KnowItAll

Vel, spillet krever ihvertfall veldig mye ytelse i forhold til hvor bra grafikk du får. Når områdene i tillegg er veldig statiske, og de er små, så vil jeg si at spillet har ytelsesproblemer.

Spilte det på en bærbar med GT 540m, og det kjørte bra så lenge jeg ikke hadde skygger. Skygger var tydeligvis spesielt krevende, selv om de så forferdelige ut, og trær etterlot seg skygge på bakken med oppløsning nært 1 desimeter. Ikke veldig pent.

Definitivt ikke et mmorts som de sier det er.

Grafikken er ikke god, men det er ikke det viktigste heller. Måten kamper føles derimot har noe å si, og lyder og animasjoner minner mer om liksomkamp enn faktiske slag.

Ellers vil jeg si at levelling schemet og transaksjondelen har ført til endring av gameplaymekanismer/balanse som ikke er av den gode sorten. F.eks hvordan startechs leder til at man er fullt oppgradert i noen ting, men ikke noe i det andre.

AIen er svært dårlig. Spesielt på vannbaner så kan den omtrent stoppe helt opp.

Veldig begrensa opsett i multiplayer kamper, og det er ingen singleplayer scenario.

Valgkampen er offisielt i gang, og det debatteres overalt, hele tiden. På skolen vår vikk fi i dag besøk av noen fra Høyre som ga ut vinåpnere (vet ikke helt hva de heter, men dere skjønner sikkert hva jeg mener) til 15- og 16-åringer, men det er en annen sak En av de viktigste politiske sakene for meg er skole. Selv er jeg sterkt imot opplæringsmetoden på skolen, spesielt på grunnskolen. Slik det er nå, følger vi alle arbeiderpartiets ideologi om at alle er like. Grunntanken er flott, men begrepet blir helt fullstendig mistolket i noen sammenhenger. Jeg synes det er feil at alle må lære akkurat det samme og like mye, fordi det resulterer bare i at de ikke så flinke blir hengende etter, og at de flinke ikke får brukt potensialet sitt.

 

NRK la ut en artikkel om det i dag: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7759764

 

Jeg er enig i tanken om at alle er skapt like og at alle skal behandles likt. Men jeg mener ikke at det betyr at alle skal lære det samme, men derimot at alle skal ha muligheten til å lære det samme. Hvis du ikke gidder å jobbe, så bør ikke det påvirke resten av klassen. Det sosialistiske Norge begrunner dette med at slik forskjellsbehandling kan skape problemer, for eksempel at man blir forhåndsstemplet etter hvilken klasse man går i. Altså at det blir lett å se på én klasse som "nerdeklassen" og én som latsabber. Hva synes dere?

Kan ikke huske å ha hørt arbeiderpartiet snakke om at alle er like. De sier stadig vekk at alle skal ha like muligheter, som er noe ganske annet. Det er både fordeler og ulemper med å splitte opp. Jeg er mest for slik det er nå, men noe mer fleksibilitet.

F.eks. så bør man lettere kunne gå opp et trinn (spesielt hvis man er født tidlig på året). Har hørt noe om at det skal bli lettere for folk som er født på vårhalvdelen kan starte et år tidligere.

Unvervisningen, spesielt på ungdomsskolen er dårlig lagt opp.

I matte er oppgagene typisk puggeoppgvaver, der de kun tester deg i en ting av gangen, og det er 10 like etter hverandre. Oppgavene bør være mer varierte, spesielt ta inn elementer av ting man har lært tidligere. I matte kunne kansje et godt alternativ vært å hatt et ekstra tilbud, der 1-2 timer i uka så kan de elevene som vil komme til en "special" matte gruppe der man går igjennom ting utenfor det som er pensum (men gjerne innenfor samme tema). De andre vil repetere/jobbe videre på oppgavene. Karakterene vil antageligvis gjenspeile hvem som har gått hva (til en viss grad), og på videregående så er jo matta delt.

Å begynne å skille folk tidlig på Ungdomsskolen er veldig tidlig. Man vil holde elevene på et ganske likt nivå, slik at de har tilnærmet like muligheter når de starter på videregående.

Jeg tror mye kunne vært gjort for å gjøre undervisningen mer utfordrende samtidig som den får med seg de svake. Et godt eksempel er matteoppgavene som typisk gis på ungdomsskolen. Et annet eksempel er engelsk. Man lærer ikke engelsk av å svare med 3-4 linjer på oppgaver. Man må skrive lengre (ha mange småstiler), ha mer muntlig engelsk og mer utfordrende tekster (faglige tekster fra andre fag er gode eksempler). I tillegg mer lesing av bøker. Krav til å f.eks. lese en bok i semesteret.

Jeg har lyst til å drive med dataprogrammering, lage datadeler og er veldig interessert i roboter :3.

 

Lurer på hvilken linje jeg burde gå på vidergående, og hva jeg burde studere etterpå? Burde jeg eventuelt ta et år i Japan, mtp at robotutvikling foregår i stor grad der? Er det noen som vet om man bruker de samme programmeringsspråkene på data, og når man skaper roboter?

 

Btw, interessert i web programmering og software utvikling.

 

Takk takk =)

Det er nok ikke så dumt å gå studiespesialiserende, for så å velge realfag. Du bør ta R2, og minst et år med fysikk. Om skolen tilbyr det så kunne jo et mer it relatert fag være nyttig, men det er ikke noe krav, og biologi og kjemi kan også være ganske greit å ha.

Universitetet i oslo har bachelor + master i Robotikk og intelligente systemer, som hører til informatikk instituttet.