Roamine

Litt ot men et spm til dere som jobber i nsb: ser at det har vært en del snakk om "buss for tog". Hva gjør man om en rullestolbruker (som meg selv) vil ta toget den dagen? Å reise med en 200 kilos elektrisk rullestol er uproblematisk på tog, men som oft umulig på buss... Spør fordi jeg har tenkt meg til oslo med tog snart, og vil ikke risikere å måtte forbli der!

Tok sist sommer buss for tog. Da kom det en maxitaxi på stasjonen, i den satt det ei i en slik elektrisk rullestol der. Vi var bare 2 som skulle fra den stasjonen så vi fikk sitte i taxien istedet for bussen. De pleier ihvertfall å planlegge litt hvilken av bussene som drar innom hvilken stasjon utifra hvem som skal av hvor så ikke alle bussene stopper på samme hele veien. Så ordning blir det, men jeg ville nok ringt og sagt ifra på forhånd så de er klar over det og får bestilt en taxi med plass til rullestolen.

Gratulerer med hund Sibirsk husky er en flott rase. Litt sta og egen kan de være, men så lenge dere er konsekvente skal det nok gå bra. Anbefaler dere å dra på valpekurs og lignende, dersom det er valp dere skal ha da så klart. Dere fanger opp mange nyttige tips og hunden har veldig godt av sosialiseringen med andre hunder.

Husky er jo ypperlig til vinteraktiviteter Ta gjerne på et kjørebelte på deg selv og sele på hunden og la han/hun dra deg. Eller prøve kløv. Selvsagt vente til hunden er ferdig utvokst og klar for slikt, men treningen til kløv kan begynne tidligere. Slike hunder trenger ofte å "jobbe" litt, ikke bare løpe og leke på måfå, men faktisk gjøre en nytte for seg for å trives.

Jeg skal forsøke å være så objektiv som mulig, da jeg har opplevd veldig grov overfallsvoldtekt selv(Begått av flere "etnisk norske" menn for 5 år siden i Oslo over flere dager, og nei, ble ikke anmeldt).

Jeg er helt enig i at de jentene som avgir falske voldtektsanklager burde skamme seg, mest fordi de gjør det vanskelig for de som faktisk har opplevd dette. Jeg kjenner flere jenter som jeg da har vært i gruppeterapi med, som har anmeldt og opplevde det de beskriver som et nytt "overgrep" hos politiet og i rettsakene som fulgte. Alt fra hvor løsslupne de var/ikke var, hvor lettkledde de var/ikke var osv ble tatt opp. Få følte seg trodd, de følte seg istedet skyldige. Og dette er ikke slik det burde være.

Men problemet er likevel at det er så få av de som opplever voldtekt(av alle typer) som anmelder, og enda færre av de igjen hvor noen blir dømt. Dessverre blir det ofte ord mot ord, med mindre det er grov vold involvert så er det veldig vanskelig å bevise at noe har skjedd ufrivillig.

Angående det dere kaller for nachspielvoldtekter, hvor begge parter er frivillig beruset, så blir vel de fleste sakene henlagt. Selv så mener jeg at voldtekt er voldtekt, uavhengig av hvilken "type" det er. Det er egentlig helt latterlig å klassifisere de slik, da det virker som noen av de er verre enn andre, som da betyr at noen er bedre enn de andre. Min "første gang" var på stupfylla hvor jeg husker jeg kysset med en fyr, hadde tydeligvis en blackout og våknet opp på et gulv med han over meg og i full gang. Da jeg våknet til ba jeg han helt rolig om å slutte, noe han gjorde. Jeg klassifiserer ikke den hendelsen som en voldtekt. Dersom han hadde fortsatt etter at jeg ba han om å slutte hadde saken vært en annen. I saker hvor jenta, evt gutten, våkner dagen derpå og ikke husker noe fra natta før, men føler seg skitten, brukt og tydeligvis har hatt sex, så er saken uklar. Dersom vedkommende har blitt dopet/skjenket med intensjon om å utføre slike handlinger mot han/henne så er det et overgrep i mine øyne, men med mindre det kan bevises på noen måte, noe det sjeldent kan, så blir det igjen ord mot ord.

