tto010

Fant ut av det.

Det er alltid interessant og lærerikt å delta i diskusjoner, og ikke minst, man kan kanskje få en ekstra mulighet til å oppdage de missforståelser som man selv sitter inne med. (Det kan vel komme for dagend et også.)

 

REN blader er nevnt av tto010 over og for å klare opp i det som jeg tror/mener å vite om dette temaet:

 

Først et par linker:

 

http://www.ren.no/produkter/renblad

 

http://www.ren.no/installatorblader

 

Slik som jeg tolker/forstår prinsippene rundt regelverket så forholder det seg slik:

 

REN blader inneholder anbefalte arbeidsmetoder/tekniske løsninger for strømleverandøren fram til leveringspunktet for elektrisk energi utarbeidet av en bransjeorganiasjon for strømleverandørene.

 

For selve tilkoblingspunktet så gjelder i dag FEL og NEK399 (Med hensyn til prinsipper for teknisk utforming og krav til sikkerhet.) (Rettelse: Gjelder bare for boliger og må betraktes som et tillegg til NEK 400:2014)

 

Fra tilkoblingspunktet og videre innover i den bygningstekniske installasjonen så gjelder FEL og NEK400:2014

 

Dersom bygningen inneholder "maskiner" eller i praksis også automatiserte anlegg, da gjelder ikke FEL/NEK400:2014 for disse, men i stedet Maskinforskriften og NEK EN 60204-1 (Forutsetter nytt anlegg.)

 

Skulle ikke dette være rett? (Det er lov å være uening, og jeg har sånn sett ikke vært så mye borte i REN blader.) 

Ja, det stemmer ganske bra angående REN. Det er ett forslag til utførelse i henhold til FSE/FEF (forskrift for sikkerhet i elektriske forsyningsanlegg og Forskrift for elektriske forsyningsanlegg). De har i tillegg en del ting som omhandler internkontroll (Kontorgreier) og sikkerhetsting og tang. (SJA - Sikker jobb analyse, Risikovurderinger osv osv.) REN har lagt inn en del pressiseringer om hvordan ting skal utføres som ikke står så godt forklart i FEF. De har også lagt inn bilder og tegninger slik at det er lettere å forstå. Men det er en del å sette seg inn i, så i begynnelsen er det ganske vanskelig å finne fram.

Det er også ikke tilgang for Allmennheten, du må "abonnere" på det for å få tilgang. (De fleste som jobber i E-verk har tilgang gjennom jobben).

REN er egentilg bare en plass der alle Nettselskapene blir enige om hvordan ting skal utføres. Det er egentlig i hovedsak BKK (Bergen) som har kommet med mest innspill i REN (Vis jeg ikke tar feil), Fordi BKK er Norges nest største kraftselskap i Norge (Område), bare slått av Hafslund(?). BKK er også ett selskap som utfører jobbene selv, som Hafslund ikke gjør. (De leier inn folk til det meste av arbeid). 

En liten ting som jeg vil legge med angående geografi i Norge. På Østlandet er det veldig lett å bygge linjer i forhold til på Vestlandet. Der er det bare å ha med seg en gravemaskin, en dumpers med stein og noen stolper. Så bare grave ett hull, hive ned stolpen og dytte i noe stein... (I Henhold til forskrifter selvfølgelig).

På vestlandet er stolpene som regel plassert så sinnsykt spesiellt noen ganger. De skal stå slik til at de ikke sjemmer for allmenn ferdsel, og da blir det ganske vanskelig av og til å komme til de. Og vi har mye fjell på vestlandet. Så det er ikke så lett å komme frem med gravemaskin. ikke alltid vi kommer frem med jernhest heller. Da må det brukes håndamakt og det må jekkes opp med tifortaljer. Ikke rart Brannmenn "Ser opp til" Linjemontører. (Er ikke så mye borti linjearbeid selv, men var med på en del som lærling). Det er ganske tungt arbeid. Men vi har heldigvis helikopter da, som går an å bruke til mye. Men ikke alltid de kan hjelpe oss heller. Vi har også noen plasser der vi må ut i båt for å komme til, og da blir det ofte litt for dyrt med helikopter for en enkel liten vedlikeholdsjobb, og da blir det ganske mye bæring for å få ting og tang på plass. Ikke rart nettleien er dyr. Folk flest har som regel ikke en anelse på hva som faktisk skal til for å holde folk med strøm... For eksempel, en prefabrikkert nettstasjon (uten transformator, montering og diverse materiell) koster rundt 150 000kr. Tror de regner rundt 200-300 000kr for å etablere en ny nettstasjon uten kabelstrekk osv osv. Ikke billig i det heletatt. Jeg er ikke helt sikker på at det er riktige tall, men det ligger rundt den prisen, vis ikke mer. Det koster hvertfall ca. 6000kr i materiell for 1 kabelskjøt for 3x1x240AL TSLF, pluss 1 Dag med arbeid på selve skjøtingen på 2 eller 3 montører (11kr minuttet per montør, "inkludert" forsikringer, internkontrolltingogtang, kursing osv osv...). i tillegg til diverse tilleggskostnader som grøfter, graving, utmåling ved feilsituasjoner, Koblinger i nettet osv osv. Ting blir fort dyrt når det er så mye som skal på plass.

