Bergensk

Hei

Eksen gjore det slutt i Mai, det var et enormt nederlag for meg og jeg var ganske nede.

Har ikke turt å møte henne siden hun gjore det slutt heller, men nå har jeg hatt henne på middag. Gruet meg virkelig til hun skulle komme, men under middagen følte jeg ingen ting. Og etter middagen i sofane følte jeg heller ingen ting. Vi hadde bare veldig koslig sammen.

Det kjennes jo at det har vært noe dær en gang, men klarte ikke å føle noe av det samme igjen...

Er jeg da over henne? er nesten litt lei meg for det egentlig, og hvorfor er jeg det?

Hva pratet dere om sist dere pratet sammen? Og hvem sendte sist melding?

 

Uten å vite noe som helst om hvordan forholdet deres var, så høres det ut som hun er litt ferdig med deg, dessverre. Jeg fraråder deg derfor å sende henne en melding, men en melding som bare inneholder "Hei! Hvordan går det?" er selvfølgelig ikke katastrofalt, men bare hvis du virkelig føler at du bør sende henne en melding.

 

Hvis jeg hadde vært i samme situasjon ville jeg nok ventet på melding fra henne. Og ikke hør på han som skriver at jenta er for ung for deg.

Hun informerte meg bare om at hun var ferdig med å flytte ut :/

Skal prøve å komme med noen nyttige ord her..For det første så skal du ikke prøve å glemme henne...Det går ikke, men det du derimot må gjøre er å starte å venne deg til at hun ikke lenger er ved din side i livet ditt. Du må venne deg til å ikke lenger se det vakre smillet hennes, ikke lenger høre stemmes hennes, og ikke lenger våkne opp ved siden av henne. Å det å gråte er faktisk en fin ting å gjøre, for man må få ut føelsene sine..og mye av det får man gjennom å gråte. Gjerne hver dag...og ikke skam deg over det.

Jeg tror du tenker veldig mye på at nå er livet over..nå er ting over...men du må prøve å snu det til å tenke på at nå starter en ny epoke i livet ditt.. Og den starter i dag, her og nå..og du må bare jobbe deg gjennom det.

For å fortere komme over henne så må du gjøre praktiske ting som å fjerne alt som minner deg om henne...ikke snakke med henne.Men du må gjerne snakke om henne..til venner og familier som står deg nær.. På den måten kan du få ut tankene av henne.. og det at du deler din opplevesle med andre gjør at du også ikke føler at du er alene om dette her. Det kan for mange være til stor hjelp.

 

Så vil jeg avslutte med litt klisje, men tingen er at det faktisk er sant.

Man må ta tiden til hjelp...jo lenger tid det går..jo lettere blir det. Og det finnes ingen snarveier eller kur...man må bare bruke tiden.

Og som et kanskje hjelpende trøst...ALLE og da mener jeg ALLE går igjennom det du går igjennom. Og alle tror også at sin kjærlighets sorg værre en de andres. Noen går gjennom det en gang..andre fler.. men det som er sant er at man faktisk lærer mye ved å gå gjennom det og man blir mer sikker på seg selv.

 

Det neste du vil merke når du omsider klarer å date andre jenter igjenn...Så vil garantert det første være, at du begynner å sammenligne de andre jentene med eksen din. Det er ikke å komme utenom..og du vil til og med ønske at de nye jentene du treffer skal være like henne, slik at du får føelsen av å være tilbake med eksen.

Og den fella må du for all del ikke gå i. La de nye jentene få en sjans til å vise seg fra dems side..og kanskje du finner en som du faktisk liker..selv om hun ikke er lik eksen din.

lykke til

Tusen takk for gode ord. Jeg sliter noe voldsomt for tiden, men dette hjalp meg litt Takk

Hmm.. Hvor gamle er dere da?

Jeg er 26

og hun er 20

Send henne en sms og spør om hvordan hun har det

Men da er jeg bare redd for at hun svarer "Superfint"

Eller at hun har det bedre en noen gang. Det er jo ikke det jeg ønsker å høre

Etter at dama gjore det slutt har vi nesten ikke pratet sammen. Det eneste kontakten vi har hatt er en sms.

