Hellkid123

Ligget våken meste parten av natten. Plutselig fikk jeg noen ville tanker jeg fortsatte å ha det litt gøy med.

Hva om vi faktisk lever i en simulert virkelighet? Hva om vi er såkalte "AIs".

Teknologien florerer fortere enn noen gang. Spesielt videospill bransjen samtidig med forksning på AI.

Kroppen vår trenger elektrisitet for å fungere. Det får hjernen til å fungere, det får hjeret til å slå, det gjør til og med så nerver kan gjøre så vi kan bevege oss.

Så her er den lille uferdige teorien min.

Alt er bygget opp av atomer som igjen er bygget opp av protoner (positivt ladd), elektroner (negativt ladd) og nøytroner (nøytral, ingen ladning). Det er jo energi som lager "masse".

Så hva om vi og alt rundt oss er et produkt av en super-intellegent sivilisasjon? At det vi har funnet ut at er partikler faktisk er grunnmuren i et svært avansert kode språk.

Akkurat som det vi har kommet opp med for å lage spill, animasjons filmer og diverse. Hva om vi er en del av en endeløs sirkel der vi har blitt laget, utvikler oss for å så lage vår egen sivilisasjon som igjen vil gjøre akkurat det vi har gjort?

Tok meg 10 minutter å få antidepressiva av legen. Ble mye verre av det. Men kjenner også andre som ble mye bedre. 

Har selv gått igjennom et depressivt angst helvette det siste året. Vil si at jeg har vokst ekstremt som person men usikker på om smerten og alt det jeg har mått gi opp på grunn av dette var verdt det. Kommer vell ann på hva man gjør det til selv. 

Setter pris på det du skrev Taurean. Veldig mye sant der som jeg skal ta til meg.

Og det med legen er at det virker som han rett og slett ikke tror det er så ille som det er. Når ting som å ta en dusj, kle på seg og late mat og gjøre hverdagslige ting hjemme i en time gjør så jeg har null energi så er det jo "umulig" å jobbe.

Har/Hadde en sjef som virkelig gikk inn for å hjelpe meg på veien. Ja han pushet meg også, men han skjønte når nok var nok. Han lot meg velge dager / timer jeg ville jobbe med muligheten til å si nei en dag jeg visst jeg følte meg for dårlig. Den muligheten har gått i vasken på grunn av den nye lederen.

Har selv jobbet på meg leder egenskaper og kunnskaper om lederskap de siste årene. Og jeg vet innerst inne at den måten jeg har blitt behandlet på er et no-go når du er en leder.

Har også innsett at "veien tilbake" er mye lengre enn det jeg først trodde. Har funnet ut hva jeg kan gjøre og ikke kan gjøre. Og har kommet frem til at det er det jeg må jobbe ut ifra for å bli bedre. Å høre på folk som bare sier "ta deg sammen" hjelper ikke. Det er det jeg har gjort i 10 år og det endte med et smell.

Har også kuttet kontakten med MANGE personer jeg trodde var nære venner. Men har et par som virkelig skjønner hva jeg går igjennom.

Men det som stresser meg mest nå er det med sykemelding og presset om å bli frisk A.S.A.P.

Bestandig lurt på: hva er du redd for? Er det frynsete nerver hele tiden eller bare kommer det som lyn fra klar himmel?

Både og. I mitt tilfelle er det mer helse relatert. Går ofte rundt med en kropp som er konstant anspent, noe som i seg selv tar mye energi. Kommer ofte når jeg vet jeg /MÅ/ gjøre noe, er i en situasjon som krever at jeg stresser / anstrenger meg mer. Starter ofte med at kroppen blir mer anspent så baller det på seg derfra. Til svimmelhet, hete/kuldetokter, kaldsvetting, skjelvinger osv.

Har også hendt at det har kommet som lyn fra klar himmel. Litt som den føles når du blir skremt og skvetter til bare mer konstant og vedvarende. 

Veldig enig i hva du skriver Zeebra. Piller er ikke et alternativ noe som psykologen jeg ser også var enig i. Gikk på Cipralex i 2 uker og det er noe av det absolutt verste jeg har opplevd.

Har funnet diverse ting som hjelper, meditasjon og skriving blant annet. Har en kompis som har gått igjennom det samme helvette så har noen gode støttespillere rundt meg. Men det som plager meg mest er det konstante masset / presset fra assisterende sjef på jobben. Har perioder med bra fremgang så går det rett ned igjen når jeg begynner å jobbe på grunn av alt stresset og presset.