Edit: Når det gjelder jenter skyld/ansvar, så mener jeg at i en perfekt verden så burde jenter kunne gå nakne rundt så fulle som de bare vil uten at det betyr at de inviterer menn til å forsyne seg fritt. Dessverre så er det ikke slik, og som med alt annet så burde en ta noen forhåndsregler. Det betyr likevel ikke at noen av de som har blitt utsatt har skyld i det selv eller fortjener det på noen måte.

Må si jeg kjenner meg igjen i mye. Jeg har alltid følt meg eldre enn jevnaldrende, mer moden er vel kanskje mer riktig å si. Jeg fikk heldigvis en veldig god lærer på ungdomsskolen som virkelig så meg, og han ga meg litt ekstra eller varierte oppgaver da jeg ofte kjedet meg i enkelte fag. Grunnen til at jeg kjedet meg var fordi jeg syntes det var for enkelt, jeg ville ha større utfordringer. Jeg tilhørte også "gruppen" midt på treet i popularitet, og jeg kunne ikke fordra all baksnakkingen og det barnslige tullet der.

Som flere har sagt, det blir som regel bedre på videregående. Nå gikk jeg yrkesfag, da allmenn ligger på en annen skole og den er beryktet i min hjemby for sitt dårlige miljø. Dette kan selvsagt være helt annerledes i andre byer. Med mindre du vil studere noe på Universitetsnivå som krever matte/fysikk/kjemi(lege, ingeniør o.l), så vil jeg anbefale yrkesfag. Du kan jo likevel få studiekompetanse og studere videre. Jeg syns de praktiske fagene var mye mer utfordrende og givende i hvert fall. Evt så kan du jo ta et år på yrkesfag i stedet for å ta et friår. Det er jo lov til å ombestemme seg. En av grunnene til at det som regel blir bedre på videregående er fordi gruppene splittes, fokuset skifter mer på det faglige og fordi det fins folk i ulike aldre i de fleste klasser.

Et siste tips som også har blitt nevnt: Prat med en rådgiver eller helsesøster, det fins andre voksne enn foreldrene dine som kan gi råd.

Edit: Må bare legge til litt skryt. Du virker for å ha enorm selvinnsikt, noe som er sjeldent å se. Er nesten litt ufattelig å tro at du "bare" går i 10. da jeg har møtt mennesker på 20+ som virker som de bare har bomull mellom øra og er rett og slett kjedelige å prate med.

Selv plaget med svimmelhet til tider. Samme som deg, kjenner kvalmen bygger seg, ting går rundt, merker også at lyder blir litt fjerne.

Til meg skyldtes det jernmangel, men har også fått det av andre ukjente årsaker. Som regel kan jeg forklare det med at jeg har fått i meg lite væske, eller at jeg har fått i meg noe sukkerholdig(brus, sjokoloade osv) daglig over en periode for så å gå uten i noen dager. Tror det kan være at kroppen da har fått en slags "abstinens" til sukkermangelen. Er hva jeg tror det har vært ihvertfall. Eneste jeg har fått bekreftet av noe lege var at jeg hadde litt jernmangel og litt forhøyet blodtrykk.

Jeg vet med meg selv at dersom jeg holder på å få influensa blir jeg ofte litt svimmel, så det kan være så enkelt som det.

Om du er usikker så er det jo ikke noe farlig å dra til en lege å få testet om du mangler noen mineraler eller vitaminer

Hei,

Ei venninne har fått oppgaven:

"Gi en framstilling av hvordan Bibelen brukes som hellig skrift i kristendommen (troslære, etikk, gudstjeneste, personlig oppbyggelse)"

Hun sliter en del med å tolke oppgaveteksten. Hun har vist meg hva foreleseren så på som viktig i pensum i henhold til oppgaven, og dette gikk en del på etikkens grunnlag. Altså en etikk basert på åpenbaring eller en etikk basert på allmenne lover. Hun ba meg komme med noen innspill, men jeg kan ikke så mye om emnet. Noen som har noen tips?

Keg lurer på hvordsn man kan få tak i prozac i Norge, må man få det utskrevet av lege eller er det mulig å kjøpe for alle?

 

Postet av anonym: ebc0da732188fe20289c8db6a6277481

Må ha resept for alle typer SSRI i Norge. Prozac går under navnene Fluoxetin og Fontex. Tror ikke det er så lett å få disse uten henvisning til psykiater/psykolog, at du mest sannsynlig vil få noe mildere først. Uansett, for å få tak i prozac lovlig må du til lege.

