Edderkopp

Vil ha 15" skjerm og. Vil ikke ha mindre, trenger ikke større

Skal brukes til Skypesamtaler, YouTube, se film, generell surfing, Spotify.

Har vel egentlig ikke noen spesielle krav.

Liker å tro jeg "trenger" i5 prosessor og et ganske bra skjermkort da.

Et par til;

http://www.siba.no/aktuelle-kampanjer/back-to-school/asus-x555la-dm1449h-122337

https://www.dustinhome.no/product/5010821639/f555la

Noen av de jeg har sett på Elkjøp og Komplett.no;

Vi har iallefall to Skype-chatter til dnfk. Sikkert flere.

Hvorfor er de ikke samlet til ett rike?

*snip*

Vi har en dnfk skype-chat "om du tørr"

 

Jeg tør vet du. Må bare kaste meg uti det uansett.

Dagslinser er fryktelig slitsomt. Må bruke det nå inntil jeg får døgnlinsene(?) mine igjen. De man bruker dag og natt en hel måned. De har jeg aldri noen problemer med, men disse dagslinsene blir tørre i løpet av et par-tre timer og er konstant dosette.

 

I dag har jeg fått kontakt med hele en fremmed, via Imgur, av alle sider. Ikke at jeg henger der hele dagen heller. Men jeg er litt fornøyd med meg selv da, fordi jeg ville aldri i verden kunne forestilt meg å tørre å snakke med noen på nett for et par år siden. Ekstremisolert sosialangstvrak kan man vel kalle meg.

Type "snakke" eller "chatte"?

 

Chatte.

I dag har jeg fått kontakt med hele en fremmed, via Imgur, av alle sider. Ikke at jeg henger der hele dagen heller. Men jeg er litt fornøyd med meg selv da, fordi jeg ville aldri i verden kunne forestilt meg å tørre å snakke med noen på nett for et par år siden. Ekstremisolert sosialangstvrak kan man vel kalle meg.

kantarell er topp sopp. sopp generelt er jo ganske godt ( har ikke smakt fleinsopp, og lignende og har ikke planer om det)

 

høres ut som du har hatt en fin kveld, sjur

Sjur? Er det noens brukernavn, eller er jeg helt på jordet?

Da tar jeg heller rød fluesopp, tørket i ovnen på 80 grader over flere timer, altså, og jeg er ikke glad i sopp engang.

Så en gammel dame på TV her om dagen som lagd noe slags uggen salve med rød fluesopp, var visst godt for gikta. En venninne av henne lagde også brygg av det og begynte med en dråpe om dagen og økte på eller noe. Skumle greier.

Jeg trives med å spise smørstekt kantarell jeg. Ingen andre typer sopp her i gården.

Noe jeg snublet over i dag, som kanskje kan gjøre det litt lettere iallfall.

 

Tusen takk. Liker TED!

Har du førerkort? Hva slags ting syns du er gøy og gjøre? Jeg bor i Hvittingfoss, ca halvtime unna Horten, om du har lyst til å bli med på noe sosialt, f.eks på en lørdag, uten forpliktelser så kan du sende meg en PM

Jobber med førerkortet. Har vært litt sent ute, litt grunnet angsten også. Hadde vært morro å bli litt mer kjent Kan sende deg en PM.

Hvilken by, kompis?

Ja, bor i Horten.

Greien her er at du ser problemer istedenfor løsninger, alle har sine problemer men veldig mange greier å kombinere alle disse for å få et bedre liv.

 

En enkel ting i livet er å vite at du faktisk må jobbe for og få noe til, om det gjelder helse/sosialt/skole/karriere. Dårlig matlyst er en ting du kan gjøre noe med, og ved å fysisk slite ut kroppen din vil du mest sannsynlig få mer matlyst. Sett opp et excel ark med middager hver uke, kjøp inn goddag + youghurt og bland det, knekkebrød/brød med pålegg selvfølgelig(egg, leverpostei osv), og til slutt frukt. Der har du en god frokost hver bidige dag hele uken, så planlegger du middag etter hva du vil ha. Om du så må presse det ned så vil matlysten din forandre seg etter hvor mye du får i deg hver dag.

