etteM1

8 hours ago, mobile999 said:

Hva er da problemet? Slektsarvingen må svare domstolen at testamentet anses som ugyldig pga. manglende vitnesignaturer og at vilkårene for nødtestament ikke anses som oppfylt.

Spørsmålet mitt blir vel egentlig om vilkår for nødtestament kan være oppfylt? Og det at formuleringen i brevet er at arvingene må snarlig informere domstolen om de ønsker at testamentet skal gjelde, dvs de tegner ikke opp forskjellige scenarier om arvingene ikke er enige. Om f.eks den arvingen som ønsker at testamentet følges hyrer advokat og de andre ikke gjør det, kan det føre til at de presser igjennom at testamentet følges, eller er loven så svart hvitt at et testamente uten vitneunderskrift ikke er verd papiret?

10 hours ago, Dubious said:

Vanlig arv = Dere blir enige.

Er noen uenig, så må dere finne andre måter å bli enig på, noe som koster både penger og tid. 

Noen i vår slekt måtte få hjelp av staten, og brukte omtrent 1 år på å bli enige nok til å signere en kontrakt, og det var fortsatt krangling etterpå.

 

Det er snakk om pengebeløp, ikke noe særlig løsøre ... Så om domstolen lander på at testamentet ikke er gyldig så er det jo ikke noe mer vi skal bli enige om, da deles pengebeløpet etter arvegangen?

1 minute ago, Dubious said:

Må være enstemmig for at det skal gjelde.
Blir dere ikke enige så vil dette ta mange måneder, kanskje år.

Hva mener du, at det da blir en rettssak av det? Jeg ville jo tenkt at en ikke trenger å ha alle med om utgangspunktet er at et testamente uten vitneunderskrift ikke er gyldig og de fleste ønsker vanlig arv?

18 minutes ago, Nwader said:

Det der er veldig enkelt, testamentet er ikke gyldig uten vitner etter paragraf 42 i arveloven.

https://lovdata.no/lov/2019-06-14-21/§42

 

 

Vi har mottatt et brev fra domstol der arvingene bes gi beskjed om hva de ønsker, ettersom testamentet " antageligvis ikke kan brukes ved skifte" pga manglende vitnesignaturer, dvs om arvingene ønsker at det skal gjelde eller ikke.  Problemet er at Én av arvingene ( som er blitt tilgodesett i testamentet) kommer til å ville at testamentet gjelder og de andre antagelig ikke, kommer litt Ann på hvor store verdier som er i boet noe som ikke vites.I brevet står det også at det kan brukes dersom vilkårene for nødtestamente er oppfylt, dvs paragraf 46. Det er litt vanskelig å forstå de kriteriene synes jeg, når jeg googler det står det noe med skriftlig testamente må vitnesigneres innen tre mnd og vedkommende døde her etter to mnd. 

7 minutes ago, BertNaked said:

Er dette skolearbeid?

Nei, det er en familiesituasjon.

Er ingen livsarvinger nei, mente slektsarvingene

noen jurister her som kan svare på dette? 

det foreligger et testamente etter en avdød, som ikke hadde livsarvinger, men slektsarvinger .

det er ikke vitnesignaturer på testamentet, som er datert et par mnd før vedkommende døde.

Den avdøde var ved sine fulle fem og kommuniserte og hadde mange på besøk som kunne ha signert testamentet. 

Den ene slektsarvingen fått omtrent alt, unntatt noe som skal gå til ideelle organisasjoner. De andre livsarvingene har blitt oversett i testamentet.

Den som har blitt tilgodesett i testamentet er den som satte opp testamentet,  den eneste håndskriften som var på testamentet var avdødes signatur. 

Den avdøde har ikke før døden snakket med andre om hvordan arven skulle fordeles

Hvordan ser dette ut for de slektsarvingene som ikke har fått noe i testamentet, dersom de motsetter seg testamentet fordi det ikke har vitnesignaturer? 

takk for hjelp:) 

hei, prøver å jobbe meg igjennom læreplanen , og lurer på om en faktisk kan få spørsmål om å "undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt , og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet" eller "presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger" eller om de punktene der er for vanskelige å vurdere mht pensum.

dvs er det noen som har tatt historieeksamen og har fått de oppgavene der?

sparer mye tid om jeg ikke trenger forholde meg til de der.

takk for hjelp:)

hei:) jeg er 29 år og har bestemt meg for å søke medisin, men har dårlig snitt og må ta opp ganske mange fag, men klarer ikke helt finne ut av reglene. fint om noen kan svare på noen av spørsmålene mine.

jeg går etter 23/5 regelen og må ha studiekompetansefagene (norsk, engelsk, samfunnsfag, historie, samfunnsfag, matematikk) pluss realfagskravene for medisin, som er kjemi 1+2, fysikk1 og matte r1. jeg har full uttelling alderspoeng og har førstegangstjeneste( og folkehøyskole), som jeg forstår blir 8+ 2= 10 tilleggspoeng. opptakskravet høst på medisin i oslo var iår 68,noe som betyr at jeg må satse på å få et snitt på 58 minus realfagspoeng( såvidt jeg forstod max 4 poeng) dvs at jeg må ha et snitt på 54.

(hvis noe av det over er feil så rett meg)

spørsmål:

1: jeg har en bachelorgrad i sykepleie også , får jeg poeng for den og i tilfelle hvor mye?

2: kan jeg blande karakterer fra reform 94 og kunnskapsløftet?

3: på vitnemålet står det "ikke vurdert" på skriftlig norsk for 3. klasse, kan jeg la denne stå? ( tror det var pga streik) så jeg slipper å ta den eksamenen?

4: jeg har ikke noe bra karakter i engelsk fra gk, men har 6 ere i muntlig og skriftlig fra 5. klasse, kan jeg la disse "erstatte" engelsk fra gk?

6: trenger en ta matte fra grunnkurset som "studiekompetansefag" for å fylle 23/5 reglen hvis man uansett må ha matte r1 for å komme inn på utdanningen?

5: jeg har også `to 6 ere fra bilfag- fag: kan jeg putte disse inn som tillegg til studiekompetansefagene for å heve snittet selv om dette er fra en annen studieretning?

6: jeg har også forkurs for ingeniøren og 2 fy fra videregående med karakter 5 ( hvis det holder mht snittet) , så tror jeg ikke jeg " trenger" å ta vk1- fagene i realfagskravene, kan jeg bare ta vk2- fagene da, sånn at det er den eneste karakteren som står?

7: tenkte ta fag over nettstuder på sonans eller bjørknes, er det noen som vet hvem som er best?

tusen takk for hjelpen!