 

Som en slags funfact så kan jeg fortelle at det finnes linjearbeidere som jobber på spenningsatte høyspentlinjer med flere hundre tusen volt påtrykket. Så lenge de er isolert fra jord så kan de jobbe på linjene på samme måte som fuglene kan sitte og slappe av på høyspenten.

 

Det finnes også spesiallagede kranbiler med ballongdekk som er ment å kunne føre arbeidere opp til høyspentlinjer og holde de isolert fra jord.

Det er korrekt at de jobber med bare hender på spenningssatte linjer, MEN, da er det en forutsettning at de bruker "Ledende drakter", står på en godkjent isolert platform, og at faseavstanden er så stor at du ikke under noen omstendigheter kan komme innenfor sikkerhetsavstanden på nærliggende faser/jord. Dette er uaktuellt på middelhøyspenning. Ingenting som heter middelhøyspenning i Norge sånn egentlig, men er en grei måte å pressisere at det er snakk om spenning mellom 1kV-45kV. heter middelhøyspenning i mange andre land.

Sikkerhetsavstanden er en avstand som er fastsatt av leder for sikkerhet på hver enkelt jobb. For eksempel vis du skal ha en stige inn i et høyspenningsanlegg, skal sikkerhetsavstanden være sånn at du ikke klarer å få stigen innenfor risikoavstanden. Risikoavstanden er minste tillatte avstand til spenningssatt leder som ikke er berøringssikker. (Lavspenning er ingen berøring, 22kV er 40cm.)

Ikke for å være porlete, men det er ikke dekkene som isolerer bilen fra bakken. De har Isolerende bom på kurven.

Er det noen måte å se om denne transformatoren er tilpasset for IT, TN eller TT-nett uten å faktisk åpne opp og se hvordan den er koblet inni?

 

Bilder tatt av en trafo like ved der jeg bor:

 

Jeg lurer også på hva som er inni det skapet som dere også ser bilde av, er det et slags sikringsskap eller noe?

 

Det står like ved trafoen

 

 

 

 Det ser ut som en skilletrafo for gatelysanlegg. En transformator med omsettingsforhold 1-1. Altså for eksempel 230v inn og 230v ut. Dette blir brukt for å dele opp nett, slik at vis du har en jordfeil i for eksempel gatelyset, så vil ikke det forplante seg videre i nettet. også kallt flere ting, men kommer ikke på de nå i farten.

For å være enda mer pirkete så heter det ikke jording lenger inne i anlegget, teknisk sett. Det heter utjevning/beskyttelsesleder. Jord kaller man bare det som foregår ute, altså i jorda.

 

I tillegg høres 30cm ut som ulovlig grunn dybde. Skal vel helst ligge under dreneringsrøra. Men skal ved krav være i en tørke- og frostfri dybde. Frost går vel omtrent 1m ned om jeg ikke husker feil.

Okei... Det er ikke noe som heter ulovlig forlegning vis du gjør det rett... Ja, vis du skal legge en kabel i friluft må du ha TILTAK. Som for eksempel ett kabelvernerør. (kabelføringer opp i stolper), eller vis du skal legge en kabel 20cm under bakken må du bruke sterke halv-rør eller lignende. Alt dette står i REN (Rasjonell elektrisk nettvirksomhet), som er ett forslag til utførelse i henhold til FEF/FSE, og NEK. Ja, det skal ideelt være 0.4-0.6m under bakken til kabeldekkplatene/markeringsbånd, men det er ikke alltid dette er mulig. Da kan vi forlegge det grunnere MED TILTAK. MEN, det er nå snakk om Kabel, Ved ringjord, da SKAL denne ligge 15-30cm under bakken, fordi vis du graver den ned alt for dypt vil den ikke kunne ha noe funksjon, og da blir det ikke ringjord, men en impulsjord/hovedjord. (Utdannet Energimontør og jobber for E-verket).

Kravet om frostfritt gjelder ikke at kabelen skal legges under der det er frostfritt. Det gjelder hva masser du bruker. Det skal benyttes Frostsikre masser som ikke endrer "struktur" når frosten kommer. (utvider seg/trekker seg sammen). Dybden på "tele" forandrer seg fra år til år.

 

I2. Jeg tenker som så at alle disse navnene på ulike elektriske komponenter og deler (PR / PN / PFSP / APK / TC-klammer) må jo nesten være forkortelser for noe, men hva? Finner ikke svar på dette noen plasser. 

 

Alle forkortelser som har med kabler og ledere å gjøre definerer isolasjonsmateriale og eventuell kappe:

Første bokstav: Isolasjonsmateriale (eksempel: P = polyvinylklorid PVC, R=EP, Gummi)

Andre bokstav: Kappe og liknende (eksempel: O=bly/plast, F=fyllkappe, K=bly)

Tredje bokstav: Armering/skjerm (eksempel: X=ingen armering, W=bæreline, O=koppertrådfletting)

Fjerde bokstav: Ytre kappe, korr.vern (eksempel: P=PVC, S=silikongummi)

 

For full liste anbefales Nexans kabelhåndbok (gratis, 4-5mb)

Det er greit å vite at dette er en Norsk benevnelse av kabler, i utlandet bruker de andre betegnelser.