 

Når du har fått dette i orden iløpet av en ukes tid så starter du på et treningssenter, begynn smått og prøv deg frem, for så å finne et oppsett på nett/personlig trener som hjelper deg både på matveien og treningsfronten.

 

( Veldig bra treningsprogram http://stronglifts.com/ )

 

Ved hjelp av trening vil selvtilliten din bedre seg, jeg kan garantere det, det gjelder bare å ta det første steget.

Du har nå fått en løsning, jeg vet det er hardt og jeg forstår hvor vanskelig det kan være for deg, men det er rett og slett det du MÅ gjøre for å få et bedre liv. Du kan ikke ha det sånn som du har det nå, der du knapt kan se et menneske eller snakke med dem uten å bli usikker! Ingen burde ha det slik, derfor håper jeg du i det minste prøver på det jeg har skrevet her

Takk for tips, og trening er selvfølgelig bra, og kostholdet kjempeviktig. Men som nevnt under her av Pinng, så fokuserer jeg mest på å bare finne en sosial arena hvor jeg får mulighet til å møte noen på samme alder, helst med lignende interesser/personlighet. Jeg er allerede undervektig på grunn av at jeg ikke spiser nok (som er et litt større problem enn at jeg bare må spise mer, som jeg har hørt i alle år). Jeg har prøvd alt mulig rart, og til og med vært i kontakt med lege, men tenkte jeg kanskje skulle droppe og utdype det så veldig da det ikke har så mye med saken å gjøre.

Fullstendig klar over at jeg ikke kan, eller bør, ha det som jeg har det nå. Derfor jeg prøver å diskutere litt med dere her hvor det ikke er like skummelt som i virkeligheten, for å få tips til å ta et litt "mykt" steg inn i den sosiale verden.

Hvor stor/liten er byen du bor i?

Ganske liten vil jeg si. Bor i Horten.

+berZerk, veldig fin post!

 

OP, du må finne trua.. Trua på dæ'sjæl! En vis mann sa en gang 'om du tror du kan, eller ikke. Så har du rett'

Takk for oppmuntrende ord. Om det bare var like lett gjort som sagt.

Dere må ta i betraktning at det ikke er alle som vil ta del i denne fitnessbølgen og kostholdsmaratonet. Selvfølgelig kan det være hjelpsomt med fysisk aktivitet, og i de fleste tilfeller vil det være sant. Likevel finnes det noen som bare ønsker seg gode vennskap med andre, som ikke fokuserer på kropp eller matvaner.

Jeg er middels opptatt av trening og kosthold, men er ikke så interessert som mange av de på treningssenter. Om jeg skulle begynne å trene, som jeg ikke kan enda av grunner utdypet ovenfor, så hadde jeg nok trent hjemme uansett.

Og du har rett i at jeg bare ønsker å møte folk, ikke nødvendigvis gjennom et treningssenter.

Takk for svar.

Skulle gjerne begynt på treningssenter, men jeg har ganske store problemer med å få i meg nok mat, selv når jeg ikke trener, så jeg tør ikke begynne å trene før jeg har fått orden på spiseproblemet. (Ikke en spiseforstyrrelse, bare utrolig dårlig matlyst)

Høres enkelt ut å "få seg en hobby", men jeg aner ikke hva det skulle vært for noe. Jeg har liksom ingen spesielle interesser.

Hei! Du sier du ikke er istand til å studere akkurat nå, men det er vel ingenting iveien for å søke på et årsstudium kun for å få denne naturlige møte-arenaen likevel? Det er ikke uvanlig dét, og ikke er det vanskelig å forklare heller: "Vet ikke helt hva jeg vil eller får til, men jeg er i en ny by og kjenner ingen så hvorfor ikke?"

 

Du bør forresten ikke bygge deg opp slike stereo-typiske kontraster ("festmenneske", "mer reflektert" etc.). Det hjelper deg ikke.

 

Jeg er absolutt ikke er arrogant eller selvgod person, så må beklage hvis det virket som om jeg opphøyet meg selv i innlegget. Absolutt ikke min intensjon.

