten betyr det "Craig Thorley, som er forsker, oppfordrer flere tenåringer til å fortsette til høykvalitets yrkesfaglige kvalifikasjoner, slik som lærlingeperioder"

 

 

Ligger forøvrig forberedelseshftet på nett? Hadde vært greit å se hva som står for å komme med tips

 

Okei takk!

 

Vet noen hva dette betyr?

24% of vice-chancellors, 32% of MPs, 51% of top Medics, 54% of the Financial Times Stock Exchange top 100 chief executives, 54% of top journalists, 70% of High Court judges went to expensive private schools, while only 7% of the general population do.

 

Skjønner ikke hva det menes med "while only 7% of the general population do."?

 

Her har da Utdanningsdirektoratet gjort noe om på den egentlige formuleringen, og ved å ha gjort dette har de gjort det vanskeligere å forstå. Hvis man oppsøker kilden de har linket finner man den orginale versjone som ser slik ut:

"24% of vice-chancellors, 32% of MPs, 51% of top Medics, 54% of FTSE-100 chief execs, 54% of top journalists, 70% of High Court judges …went to private school, though only 7% of the population do"

I denne versjonen er det mye lettere å forstå det til at det er en stor andel av "eliten" som gikk på dyre privatskoler, men av den totale befolkningen var det kun 7% som gikk på disse skolene. Så som Woffington sa: "går du på private skole er det mer sannsynlig at du får toppjobb"

 

 

 

 

 

 

Jeg skjønte ikke helt text 3, eller en setning i text 3 iaf: "School leavers should consider alternatives to university as the UK will need more workers with practical skills in the future..."

 

Er sikkert det at jeg ikke er så flink i engelsk og ikke forsto, men betyr det at de som dropper ut av skolen bør vurdere alternativer til universitetet siden UK trenger flere arbeidere med praktiske ferdigheter? Det gir ikke helt mening? Når man trenger flere og flere arbeidere med praktiske ferdigheter så trenger jo ikke de som dropper ut å vurdere alternativer til universitet???

Det de vil fram til er at folk som er ferdig på skolen bør vurdere å droppe universitetet og heller skaffe seg en jobb innenfor praktiske yrker. Færre og færre jobber trenger en høyere utdanning fremover

 

Skjønner ikke hvordan det kan bety det?

 

Den undersøkelsen viser at om 10 år vil bare 1/3 av alle jobber kreve en såkalt "degree". Så de anbefaler folket som er ferdig på skolen å snu ryggen til universitetene og heller velge de mer praktiske yrkene. Hvis du ikke skjønner så spør du læreren din

 

Ja skjønte det. Men jeg skjønte ikke setninga under overskrifta? Den motsa jo det du sa.

 

I denne sammenhengen sikter uttrykket "School leavers" til de som er ferdige med videregående. Oversatt vil den setningen du linket til sett omtrent slik ut: Elever som har avsluttet videregående bør vurdere andre alternativer til universitetet da UK kommer til å trenge flere arbeidere med praktisk erfaring i framtiden. 

 

Definisjonen av School leavers: someone who has left school usually after completing a course of study.

 

Men betyr ikke "School leavers should consider alternatives to university..." at de som avslutter vgs bør vurdere alternativer til universitetet?

 

Ja, det er hva det betyr. Var jo også det jeg skrev, samt hva kebab4life skrev tidligere. Usikker på hva du egentlig lurer på.

 

 

 

 

Jeg skjønte ikke helt text 3, eller en setning i text 3 iaf: "School leavers should consider alternatives to university as the UK will need more workers with practical skills in the future..."

 

Er sikkert det at jeg ikke er så flink i engelsk og ikke forsto, men betyr det at de som dropper ut av skolen bør vurdere alternativer til universitetet siden UK trenger flere arbeidere med praktiske ferdigheter? Det gir ikke helt mening? Når man trenger flere og flere arbeidere med praktiske ferdigheter så trenger jo ikke de som dropper ut å vurdere alternativer til universitet???

Det de vil fram til er at folk som er ferdig på skolen bør vurdere å droppe universitetet og heller skaffe seg en jobb innenfor praktiske yrker. Færre og færre jobber trenger en høyere utdanning fremover

 

Skjønner ikke hvordan det kan bety det?

 

Den undersøkelsen viser at om 10 år vil bare 1/3 av alle jobber kreve en såkalt "degree". Så de anbefaler folket som er ferdig på skolen å snu ryggen til universitetene og heller velge de mer praktiske yrkene. Hvis du ikke skjønner så spør du læreren din

 

Ja skjønte det. Men jeg skjønte ikke setninga under overskrifta? Den motsa jo det du sa.

 

I denne sammenhengen sikter uttrykket "School leavers" til de som er ferdige med videregående(Secondary school/Upper Secondary school). Oversatt vil den setningen du linket til sett omtrent slik ut: Elever som har avsluttet videregående bør vurdere andre alternativer til universitetet da UK kommer til å trenge flere arbeidere med praktisk erfaring i framtiden. 

Definisjonen av School leavers: someone who has left school usually after completing a course of study.