 

3. Om jeg har forstått det korrekt, så brukes altså ikke legeringer som ledermateriale i det hele tatt? Man bruker enten aluminium eller kobber avhengig av kostnader / overføringsdistanse / tverrsnitt, osv? 

Det stemmer. Man benytter enten kopper eller aluminium. Dette er nesten utelukkende et kostnadsspørsmål. Aluminium fører til høyere overføringstap (pga høyere resistans og fordi P_tap = i²*R), men er til gjengjeld både lettere (forenkler installasjon og minker belasstning på opphengte linjer) og langt billigere enne Cu.

Så at du "Twinflower" nevnte bruken av "FeAl" i kraftlinjer, er det her snakk om jern galvanisert med aluminium da, noe som kanskje ikke teller som en legering?

FeAl betyr at kjernen er av jern mens det er aluminium rundt.

Jernet brukes for styrken sin del i høyspentlinjer i spenn. Strømmen vil fordeles som en parallellkobling mellom Al og Fe pga ulik resistans

 

BLL/BLX har vel FeAl legering. Ja, FeAl kraftliner er ståltråd med aluminiumstråd spunnet rundt, men tror ikke dette er tilfellet med BLL/BLX (Belagt aluminiums-line for høyspenning). Det står også i Kabelhåndboka. Så det blir brukt, men ikke så veldig mye. Du får også det du "bestiller".

 

 

5. Angående tidligere spørsmål om jording: (mulig jeg har forstått dette feil, så ikke nøl med å korrigere) 

 

Alle de ulike elektriske komponentene i en husholdning kobles med en jordleder som skal hindre eventuell personskade ved kontakt, skade på andre elektriske komponenter og elektrisk kortslutning(?), og siden strømmen til alle disse elektriske apparatene hentes fra sikringsskapet, så samles også all jordinga i ei samlerekke der. 

Jording handler nesten utelukkende om personsikkerhet. I TN-nett vil også jording føre til at jordfeil blir koblet fra umiddelbart (siden jordfeilstrømmen blir så høy at sikringen løser ut i det elektromagnetiske området, altså på kortslutning). I IT-nett uten jordfeilvern kan det hende at jordfeil fører til varmgang og påfølgende brannfare i feilstedet.

 

Du har så en hoved-jordleder fra sikringsskapet som går direkte ut i jordsmonnet, og som kobles til en jordelektrode som (om jeg har forstått det korrekt) kan være en slags stang (av kobber?) som er nedsenket i jorda. Jeg ser for meg at dette i så fall blir i nærheten av en strømstolpe, nesten som en bardun.

Dette er korrekt. Jordingen som går ned i jordsmonnet kalles en jordelektrode. Oppgaven dens er å danne en felles referanse til 0 V. Noen ganger brukes det spyd (eller bardun/strømstolpe som du kaller det), andre ganger legges det en lang ring av tykk koppertråd rundt bygningen. For større bygg kan armeringen fungere som jording.

 

Og hele poenget med denne elektroden er å hjelpe strømmen spre seg i jordsmonnet dersom det skulle oppstå feil i det elektriske anlegget, eller eventuelt hvis en skulle bli utsatt for atmosfæriske utladninger (lyn) (?)

Hovedpoenget er å gi strømmen en snarvei til jord.

Det er viktig å ha klart for seg at spenning alltid ønsker å utlikne seg mot et annet potensiale. Derfor vil spenning i stikkontakten eller fra et lynnedslag gjerne ta en snarvei til jord om det finnes en ledende forbindelse dit. Er det flere forbindelser (f.eks direkte jordleder i parallell med uheldige Per som tar borti en komfyr med jordfeil) så vil strømmen fordele seg i en parallellkobling. Siden Per er en høy impedans og jordlederen er lav resistans vil det gå mest strøm i jordlederen og Per slipper med skrekken. Trolig vil han aldri vite at han har fått strøm gjennom seg i det hele tatt siden den vil være veldig svak.

 

Og så var det vel noe om at denne hoved-jordlederen ikke skulle være isolert når den var i selve jordsmonnet, for det skulle være lettest mulig for strømmen å spre seg videre. 

Akkurat. Poenget er å ha lavest mulig overgangsmotstand til jord. Man vil jo "lokke" strømmen hit, og da må den inn i selve jordsmonnet - ikke bli isolert 1 mm fra mållinjen.

 

Dette var vel en måte å gjøre det på, men kanskje ikke den vanligste?

 

Noen Jordingstyper::

Impulsjord - Når ett fordelingsnett går fra Luft til Kabel, må det som oftest etableres Impulsjord, Da monteres det diverse avledere som går til Jordpsyd som står i "kråkefot" sånn at vis det blir lynoverspenninger eller andre overspenninger så vil det gå direkte til jord. Det finnes forskjellige typer avledere, noen av disse er; Ventilavleder, gnistgap.