Tja, tequila trenger ikke være fælt. Når det gjelder shots så misliker jeg blank tequila sterkt, men gylden tequila er ikke så verst. Som shots brukes da appelsinbåter med et dryss av kanel over, istedet for sitron og salt.

Vinmonopolet har ikke så enormt utvalg. Har god erfaring med Olmeca og Patron. Den gyldne Jose Cuervo er heller ikke så verst.

Kjempeflott at du har innsett at du kanskje ikke kan gi hunden hva den trenger og ønsker å ta ansvar. Hunder trenger sosialisering, fysisk og mental aktivitet. De er likevel forskjellige og tilpasser seg ofte godt den livsstilen som eieren har. Om du vurderer å beholde hunden så vil jeg foreslå at du enten legger ut en annonse i din lokalavis, henger opp en plakat ved nærbutikken eller lignende hvor du søker etter noen som er hundevant og trenger en turkamerat.

Jeg har selv hatt hund mesteparten av livet mitt, men i fjor så måtte jeg flytte utenbys for ett år og savnet virkelig hunden min som ble igjen hos samboeren ved hjemstedet. Jeg la da inn en annonse at jeg ville stille opp som turkamerat for en hund. Fikk flere svar, men valget falt på en litt eldre dame som hadde skaffet seg hund sammen med sin nå avdøde ektemann og var selv blitt syk, og dermed ikke i stand til å gi hva hunden trengte. Hun klarte å gå vanlige lufteturer så klart, men jeg gikk da lengre turer med hunden 3 ganger i uken. Dette var en toller-retriever, så jeg tok han i tillegg med på agilitytrening en gang i uken hvor han fikk sosialisert seg og brukt hjernen. Etter hvert ble hun friskere og klarte å ta vare på den selv. Det fins sikkert mange som selv ikke kan ha hund fast på grunn av bosituasjon osv, men som likevel vil omgås en.

Om ikke en slik løsning er noe alternativ så er nok omplassering det beste. Bare sørg for at hunden havner i gode hender Jeg syns omplassering er en kjempeflott løsning. Er alt for mange som tyr til avlivning når de har tatt på seg for mye.

Norsk polarhundklubb har en oppdretterliste. Denne kennelen venter valper i slutten av oktober og befinner seg i Hokksund.

Enten er de ikke helt oppdaterte eller så er det ikke så mange kull på vei i Norge. Disse har gjennomført parring nylig, så de får jo forhåpentligvis etterhvert. Og de her planlegger parring. Står også at de har ei valpetispe til salgs. Ser ikke ut til at det er noen nærmere deg.

Edit: Fant denne kennelen også. Nå har ikke jeg så mye erfaring med samojed som rase, men generelt når det gjelder kjøp av hund så bør en sjekke ut forskjellige oppdrettere og finne en som en stoler på, ikke bare velge den første som dukker opp.

edit: takk for oppklaringen hos de 2 nedenfor ikke lagt merke til dette før... leser sjelden signaturer, og er ikke så dreven i forumvirksomheten

OT: Min bror på 30 er samboer med ei på 20. Nå er min bror ganske "ung" for alderen, hun det motsatte. I hovedsak så er den mentale alderen viktigst. Gjelder det et seriøst forhold så bør en jo dele de samme drømmer/planer, være på samme sted i livet om du vil. Han på 27 vil kanskje snart slå seg helt til ro, mens ei under 20 er kanskje ikke klar for det enda. Men om du og han føler dere er på samme sted så er alder ingen hindring

Anmeldte han til politiet tidligere i dag.

 

Edit: Fant et bilde der han holder et våpen..

Det bildet har jeg sett før, tror det ble postet i en av de anti-Anders Breivik sidene på facebook som ble opprettet i dagene etter 22/7. En av de som etterhvert ble "helte-ABB". Hadde vel også opprettet en side med et gjødselfirma eller noe slikt som liksom var knyttet til ABB.

Rosa hår kan være stilig. Blir vel ofte forbindet med "scene-stilen" selv om det ikke trenger å være tilfelle. Hadde selv min naturlige lysblonde farge og knallrosa under for ca 10 år siden, var for pysete til å ta den helt ut. Kunne godt tenkt meg å prøvd det igjen, men bor desverre på "bygda" for tida og tror de i nabolaget ville gitt meg for mange rare blikk...

