Heretic_InnleggNO

Arrangere turnering er en ting, gi ut gratis spill for å få flere til å spille det er en annen ting.

Hvorfor arrangere turnering i et spill ingen har, eller har spilt?

Det er ren markedsføring fra Microsoft sin side. Egentlig litt gøy at de stiller opp med premier (som blant annet er en Xbox 360, Halo: Reach Limited Edition og 12 mnd XBL Gold, til tross for at man faktisk spiller på en Xbox 360, har spillet og åpenbart Xbox Live Gold). Forøvrig kan det nevnes at andre representanter i turneringen er folk i Norge som går for å være de beste i Halo.

Hvorfor får du det gratis og ikke vi også?

Fordi jeg skal representere Gamereactor i en turnering arrangert og markedsført av Microsoft. Får derfor spillet gratis, i tillegg til premier hvis jeg kommer på første, andre eller tredjeplass i turneringen. De fleste andre store spillsider deltar også i turneringen, inkludert Gamer og Spillmagasinet.

Får Halo: Reach gratis. Microsoft sendte det i går, så krysser fingrene for at det dukket opp i posten i dag

Gamer > Gamereactor på troverdighet.

 

Var trofast leser av GR i mange år, men har helt sluttet å lese det nå - de deler ut 9'ere og 10'ere i ett sett på "hype-spill" fordi fanboys og lesere forventer bra karakter og blir glade når de ser at deres favorittspill får bra karakter - whoho, jippi! Både lesere og sponsorer blir glade!

 

Er dessverre få seriøse sider som anmelder spill der ute - gamer.no den eneste i Norge.

Nå generaliserer du. Gamereactor ga Metroid Other M og Alan Wake begge 7/10, Modnation Racers 6/10 og God of War 3 8/10. Gamereactor gir både karakterer som ligger under og over gjennomsnittet et spill har fått. Argumentene holder rett og slett ikke vann fordi de er feilaktige og generaliserende.

High skill 34?

For en vits

Highest skill 42?

For en vits.

I teorien har Microsoft muligheten til å forminske størrelsen på harddisken, sålenge den, som Laland påpeker, er designet for å passe inn i inngangen og sporet som er på den orginale Xbox 360-en. Dette såklart hvis Microsoft har som hensikt å utvikle en harddisk som vil fungere universalt på alle Xbox 360-modellene. Problemet blir likevel da at de vanlige, store, harddiskene ikke ville fått plass på en slim-modell, og da blir vel kanskje hele teorien om en universell harddisk forkastet.

Jeg sitter alene på et romskip kalt Normandy. I bakgrunnen hører jeg noen autoriteter snakke om min potensielle fremtid og min ulykkelige fortid. Jeg gjennomgår en kort briefing om oppdraget mitt før jeg noen sekunder senere blir sendt ned på planeten Eden Prime. Oppdraget i seg selv ender opp mislykket, men hva jeg oppdager, det avdekker noe langt større.

Mass Effect starter allerede i menyen til spillet. Her får du tilgang på en rekke funksjoner som egentlig bare går ut på å personalisere og skape sin egen hovedperson. Selv lagde jeg en skallet fyr ved navn Jason. Ikke noe spesielt, men jeg er fornøyd med å ha min egen Jason.

Etter det kommer valg som har sine særpreg innen rollespill - man kan velge sin egen personlighet, bakgrunnshistorie og klasse. Selv valgte jeg å være en soldat. En person som har opplevd krig flere ganger, og får ting gjort. I tillegg døde foreldrene mine når jeg var liten.

Prologen i spillet og førsteoppdraget på Eden Prime viser seg fort å være en liten del av BioWare's galaktisk store univers. Etter å ha gjort noen småoppdrag for å bevise at Saren - spillets primære fiende - har forrådt galaksens overhoder, nemlig Council-forsamlingen, så blir jeg en Spectre, og det er her festen begynner. Først nå får jeg tilgang på et eget romskip jeg kan bruke til å utforske en hel galakse med solsystemer og planeter til, og det er ikke snakk om småtterier. I galaksen finnes det omkring 15 forskjellige områder, hvor det i hvert av disse områdene eksisterer 1-5 forskjellige stjernesystemer, som igjen har rundt 2-8 planeter i seg.

Hele denne galaksen har du nå blitt tildelt, for din egen utforskning og disposisjon. Man får en følelse av deilig stillhet inne i seg i det man kruser rundt i galaksekartet med flegmatisk og idyllisk musikk i bakgrunnen.