Hovedjord: Dette er jording som er lagt med kabelen ut i fra det jeg har fostått. Den skal være 25mm² i hele anleggets levetid.

Ringjord: Det er jording som ligger rundt anlegget. Det kan endten være at armeringen i fundamentet på bygget er brukt som jording, eller at det blir lagt en kobberline rundt hele bygget 30cm under bakken, og så koblet direkte til jordskinnen inne i anlegget. Da er det sånn at når du står på bakken utenfor bygget og tar i veggen så vil du ikke få støt uansett om det er jordfeil eller ikke. Andre tiltak kan være Asfalt rundt anlegget(Isolerende).. 

Potensialutjevningsjord: Er for eksempel en liten kobbertråd som går fra døren til jordskinne, slik at alle ledende deler i ett anlegg er på samme potensial.

Er flere typer, men ikke så mye mer jeg kommer på nå i farten.

 

Oppgaven til jord er også å beskytte anlegget for overspenninger slik at for eksempel ett lyn-nedslag ikke vil ødlegge for eksempel en nettstasjon. Vis en transformator ryker, er det mest sansynlig på grunn av for dårlig jording, men kan også være på grunn av anleggets alder osv osv. Men, det kommer igjen an på hva jordingstyper du etablerer. Impulsjord skal beskytte anlegget, Potensialjord/Ringjord er personsikkerhet osv osv.

 

Jording er mer eller mindre ett "eget fag". Det er sinnsykt mye innen jording å lære.

La til litt småting jeg.

 

Ikke for å pirke (tror jeg), men jeg har lagt inn noen kommentarer i svaret ditt

 

 

For eksempel så har du Stål-aluminium som blir brukt i EX-hengeledninger, og du har "vanlig" aluminium som blir brukt i TSLF/TFXP. Google det så får du ganske god forklaring på de. Nexxans har også en veldig god bok som heter Kabelhåndboka, den er mest om kabler til e-verk da men den inneholder også de helt vanlige som er i hus. Gull og sølv har jeg ikke peiling på.

 

Det brukes ikke legeringer.

EX-hengeledning er laget av flertrådet hardtrukket aluminium. (Ref kabelhåndboka du nevnte, side 14)

 

Jeg skulle ha skreve BLL/BLX og ikke EX, min feil.

 

 

 

[ang klammeravstand]

Svar: Hør med produsent. Står vel også i NEK en plass tror jeg. Syntes jeg også hørte 25cm mellom hver klemme. Kan aldri tenke meg at slikt står definert i NEK

 

Fordelene med TN-C-S nett er at du får høyere spenning, som igjen fører til lavere motstand i kabler, og dermed går tapet ned. Nei, høyere spenning fører ikke til lavere motstand i kabler. Men strømmen vil gå ned hvis man ønsker samme effekt levert med høyere spenning.

Ja, der skrev jeg feil. Min skyld.

 

Men det er veldig vanskelig å feilsøke på ett TN-C-S nett fordi det alltid går strøm i nøytral-leder vis du ikke har 100% symmetrisk last (Noe som er høyst usansynlig).  På énfaselaster så er det ingen prinsipiell forskjell fra IT når det kommer til feilsøking. Rene trefaselaster (varmeelementer, motorer etc) er symmetriske og trekker ikke grunnharmonisk strøm i N-leder. For en hel installasjon vil man sannsynligvis måle strøm i N-leder på inntaket ettersom enfaselastene sjelden er helt symmetriske (som du sier). Det kan også balle på seg overharmoniske strømmer i N-leder, da spesielt tredjeharmonisk. NEK har innført reduksjonsfaktorer for dette i nyere tid.

Nå er det relativt få som bruker trefase. Jeg jobber for E-verket og da feilsøker vi lite på enkelt-komponenter. Vi finner bare hva hus som har jordfeil. Det er klin umulig for oss å finne jordfeil på ett TN-C-S 400V nett. Men ja, det er mulig vis du kan gå inn på hver enkelt komponent. Men i husinstallasjoner da har du jo PE og N leder, og da blir det noe annet.... og du har RCD i huset som vil slå ut ved eventuell jordfeil.

 

Andre nettsystemer er TT og IT. Her går det ikke an å hente ut spenning mellom fase og jord. Å joda, der ligger 132 V og venter på alle som ønsker å hente ut spenning. (Det er bare ikke tillat ettersom jordleder ikke skal brukes som strømførende leder)

 

Jeg vet det går an å hente ut mellom Fase og PE på TT nett, men det blir ikke praktisert i Norge ut i fra hva jeg vet om. Det er også enkelt-tilfeller i utlandet som kjører på linjer med 1 tråd der de henter ut mellom den ene tråden og jord. Men, jeg er rimelig usikker på om du kan hente ut 132v mellom fase og PE på IT nett. Høres merkelig ut siden du har jo ikke jorda nullpunktet på trafoen. (flytende jord) Når vi finner jordfeil bruker vi voltmeter og måler spenning fra Jord-fase.

