katlar

Noen som kan si noe om hvor mye matematikk i forhold til lesefag det er på samfunnsøkonomi profesjon, og hvilken type matematikk det er?

Takk for svar alle sammen, hjelper på har heldigvis god tid på å bestemme meg.

Takk for svar! Jeg dreier i stor grad mot samfunnsøkonomi. Som sagt er ikke lønn og prestisje viktig for meg i det hele tatt, slik at valget mitt stort sett vil være ut fra interesser. NHH gir kanskje bedre lønn, men synes samfunnsøkonomi virker mye mer spennende. Og at du sier det er utfordrende gir meg bare mer lyst til å prøve!

Jeg har etter mye tenkning funnet ut at økonomi kanskje er noe for meg, og da helst samfunnsøkonomi. Vet at økonomer lett får jobber med god lønn, særlig med utdanning fra NHH. Men er det slik med en ren master (integrert 5-årig på uib) også? Og hvorfor er snittet så mye høyere på NHH (56,5) enn samfunnsøkonomi (rundt 50.0 de fleste steder)? Jeg kan komme inn på NHH hvis jeg vil, men er det vits dersom det for det meste er den samfunnsøkonomiske biten jeg dreier mot? Ser at NHH har noen emner med samfunnsøkonomi, men vil jeg ikke stille sterkere med en ren master i samfunnsøkonomi da?

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om lønn og prestisje, og vil egentlig helst unngå sistnevnte. Men hvis det er slik at NHH er et bedre valg enn ren samfunnsøkonomi ved uib, både faglig og med tanke på arbeidsmuligheter, så går jeg selvfølgelig for NHH.

Hadde også vært fint om noen som har gått på NHH kunne fortalt litt om studentmiljø og om økonomifaget er interessant.

Jeg planlegger å ta R1 som privatist til høsten, og lurer på om noen har noen tanker om hvor mange dager/uker jeg vil bruke dersom jeg jobber med faget 7 timer om dagen, 5 dager i uken. Målet er å få ihvertfall 4, men helst 5 eller 6. Har 5 i 1T og 2T fra før av, men kunne lett fått toppkarakter dersom motivasjonen hadde vært dær. Matematikk har alltid vært enkelt (og gøy) for meg, og fikk bare 6 gjennom hele ungdomsskolen (inkl. prøver, tentamener og eksamen). På den annen side har jeg aldri hatt R-matte, så derfor lurer jeg litt.

Hei! Jeg skal gå psykologi årsstudium ved UiB til høsten, og ønsker å ta opp noen fag i tillegg for å samle poeng. Noen som har noen erfaringer om det lar seg gjøre å kombinere årsstudiet og ta opp to-tre fag i tillegg, men samtidig få brukbare karakterer på begge?

Målet er å få A'er på årsstudiet, og toppkarakterer i S1, samfunnsfag og 1P/2P. Hadde 1T og 2T på vgs, fikk 5 på begge, slik at jeg vil ta P-matte bare for å få seksere på vitnemålet. I tillegg vil jeg få 0,5 studiepoeng for S1. Matte er et av mine sterkeste fag, så jeg tror det vil gå greit å lese på egen hånd. Spørsmålet mitt er bare om det vil la seg gjøre kombinere med psykologistudiet, der karakterpresset er veldig høyt, samtidig som jeg får et liv ved siden av lesingen.

Jeg går VG3, og har en litt komplisert kombinasjon av fag. VG1 og VG2 gikk jeg studiespesialiserende m/formgivning, men ville bytte til vanlig studiespesialiserende på VG3. For å gjøre dette, måtte jeg ta noen fag i tillegg for å oppfylle kravet om antall programfag. Jeg måtte fortsette i formgivningsklassen, men meldte meg ut av kunstfagene. Dermed fikk jeg 15 timer "fri" i uken, og har brukt disse på å lese de ekstra fagene jeg trengter. Nå på VG3 har jeg tatt privatist i sosiologi og psykologi 1 muntlig, og sosialkunnskap og psykologi 2 skriftlig. I tillegg er jeg elev i ML1 og rettslære 1.