For musikken i Mass Effect er ikke heller ikke noe småtterier. BioWare har gitt oss mektig, futuristisk og episk musikk som endrer seg etter situasjonen du er i, og det bidrar til at spillet blir mye mer komplett, gjennomført, og ikke minst stemningsfullt.

I Mass Effect er den ikke noe rush med å bli ferdig med oppdragene. Foruten hovdeoppdraget finnes det mengder av sideoppdrag, og man kan også velge å besøke de mange planetene som universet innehar, og det i et fantastisk design og troverdig atmosfære. Alle planetene er veldig varierte. Man kan lande på planeter med alt fra 200 minusgrader til 500 plussgrader. Man finner planeter med vakre fjell og en fantastisk solnedgang langt i det fjerne, og man finner planeter med snøstorm og sikt på 20 meter. Hver av disse planetene har også en rekke små sideoppdrag. Uheldigvis er disse som oftest repetive: Utrydd en base på planeten som er okkupert av pirater eller syntetiske organismer som er laget av en eller annen farlig forsker. I tillegg foregår disse oppdragene inne i to interiører som er likt over alle planete med disse sideoppdragene.

Mens man spiller gjennom spillet vil man også møte på forskjellige mennesker. Man kan snakke med mange av disse personene, og de vil gi deg god informasjon og mye bakgrunnshistorie, mens andre vil gi deg småoppdrag av forskjellige typer. Noen av oppdragene tillater deg i større grad å bestemme etisk hvordan du vil løse de. Både med dine metoder in-game, hvor du for eksempel på et punkt kan velge mellom å uskadeliggjøre noen ved hjelp av spesiallagde granater, eller du kan bare slakte de, hensynsløst og kynisk, guns blazing. Du kan også snakke deg ut av situasjoner, både ved å være frekk i brødboksen eller snill og hjelpsom. Dialogene og scenene som dukker opp når man snakker med en nøkkelperson, er veldig filmatiske, og ligner veldig på en konversasjon som kunne vært i en film. Stemmeskuespillet, animasjonene, grafikken, alt er så troverdig at du blir slukt inn i BioWare's verden av ren nysgjerrighet til å se mer, vite mer og gjøre mer.

Mass Effect er både et RPG og TPS shooter, og faktisk har dette vist seg å bli en god blanding. RPG-elementer er hentet inn i form av et rimelig godt gjennomført levelsystem. Det ligger store muligheter til rette for endring av drakt, spesialammo til våpen, og andre funksjoner man kan implementere på både våpen og rustning. I motsetning til andre rollespill, som Oblivion, vil man ikke i Mass Effect støte på sterkere fiender etter hvert, noe som gjorde levelsystemet i Oblivion ganske kjedelig - man fikk ikke noe særlig utbytte av å gå opp i level. I Mass Effect både blir man og føler man seg sterkere. For om ikke du ikke blir sterkere kun gjennom leveling, får du etter hvert kraftigere våpen, sterke armor, og bedre biotics. Biotics er, for den som lurer, egenskaper du og dine kompanjonger får i spillet. Disse kan være Lift - som løfter fienden opp i lufta, Throw - som kaster fiendene dine bakover, eller A.I. Hacking - som hacker fiendtlige roboter.

Grafikken i spillet er god. Den varierer fra grei til fantastisk, og spesielt personene er levende og fantastisk animert. Foruten det rent grafiske, så spiller atmosfære en sentral rolle i Mass Effect, man får alltid følelsen av å være tilstede i en fremtidig dystopisk verden, og designet gir bare enda bedre følelse av fremtid.

Grafikk, lyd, gameplay, alt er satt sammen på en slik måte at det bidrar til en verden få utviklere hadde greid å lage. Man vil høre nydelig bakgrunnsmusikk mens man vandrer gjennom en av bydelene i Mass Effect, Presidium, som er en flott gjengivelse for en alternativ fremtid. Mass Effect er derfor et spill som er så komplett at nærmest alle faktisk vil like det. RPG fans eller ikke. Spillet kan spilles flere ganger, både med ny karakter, eller du kan fortsette med den gamle i samme level. Jeg anbefaler alle til å kjøpe spillet, imens kjører jeg i en Mako på månen og titter ned på jorden som så flott lyser opp den ellers mørke atmosfæren til månen.

Pluss:

Vakkert, flott atmosfære, nydelig grafikk, gode dialoger, gøy å spille flere ganger, stødig historie.