 

 

 

 

Viktig å huske på ett TN-C-S 400V system er, PEN leder skal alltid monteres først, fjernes sist. Fordi vis du fjerner den først kan du ødlegge diverse utstyr grunnet du kan ende opp med 400v mellom L1 og N i ett hus og 0V mellom L2 og N i ett annet hus. Ikke så lett å skjønne uten tegning men ikke veldig relevant. Kan tegne det vis du vil ha en forklaring på det. Problemet med brudd i N-leder er at  man får 400V over to enfaselaster i serie. Altså hvis man har en PC mellom L1-N og en lyspære mellom L2-N, så vil det med brudd i N-leder ligge 400 over begge i serie.

Ettersom  imepdansen i lastene er ulik vil spenningen fordeles ulikt over de. Worst case er en høyohmig last (PCen) som risikerer å få alle 400V over seg, mens lyspæren i serie ikke får noe.

 

 

10. Siste spørsmål (pust lettet ut): 

 

Hva er det egentlig som skaper / utgjør motstanden i en kabel eller et rør?

 

Svar: Det har noe med Atomene å gjøre. Noen Atomer leder elektroner bedre enn andre. Vis ett atom leder dårlig elektroner videre, da blir det mer motstand enn vis ett atom gir det fra seg lett.

 

For eksempel: Vis du har en unge med en lollipopp og en forelder med en lollipopp. Er det mindre "motstand" vis ungen spør foreldern om å få lollipoppen, men vis foreldern skal ha lollipoppen fra ungen, er det mye mer motstand.

Dette var jo bare vås, og det er allerede besvart mye bedre tidligere i tråden

 

Ja, det gikk litt fort i svingene.

Men steike så mange spørsmål. Reine stilen.

Utdannet dataingeniør her. Kan svare på en del av det du lurer på.

 

Når du skal velge en PC så er min første anbefaling at du går for MINST 8 GB RAM. Windows alene krever altfor mye av RAMen til at det er utholdelig å arbeide på. Spesielt hvis du skal drive med 3D-utvikling eller -rendering.

 

Du kan slippe billig unna hvis du lærer deg Linux fremfor å holde til Windows. Mindre ressurskrevende og mer åpenrom for personalisering.

 

Jeg ville også anbefalt 15" skjerm eller mer hvis du skal holde på med grafisk orientert arbeid.

 

Prisen ville jeg gått noe høyt på. Det kan svi litt i lommeboka, men hvis du kjøper en bra PC uten OEM-vare, så vil du ha en PC som varer vesentlig mye lengre. Jeg bruker fremdeles en 3 år gammel laptop, som ærlig talt kun holder mål fordi jeg gikk for mer RAM. Og arbeidet jeg gjør er ganske ressurskrevende (3D-programmering og spillutvikling).

 

Når det gjelder merke så har jeg ingen spesiell merkevarelojalitet. Jeg pleier å gå for Samsung da jeg har hatt kun gode erfaringer med deres produkter. Jeg ville tidligere også sagt Lenovo, men de har vist seg å være litt sketchy i det siste med selvsignerte sertifikater og enorme sikkerhetshull. Men dette er igjen et argument for å installere eget OS, enten det er Windows eller Linux, fremfor å holde seg til fabrikklevert OS. Har du muligheten burde du også bestille PC uten OS som kan lette prisen.

Jeg har egentlig vurdert å kjøpe meg en med Dedikert sjermkort, min. 8gb ram, SSD osv osv. Men satan så dyrt. Den stasjonære jeg har hjemme er ett beist, så vil nok kjøre det tyngste på den.... (32gb ram, heftig sjermkort, I7 6kjerner, ssd osv osv osv...) Men de krevde bærbar så jeg, så jeg burde hatt noe som klarer å hvertfall dra ett redigeringsprogram eller 2. Men jeg skal ta å ringe til skolen på mandag og høre hva de krever til pc av el-kraft studentene. Er jævlig unødvendig å kjøpe 2 bærbare pcer, ikke minst dyrt. (Har allerede 4 bærbare pcer da, men de er rimelig shitty, er pcer som er 2-5 år gammel som har vært ødlagte og jeg har fått, fikset og stuet inn i en krok. Sånn type Basic HP pc/Basic Acer osv osv. Men de krevde som sagt W8 og max. 1år gammel pc + 4gb ram. Så da kan jeg ikke bruke en av de i år. og da må jeg få kjøpt meg en skikkelig en slik at jeg slipper å kaste vekk 4k på en bærbar for i år.

 

 

 

 

 

7. Du kopler deg på to av de tre fasene. Da får du automatisk 230 V.

 

Feil.

 

----------o L1

----------o L2

----------o L3----------o N

 

Det er 400 V mellom L1-L2, L1-L3 og L2-L3.

Det er 230 V mellom L1-N, L2-N og L3-N.

 

Når det er sagt, så var det også feil svar på spørsmålet han stilte.

Det er som regel 22 kV på høyspenten "inn til et nabolag", hvor det altså etableres en transformator.

Den er enten koblet som 400V med jordet og fremført nøytralpunkt (TN-nett) *eller* som 230V med isolert nøytralpunkt og ikke fremført jording (IT-nett).

Tviler ikke på kompetansen din, men ute på gata ser jeg bare tre ledere... Hvor er det blitt av den fjerde? Eller snakker jeg om noe helt annet enn det TS mente?