Er på nippet til å slutte fordi jeg har nok oppsparte middler til å leve i ganske mange måneder uten jobb for å få livet på rett kjør. Men samtidig så liker jeg jobben, eller gjorde i hvertfall.

Tror jeg betalte rundt 350kr. Husker ikke helt hvor mye ettersom jeg gikk over på frikort etter en snau måned.

Hei. Er en mann i 20 årene. Møtte vell det man kaller "veggen" med et smell i vinter etter å ha sliti mye med depresjon og sosial angst tidligere, kanskje over så mye som 10 år uten å innse det og søke hjelp fordi jeg var flau. Så forsatte bare å jobbe på å late som alt gikk greit.

Har siden den gang godt sykemeldt og delvis sykemeldt på grunn av sterk angst. Hadde 2-3 panikkanfall daglig en periode. Har til tider klart å arbeide 30% selvom jeg ble ekstremt sliten og kjørt, men det gikk i en periode fordi jeg hadde en sjef som skjønte seg på problemet og faktisk gikk inn for å hjelpe istedet for å pushe meg tilbake på jobb.

Men nå sliter jeg med en ny sjef som pusher på og pusher på. Har gått tilbake på 100% sykemelding fordi det rett og slett ikke gikk. Ble så dårlig igjen at selv det å kle på seg, lage mat og diverse ting man gjør til daglig ble en kamp.

Var hos legen igjen nå nylig. Virker som han ikke helt tror på det jeg sier om at det bare ikke går å jobbe med sjefen som har ansvaret nå. Så sitter her med skjegget i postkassen og lurer på hva jeg skal gjøre. Bare tanken på å bli pushet og stresset opp får meg til å føle meg dårlig.

Angsten og panikkanfallene jeg hadde nesten kommet meg over å lært å mestre har igjen tatt full kontroll. Sliter ekstremt med søvn. Kroppen føles tung og har null energi. Føler meg helt maktesløs her jeg sitter og prøver å finne ut av hva jeg kan / skal gjøre fremover. 

Lå våken her en natt og åpnet notat app'n på mobilen for så å skrive ned noen tanker. Første "diktet" jeg noen sinne har skrevet. Konstruktiv kritikk ønsket.

Mulig han er litt usikker på seg selv? 

Hvordan er døgnrytmen din generelt? Når legger du deg i hverdagene? En god ting er å ikke sove så veldig mye lenger i helgene enn du gjør til vanlig. Mange på din alder føler seg utammet pga døgnrytme. 2-3 timer søvn for skolen, sover når man kommer hjem fra skolen osv. Gjorde selv dette en periode på videregående, og følte meg konstant tom for energi.

Sover ca 7timer i hverdagene, kanskje oppi mot 10-12 i helgene.

Noen flere som sliter med at dem tenker at den jenta er for populær og at det ikke er vits å prøve seg?

God personelighet, ser grei ut. Men personelighet har mest og si. Humor, litt samme som meg. Normal kroppsfasong. Driter i hvor store pupper hun har osv.

Sliter ofte med det samme, spesielt på vinterstid. Er liksom ikke noe å finne på, utenom å dra til hverandre å kjede seg sammen. Men på sommeren er det liksom mye mere som skjer i byen, man kan dra på stranda og chille osv. Noen som har noe tips til hva man kan gjøre på vinter halvåret?

Ser noen rare feilslutninger her. Utmattelsessyndrom kommer ikke av at man er lat, og å sove timesvis for lenge kan like gjerne være en konsekvens av et underliggende problem, snarere enn årsaken til det.

 

Tror at du Hellkid123, som allerede har snakket med en som har mer peiling enn oss, kan heller prøve noen småting som kanskje kan funke. Først gjør du som legen sier og tar Vitamin D. Få deretter kontroll over døgnrytma di, ikke minst forsøk å få i deg så mye sollys som mulig, spesielt om morgenen. Så kan du begynne å trene, ikke nødvendigvis så hardt - hvis du jogger kan du ta hyppige pauser, så lenge pulsen din er ganske høy i en 20-30 min. Men ikke tren rett før du legger deg, for da kan du føkke opp døgnrytmen din. Ta tran og spis variert kost.

