Venosaur

Drikk seks liter vann før de måler vekten!

Jeg tror de fleste tåler sju før de dør?

 

Legge på seg er da superenkelt? Spis usunn fet mat, og spis ofte nok.

 

Eller : http://www.illpumpyouup.com/optimum-nutrition/serious-mass-6-pounds.htm

Er ikke så enkelt nei, haha. Har utrulig abnormal forbrenning. Spiser en del også. Må bare spise mer. Men kutter ned på den usunne maten. er det jeg så å si har spist hele tiden. Prøve å trene, spise proteiner osv å se om det går

All mat fungerer for å gå opp i vekt, forskjellen er bare mengden du må trykke i deg for å komme i kalorioverskudd.

 

Litt info om kreatin fra fitnessbloggen. Også liten vits i å kjøpe produkter som heter bEaSt KreAtiN pURe animal RAGE til flere hundre kroner, men kjøp heller monohydrat som f.eks. denne.

Takk for hjelp!

McDonalds,chips, sjokolade og cola.

Hadde det funka hadde jeg vært rimelig tjukk allerede

Kreatin er også et tilskudd å vurdere. Om kroppen din responderer på det, kan det være en enkel og rimelig(!) måte å legge på seg noen i kilo i vannvekt.

Hva er kreatin? haha. er helt ny på alt sånt

Hallååå. Er en gutt på 18, er 187cm høy å veier (flaut å si) 57. Som ja er utrolig lavt.

Jeg var på sesjon for ikke lenge siden, å da var jo selvfølgelig min BMI for lav til at de ville ta meg inn. Jeg er veldig motivert for militæret, å vil da legge på meg fortest mulig.

Jeg har ikke noe erfaring med styrkelignende trening. Å når det kommer til treningsprat er jeg het grønn. Vil ikke si jeg er KJEMPEmotivert for å begynne å trene, men hvis det må til vil jeg vertfall prøve.

Såå. De sa jeg måtte opp på 63kg. Hva er den beste måten å komme opp i vekt på, på kjappest mulig måte?

Jeg vil ikke inn på no treningssenter, siden jeg er selvstending å har ikke penger til det.

Er det noen som kan hjelpe meg, eller guide meg i riktig retning?

Har tenkt litt på tilskudd å. Har hørt at de som sliter med å få i seg mye mengder mat, kan drikke protein eller karbohydrattilskudd. Husker ikke hvem av de, å har heller ikke peiling. hvis det er tilfelle; anbefalninger?

Om hun ikke har følelser for deg lengere, er det best å gi slipp... Du har hatt ett brudd med henne nå, du trenger neppe ett til

Sant nok Men, greia er nå at jeg har innsett jeg veit det kanskje ikke er vits, men jeg gjør det forde, å jeg kommer til å skjønne uansett utfall

Hvordan det er skrevet? Med fingrene på tastaturet, går jeg ut ifra...

 

For å svare på det du spør om: Nei, det er ikke bra skrevet. Det er dårlig setningsoppbygning, og et par ord som ikke henger helt på greip.

 

Hva med å forsøke noe som dette:

"Det jeg savner er de små tingene: å kile deg på ryggen, holde rundt deg, se deg smile og høre deg le. Selv om jeg vet at de tingene ikke er mulig å få lenger, fortsetter jeg å håpe. Du skjønner kanskje hvorfor nå, for bak deg står det en som gjør alt for å få deg tilbake, og som er alt for glad i deg til å bare la deg gå uten å ha prøvd alt for å fikse ting igjen."

Det med "Du skjønner kanskje hvorfor nå" er pga alt jg har sagt (positivt, altså at jeg er glad i ho, å at ho skjønner det nå).

Heihei. Jeg har nå vært singel i et par mndr. Uten å prate med min eks før igår. et var ikke no krangel, hun lo å var veldig åpen. rett etter det ble slutt prøvde jeg å gjøre alt. Var kanskje litt masete, derfor avsluttet jeg all kontakt, før da altså igår, da jeg ikke klarte det lenger.

Bakgrunnen for bruddet er vel kjekt å vite selv om jeg gir faen rett og slett på om det er lurt eller ikke.om jeg prøver å vinne ho tilbake.

greia var at ho ikke hadde følelser lenger. Det var forklaringen jeg fikk..jaja.

