baremeg2013

setarcoppiH skrev (1 minutt siden):

Det sendes ikke ut samtidig, men innen kl. 12 burde de fleste være gjennom. 

Takk for svar 🙂 Ok, hørte noen som mente det var sendt ut kl.06 i fjor. Går her og tripper 🙂

Vet noen om tilbud på LIS1 skulle sendes ut kl.06.00 i dag, eller er  det senere på dagen? Antar det sendes ut samtidig for alle?

Sjekk link i mitt forrige innleg.

Takker og bukker!

Er du sikker på dette?

Man "henter inn igjen" poengene ved å enten ta mer enn 30 stp(gjennomsnitt) i et semester, eller ved å rett og slett studere videre uten støtte fra lånekassen. Har man for eksempel falt 70 stp bak, kan man ta 10 stp et semseter uten støtte. Da vil man kun være 60 stp forsinket, og kan motta støtte igjen fra lånekassen. Man trenger ikke å ta alle 60 stp før man får ny støtte.

Er du sikker på dette? Altså, at så lenge man ikke har MER enn 60 studiepoeng i forsinkelse, så får man støtte? Hørtes egentlig rart ut, om man ligger et studieår på etterskudd så kan man likevel få støtte.

Du vil selvfølgelig bli (ytterligere) 10 studiepoeng forsinket, om du ikke tidligere har produsert flere studiepoeng enn du har fått støtte for.

Jeg har et årsstudiet i fra før, som jeg ikke tok studielån ved siden av (jeg jobbet), men det hjelper vel neppe. Det er først nå jeg har tatt studielån, og viste ikke om dette med forsinkelser før noen nevnte det til meg :-/

Du har jo fått pengene, alt vil gå som normalt til du faller 60 poeng bak, først da må du ta de 60 poengene før du får mer støtte mener jeg.

Du har jo fått pengene, alt vil gå som normalt til du faller 60 poeng bak, først da må du ta de 60 poengene før du får mer støtte mener jeg.

Hvis jeg faller mer enn 60 studiepoeng bak, f eks 70, må jeg da ta 70 studiepoeng for å få mer støtte? Eller hvordan fungerer det? Er det så lenge man ikke havner mer enn 60 studiepoeng bak?

Jeg har ingen forsinkelser, men funderte på dette faget siden jeg har mye å gjøre i høst (akkurat nå angrer jeg på at jeg to 30 studiepoeng og ikke bare 20). Men samtidig må jeg også ta konsekvensene til følge, hvis dette kan bli et problem videre. Jeg håper da ikke det, men man kan vel aldri vite.

Jeg har meldt meg opp i 30 studiepoeng på universitetet nå i høst, men vurderer å melde meg av et enkeltemne, altså 10 studiepoeng. Vil jeg få forsinkelse på dette hos Lånekassen, eller gjelder det ikke siden jeg melder meg av eksamen, og ikke stryker?

Jeg skal ordne politiattest til oppstart til medisinstudiet(via nettet). Skal jeg legge ved svarskjemaet fra Samordna opptak, som "bekreftelse på formål", eller må jeg kontakte universitetet for å få en bekreftelse på hvorfor jeg trenger politiattest? Noen som vet?

Jeg vurderer å studere for å bli tannlege eller lege, men er litt usikker på hva jeg skal sette som førstevalg på Samordnaopptak. Hva vil du valgt? Hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg har to små barn, så arbeidstidens om tannlege er jo bedre, men utover det har jo leger mye mer å velge i av spesialiseringen. Ikke lett å vite hva jeg passer best som heller..

Hei, jeg lurer på om vi kan bruke vår egen PC på eksamensdagen? Og er alle notater og bøker lov å ta med?

Ja, vil tru det gjelder i alle fylker at man får bruke egen PC. Og ja, alt av hjelpemidler er tillat (forutenom kommunikasjon som internett)

Hvordan var det de ønsket at man skal merke sidene i word på eksamen? Tenker på sideantall, koder og slikt? Bare vanlig topptekst eller?

Noen som har eksempler på hvordan man starter enn oppgave tematisk uten å måtte utdype formye (det vil jeg jo spare til hoveddelen)?

Og hva er egentlig forskjellene på disse:

"Presenter …
Gjør greie for …
Forklar …
Analyser …
Tolk …
Sammenlikn …
Argumenter …
Drøft …
Reflekter over …
Vurder …
Kommenter …
Bruk kunnskap om …
Skriv en kreativ tekst der du …
Skriv en resonnerende tekst der du …"

Jeg skjønner forskjellen på å skrive en kreativ tekst og analyse, men drøft og argumenter, vurder osv er vel like?