 

Legen mistenker kanskje at det er kong vinter sin feil, siden han anbefaler vitamin D. Mørketiden fører til at mange også opplever sykelige mengder melatonin i hjernen, fordi dette hormonet ikke blir stagget av sollyset. Dette har også innvirkning på den biologiske klokken din, og når du sover så mye (i helgene uansett), virker ikke det så sprøtt for meg å anta at det er en viss sammenheng. Altså er det greit å passe på døgnrytmen og en ok mengde sollys. Trening funker også bra for både døgnrytme og generell fysisk og psykisk helse. Kosthold er en no-brainer. Allikevel er jeg ikke lege, og hans råd kommer først.

 

Og om det er sånn at du bare liker å synes synd på deg selv, som det blir hevdet, så tror jeg dette vil hjelpe ganske greit da også uansett.

Pleier faktisk ikke være sånn her på sommer halvåret. Tror det kan være noe med vinteren.

Jenter bryr seg like mye om peniser som det gutter bryr som om pupper og rumpe, faktisk mindre.

Så penis betyr alt, alså?

 

Bra

Da ligger jeg godt ann! :O

Var litt beroligende ord!

Noen som har noen tips for å ikke havne i vennefella?

Gikk i vennefella i sommer, det var ganske kjipt!

Hei, jeg er en gutt på 17år som føler det begynner å haste med å få dame. Vet ikke hvorfor, sikkert noe med at jeg ikke har hatt dame på 3-4år. Er dette normalt?

Sliter også med å ha nok "baller" til å gå bort å snakke med jenter jeg ikke kjenner. Er liksom alt for redd for å drite meg ut. Noen gode tips mot dette?

Reis deg opp av det og kom deg i arbeid.

 

Det er så alt for mange i det norske samfunnet som griner på seg utmattelsesyndrom og lignende.

 

Sannheten er at du er lat, gjør noe med det.

Dersom du faktisk begynner på en aktiv livstil, så tilpasser du deg dette.

 

Det er klart at dersom du bare forventer å få alt i fanget, så blir man lat i både kropp og sinn.

 

Går på skole 36timer i uka, og jobber hver 4 timer hver Onsdag, og 6timer annenhver Lørdag.

 

En ting er å gå på skolen, en helt annen ting er å faktisk dedikere seg til den og arbeide for gode karakterer.

Og for å være ærlig, et fåtall (3/20 etter min egen erfaring) jobber noe særlig med skolen i norge.

 

At du jobber 4/10 timer i uka er ikke imponerende det heller, men selvsagt er det positivt.

Begynn å trene, sett deg et mål, nå det og sett deg et nytt mål.

 

 

For all del, kanskje du har noe, men det er en altfor enkel utvei. Og siden du spør på et forum, så virker det som du har bestemt deg for at "ja, jeg har utmattelsesyndrom, men jeg trenger noen andre til å være enige".

Hadde jeg hatt energi til det så hadde jeg jobbet bedre på skolen, men har ikke det.

Reis deg opp av det og kom deg i arbeid.

 

Det er så alt for mange i det norske samfunnet som griner på seg utmattelsesyndrom og lignende.

 

Sannheten er at du er lat, gjør noe med det.

Dersom du faktisk begynner på en aktiv livstil, så tilpasser du deg dette.

 

Det er klart at dersom du bare forventer å få alt i fanget, så blir man lat i både kropp og sinn.

Går på skole 36timer i uka, og jobber hver 4 timer hver Onsdag, og 6timer annenhver Lørdag.

Blir også mye psykisk sliten og deppa. Kan sove 12-15timer i helgene. Og fortsatt være trøtt.

Hei, er en gutt på 16år. Har i langtid (kanskje så mye som 3-4mnder) følt meg helt tom for krefter uansett om jeg sover mye. Har hvert hos legen han sa jeg ikke manglet noe. Men anbefalte meg å prøve D-Vitamin tilskudd. Dette hjelper heller ikke. Mulig jeg har utmattelsesyndrom?

Kan vell ikke være sinnsykt farlig siden det har hvert sånn i 3-4år, uten veldig store plager?

Og jeg har spilt fotball og drevet med alt annet mulig normale ting som ungdommer driver med.

Hva kan egentlig legene gjøre med det uansett? Det har vell grodd feil og enda litt til? (Visst det er brudd, som jeg egentlig er ganske sikker på)

Hva tror du at du har brudd i?

At virvelen har knekkt helt eller at deler av den har knekt av?

Hva tror du at du flytter på i nakken?

Tror kanskje det er en bit av toppen på en virvel..

Men føles også ut som noe "skraper" lengre opp i nakken.