Uansett, rosa hår gjør deg verken penere eller mindre pen. Det gir deg som de andre har sagt mer oppmerksomhet, både av den gode og ikke så gode sorten. Viktigste er jo at du finner en rosa-nyanse som passer din hudtone ihvertfall, og en frisør som virkelig kan farging. Invester også i produkter som bevarer fargen. Har hatt rødt hår tidligere og slike sterke farger falmer fort og da blir ikke fargen noe fin i det hele tatt.

Dette bildet gjør at jeg får lyst til å farge mitt rosa også

Edit: Er selv 25. Så lenge du kler deg som en 25-åring så ville jeg ikke sett på deg som en fjortis om du hadde rosa hår.

Må det være musikk med tekst? Aner ikke om dere er interessert i denne sjangeren, tenkte på noe mer klassisk, men likevel "moderne", som Two steps from Hell.

Noen eksempler:

http://www.youtube.com/watch?v=LRLdhFVzqt4

http://www.youtube.com/watch?v=GlzU4ftgvak

http://www.youtube.com/watch?v=FffdGP8uKDs

Kan nevne noen av mine andre favoritter: The truth unravels, Palladio, Love & Loss, Hunter's moon, Dragon rider osv(Ja, jeg er fan). De spesialiserer seg på å lage musikk for trailere, så flesteparten av låtene er ganske korte, men de kan lett mikses sammen. Hjemmeside Hvis dere kontakter dem og forklarer at dette skal lages for non-profitt, så er de nok interesserte i å hjelpe. Vet det har gått bra for andre som har hatt lignende prosjekter ihvertfall.

I samme sjanger har vi jo også Kerry Muzzey, Harald Kloser og John Murphy, vet ikke hvordan en får tak i rettighetene til disse.

Takk for svar igjen

 

Winterspring frostsaber har jeg på en annen; var riktignok vanskeligere da, men tror ikke jeg gjør den grinden for èn mount nå heller. Mountvendor i Dalaran må jeg sjekke ut; får håpe det bare er gull det gjelder og ikke points av diverse slag (har ikke peiling på ting som har med BG eller PvP å gjøre).

 

Nagina; det var svært nyttig, var ikke klar over den funksjonen.

 

Uansett, med litt flaks så kanskje jeg slipper å grinde for Kurenai/Netherwing-rep; det hadde jaggu vært noe...

Er gull for de i Dalaran. Noen billige, noen dyre. Å få nok honor for pvp-mountsene er veldig lett. Bare ta call to arms/random bg og tol barad(husk victory-questen), får vel 360 honor for en win. Om du absolutt ikke liker pvp, kan du veksle inn justice points for honor points. 375 justice for 250 honor tror jeg, men det går som regel mye kjappere å skaffe honor points likevel. Er 5 mounts for 2200 honor hver.

Jeg er lvl 70, og mangler 11 mounts. Jeg har ennå ikke kjøpt alliance fast flying mounts, men har kjøpt alt av mounts hos alliance-fraksjonene og to i blizzard store. Jeg har også et teppe pga. tailoring. Om det er noen jeg ser ut til å ha gått glipp av er det bare å si fra; så lenge de ikke koster titusener av gull.

Har du de fra AQ? Farmet de..10 mobsene eller hva det er før første boss, disband raid, lage nytt og samme om igjen. Tok vel 3-4 forsøk før jeg fikk alle der. (4stk totalt)

Rep:

Winterspring Frostsaber? Grindet rep der i tbc, men det skal visstnok være mye lettere nå.

Argent Tournament? Er vel 12-13 totalt der

Cenarion War Hippogryph

Kamelene fra Ramkahen

Mountvendoren i Dalaran har vel 4-5

Sons of Hodir har 2 om jeg ikke husker feil

Netherrays fra Skettis

Drops:

Swift White hawkstrider (MgT)

Raven Lord (Sethekk Halls)

Sea Turtle (Fishing)

Rivendare's (Stratholme)

Polar Bear fra daily'en i Storm Peaks

Fiery Warhorse(Kara)

Og selvsagt kommer Brewfest snart og deretter Hallow's end. Har begge fra Brewfest selv, håper de adder noe nytt Mangler Headless Horseman's mount.

Alle som er "lett"-tilgjengelig som jeg kom på i farta.

Har et par spørsmål til dere som har mer kjennskap til tatoveringer.