 

Hvordan bruker dere etos, logos og patos når dere skal analysere? Hvor mye og hvordan bruker dere begrepene? Hvis en oppgave er analyse, og det står at man KAN bruke retorikk. Er det plusspoeng for å bruke det, eller er det bare et forslag?

Hvis man klarer og faktisk forstår de ulike begrepene er det jo et stort pluss om du bruker de i teksten din. Fagspråk er viktig for å nå toppkarakter! Men hvis man ikke klarer å bruke begrepene, er det vel viktigere å svare på oppgaven..

 

Tror jeg forstår de. Er det noen store feller i disse begrepene som man kan blande sammen, eller noe? (jeg er privatist)

Hvordan bruker dere etos, logos og patos når dere skal analysere? Hvor mye og hvordan bruker dere begrepene? Hvis en oppgave er analyse, og det står at man KAN bruke retorikk. Er det plusspoeng for å bruke det, eller er det bare et forslag?

TIPS!

Sjekk ut denne siden:

 

http://ndla.no/nb/node/132866?fag=27

 

Her er det mange nyttige lenker og tips for morgendagen!

Jeg får ikke lastet ned "temapakken" i pdf

Noen som har en side med gode ord som kan vise til evnen for refleksjon? Finner det vanskelig å kunne vise til evnen til å reflektere på nynorsk av en eller annen grunn. Eksempelvis høres "på den eine sida" så dumt ut, og ikke særlig akademisk. Har noen en liten liste med uttrykk, eller noen fine eksempler? Hadde satt stor pris på det!

Signerer denne!

 

 

 

 

 

Okej, det gir jo mening. Jeg tror kanskje jeg bare har hengt meg opp i at miljøet er surt og basisk osv, hvorfor har ikke dette noe å si?

Takk for svar forresten!

Det har noe å si, hvis du ser på spenningsrekken ser du at noen stoffer oksideres lettere med hydroksid(basisk miljø) som f.els CL-, og fast sølv Ag. Og OH- i seg selv oksideres også mye enklere enn vann, kanskje det er dette du har tenkt over? Motsatt vei har stoffer et større reduksjonspotensial i surt miljø, hvis du f.eks ser på O2 med bare vann så er O2 med H+ høyere oppe.

Ikke noe problem, driver bare og henger på forumet her nå uansett, rastløs som jeg er..

Kan du forklare nærmere med hva du mener at det løser seg letter i surt miljø vs basiskt. Skal man kun se etter H+? Eller er det innenfor visse reduksjonsppotensialer det er best for surt miljø?

Ikke løser seg nødvendigvis, men reduseres lettere. Eksempel på dette er permanganat i surt miljø, som oksiderer det meste mens det selv reduseres. Det har derimot ikke særlig stort reduksjonspotensial uten et surt miljø, uten H+. Samme greia er med oksygen, som f.eks ved korrosjon i sur nedbør. Hvis du har ei jernplate i kontakt med vann og 02, vil den oksidere, men enda raskere/ i større grad hvis vannet er surt. Dette fordi oksygen både får større reduksjonspotensial i surt vann, og fordi H+ virker oksiderende i seg selv.

Takk for svar! Hvordan ser man dette/vet man dette? Har de ikke uansett sitt reduksjonspotensiale slik det står i bl.a. formelheftet?

 

Jo, men se på spenningsrekken. Der vil du se at:

 

O2 + 2H2O +4e- --> 4OH- med reduksjonspotensial på 0,40V

 

O2 + 2H+ +2e- --> H2O2 med reduksjonspotensial på 0,70V

 

O2 +4H+ + 4e- --> 2H2O har reduksjonspotensial på 1,23V.

 

Ser du at det stiger jo surere det er, jo mer H+ det er til stede? Nå forsvinner jeg og tar eksamen, du får ha masse lykke til

 

Takk for svar, og lykke til du også!

 

 

 

Okej, det gir jo mening. Jeg tror kanskje jeg bare har hengt meg opp i at miljøet er surt og basisk osv, hvorfor har ikke dette noe å si?

Takk for svar forresten!

Det har noe å si, hvis du ser på spenningsrekken ser du at noen stoffer oksideres lettere med hydroksid(basisk miljø) som f.els CL-, og fast sølv Ag. Og OH- i seg selv oksideres også mye enklere enn vann, kanskje det er dette du har tenkt over? Motsatt vei har stoffer et større reduksjonspotensial i surt miljø, hvis du f.eks ser på O2 med bare vann så er O2 med H+ høyere oppe.

Ikke noe problem, driver bare og henger på forumet her nå uansett, rastløs som jeg er..

Kan du forklare nærmere med hva du mener at det løser seg letter i surt miljø vs basiskt. Skal man kun se etter H+? Eller er det innenfor visse reduksjonsppotensialer det er best for surt miljø?