Krav til antall eksamener på VG3 er 2 skriftlige i tillegg til norsk hovedmål, og én muntlig. Dersom en blir trekt ut til bare en skriftlig, vil en få to muntlige. Jeg fikk kun nynorsk skriftlig i tillegg til norsken, og hadde dermed forberedt meg på å komme opp i to muntlige, men siste trekkdag er i morgen, og da er det bare mulighet for å komme opp i én muntlig.

Kan også si at formgivningsfagene vil fortsette å stå på vitnemålet, og utgjør totalt fem karakterer, inkl. en eksamen. Vil totalt få 37 karakterer på vitnemålet.

Spørsmålet mitt er da om jeg oppfyller kravet til antall eksamener, eller regnes ikke privatisteksamene med i dette kravet?

Strafferammen kan økes til 21 år i gjentakelsestilfeller, samt i tilfeller hvor andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger.

Takk for svar! Skjønte det selv etter å ha lest den etter par gangen : )

Hei, jeg trenger hjelp til tolkning av siste setning i § 233. Noen som kan fortelle meg helt kort hva den sier?

Straffeloven § 233

Den som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for drab med Fængsel i mindst 6 Aar.

Har den skyldige handlet med Overlæg, eller har han forøvet Drabet for at lette eller skjule en anden Forbrydelse eller unddrage sig Straffen for en saadan, kan Fænsel inntil 21 Aar anvendes. Det samme gjælder i Gjentagelsestilfældesamt, hvor for øvrig særdeles skjærpende Omstendigheder foreligger.

Er det forsvarlig å gjengi statistikk fra læreboka som ble utgitt i 2007? I såfall, er det nok å oppgi læreboka som kilde, eller må jeg finne fram til primærkilden og oppgi den? Det står nemlig ikke konkret hvor diverse statistikk er hentet fra, hverken som fotnote eller i noen kildeliste bak i boken.

Jeg tenkte å bruke noe av pensum for psykologi 1 og 2, om utviklingspsykologi og læringspsykologi : )

Tror dere det er lurt å innhente kilder i form av statistikk og diverse artikler?

Nå må dere ikke glemme at psykiske behandlingsformer slik som psykodynamisk terapi, atferdsterapi, kognitiv terapi og motivasjonssamtaler, alle er former for sosial påvirkning.

Godt poeng! Det vil nok absolutt telle positivt å trekke inn klinisk psykologi.

Er det noen som har noen om psykiske lidelser når det kommer til sosial kompetanse? Læreren min sa at dette kunne være bra og ha med i morgen.

Jeg tror sosial kompetanse kan være aktuelt å nevne i de fleste psykiske problemene. Et godt eksempel kan være autisme, der en mangel på en del sosiale ferdigheter er en viktig del av diagnosen, og som i stor grad preger hverdagen til en med denne sykdommen. Du finner mye info om psykiske lidelser i kapittel 13 i Aschehougs Psykologi 2.

Jeg tror, uten å være sikker, at gruppepsykologi, lederstiler og medienes påvirkning ikke blir sentralt på eksamen, ettersom de to tidligere eksamene dreide seg om disse temaene. Derimot tror jeg det er godt mulig at sosialiseringsprosessen, oppdragelse eller kulturmøter blir tema.

 

Men en kan aldri være sikker, så det er nok lurt å i hvertfall lese igjennom kapitlene om gruppepsykologi og kommunikasjon, men kanskje fokusere mest på de nevnte temaene som det er størst sannsynlighet blir tema på eksamen.

 

Tidligere gitte eksamener finnes på http://www.udir.no

Så nettopp at det var gitt før. Leste et sted at de tingene man "tradisjonelt" forbinder med sosial påvirkning er lydighet, konformitet og gruppeprosesser, så tenker at det i allefall bør "sitte".. er jo basics, egentlig, utfordringen blir å finne eksempler utover de klassiske eksperimentene til f eks Asch og Milgram.

 

Du har nok rett. Leste også i vurderingsveiledningen (link i en tidligere post) at det vil telle positivt å trekke inn personlige erfaringer som eksempel: "Hvis eleven har brukt eksempler hentet fra for eksempel egne erfaringer, er eksemplene knyttet til psykologisk teori slik at eleven får tydeliggjort sin forståelse og kompetanse, i tråd med læreplanen."