Kommer an på om det er TN eller IT. Du har IT, og da har man 230V mellom 2 faser. På TN er det 400V mellom 2 faser, og man bruker derfor 1 fase sammen med N for å oppnå 230V.

 

Du må ikke glemme TT. IT er et jævlig teit nettsystem. Jordfeil er jævlig skummelt på ett IT-Nett. Fordi da er nullpunktet på transformatoren isolert mot forbruker (Med ett gjennomslagsvern). Og vis det ligger en flytende jordfeil og det for eksempel kommer ett lyn-nedslag, eller feilstrømmen blir så høy at gjennomslagsvernet legger inn, jo da får vi ett TT nett. Da blir jordfeilstrømmene mye høyere fordi motstanden til nullpunktet blir lavere, det blir varmgang hos forbruker og det kan i verste tilfelle ta fyr. Er en av grunnene til at Norge har fler tilfeller til brann enn andre land. Fordi Norge er ett av de landene med mest IT nett.

Jeg glemmer ikke TT. Men nettopp på grunn av din siste setning så kan jeg nesten garantere at det var snakk pm IT. Sikkerheten ved de forskjellige fordelingssystemene var ikke relevant.

 

Jaggu... En fordel å lese svarene gitt....     Men det var jeg som glemte å skrive TT/IT og ikke bare IT....

Hei.

Jeg skal begynne på forkurs til ingeniørutdanning og maritim utdanning til høsten.
Har lyst å ta el-kraft ingeniør utdanningen.

I boklisten til BTFS står det at alle elevene skal ha egen pc.
Har de lov til dette? Det er jo en skole som er HFK sin.


Hva pc burde jeg ha kjøpt meg?
Minimumskravene er:

1år eller nyere med W8, office 10/13

Min. 4GB RAM og Min. 13" sjerm.

Dette syntes jeg er rimelig "Basic", men ok.

Det jeg lurte på.... Nå som jeg har planer å gå videre, så gidder jeg ikke kjøpe en PC for 1 år, for å så bytte den ut når jeg kommer på høyskolen. Hvor kraftig PC trenger jeg til høyskolen? Jeg regner med at det skal brukes en del 3D programmer og sånnt, så ett dedikert sjermkort ville vel vært ideelt. men de er svindyre. Så gidder jo ikke kjøpe dyrere pc en det jeg må. Men jeg vet ikke hvor kraftig pc jeg trenger.

Tenkte å ringe til høyskolen og høre hva de har å si vis jeg ikke får noe bra svar her.

Den er nok ikke registrert som mellomtung... Fordi... det er ikke så lenge siden maks effekt på mellomtung var mindre enn det som er på de nye reglene. Og de hadde ikke Mellomtung sykler på 80 tallet.

Forresten.... Vis sykkelen har stått mye i ro, og jeg tror det er vakumstyrte forgassere på den der. Vis diafraghmene ryker så kan det bli jææævlig dyrt. på 83' GPZ750en her hjemme kosta det 8400kr for 4 nye pakninger. Avskilta heller sykkelen... Sjekket på internett og det var ikke å oppdrive.

95 mod. Ducati Monster 900

artig motorsykkel, kansje ikke verdens mest lettkjørte sykkel (litt tung på styret, rister ganske mye, hater lavt turtall osv osv.) men den går ganske godt. tøff lyd i den. Den er sykt smal og lavt tyngdepunkt så den er veldig god i tett trafikk. Og den er litt "anderledes" enn alle de rekke-4erne som går på veiene.

Angrer ikke ett sekund på at jeg gikk for den. Har bare hatt den i 1 uke nå da, men er rimelig fornøyd.

Jeg gikk VG1 TIP og VG1 Elektro. Angrer på at jeg ikke tok matte opp igjen. Du kan også spørre læreren om du kan få gå opp ett "nivå" i matten. Jeg fikk tilbud om det, men jeg var så dum å takket nei fordi jeg trodde jeg aldri kom til å få bruk for det. Hva gjør jeg nå? Jo... Jeg skal begynne på forkurs til ingeniørutdanning til høsten. Da hadde ett nivå opp i matte kommet godt med altså... Spør lærern din/Rådgiver på skolen.

 

 

 

7. Du kopler deg på to av de tre fasene. Da får du automatisk 230 V.

 

Feil.

 

----------o L1

----------o L2

----------o L3----------o N

 

Det er 400 V mellom L1-L2, L1-L3 og L2-L3.

Det er 230 V mellom L1-N, L2-N og L3-N.

 

Når det er sagt, så var det også feil svar på spørsmålet han stilte.

Det er som regel 22 kV på høyspenten "inn til et nabolag", hvor det altså etableres en transformator.

Den er enten koblet som 400V med jordet og fremført nøytralpunkt (TN-nett) *eller* som 230V med isolert nøytralpunkt og ikke fremført jording (IT-nett).

Tviler ikke på kompetansen din, men ute på gata ser jeg bare tre ledere... Hvor er det blitt av den fjerde? Eller snakker jeg om noe helt annet enn det TS mente?