Har opplevd en del i livet, men føler jeg endelig har begynt å legge ting bak meg og istedet fokuserer jeg på å bygge ei framtid. Har en del arr etter diverse ting som har skjedd meg, og disse er jo selvsagt en evig påminnelse om fortida. Jeg kunne derfor tenkt meg og hatt noe på kroppen som minner meg på å se framover mot lysere tider.

Har en del design i hodet, som jeg ikke har fått ned på papiret enda, da jeg er usikker på hvor jeg vil ha den. Har ingen andre tatoveringer og tror ikke jeg kommer til å ta noe annet heller, så det blir kun denne(med mindre jeg blir bitt av basillen såklart). Designet vil ikke bli særlig stort, og jeg lurer da på å ha den i nakken. Da er det helt opp til meg om den skal vises for andre, denne er jo som sagt kun for meg.

Blir tatoveringer i nakken sett på som "harry" eller klisje egentlig? Syns jeg ser ganske mange med det, og lurer på om det har samme dårlige rykte som "tramp-stamp". Vet at sånt egentlig ikke burde påvirke avgjørelsen min, men har noen forslag til andre steder på kroppen hvor den kan tas? I nærheten av lår/rumpe/underliv er uaktuelt, det samme er føtter.

Lurer også på om Lillehammer Ta2 er å anbefale? Eller om noen har et annet studio i Lillehammer-området å anbefale så tas det gjerne i mot

Det med identitetskrise kjenner jeg meg igjen i. Den personen jeg er i dag er en annen enn den jeg var for 5 år siden, men likevel den samme på sett og vis. Jeg har gjort mange forsøk på å overbevise meg selv om at jeg er istand til å gjøre de samme tingene som før, være like spontan, impulsiv og fryktløs som jeg pleide å være en gang, men sannheten er at jeg har forandret meg, og de gangene jeg har prøvd dette har jeg som regel skuffet meg selv.

Andre forventer jo også ting fra deg, jeg pleide å være den litt "rare", men "smarte" jenta i vennegjengen som pleide å gå litt andre veier enn de andre. Og jeg føler at de fortsatt forventer at jeg skal finne på sprell og i deres øyne merkelige ting som for eksempel det å bare å pakke kofferten og reise ut i verden, finne meg en jobb og bli der en stund og komme tilbake med masse morsomme historier. Ja, jeg pleide å gjøre sånt før, men per i dag hadde jeg ikke klart det. Tingen er at mine interesser og prioriteringer har endret seg, så det er ikke et så stort savn heller.

Jeg tror det bare er naturlig at en ikke er den samme som før etter å ha gjennomgått noe slikt, og du kan nok klare å bli den samme som før på noen områder, men på andre så må en nok bare innse at en har blitt annerledes. Selv om det føles som de sidene av en selv er mistet, så bør en heller se på de nye sidene du har fått, for det er nok noe positivt der også I dag setter jeg mye mer pris på de rundt meg og spesielt familien min. Det kan jeg tenke meg at du gjør, og kommer til å gjøre også, med tanke på at de går igjennom dette med deg. Når det verste er over vil dere komme nærmere hverandre

Samtidig så har jeg mine dager hvor jeg er veldig bitter og sint fordi jeg føler jeg har mistet en del av meg selv, men så vet jeg jo at en har et valg. En kan enten la seg definere av det som har skjedd, eller en kan velge å vokse på det som har skjedd med en, både på godt og vondt. Som Nesa til Nuffene sa, motgang gjør en sterk, men det er jo også avhengig av hva en gjør med situasjonen selv. Det viktigste er vel å ikke legge seg ned og gi opp, selv om det føles som man er maktesløs av og til.

Hei, skulle egentlig gå å legge meg, men fant ut jeg ville svare kjapt her først.

Utrolig trist å høre hva du har gått gjennom. Min samboer fikk også kreft i samme alder og har blitt operert flere ganger. Helsen hans er per dags dato bra, selv om han sliter med andre sykdommer i tilegg, men han må på årlig kontroll da kreften kan komme tilbake. Legene har selv sagt at han mest sannsynligvis ikke kommer til å bli "gammel" hva som nå ligger i det. Både han og jeg har på egenhånd(altså før vi møttes) og sammen gått gjennom mye tøft både fysisk og psykisk, men vi står er enda.

