kaz_InnleggNO

Jøss, denne konkurransen så jeg ikke! :rolleyes:

Takk for tilbakemeldingene!

Når det kommer til hvor du kan se hele filmen... Så blir vel det vanskelig. Vi hadde visning noen dager i lokalområdet før sommeren, men så ble det stille. Det var også en lokal prisutdeling der vi håvet inn 5 priser, bl.a. for Beste fiksjon, beste regi og beste birolle, så produksjonsselskapet vårt er allerede fast bestemt om å konsentrere seg om neste film

Men det arbeides med en DVD, derimot vil denne neppe være gratis. Vi forhandler om rettigheter akkurat nå og dermed vil det mest sannsynlig settes en pris på produktet. Er ikke mye å hente av informasjon på dette området enda, men jeg vil anbefale dere å melde dere inn i Facebook-gruppa vår (http://www.facebook.com/group.php?gid=97428824065&ref=ts) for nyheter i fremtiden B)

Et skoleprosjekt som tok det meste av skole- og fritiden min de siste månedene før sommerferien

Kaz er den selvlagd? Bare lurer siden: "Embedding disabled by request"

Er selvlagd ja, hvis du ser bort fra lydsporet.

Etter og forgjeves ha prøvd og prøvd å joine et LIVE-game med dette spillet har jeg rett og slett gidd opp.

Er det noen som har fått til dette noen gang? Er det noen som spiller det, og er det i det hele tatt mulig?

Haha, vet mange ikke liker Kane & Lynch, men likevel syntes vi den kunne fungert flott som film...

Stemmer for Xbox360-kontrolleren jeg også. Før jeg fikk fatt i den ante jeg ikke at håndorgasme var mulig engang.

Mest sannsynlig Taxi Driver. Den har hvertfall overgått Gudfaren når det gjelder mine favorittfilmer

Har aldri klart dette sånn helt på sparket, men for tiden er det hvertfall:

1. Taxi Driver

2. The Godfather

3. The Good, the Bad and the Ugly

4. Pulp Fiction

5. Goldfinger

edit

Takker for alle tilbakemeldinger :rolleyes:

Utgivelsesdato: 29. januar 1998

Utviklar: Konami

Utgivar: Konami

Plattform: Nintendo 64

Sjanger: Sport

-

1998 var et merkverdig år. Mozilla Foundation blir opprettet, Jørpeland i Rogaland får bystatus og Vinter-OL blir holdt i Nagano i Japan. Som alle andre store sportsbegivenheter i fremtiden(med unntak av handball og tåbryting) fikk Nagano sitt eget, ferske, nyvinnende og kreative; Nagano Winter Olympics '98. Det gjør vondt bare å si det.

Nagano '98 er alt Vinter-OL ikke er; det er tregt, det er stygt og det har en underholdningsfaktor på lik linje med Hanna Montana.

La oss først og fremst starte med tempoet i dette spillet. Forestill deg at du står alene på en øde øy uten noen form for TV eller skitne blader. Det eneste du har er et ark og en blyant. Du tegner en skiløper i full fart på arket, lager en stripe i sanden nede ved stranden og setter arket oppi. Jeg vedder adamseplet mitt på at skiløperen på arket går fortere nedover sandstripen enn slalomløperne i Nagano '98. Enten hadde slalomløpere på slutten av 90-tallet enooooormt god tid, eller så har Konami smurt håndballklister under skiene dems.

Credit skal imidlertidlig Konami ha for alle de forskjellige grenene de har tatt med. Man finner slalom, utfor, skøyting, bob, hopp, snowboard, curling samt noen flere som egentlig ikke er verdt å ta opp. Og nei, det er ikke mulighet for å skifte bane eller noen form for stadium; hver enkel gren har hver sin bane, og liker du det ikke, så pakk sakene dine og flytt til Thailand.

Utfor er egentlig en kjappere variant av slalom. Det er morsommere, men man går lei av det fortere enn man skulle håpe.

Bob er spennende, men lider av de samme da man går lei etter et par runder her også. Det finnes også en variant der spilleren sklir nedover bobbanen i kjelke, men det er praktisk talt samme greia, bare at man velter mye fortere. Dessuten er det ingen kantete karer som kan dempe fallet.

Av alle grenene på hele spillet er det kun hopp som er morsomt å spille igjen og igjen. Konami har tenkt litt nytt når de konstruerte denne grenen.

Spillestilen er egentlig ganske enkel. Man holder spaken ned mens skihopperen sklir ned bakken, før man deretter tar spaken fort frem idet han treffer kanten av hoppet. En liten måler på siden forteller deg når det er lurt å trykke på landings-knappen.

Siden dette handler om perfeksjon, er det bestandig artig å komme tilbake igjen og prøve å slå sin egen rekord. I tillegg så har vinden mye å si, så det gjelder å ha med seg en god porsjon flaks. Hopp finnes i to varianter, 90m og 120m, og begge er like morsomme. Dessverre er ikke grenen nok til å redde resten av spillet.

For det er så mye tull med resten av grenene. Man skulle tro dette ble morsommere når man spiller flere sammen, men hva skjer? Man kan spille fire stk i samme stue, men det er fortsatt ikke morsomt. Hvorfor? Fordi spillerne ikke spiller samtidig. En og en skal man igjennom den samme grenen, mens de andre spillerne blir pent nødt til å sitte å se på mens de har håndkontrolleren i fanget og tenker "Hva søren skal jeg med denne?" Man kunne rett og slett ha sendt én håndkontroll rundt i ring.

Hvorfor kan man ikke stå på slalom ned bakken samtidig? Hvorfor i hule heiteste kan man ikke skøyte samtidig på samme bane når det allikevel befinner seg to deltakere på skøytebanen? Nei, hver og en må vente på tur for å slå datamaskinen. Ikke bare blir det forferdelig kjedelig å sitte og se på, det føles helt bortkastet og skamfullt å være med på noe Konami har gitt blaffen i å gjøre noe med. Og nå er jeg rett og slett så sur at jeg ikke klarer å komme opp med noen gode ord om lydeffektene, som faktisk er i toppklasse når det gjelder N64-spill.

Jeg skjønner ikke at jeg forgudet dette som barn. Jeg fatter ikke at jeg synes det var morsomt å spille det engang. Bortsett fra skihopp-biten, er Nagano Winter Olympics '98 et dystert, elendig og hjerteløst spill som alle eiere burde skamme seg overå ha. Gå og be til Satan, spis sushi eller gjør noe annet grusomt istedet.

2,5/10

Jeg setter en knapp på The Good, The Bad and The Ugly, selv om jeg også ble veldig imponert av Pulp Fiction, The Living Daylights og Indiana Jones