Kommer an på om det er TN eller IT. Du har IT, og da har man 230V mellom 2 faser. På TN er det 400V mellom 2 faser, og man bruker derfor 1 fase sammen med N for å oppnå 230V.

 

Du må ikke glemme TT. IT er et jævlig teit nettsystem. Jordfeil er jævlig skummelt på ett IT-Nett. Fordi da er nullpunktet på transformatoren isolert mot forbruker (Med ett gjennomslagsvern). Og vis det ligger en flytende jordfeil og det for eksempel kommer ett lyn-nedslag, eller feilstrømmen blir så høy at gjennomslagsvernet legger inn, jo da får vi ett TT nett. Da blir jordfeilstrømmene mye høyere fordi motstanden til nullpunktet blir lavere, det blir varmgang hos forbruker og det kan i verste tilfelle ta fyr. Er en av grunnene til at Norge har fler tilfeller til brann enn andre land. Fordi Norge er ett av de landene med mest IT nett.

 

 

7. Du kopler deg på to av de tre fasene. Da får du automatisk 230 V.

 

Feil.

 

----------o L1

----------o L2

----------o L3

----------o N

 

Det er 400 V mellom L1-L2, L1-L3 og L2-L3.

Det er 230 V mellom L1-N, L2-N og L3-N.

 

Når det er sagt, så var det også feil svar på spørsmålet han stilte.

Det er som regel 22 kV på høyspenten "inn til et nabolag", hvor det altså etableres en transformator.

Den er enten koblet som 400V med jordet og fremført nøytralpunkt (TN-nett) *eller* som 230V med isolert nøytralpunkt og ikke fremført jording (IT-nett).

Tviler ikke på kompetansen din, men ute på gata ser jeg bare tre ledere... Hvor er det blitt av den fjerde? Eller snakker jeg om noe helt annet enn det TS mente?

 

Vis du snakker om luftnett, da er det faktisk TT eller IT nett. Vis du har ett TN-C-S nett i luft, har vi noe som heter 4leder EX. Dessuten så er EX bare 1 linje. Vis du ser på de blanke i høyspenning så har det ingenting med TT, IT og TN-C-S å gjøre. Da har vi L1, L2 og L3. Jordline er det som oftest, men ikke alltid. På de største linjene er det av og til 2 jordliner også. Og de store mastene med et drøss med linjer på er det ofte flere "sett" også.

1. Hvis man skal koble noe i et hus (f.eks. se litt på ledningene til en stikkontakt / bryter, eventuelt inspisere lederne som går til en lampe), skal man da skru av sikringen for hele dette rommet / området, eller holder det å sørge for at alle de aktuelle komponentene er avslått (f.eks. lampa)? 

PS: jeg har ikke tenkt å koble noe selv, jeg er bare nysgjerrig på hvordan det gjøres

Svar: Kommer an på hva "arbeidsmetode" du skal jobbe med. Du har 3 arbeidsmetoder: AUS, Arbeid på frakoblet og Arbeid nær ved.

På AUS (Arbeid under spenning) da bruker du isolerverktøy og isolerhansker.
På Arbeid på frakoblet anlegg. Da må du frakoble, spenningsprøve og sikre mot innkobling. DVS, du må koble fra alle faser, merke at du jobber på anlegget på sikringen (Ikke nødvendig der du er eneste "arbeidslag") og spenningsprøver for å sjekke at det ikke er noe spenning mellom L1/L2/L3/PE/N
På Arbeid nær ved er det tilstrekkelig å holde avstand/avskjerming

2. Er det vanlig å bruke noe annet en kobber som ledermateriale? Har hørt rykter om bruk av aluminium, hvor brukes dette i så fall?

Hvis man hadde brukt f.eks. gull eller sølv som ledermateriale, er det da bare spenningen som hadde blitt større? Dette ville vel generelt ikke utgjort noen stor forskjell, kanskje i kobling av musikkanlegg.

Svar: Kobber er det som er mest brukt i tynne ledere, og i gamle fordelingsnettkabler (E-verket)

Aluminium blir mye brukt av E-verket til stikkledninger (Fra koblingspunkter til hus/bedrifter) og i høyspennt. MEN, det er masse forskjellige legeringer. For eksempel så har du Stål-aluminium som blir brukt i EX-hengeledninger, og du har "vanlig" aluminium som blir brukt i TSLF/TFXP. Google det så får du ganske god forklaring på de. Nexxans har også en veldig god bok som heter Kabelhåndboka, den er mest om kabler til e-verk da men den inneholder også de helt vanlige som er i hus. Gull og sølv har jeg ikke peiling på.

3. Er det motstanden i varmekabler som utvikler varmen? Altså at det er som en vanlig kabel egentlig, bare at motstanden er så stor at det utvikles stor varme? Hvilket materiale brukes som isolasjon til varmekabler?

Svar: Det er Motstanden som blir til varme ja. P = U² / R. Isolasjonsmaterialet må du gå inn i produktdatabladet til produsent. Men regner med at det er PVC/PEX. Ja, det er en vanlig kabel, men med en leder som ikke er bra leder-evne i, slik at motstanden utvikler varme.