Hva jeg prøver å si er at du er ikke alene. Du virker til å ha lyst på livet og det er et utrolig positivt tegn Skjønner at du føler det er tungt både for deg og din familie. Kjempebra at dere har oppsøkt psykolog, men som du sier så tar det tid, har selv gått i tre år, men det hjelper mye.

Har ikke tid akkurat nå til å si så mye mer, men send meg gjerne en pm om du vil prate mer, eller vi kan ta praten i denne tråden.

PS: Å syte av og til er helt i orden

Det å gjøre motstand mot tvang og autoritet er ikke primitivt! Det er heller ikke hevn! Men la oss ikke kun snakke om det. Det var en av faktorene som ødela den forrige tråden. Det e rslik jeg mene relever bør reagere hvis lærerne prøver seg først.

 

Ja, noe tvang har jeg sagt er nødvendig. Men samtidig vil jeg ha mindre av den og flere valg og dermed forhåpentligvis mer ansvar. Dessuten skal maktnivået mellom elever og lærere gjevnes ut og elever skal få betalt for jobben de gjør. Og det er for alvor på tide at dette landet dropper den tåpelige greia med medbrakte matpakker på skolen og får kantiner hvor det serveres varmlunsh. Jeg ønsker et system der elevene skal bli mer innstilte på å møte opp og gjøre en innsats på skolen. Og for å få det til kreves det forandringer både i forholdet mellom elever og lærere samt i skolesystemet generelt. Det kreves også flere krav til lærerne og at de holder seg til dem. Skal elevene fungere i skolesystemet må det være et system de trives med. Og det igjen vil også gjøre at lærere og administrasjon vil trives bedre. Det er utelukket noe alle er tjent med.

Etter å ha lest hele denne tråden er jeg mildt sagt sjokkert over holdningene til enkelte. Jeg er ikke uenig i alt som sies, det hadde vært kjempeflott om elevene kunne fått flere valg når det gjelder fag, men så klart til en viss grad.

For eksempel: Så mange unge mennesker i dag er ikke i stand til å regne helt enkel prosent uten å bruke kalkulator. Tenk om alle barn som misliker matematikk får velge selv om de vil ha det eller ei? Men så bestemmer de seg i senere alder for at de vil bli arkitekter/økonomer/ingeniører eller andre fag hvor matematikk er nødvendig, hva da?

Etter å ha svinset rundt på den FRIVILLIGE videregående skolen og diverse universiteter og høyskoler har jeg i en alder av 25 år startet på mitt andre år i lektorprogrammet for historie. Jeg har også 60 poeng i pedagogikk fra tidligere. Jeg har selv hatt fantastiske lærere og veldig dårlige lærere. De har ALDRI vært dårlige fordi de har vært for strenge. En lærer var rett og slett for snill og lot oss gjøre alt vi ville, noe som førte til at da eksamensdagen for det faget kom hadde vi en enorm strykprosent(Ja, en kan selvsagt begynne å diskutere vurderingsformer. Selv er jeg i mot sluttvurderinger som eksamen og syns en skal bli vurdert i både innsats og resultat hele veien, dette krever igjen så klart mer ressurser og større kartlegging). En annen lærer var rett og slett for flink i faget sitt og glemte hele veien at vi var en klasse på grunnkurs og ikke ferdigutdannede professorer, men vi hadde likevel en god dialog med læreren og han tilpasset seg til vårt ferdighetsnivå.

De beste lærerne jeg har hatt har vært de som har hatt en klar kontroll på både oss og stoffet, som var engasjerte i både fag og når det gjaldt elever og som i tillegg var det en kan kalle demokratiske. Disse er vel i den klassen som kalles autorative ledere, og som de fleste mener er de beste lederne. For en lærer er en leder.

Ikke kom her og tro at det å være lærer er en slags drømmejobb hvor de får betalt for å sitte på stolen sin mens elevene gjør all jobben. Det er ikke kun i klasserommet lærerens jobb er. Det er mye papirarbeid, samarbeid med både andre lærere, andre institusjoner og ikke minst foreldrene! Det at du sier at en ikke kan blande inn foreldre i forholdet mellom elev og lærer er bare tull. Etter min mening er det for mye frihet i skolen, for lite oppdragelse.