Minus:

Treg loading på teksturene, en del loading, noen repterende sideoppdrag.

Grafikk: 9

Gameplay: 10

Lyd: 9

Holdbarhet: 9

Helhetsinntrykk: 9

Konstruktiv kritikk settes alltid pris på. Dette er den samme anmeldelsen som jeg har postet på Gamereactor.no, så det er ikke en plagiat om dere skulle ha den oppfatning.

Sett Le fabuleux destin d'Amélie Poulain, Life of Brian og The Hangover i dag. Av de nevnte, synes jeg nok Amélie var den beste, stilistisk med virkemidler ligner den veldig på Delicatessen, en annen film fra samme regissør. Amélie engasjerte meg dog mer enn Delicatessen gjorde, så IMO synes jeg Amélie er bedre.

Har dere endret TV-formatet? Teksten tendenserer til å forsvinner på enkelte programmer som er filmet i et annet format hvis dere har zoomet inn på TV-formatet for å fjerne de svarte linjene som er over og under bildet.

Liten sannsynlighet det der fordi det skjer ikke med noen andre spill, akkurat Forza 3 skjer dette..

Samme skjer her også, og anlegget mitt er rimelig godt det også. Enkelte steder kommer det skrape/knitre lyder, virker som om de oppstår på de samme stedene i spillet for min del. I tillegg mener jeg å ha lagt merke til at det oppstår spesielt ofte hvis du kjører utenfor veien. Naturlig er det i hvert fall ikke, og lyden får det nesten til å høres ut som om det er noe galt med høytalerne - noe det såklart ikke er, siden det bare skjer i Forza 3.

Får du samme problemet hvis du kobler komponentkablene direkte inn i TV-en? Hvis ikke ligger problemet i mellomleddet - recieveren, og koblingene der i fra.

Av filmene som var i listen synes jeg nok District 9 er den beste jeg har sett. Filmen er ikke en typisk science-fiction film, slik som f. eks. Star Trek var. Men den beste filmen jeg har sett fra 2009 er uansett Moon. Synd det ikke var mulig å stemme på den, for historien i den filmen er rimelig forskrudd og ukonvensjonell.

Så Requem for a Dream nå nettop! NY FAVORITTFILM!

 

 

Requem for a Dream - Med en gang jeg satte på denne, så skjønte jeg at dette var en film jeg kom til å elske. Musikken var helt fantastisk, skuespillerne var topp, og hele følelsen filmen ga var helt fantastisk. Som sagt så var jeg sikker på at det ville bli en favoritt, men at den kom til å gå over Shawshank Redemption (min favorittfilm) var jeg veldig sikker på at den ikke skulle gjøre, men det gjorde den visst. Fy faen for en film!

 

10/10

 

Synes Requiem For A Dream er oppskrytt. Musikken er fin, skuespillet er bra, historien er grei, kinematografien var rimelig standardisert, det gjelder også i hensyn til mise-en-scène, og ingen ting er over the top. Kan hende det bare er meg, jeg er ikke så stor fan av filmene til Darren Aronofsky uansett. Synes The Fountain fremsto som et pretensiøst dramakunstverk. The Wrestler synes jeg i midlertidig er litt bra, rørende og konvensjonsbrytende.

Lyden høres knall bra ut syns jeg. Men når jeg hørte den, så var den jo koblet opp av fagfolk, stilt inn av fagfolk og avspilt i lydrom. Så spørsmålet er jo om den funker like bra hjemme. Er som sagt, kjipt å kjøpe katta i sekken.

 

En annen ting er at designet på den ble godkjent av min bedre halvdel, ikke minst med tanke på at den matcher høytalerne.

 

Skal også oppgradere til Pioneer reciver (mest sannsynglig VSX919), og tenkte det kanskje er en liten fordel med samme merke?

 

Høytalerne jeg har, er såkalte femkanals i to høytalere (Kef FiveTwo Model 11). Dersom jeg går til kjøp av en reciver som støtter 7:1, samt to små bakhøytalere, kan jeg vel koble hele sulamitten som et rent 7:1 anlegg?

 

EDIT: Bor nede på Sørlandet, så blir neppe "harrytur" for kjøp av høytalere. Og prisen på subben ligger på ca 12-13k.