4. Hva er vanlig avstand å bruke mellom hver letti når man legger en kabel langs en list? Jeg vet at de skal stå 5 cm unna sving / elektrisk komponent, men hvor stor avstand bør man bruke når man legger kabel over lengre avstander? 

Tror jeg har hørt at 25 cm mellom hver er normen, kan noen eventuelt bekrefte dette?

Hvor stor bør avstanden være mellom hver TC-klammer når man kobler K-rør i skjult-anlegg? Er det samme regel her også, med 5 cm avstand fra f.eks. en koblingsboks? (Den boksen i skjult-anlegg heter kanskje ikke koblingsboks?)

Svar: Hør med produsent. Står vel også i NEK en plass tror jeg. Syntes jeg også hørte 25cm mellom hver klemme.

5. Kobles stort sett alt med jording? Jeg vet at det finnes et symbol for stikkontakt uten jord (enlinje), men hvor aktuelt er dette i dag egentlig? 

Svar: i eldre anlegg. eventuellt sykehus(?)

6. Hva brukes blindpunktet til i stikkontakter? Har hørt noe om at man her skjøter lederne, men klarer ikke helt se for meg hvordan det fungerer i praksis. Kan noen komme med et eksempel? 

Svar: Vis du skal ha en lampekrets i ett 2fase anlegg på vegg, og skal gå "via" en stikkkontakt, Da kan du bruke koblingspunktet til å koble videre den som går mellom 1polt bryter og lampe.

7. Hvis det er slik at man har 400 V spenning i de høyspentledningene som leverer strøm til f.eks. et nabolag, går da denne strømmen gjennom en trafo først før den går videre til hvert enkelt hus? For å konvertere til 230 V? 

Svar: Høyspenning er definert som over 1000V AC og 1500V DC. I Bergen sentrum bruker de mest 11kV som "høyspennt". Det går også noe 132kV. Det "normale" for (Middel)høyspenning er 22kV og 11kV.
400V er lavspenning. Det er da oftest levert som ett TN-C-S nett. Da leverer nettselskapet gjerne L1-N, L2-N eller L3-N til en enfase/tofase kunde, og L1-L2-L3-N til en kunde med 3fase. Da skal N leder være Gul/grønn/blå og skal være en fullverdig leder. Du henter da ut 230V mellom ene fasen og Nøytral-lederen fordi 400V / Kvadratroten av 3 er 230V. Fordelene med TN-C-S nett er at du får høyere spenning, som igjen fører til lavere motstand i kabler, og dermed går tapet ned. Men det er veldig vanskelig å feilsøke på ett TN-C-S nett fordi det alltid går strøm i nøytral-leder vis du ikke har 100% symmetrisk last (Noe som er høyst usansynlig). Andre nettsystemer er TT og IT. Her går det ikke an å hente ut spenning mellom fase og jord. Viktig å huske på ett TN-C-S 400V system er, PEN leder skal alltid monteres først, fjernes sist. Fordi vis du fjerner den først kan du ødlegge diverse utstyr grunnet du kan ende opp med 400v mellom L1 og N i ett hus og 0V mellom L2 og N i ett annet hus. Ikke så lett å skjønne uten tegning men ikke veldig relevant. Kan tegne det vis du vil ha en forklaring på det.

8. Jeg lurer litt på fargekombinasjonene til de ulike lederne. Jeg vet at gul-grønn er jordleder, og så har vi blå som er N og brun som er L. 

Men hva med svarte og hvite ledere? Tror jeg har lest noe tidligere om at svarte ledere kun skal brukes ut fra brudd eller noe slikt, altså bare ut fra brytere, stemmer dette?
Hva så med de hvite?

Svar: Det er "flytende" fra plass til plass. Noen plasser bruker Rød-Hvit-Blå (L1-L2-L3). Noen bruker Svart-Grå-Hvit. osv osv. Men Gul/grønn og Blå er alltid jord og nøytral ja. Men du har også Gul/grønn/blå, som er PEN leder. Noen plasser er det ofte alt i samme farge også. Du må nesten se det an fra anlegg til anllegg.

 

9. Hva skjer om man bytter om og kobler blå leder på L og brun på N? 

Svar: Da bryter du forskriftene.

10. Siste spørsmål (pust lettet ut): 

Hva er det egentlig som skaper / utgjør motstanden i en kabel eller et rør?

Svar: Det har noe med Atomene å gjøre. Noen Atomer leder elektroner bedre enn andre. Vis ett atom leder dårlig elektroner videre, da blir det mer motstand enn vis ett atom gir det fra seg lett.

For eksempel: Vis du har en unge med en lollipopp og en forelder med en lollipopp. Er det mindre "motstand" vis ungen spør foreldern om å få lollipoppen, men vis foreldern skal ha lollipoppen fra ungen, er det mye mer motstand.

Det går nok veldig bra.

Hvor kan jeg få tak i en sånn en? Det er en sånn til å trene opp fingre med, vil ha den med 9lbs per finger.

er ikke så veldig sugen på og kjøpe over internett.

jada, men blizzard trenger jo ikke vite at jeg har solgt kontoen min...

for alt de vet kan jeg ha gidd den vekk, eller at noen låner min konto.

******