Årsstudium kunne sikkert vært greit, men grunnen til at jeg ikke klarer dette er den samme som hvorfor jeg ikke takler en jobb enda, jeg sliter for sterkt med angsten for tiden. Jeg prøvde meg som sagt i noen praksisplasser som jeg på forhånd var veldig motivert for og trodde jeg skulle takle fint, men det hele endte i at jeg gikk inn i en slags marerittlignende tilstand av frykt, uten å overdrive. Gikk og skalv og holdt på å bryte ut i gråt på jobben uten at noe spesielt trigget det. Følte meg bare så usikker og utrygg på meg selv.

Jeg er ganske sikker på at jeg må begynne med en sosial setting som føles litt lettere og "tryggere" enn utdanning og jobb, som også medfører at jeg må takle både det sosiale og jobb/studier. Hadde jeg f.eks vært interessert i sport ville jeg nok meldt meg inn i en lokal sportsklubb, men dessverre har jeg ikke funnet noe fritidstilbud i nærområdet som virker interessant enda.

Jaja.. Skulle prøve å se "The Orphanage", men det nytter jo ikke å bruke CDON tydeligvis.

Her prøver jeg å for en gangs skyld være en ærlig og rederlig person som betaler for seg, også får jeg ikke tekst på den spanske filmen etter at jeg har ventet i evigheter med sinkenett for å få lastet den ned en gang. Tull og fanteri!

Hvordan kan jeg begynne som 22-åring å anskaffe venner når jeg ikke har en eneste sosial kontakt utenom aller nærmeste familie? Jeg har sterk sosial angst (unnvikende personlighetsforstyrrelse), men føler meg klar for å utfordre den ganske mye. Har flyttet til ny by og ønsker gjerne å få noen nye venner her. Jeg klarer ikke å jobbe enda grunnet den mentale helsen (overstående), så jeg prøvde å se etter om det var noen sosiale slags sammenkomster som ble arrangert her, men ser ikke ut til å finne noe interessant. Jeg har heller ikke mulighet til å studere nå, selv om det ville vært en arena hvor man treffer andre på sin alder.

Jeg er ikke noe festmenneske, og vil vel heller beskrive meg selv som en med en som er mer reflektert og med et litt mer filosofisk og seriøst syn på livet. Jeg er litt mer den skeptiske typen, men når jeg "kommer ut av skallet", etter at jeg blir trygg på noen, tror jeg andre ser meg som en med mye humor som absolutt ikke tar meg selv for seriøst. Jeg er veldig opptatt av at andre skal ha det bra, nesten litt for mye.

Jeg begynner å bli så desperat etter menneskelig kontakt etter omtrent et helt liv i sosialt isolat, på grunn av den dårlige selvtilliten..

Hva gjør jeg?

Jeg er ikke klar for noe der jeg må ta for mye ansvar (frivillighetsorganisasjoner o.l) enda. Å anskaffe jobb er noe jeg har prøvd meg frem på i det siste, og har hatt noen praksisplasser, men merker at det blir for mye for meg på dette tidspunktet. Vil helst starte med å bygge opp litt selvtillit via litt mindre krevende sosiale arenaer eller aktiviteter.

Hjelp. Sitter jo nesten å skjelver av skrekk bare ved å skrive dette innlegget.

"The Imitation Game" var utrolig bra. Anbefales definitivt

Den vil jeg også se, men vi får se om jeg orker å dra inn til Trondhjem for det.

Dragen har visst ikke blitt kvitt nisselua enda?

Drar på kino og ser Imitation Game i morra.

 

Jordskjelv!

 

Hæ?

 

Ok, så at du bodde på Manila, så da skjønner jeg sammenhengen. Hvordan gikk det?

Jordskjelv!

Hæ?

Kan med sikkerhet si at det finnes en del raringer i Kodal/Andebu/Kvelde, mens i Sandefjord har jeg igjen ikke fått noe særlig inntrykk av den sosiale eliten der. Selv om jeg har oppholdt meg litt der også.