 

Merkelig. Min psykologilærer (som er sensor for eksamen i morgen) sa det klart og tydelig at man IKKE skulle trekke inn egenerfaringen.

Jeg siterte bare det som stod i den offisielle vurderingsveiledningen for sensorer. Som sagt, det teller nok positivt å inkludere det, men det teller heller ikke negativt om en ikke tar det med. Å trekke med personlige erfaringer kan være en god måte å vise at du har forstått teorien på, noe som nettopp er poenget med eksamen.

Jeg tror, uten å være sikker, at gruppepsykologi, lederstiler og medienes påvirkning ikke blir sentralt på eksamen, ettersom de to tidligere eksamene dreide seg om disse temaene. Derimot tror jeg det er godt mulig at sosialiseringsprosessen, oppdragelse eller kulturmøter blir tema.

 

Men en kan aldri være sikker, så det er nok lurt å i hvertfall lese igjennom kapitlene om gruppepsykologi og kommunikasjon, men kanskje fokusere mest på de nevnte temaene som det er størst sannsynlighet blir tema på eksamen.

 

Tidligere gitte eksamener finnes på http://www.udir.no

Så nettopp at det var gitt før. Leste et sted at de tingene man "tradisjonelt" forbinder med sosial påvirkning er lydighet, konformitet og gruppeprosesser, så tenker at det i allefall bør "sitte".. er jo basics, egentlig, utfordringen blir å finne eksempler utover de klassiske eksperimentene til f eks Asch og Milgram.

Du har nok rett. Leste også i vurderingsveiledningen (link i en tidligere post) at det vil telle positivt å trekke inn personlige erfaringer som eksempel: "Hvis eleven har brukt eksempler hentet fra for eksempel egne erfaringer, er eksemplene knyttet til psykologisk teori slik at eleven får tydeliggjort sin forståelse og kompetanse, i tråd med læreplanen."

Jeg tror, uten å være sikker, at gruppepsykologi, lederstiler og medienes påvirkning ikke blir sentralt på eksamen, ettersom de to tidligere eksamene dreide seg om disse temaene. Derimot tror jeg det er godt mulig at sosialiseringsprosessen, oppdragelse eller kulturmøter blir tema.

Men en kan aldri være sikker, så det er nok lurt å i hvertfall lese igjennom kapitlene om gruppepsykologi og kommunikasjon, men kanskje fokusere mest på de nevnte temaene som det er størst sannsynlighet blir tema på eksamen.

Tidligere gitte eksamener finnes på http://www.udir.no

En oppgave fra Aschehougs Psykologi 2: "Hva skiller oppdragelse fra sosialisering? Begrunn svaret ditt."

Noen som har noen tanker om dette?

Dersom en bruker faguttrykk i besvarelsen, må en forklare/definere dem? Eks. enkle uttrykk som normer og internalisering?

Jeg har akkurat begynt arbeidet selv med denne oppgaven, så har ikke så veldig mye å bidra med enda. Men jeg anbefaler alle å lese igjennom vurderingsveiledningen for psykologi 2, http://www.udir.no/U...gsv_BM_2012.pdf

Planen min er å lese igjennom alt som har med sosialpsykologi å gjøre, i tillegg til kommunikasjon (mediepåvirkning). Tenker også at det er lurt å repetere de ulike psykologiske retningene/teoriene, som biologisk psykologi, kognitiv psykologi, utviklingspsykologi og personlighetspsykologi, for å forklare sosial påvirkning med grunnlag i de ulike teoriene.

Viktige stikkord:

• Sosial påvirkning = sosialpsykologi

• Normer

• Medienes påvirkning

• Grupper og roller

• Sosialiseringsprosessen

• Holdninger og verdier

• Kultur og etnisitet

Det er også viktig å sette seg inn i læreplanmålene, ettersom en blir vurdert ut fra de. Vil anbefale å arbeide med læreplanmålene under hovedområdene sosialpsykologi og kommunikasjon. http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=159713&v=5&s=2&kmsid=159903

Bare av nysgjerrighet: Foretrekker du å vente til alle episodene i en serie er klare for dvd eller nedlasting, slik at du kan se flere episoder på rad, eller liker du best å følge med på TV etter hvert som det kommer ny episode?

Og, hvor mange tv-serier følger du med på akkurat nå?