Gå til innhold

Søppel_InnleggNO

Medlemmer
  • Innlegg

    12
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Søppel_InnleggNO

  1. Kontrollene er til tider et større mareritt enn mysteriet som rulles ut i spillet, å gå i trapper er litt av en prøvelse og ikke så rent lite komisk. Kom dessverre aldri helt i mål med spillet, men må si jeg elsker det og har ambisjoner om å runde det. Stemningen er jo upåklagelig, og det hadde ikke vært det samme med bedre grafikk eller stødigere kontroller, jeg synes det er litt av sjarmen med spillet og gjør det på en måte litt nifsere også. Håper denne versjonen slippes til Xbox også.

  2. Ah, Zak McKracken - takk for at du skrev om min gamle helt og uten å tenke meg veldig hardt om: mitt favorittspill gjennom tidene. Det ga meg en vanvittig mestringsfølelse å runde dette spillet, en prossess som fortoner seg som flere år og det var det kanskje også. Det hendte det kom små drypp av løsningen gjennom Datormagasinet eller andre spillblekker, kanskje hadde en kompis klart å gjøre noe som jeg ikke hadde, kanskje kom en bit av løsningen gjennom gåteknekking i underbevisstheten etter en stund eller bare ren modning i alder. De Satans labyrintene er et vondt minne, samme med de figurene man måtte tegne inn. Fytti katta så mye tid jeg har brukt på prøving og feiling der. Men jeg elsker humoren i spillet, historien, åpenheten og ikke minst MELODIEN! Jeg vet ikke helt hvor glemt dette spillet er, på YouTube er det i hvert fall en drøss av versjoner av åpningsmelodien. Skulle gjerne ha spilt den tyske oppfølgeren, det virker som om det jobbes sakte men sikkert (?) mot et engelsk versjon. Tar antakelig kortere tid å friske opp skoletysken, dog.

     

    Takk igjen for finfint gjensyn med Zak! Akkurat hva jeg trengte etter å ha labbet hjem i regnværet etter nok en dag på kontoret. Tror det går mot ny runde ganske snart, begynner å bli et par år siden sist jeg rundet spillet.

  3. Sleeping Dogs (Nordic Edition) til seks hundre bols, og en brukt utgave av Fable 2 til åtti, på GameStop-filialen på Storosenteret. På 360, så klart.

     

    Førstnevnte er jeg snart ferdig med, og det har vært en kjapp og overraskende god opplevelse. Fable 2 har jeg bare testet ut et par timer, og konstaterer med et gledens sukk at jeg trygt kan spille denne serien bakover, da jeg debuterte på 3ern. BARE TRE UKER TIL BORDERLANDS 2. Hyyl.

  4. Hyl, jeg kunne ønske jeg hadde lest denne anmeldelsen før jeg punget ut fem hundre spenn eller hva det var for det - på releasedagen, for sikkerhets skyld, i beste soveposestil. Jeg skjønte jo at det ikke ville bli tidenes spillopplevelse, men omtalen av PC-versjonen i vår tente meg tilstrekkelig til at jeg gikk og smågledet meg til konsollutgivelsen hele sommeren. Særlig i begynnelsen av august, hvor spilltørken føltes eviglang, skulle dette gi et lite pusterom i abstinensene før den ville spillhøsten sender meg i overdosedøden. Det er nesten "godt" å lese at utgivelsen er merkbart svakere enn PC-versjonen, for dette var skuffende saker. Jeg forventet et litt stivt spill med en del mangler, men hadde trua på at verdenen var annerledes nok til at det gikk an smått å nyte det likevel. Det er ikke så fryktelig lenge siden jeg ble glad i et annet spill fra et tropisk paradis til tross for en rekke mangler, nemlig Dead Island, uten sammenligning forøvrig. Og Deadly Premonition er vel selve kroneksemplet på at jeg kan godta MYE ræl, og likevel kose meg glugg. Men merker jeg sliter med å bli sugd inn i øy-idyllen og få en smak av piratlivet, som jeg hadde håpet på, glemme den triste virkeligheten litt. Det er bare irriterende utdatert og klønete skrudd sammen. Kort sagt sier jeg meg helt enig i denne anmeldelsen - som vanlig et solid stykke håndverk fra gamer.no, og dessverre altfor sen lesning for min del. Merker likevel at jeg fikk lyst til å fyre det opp en gang til nå, kanskje bare på trass, og gi det en sjans til og kanskje, kanskje bli akkurat nok hektet til at det holder til over helgen. Men nå kom jeg på at Sleeping Dogs vel har hatt release, så fuck det, hvis jeg finner det i butikken, da. :)

  5. Jeg har hatt lyst til å spille Beyond Good & Evil lenge, jeg husker jeg fikk det anbefalt etter at jeg hadde kost meg gjennom Dreamfall: The Longest Journey, som tente spillgnisten hos meg igjen etter å ha ligget brakk siden adventuregulltiden med Amigaen. Har blitt mye spilling igjen de siste årene, men det er ikke akkurat flust av gode adventurespill. Så jeg var mildt sagt i godt humør da jeg så at Beyond Good & Evil skulle komme i HD på Xbox Live og koser meg glugg med spillet, i disse dager. Er enig i at det ikke er helt optimalt, men jeg tilgir en del småting pga masse sjarm, god stemning, sci-fi-aspektet og sjanger. Jeg er egentlig ganske enig i mange av tingene det stutres over i anmeldelsen, men klarer ikke å la det ødelegge opplevelsen. Men det hender at jeg grynter irritert over et noe håpløst kamera til tider og bøgga, sorte hull som jeg stadig vekk faller ned og blir sittende fast i. Håper trilogien den var ment å være blir noe av!

  6. Morsom artikkel. Etter litt omtekningstid tror jeg at jeg går for April Ryan fra Den Lengste Reisen og Drømmefall. Kan godt tenke meg å se mer av henne ;)

     

    33676c353da581cd4a75bfdb4f0b80be.jpg

     

    Jeg slenger meg med på denne. Når jeg spiller Dreamfall: The Longest Journey, og det gjør jeg sånn cirka en gang i året, raser det rare følelser i sjelen hver gang hun åpner munnen. Men jeg forstår det ikke.

     

    Måtte hun dukke opp igjen snart! (Først og fremst fordi jeg elsker spillkonseptet.)

×
×
  • Opprett ny...