Men her er det jeg lurer på (og dette er mitt siste forsøk):

Jeg har tenkt til å si noe som dette:

Jeg har finni ut at det er de små tinga en savner mest. Kile deg på ryggen (dette er da altså internt, duh), ha deg rundt armen, se deg smile og høre deg le. Sjøl om jeg veit de tinga ikke er mulig lenger, så fortsetter jeg å prøve. Du skjønner kanskje hvorfor nå. Fordi bake deg, står den en som gjør alt for å få deg, å som er alt for glad i deg til å bare la deg gå uten å ha prøvd alt.

(det bak deg greiene er for en spesiell setting)

Er det noen store feil i dette? føler meg rimelig sikker å at det er bra men... har en tendens til og overtenke, så da tyr jeg til det her!

Uansett hva du sier ødlegger du ikke min lykke, jeg har alltid blitt mobbet og aldri hatt noe sosialt, noen gang... før nå! dessuten kjenner du ikke denne vakre, herlige og søte jenta heller!

det var ikke ment negativt altså. Snakker bare av erfaring og mi oppfatning

Dine intensjoner er bare tull. Jeg kom akkurat ut av et forhold der jenta hadde meg tvinnet rundt fingeren. å jeg kommer ikke til å gi noen tips til deg hvordan jeg kom dit. Men det eneste som kommer ut av det, er at du trekker han ned. Det blir sårende etter hvert. slutt å lek med følelser, det bare sårer. At du i det hele tatt vil være den som styrer forholdet, viser at du liker å være dominant. å det skal ikke være no dominant part i et forhold. i et forhold er man TO.

Så jeg plan lo å kysse jenta jeg er forelsket i, men`nå er jeg ikke helt sikker på om det er lurt, for nå sier hun at hun kun vil ha meg som venn, hun er redd for en eventuell "breakup" og hun sier hun ikke vil miste meg, hun sa tidligere hunn ville ha noe mere seriøst, men nå er jeg usikker, sist helg lå vi i sengen hennes med lyset av og "cuddled" i lang tid det må vel bety noe? min mor og jeg har et nært familie forhold og vi snakker om det meste, hunn sier at hun vet akuratt hvor hun har meg så hun "leker med følelsene mine" kan dette være tilfelle? jeg har bestemt meg får å ikke snakke med henne på et par uker! er dette en god idé?

Hilsen en forvirret 17åring som ikke kan en dritt!

Jeg kom akkurat ut av et forhold der jenta hadde meg rundt lillefingern. Det virker som om ho har deg der nå. Det er ikke smart i det hele tatt å gå inn i et sånt forhold. Tro meg. Jeg ville funnet ei ny ei, som ikke viser tegn til usikkerhet.

Uansett hvordan måte du vurderer så krever selvmord mye planlegging, hvordan skal du gjøre det, hvordan skal du få tak i tingene, hvem skal finne deg, noe lapp til den personen som finner deg, skal du forklare deg for foreldre/søsken. osv.osv.osv.

 

Du skriver at tanken skremmer deg, om bare tanken er nok til å skremme deg er det kanskje på tide og avfeie ideen og heller prøve ordne opp det som får deg til å tenke på det.

Joda. Men tanken er tilfredstillende på samme tid. Slippe alt..ikke føle noe. Å det er langt ifra bare snakk om kjærlighetssorg.

Spinne litt videre på den metaforen, knærne klarer ikke bære vekten lenger, men om du støtter opp med armene, så klarer du, om enn bare så vidt. Selvom du føler du ikke klarer å reise deg opp, gå med rak rygg og bære alt, så klarer du å krabbe. Utrolig sakte, og med pauser. Men du klarer å slepe deg selv bortover, og for hver lille meter du kommer deg bortover, så faller det små gram av vektene bort. Du kan få nye slag i trynet (eller vekter på ryggen). Men da har du allerede krabbet deg unna noen andre, samtidig som du har blitt sterkere. For vær eneste meter du krabber deg bortover blir du litt og litt sterkere. Til du en dag blir så sterk at vektene ikke lenger er like tunge, at du klarer å reise deg opp, og gå. All vekt og ballast du har hatt, vil fortsatt være med deg. Men du merker at du har lært, du har vokst, du har blitt sterkere på grunn av det. Da du merker dette, så vil du se mer og mer positivt på ting, som igjen hjelper på. Det kan ta kort tid, det kan ta lang tid. Men du kommer dit, bare du ikke gir opp, og det er ikke flaut å la knærne knekke sammen, gi opp krabbingen og bare ligge der, og åle seg bortover, så lenge du ikke gir opp livet - alt vil bli bedre!