Ikke løser seg nødvendigvis, men reduseres lettere. Eksempel på dette er permanganat i surt miljø, som oksiderer det meste mens det selv reduseres. Det har derimot ikke særlig stort reduksjonspotensial uten et surt miljø, uten H+. Samme greia er med oksygen, som f.eks ved korrosjon i sur nedbør. Hvis du har ei jernplate i kontakt med vann og 02, vil den oksidere, men enda raskere/ i større grad hvis vannet er surt. Dette fordi oksygen både får større reduksjonspotensial i surt vann, og fordi H+ virker oksiderende i seg selv.

 

Takk for svar! Hvordan ser man dette/vet man dette? Har de ikke uansett sitt reduksjonspotensiale slik det står i bl.a. formelheftet?

 

Okej, det gir jo mening. Jeg tror kanskje jeg bare har hengt meg opp i at miljøet er surt og basisk osv, hvorfor har ikke dette noe å si?

Takk for svar forresten!

Det har noe å si, hvis du ser på spenningsrekken ser du at noen stoffer oksideres lettere med hydroksid(basisk miljø) som f.els CL-, og fast sølv Ag. Og OH- i seg selv oksideres også mye enklere enn vann, kanskje det er dette du har tenkt over? Motsatt vei har stoffer et større reduksjonspotensial i surt miljø, hvis du f.eks ser på O2 med bare vann så er O2 med H+ høyere oppe.

 

Ikke noe problem, driver bare og henger på forumet her nå uansett, rastløs som jeg er..

 

Kan du forklare nærmere med hva du mener at det løser seg letter i surt miljø vs basiskt. Skal man kun se etter H+? Eller er det innenfor visse reduksjonsppotensialer det er best for surt miljø?

Så vidt jeg har forstått, er det nå kortsvarsoppgave på både sidemål og hovedmål fra og med i år.

Som systemutvikler får du like lett jobb om du er master eller siv.ing. Lønnsmessig har det heller ingen ting å si. Tenk også på at du mister et helt inntektsår hvis du skal ta opp igjen fag.

 

Hvis du hadde valgt en enda mer teknisk retning med mer "hardwarefokus" og fikling, feks industriell instrumentering, så kunne det muligens hatt mer for seg å tatt et TOS-løp. Men slik jeg kjenner systemutvikleryrket - etter selv å ha jobbet med det i 14 år nå - så skilles det ikke mellom siv.ing. og master i ansettelsesprosessene.

 

En fordel med å velge et tradisjonelt bachelor-master løp er at du kan velge litt mer hvilke fag du vil ta i bachelor-graden din, og plukke litt fra andre institutter. Interessene forandrer seg underveis, og det kan godt være at du finner ut at du vil gå i en helt annen retning enn informatikk når du har begynt å studere.

 

Mitt beste tips er å ta kontakt med en studieveileder på universitetet.

Takk for nyttig svar!

Mastergraden du tenker på er vel et "teknologisk orientert studium"? I praksis, med tanke på senere karriere, har det lite å si om du velger dette eller et mer tradisjonelt bachelor-master løp på universitetet. Ikke verdt å kaste bort et år med å ta opp et par fag bare for å komme inn på dette studiet, etter min ringe mening.

Ja, jeg tenker på det. Siden man da får tittelen sivilingeniør vs master (ingeniør?).

Jeg lurer på hvor mye det kan ha å si på sikt om man tar bachelor i informatikk og så master, versus og begynne rett på en master? For min del betyr det et år på privatskole, da jeg trenger R2 og Fysikk 1 for å gå rett inn på master. Eventuelt kan jeg begynne på en bachelor nå og ta master etter endt bachelor.

Hvor mye vil dette løpet ha å si for meg yrkesmessig? Er man mer ettertraktet med et rent "masterløp"? Jeg blir nok å holde meg innenfor systemutvikling og programmering, om det har noe å si.

Hvordan er det å ta opp fag når man har vitnemål fra R94? Vil det gå greit å legge ved kompetansebevis og at de da "stryker" fagene, eller vil også karakterene fra vitnemålet bli tatt med i regnestykket? F eks 4 i 2MX versus 6 i R1?

 

 

 

"R94-vitnemål + kompetansebevis fra KL er tilstrekkelig hvis du:

 

vil forbedre fag på R94-vitnemålet med tilsvarende fag i KL. "

 

 

http://www.samordnaopptak.no/info/aktuelt/reform94-kunnskapsloftet.html

Takk for svar! Hvor overkommelig er det å få 6 i R1, Kjemi 1 +2 og Fysikk 1?

Hvordan er det å ta opp fag når man har vitnemål fra R94? Vil det gå greit å legge ved kompetansebevis og at de da "stryker" fagene, eller vil også karakterene fra vitnemålet bli tatt med i regnestykket? F eks 4 i 2MX versus 6 i R1?