Nå har det gått en uke og jeg hører enda ikke noe fra henne. Jeg savner henne noe sinnsykt og vet hun har vært på flere fester. Jeg prøver å ikke tenke på henne mer, men det er ikke veldig lett.

Jeg har mest lyst til å glemme henne, men det må jeg bare innse at jeg ikke kommer til å gjøre på en stund. Venter hun på at jeg skal kontakte henne, eller vil hun helst ikke ha kontakt?

Når vi skilte lag gjore vi det på en ordentlig måte. Vi kjeftet ikke på hverandre med var på en måte enig at dette ikke gikk leger.

Hun mente vi heller kanskje kunne finne tilbake til hverandre siden.

Er litt redd for at jeg mister henne helt hvis jeg ignorerer henne helt. Men jeg vil heller ikke vise at jeg sliter for mye heller. Jeg vet dette blir helt forferdelig neste gang jeg treffer på henne igjen. Jeg er så spent på hva jeg kommer til å gjøre hvis tellefonen ringer. Kommer jeg til å ta den, eller klarer jeg å gjøre meg kostbar?

Jeg vet ikke om jeg vil ha henne tilbake, men det har vært godt å vite at hun savnet meg litt, eller at hun kanskje innså at hun har gjort en feil.

Ettersom hun ikke tok med seg noen av våre felles minner, er jeg redd for at hun bare vil glemme meg.

Jeg har så lyst til å sende henne en sms, men vet ikke om det er så lurt.

Hva skal jeg gjøre?

I starten gikk dette greit, da husket jeg på alle negative sider ved henne. Men nå kommer det fler og fler positive sider frem. Jeg husker bare de fine stundene. Dette synes jeg gjør ting bare værre og værre. Hvordan skal man klare å fokusere på det negative. Hvordan skal jeg klare å overbevise meg selv at vi ikke passer sammen. For når jeg tenker tilbake passet vi sammen som hånd i hanske.

Hei

Jeg er 25 år, gutt.

Føler jeg har blitt ekspert på:

Forhold

Exer

Kjærlighetssorg

Sjalusi

Ensomhet

Som terapi øsnker jeg å hjelpe andre.

Ensomhet tror jeg er hva man selv gjør det til. Hvis man heletiden fokuserer på at man er ensom, tror jeg faktisk man kan ta skade av det.

Men uansett tror jeg at vi mennesker har større mulighet for å oppdage oss selv hvis vi er litt ensome. Tankene får fritt spillerom. Jeg er selv livredd for å være for meg selv, men det kommer av at jeg nettopp har kommet ut av et forhold. Så jeg prøver å være med venner så mye som mulig.

Slike tester på netter er bare tull, så det trenger du ikke bry deg med

Uansett om vi har en partner, venner og familie er vi individuelle mennesker som går igjenom livet for oss selv.

Litt ensomhet er sundt.

Hilsen en som fortiden er litt ensom :/

Hei

Jeg og dama har nettopp gjort det slutt, pga av at hun ikke lenger har de riktige følesene for meg. Vi var sammen i nesten 3 år der vi har vært sammboere i 2 år. Dette var ikke lett å svelge fra min side da jeg føler vi har fått det bedre i det siste. Men så blåøyd er nå jeg...

Hun mente vi heller burde være venner, for det var større sjanse for at vi kunne finne sammen sienere.

Men det vet jeg av erfaring ikke funker.

Så jeg har nå slettet henne fra Facebook sammen med alle hennes venner.

Dette føler jeg er et must da jeg ikke vil bli minnet på hva vi en gang hadde. Jeg er heller ikke interessert i å vite hva hun til stadighet holder på med. Probleme mitt er at hun er så forferdelig fin. Uansett hvor jeg snur og vender meg kn ingen måle seg med exen. Blir alltid så man glorifiserer exen etter ett brudd.

P.g.a dette er jeg livredd for å møte på henne igjen. Gjør alt for å unngå kontakt med henne. Og hvor lenge bør jeg unngå henne? Blir dette for dumt eller er det eneste utvei for en som ikke får exen ut av hode....?

Virker det å være bitter på exen?

Virker det å ligge med noen andre?

Hva funket for deg da det ble slutt?

Og hva funket dårlig?

Gutt 26 Bergen...