 

Det αкαѕнα sier kan være en motivasjon, men samtidig, ikke sammenlign deg med andre. At andre har hatt "værre" eller "mindre" problemer, har ingenting å si. Alle er forskjellige, at du har nådd din grense, kan ikke sammenlignes med noe annet. Ingen andre er deg.

 

Ta tipsene som har blitt gitt i tråden, er dette noe du har lyst på med en gang, ta kontakt med de som kan hjelpe!

 

Kirkens SOS (krisetelefon - døgnåpent, anonymt med taushetsplikt): 815 33 300

Hjelpetelefonen hos Mental Helse Norge: 116 123

(Begge er døgnåpne)

 

Du finner også

Røde-kors telefonen 800 333 21. Mandag - Fredag 14:00-20:00

SOS-Chat ( https://www.soschat.no/ ) Mandag - Torsdag 18:30-22:30

SOS-meldinger (hos Kirkens SOS ) Svarer innen 24 timer.

 

Uansett! Husk at det er MYE bedre at du ringer 10 ganger "for mye", selvom du føler at det er flaut, at det er ille, at det er ett personlig nederlag. Enn å satse på at det går bra. Husk, at all hjelp du får, kan hjelpe deg til å klare deg litt og litt lenger! Og det lille skrittet du tar i kveld er det skrittet som begynner prosessen på å snu det tunge og triste, til å se det positive i livet!

 

Igjen; Ikke tenkt at det er flaut eller ett nederlag og ringe, det er det ikke!

Motiverende svar Takktakk! Tror kanskje jeg formulerte meg feil i det originale innlegget. Jeg har ikke lyst til å ta selvmord. Det er tanken som er der. Jeg kommer ikke ti å utføre det. Det var tanken som var skremmende. Å jeg håper den ikke utvikler seg til noe større

Hei. Jeg er en gutt på 18, som har vært inne på tanken. Tanken både skremmer meg, og "tilfredsstiller" meg.

Jeg ser på selvmord som utrolig egoistisk. Det er mitt synspunkt. Mange har sikkert andre meninger.

Nå når jeg skriver dette..Har jeg tanker om det. Jeg liker det ikke, men jeg vil får en slutt på noe som skal ende likevel.

Jeg tenker på pårørende. Samtidig, tenker jeg på meg selv. Grunnen til at jeg har tankene er at det ikke bare er en liten ting som faller sammen, men flere ting. Det har det vært over lenger tid. Ting hjemme har vært vanskelig i flere år nå. I tillegg nå skjedde det mye på en dag.

Jeg kan starte med at min mor er veldig syk. VELDIG syk. ut og inn av sykehuset hele tiden. vil ikke gå inn videre på det. I tillegg lever jeg i et hus, der min mor og stefar krangler hele tiden. Vi skal nå mest sannsynlig flytte fra stefar. Vi har bodd her i 13 år, og jeg har et godt forhold til han. I tillegg til det, kommer jeg ofte hjem til min mor, som sitter og gråter. Jeg er veldig dårlig på trøst ovenfor min mor, å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Disse tingene er jo mest fælt for min mor. Men det går også utover meg negativt. opp i alt dette, drikker min far. Ganske mye. Å jeg får telefoner hver dag der han er kanon.

I går, lørdag 27.5.2013 skjedde det mye. Det var da jeg kom meg ned på bånn. Etter en rolig måned, uten noen store krangler, stille fra min far og ikke noe tull med min mor, smeller det. Det starter med en giganstisk krangel, mamma begynner å grine og den regla der. Pappa ringer meg kort tid etterpå drita full. Og kjærsten min dumper meg noen timer senere. I tillegg hadde jeg akkurat snakket ut om hva som skjedde hjemme og hvordan jeg hadde det til hun. Alt dette på en dag. Det virker kanskje som ingenting for dere som leser, men for meg som opplever det, og oppfatter det på en helt annen måte enn dere, er det tungt. Det er så tungt alt som har skjedd, at jeg ikke greier å holde på det lenger.

Det er som om det har lugget vekter på skulderne mine, å noen ekstra vekter blei lagt på den dagen, slik at knerne mine ikke tålte mer.

Selvmord er en egoistist løsning. Det har bare gått en dag. Å jeg er ikke interessert i no spontan avgjørelse på noe så alvorlig. Nå tenker du sikkert, hvorfor jeg skrev det her?