En historie en av mine lærere har brukt som eksempel, som er hentet fra hennes erfaring da hun underviste på en barneskole; Elevene hadde fått beskjed om å lese i ro for seg selv og gjøre oppgaver etterpå. De kunne prate litt med sidemannen, men holde det på et lavt støynivå. En av elevene begynte etterhvert å bråke veldig, han stilte seg blant annet opp på pulten for å synge høyt og forstyrret dermed de andre elevene. Læreren forklarte situasjonen til elevens mor, og moren ble rasende og sa at sønnen var en kunstnersjel som måtte få lov til å utfolde seg.

Så han skal da få lov til å forstyrre alle de andre? Læreren sa ikke fra fordi hun ville være slem mot eleven, men fordi hun har et ansvar for alle elevene. En av mine lærere på ungdomsskolen kom en dag inn i til timen vår, hvor vi var veldig bråkete og ikke brydde oss noe særlig. Han gikk da ut igjen og kom tilbake med en avis og satte seg ned ved kateteret sitt. Vi ble etterhvert stille da vi ikke helt skjønte hva som foregikk. Da sa han; "Bare fortsett om dere vil. Det er dere som taper på å bråke, ikke jeg, jeg tjener like mye uansett hva dere gjør. Om dere ikke vil lære, så gidder ikke jeg lære dere noe." Dette er forresten en av de bedre lærerne jeg har hatt, og etter denne hendelsen var vi alltid rolige, og det fikk oss til å tenke over at ja, hva vi gjorde med tiden på skolen var helt opp til oss selv, men vi ville jo helst få best mulig utbytte av mulighetene vi hadde.

Jeg skammer meg nesten når jeg ser hvor uoppdragne mange unge på rundt samme alder og yngre enn meg er. Du nevner at banning blir mer og mer vanlig...Jaha, og derfor bør det være lov å bruke det som en vil? Det handler om folkeskikk. Det er ikke bare fag som skal læres på skolen. Det er etikk og moral. Det er sosialisering og etter hvert med elevråd og lignende demokrati. Nå husker jeg ikke helt ordrett, men det er vel noe som heter at vi skal utdannes til å bli demokratiske MEDborgere? Og i det innebærer også respekt og ansvar for andre, ikke bare en selv. Akkurat det prinsippet syns jeg at vi skal holde fast ved uansett hvilke reformer som kommer i framtiden.

Du bør se på deg selv som heldig som i det hele tatt får gå på skole. Nei, den er ikke perfekt(Er andre skolesystemer perfekte? Slik som steinerskolen?). Lærerne flest er ikke perfekte. Men det er ikke barebare å endre på ting. Det er politikk i bildet, foreldrene skal si sitt, lærerne skal si sitt, forskere skal si sitt. Hadde ikke du blitt "tvunget" til å gå skole ville du ikke vært i stand til å skrive de innleggene du kommer med, ihvertfall ikke med såpass god grammatikk og punktsetting.

Hei, min mors bærbar sliter en del. Den blir glovarm, noe jeg tror har både med modellen og det faktum at hun sitter mye med den i fanget å gjøre. Ofte henger den seg opp og blir veldig treg, får blant annet beskjeden "Vente til programmet svarer - eller lukk programmet" i Google Chrome dersom det er oppe 3 eller flere faner. I tillegg ville den ikke spille av videoer, verken youtube eller i vlc.

Jeg har derfor holdt på med å installere de siste drivere, sett på hva hun trenger og lignende av programmer. Åpnet istad Windows oppgavebehandling og der ligger det 67 prosesser når "vis prosesser fra alle brukere" er haket av. Fjerner jeg denne faller antallet ned til 10. Tingen er jo da at hun har kun en brukerkonto. Til og med gjestekontoen er deaktivert.

Det er totalt 12 svchost.exe, hvorav 3 er på System, 6 på Locale service og 3 på Network service. Det er 2 nvvsvc.exe(Nvidia) og 2 crss.exe. Det er en drøss fra AVG når jeg viser alle, men bare to under gjeldende bruker. Også noe fra " Windows live id service", "windows media player network sharing service" og "seaport".

Jeg har søkt opp alle som ligger der og ingenting ser ut til å være mistenkelige, men jeg skjønner bare ikke hvor de kommer fra og hvordan jeg eventuelt kan fjerne dem helt.

1. Hvor mye veier du på morgenen? 68-72, varierer litt

2. Er du fornøyd med vekten din? Tja, folk syns jeg ser "lettere" ut enn jeg er, klær passer meg fint og jeg snur meg ikke bort når jeg titter på meg selv i speilet Kunne dog tenkt meg enda litt mer muskler.