At merket på høytalerne og reciever er det samme, har lite å si, men du må i hvert fall sørge for å skaffe en reciever som kan drive dyre høytalere. Jeg har Pioneer VSX819-HS, som er modellen under den du har sett på, bare med 130 watt i steden for 140, og 5 i steden for 7 kanaler. For å få optimalt med lyd på de, måtte jeg gå til innkjøp av budsjetthøytalere til 3-4000 (ca. høytalere til lik pris som recieveren var optimalt). Hadde jeg gått for nye dyrere høytalere ville lyden blitt dårligere enn med billigere høytalere. Jeg var nede på Hifiklubben, og skjekket ut noen Cerwin Vega-høytalere til 5000 kr. CV er egentlig lettdrevne høytalere, men de var i grenseland for recieveren min som kjører 5 x 130 watt. KEF-høytalerne dine virker dyre, så basert på egen erfaring, virker VSX919 som en litt svak forsterker, spesielt hvis du har planer om å koble til en subwoofer og to bakhøytalere som vil sluke ekstra med kraft.

Men du kan såklart kjøpe en effektforsterker senere som vil kunne gjøre at du får ekstra effekt ut av høytalerne.

Knocked Up er en helt grei komeide. Lo ikke høyt for meg selv (noe jeg vanligvis veldig sjelden gjør i komedier), men det var et par episoder i filmen som fikk meg til å smile litt. Superbad eller Pinapple Express er bedre i mine øyne.

Jeg trenger en ny sub, og har sett meg ut en fra Pioneer. Har hørt lyden en gang og ble skikkelig imponert. Men jeg er ikke den mest audiofile personen her i verden, og siden jeg bygger en hjemmekino som "skal imponere" litt, så vil jeg ha noe med litt futt i. Så dersom det er noen som har litt mer peiling og som kan fortelle meg om dette er et godt valg, så håper jeg de sier ifra

Om du hørte subwooferen i butikken og synes den var god, så burde det ikke være noen tvil om å kjøpe. Nettet mitt er tregt, så det er vanskelig å søke meg frem til prisen på sub-en, men om du er ute etter å betale litt, anbefaler jeg deg å skjekke hos flere forhandlere og høre hvilke subwoofere som de synes og du synes er best, slik at du slipper å sitte med skjegget i postkassa. Om du bor nerme Sverige (Svindesund), så er det et par elektronikkbutikker der som selger høytalere laget av svenske høytalere og som omtrent bare selges i Sverige (Surround.no har en del av de). Jeg var på en butikk som heter Nordby Digital, og der hørte jeg på noen subwoofere fra XTZ som skulle være veldig gode budsjett-woofere, og jeg synes de var gode selv. XTZ er i hvert fall en produsent med kvalitetshøytalere, og de bruker mange komponenter som høytalere i 100.000 kroners prisklassen bruker.

http://www.surround.no/product/485719/XTZ-99-W12.16-High-Glossy.html

Om du bor i nærheten av en Hifiklubben-butikk, så skal de ha kalibrerings CD-er liggende til en billig penge.

Clas Ohlson selger det meste av billige kabler (RCA, HDMI, komponentkabler o.l.). Høytalerkabler selger de blant annet på Hifiklubben. Høytalerkabler er generelt sett billig (rundt 20-30 kroner meteren), så de er det prismessig ikke så stor forskjell på. En del recievere støtter også bananplugger hvis standardkabel ikke er å foretrekke.

Microsoft hadde Bungie og Bizarre Creations, men etter at de løsrev seg har det blitt ganske få, gode, førstepartsutviklere.

Dette viser tendenser på at Red Ring of Death er på vei. Frysing som skjer oftere og oftere er et dårlig tegn på det.

Ingen av achievementene er særlig vanskelige. Jeg hadde aldri problemer med å få noen av de, så jeg er klar til å få Recon armor når ODST kommer ut.

De fleste av oss som er noenlunde interessert i diskusjoner, har som regel flere brukere over flere forumer. Så ingen tråd som dette når jeg søkte, så da var det vel bare å kjøre på? Tråden skal ikke ha som formål å være reklame for andre forumer, heller å samle forumbrukere som bruker flere forumer. Noen vil kanskje bli overrasket over at nettopp du hadde en bruker på det forumet også.

Selv har jeg bruker på blant annet Gamereactor.no, Gamer.no, Diskusjon.no, Spill.no, og Bungie.net. Disse forumene er de jeg til dag er mest aktive på, selv om det finnes mengder av andre norske og utenlandske sider jeg har bruker på, men der er jeg ikke så aktiv. Sleng gjerne med post-counts og/eller annen informasjon.