- Jo fordi.. jeg vil snakke ut om det og få synspunkter. det er ikke noe moro å sitte med sånne tanker. Det er dumt, egoistisk og en altfor feig utvei. Men det er ingen stopper for den faktiske tanken på å sleppe ting.

Jeg har et budsjett på 5500.

Jeg skal bruke den mest til vanlig bruk, men den må kunne kjøre flere oppgaver om gangen. Spotify, Chrome ++

Jeg vil også at den kan kjøre Dayz. Det kommende spillet Dayz Standalone. Jeg er ikke avhengig av bra bra grafikk. Vil bare at pcen kan kjøre det. Noen forslag?

Hei.Har ikke allverdens peiling på pc, og lurer da på hvor mye jeg kunne solgt min 1år gamle pc for.

Specs:

Prossesor: AMD FX 4100 Quadcore 3,6GHz

Skjermkort: AMD Radeon HD 7700

Kabinett: Coolermaster HAF 912

Harddisk: Corsair Force 3 120GB SSD

8 GB RAM (Corsair Vengeance)

Noen forslag til hvilken børbar jeg kan kjøpe til den prisen?

Helst kunne spille litt på, men er ikke veldig opptatt av det. CS f eks,

Skal brukes til helt vanlig bruk i tilleg..

Beklager for dårlig info.

Dere er SAMMEN. Dere SKAL snakke om problemene deres, ellers kan dere like greit slå opp idag.

 

Hvis du oppfatter dine genuine spørsmål som masete ovenfor henne, så er det fordi du må spørre flere ganger og hun svarer ikke ordentlig. Det er ikke din feil at hun ikke svarer ordentlig!

 

Spør deg selv; Er dette mas? Og du vil komme fram til; nei, selvfølgelig er det ikke det! Du har brukt masse av din tid og energi på henne og deres forhold, og du er berettiget til å vite det hvis det er noen problemer i forholdet som du kan hjelpe med. Hun kan ikke sitte stille i et hjørne og forvente at du lukter lunta på flere mils avstand, sånn fungerer det bare ikke.

 

Jeg vil til sist påpeke: Det skjer mye med et menneske mellom 16 og 18 år. Man går fort fra umoden til moden og det at hun oppfører seg som en furt fjortiss når du spør om det er noe burde være et greit signal på at det er en aldersforskjell her, og at den spiller en rolle. Det er kanskje noe å tenke på, til neste gang

Greia er at vi har snakka ut om det med at ho ikke virker så interessert. Å ho sier ho skal skjerpe seg. Det har blitt LITT bedre, men ikke mye. Det virker også som du sa, at ho ikke er like glad i meg som jeg i ho. Men vil langt ifra slå opp. Ho betyr alt for mye for meg for det. Men da igjen, jeg gidder jo heller ikke være i et forhold der jeg må ta initiativet hele tiden. Hvis jeg vil fremstille meg selv som.."ikke.masete" når jeg skal snakke om det, hva er den beste måten å formulere seg på?

Det er en jente/dame du snakker med. "Alt er bra" betyr i de fleste tilfeller at noe er galt.

er klar over det.. Men, fortsatt. Hva skal man gjøre? kan jo ikke mase, det gjør det muligens værre.

Hei! Jeg er 18 år gammel gutt, og har en kjæreste på 16. Hun jeg er sammen med er meg i jenteversjon vil jeg si. Vi har samme personlighet, og alt er bare velstand der.

Men i det siste har hun virket uinteressert og det virker som hun tar avstand. Jeg har snakket med henne om det, og hun sier at hun ikke er lei, er sur eller ikke liker og være med meg.

Vi snakker veldig sjeldent når vi ikke er med hverandre, og når vi først gjør det virker hun nesten litt sur. Vi er også ikke så alt for mye med hverandre på fritiden, og hun tar aldri iniativ til å spørre om å finne på noe. Jeg sa dette til ho, å da sa ho at ho hadde masse å drive med hele tide, noe jeg vet ikke er tilfelle. Jeg snakket ut om dette med henne (nei ikke over sms eller facebook, men face 2 face) å da begynte hun å gråte, å sa at hun var en dårlig kjæreste. Jeg svarte med at det var hun ikke, men hun kunne kanskje prøvd å tatt seg litt tid.

Er det noe jeg går glipp av her? Hvis jeg spør om noe er galt, så svarer ho at alt er bra, selv om det ikke virker sånn. Jeg har spørt mange ganger, men vil heller ikke mase om det, da det kan bli veldig irriterende og slitsomt.