3. Hvor mye skulle du likt å veie? Samme som nå, bare få litt mer muskler istedet for fett.

4. Hvor høy er du? 180

5. Er du gutt eller jente? Jente

6. Trener du jevnlig? Trener ikke, men er aktiv ellers med fjellturer, bikkje o.l. Vurderer å begynne med kampsport av noe slag. (Noen som har tips?)

7. Hvor gammel er du? 25 år.

Sikkert bare regna på et tre fult av pollen, som igjen rant ned på dere

Rare er jo at det ikke var noen trær i nærheten. Dette er over skoggrensa eller hva en nå kaller det(der fjellet blir bart og de eneste trærne som fins er mer busker og veldig spredt).

Jeg tror ærlig talt ikke det var noe muffens, men et eller annet naturlig fenomen, bare usikker på hvilket og hvordan. Har aldri hørt om slikt før, ikke her til lands i hvertfall.

Hei,

Vi var på fisketur ved i et fjellområde i Oppland i går kveld i ganske kraftig regn. Vi oppdaget det ikke oppe på fjellet, da det var blitt ganske mørkt og tåkete, men da vi kom hjem så vi ihvertfall på den hvite genseren min at hele toppen var gul, og en kunne se dråpeformer nedover rygg, bryst og skuldre. Det samme med de andres klær og sekker.

Har forsøkt å søke meg opp litt, men ble da sendt videre til artikler om kjemisk krigsføring eller at det skyldtes pollen. Pollen var det første som slo meg også, men dette er jo et stort fjell uten særlig vegetasjon. Er vel dog slik at regn fanger opp fuktighet fra andre steder før det "slippes" ut, så det kan jo komme langt unna fra.

Noen andre som har opplevd dette? Eller vet hva det kan skyldes?

Jeg vil bare si til de som er rammet og til hjelpearbeidere som har vært involvert, hvorvidt de leser dette eller ikke vet jeg ikke, men tankene mine går likevel til dem.

Jeg håper virkelig at de blir tilbudt krisehjelp, noe jeg tror de allerede gjør, og at de tar i mot hjelpen. Reaksjonene til ofrene er nok varierte, noen i sjokk og vantro, noen i sorg, noen rett og slett knust og andre føler kanskje ikke så mye enda. Det tar tid å bearbeide noe slikt. Ingen av oss som ikke befant seg der kan forstå hvordan de har det. Selv om noen kanskje føler at de er sterke og vil bare komme seg videre er det likevel viktig å faktisk jobbe med følelsene, uansett hva de er.

Jeg er selv diagnostert med PTSD(Post-traumatisk stress disorder) etter en traumatisk hendelse, ble diagnostert to år etter hendelsen. I mellom hendelsen, og den påfølgende umiddelbare reaksjonen, og til jeg fikk diagnosen levde jeg som om det som hadde skjedd ikke var ekte. Med tanke på mediedekning og omfanget av hendelsen 22.juli er det nok ikke trolig at dette kan skjules på samme måte, men risikoen for at ofrene her kan oppleve å få noe slikt senere er likevel der. Dette er en diagnose som rammer blant annet krigsveteraner, mennesker som har opplevd katastrofer, overgrep eller ulykker, og også redningspersonell som har vært til stede.

Hva som har skjedd vil nok prege alle involverte resten av livet, men jeg unner virkelig ingen å måtte gå med noe slikt alene eller ende opp med en slik diagnose. Jeg antar selvsagt at dere allerede holder sammen, benytt dere av hverandre, del følelser og tanker, ikke frykt andres reaksjoner på deres følelser. Uansett hva føler så er det helt normalt. Som sagt så er det ikke sikkert at følelsene kommer enda, det er masse inntrykk som må absorberes. Ikke vær redd for å ta i mot eller søke mer hjelp. Det betyr langt ifra at en er svak, noe av det modigste en gjør er å innrømme at en trenger hjelp.

Jeg håper alle spørsmål dere måtte ha rundt hva som har skjedd blir besvart. Jeg håper dere omsider vil finne ro og fred i sinnet. Jeg håper dere tar det som har skjedd, bearbeider det og fortsetter livet slik dere alltid har ønsket og slik dere fortjener.

Ta vare på hverandre, ta vare på dere selv. Husk at dere har en hel nasjon som støtter dere.