Da gjenstår det å nevne hva jeg kaller meg på disse forumene:

Gamereactor - The Heretic, minimum 10.000 poster og vært medlem siden 2005.

Diskusjon.no - 041204, her har jeg nettopp begynt å bli stadig mer aktiv, slik som her på Gamer.no/er ikke en like passiv bruker som før. Medlem siden Mars 2007.

Spillmagasinet/Spill.no - Heretic, vært medlem i 182 dager, 135 innlegg.

Bungie.net - GR Heretic, 300+ innlegg, vært medlem siden April 2007.

Øvrige sider jeg har bruker på:

N4G - GR Heretic

Battlefield.no - iHeretic

Xbox.com - MS Equinox

Gamespot - GRHeretic

Spillarkivet.no - Malle

Gamepad.no - Heretic

GameTab

IGN

Atari.com - Muddy Chicken

Forzamotorsport.net - MS Equinox

HaloNorge.no

CatchGamer

Er i hvert fall disse jeg kommer på i farta.

Un chien andalou (1929)

En surrealistisk kortfilm hvor ikke alt henger helt på greip. Det er debutfilmen Luis Buñuel hvor Salvador Dalí er forfatteren. Det kan tolkes som at filmen vil representere mennenes kjønnsrolle og holdninger mot kvinner var nedverdigende på denne tiden. Åpningsscenen hvor en mann kutter opp øyet til en kvinne med et barberblad er mest sannsynlig for å skjokkere. Senere i filmen prøver en mann å voldta en kvinne, og på surrealistisk vis ender kvinnen bak en stol i et hjørne, mens mannen drar to pianoer med to døde esler og to mennesker som henger etter. Muligens ville Buñuel med denne scenen vise hvor brutalt lystig menn var etter kvinner.

9/10

The Wrestler

Sterk film fra Darren Aronofsky. Handler om en legendarisk og gammel wrestler (spilt med en utrolig prestasjon fra Mickey Rourke), som lever et tilsynelatende tragisk liv en campingvogn med gjeld på huslånet. Uten noen egentlige venner, foruten en stripper han forelsker seg i, har han også et fryktelig dårlig forhold til datteren sin. Hva Aronofsky prøver å bevise med denne filmer her kan muligens være USA i dagens samfunn. Idealene om den amerikanske drømmen og et liv i berømmelse, kan være veien til et sosialt helvete.

Svak 9/10

Inglourious Basterds

Fixed.

Men det er fortsatt et tilfelle der penger ikke går dit de egentlig skal, uavhengig av hva folk synes om det/de/den.

Ja, såklart. Jeg har heller ikke skrevet noe annet, men måten du formulerte innleggene dine på ville nesten ha det til at å stjele en fysisk kopi er like ille som å piratkopiere. Det er ikke tilfellet. Ved stjeling taper både selger/eier, samt tredjeparten som produsenter, regissører, artister osv. Ved piratkopiering er som sagt dette potensielle tap for tredjeparten. Med potensielt sett sikter jeg til at mange som laster ned ulovlig aldri vil kjøpt det egentlige produktet, eller at mange som laster ned ulovlig også kjøper det ekte produktet. Det mediebransjen taper på er personer som ville kjøpt det reelle produktet om piratkopiering ikke eksisterte. Derfor blir dette et etisk dilemma om hvorvidt mediebransjen, produsenter o.l. burde straffe personer som egentlig ikke kan bevises å ha gjort noe ulovlig. Ved fysisk stjeling er det ikke potensielt lenger. Hvem er det som stjeler et spill fysisk fra en butikk og så senere kjøper spillet?

Så poenget mitt står. Å laste ned er ikke like alvorlig som å stjele en fysisk kopi.

Jeg skulle likt å se de av disse her inne som både protestnedlaster eller hva nå enn unnskyldningene deres er, gå i en butikk, ta produktet og valse ut igjen.

Veldig svart/hvitt argument. Å ta en ting fra en butikk, er noe helt annet enn å laste ned. Stjeler man en fysisk kopi, taper butikken på det, gjør man et innbrudd og stjeler en vase til 5000 kroner, taper eierne på det. Laster man ned, er dette kun potensielle penger som en tredjepart ikke får.

Når det er sagt, er ikke jeg typen som laster ned spesielt mye. Egentlig kun musikk, fordi mye av musikken jeg hører på ikke selges i Norge, og må importeres fra USA, ergo blir det mye penger. Egentlig litt en protest mot statens avgifter. Filmer og spill kjøper jeg, og jeg har aldri lastet ned noe av dette.