Det er forskjell på å ikke ha noe marked, og at man misslykkes i å være synlig og nå potensielle kjøpere. Spillbransjen er generelt veldig hit-drevet, og da blir det ofte sånn at veldig mange spill drukner i et saturert marked, mens et ganske lite fåtall av spill stikker av med storeslem i fortjeneste. For et spill som Holy-Gosh-darn , kan man anta sånn ca, at salgstallene til de nye monkey-island-utgivelsene kanskje kan være en pekepinn på "market-cappen".
Enda viktigere når det kommer til underholdning og kulturprodukter, er at de som lager spillet - bryr seg om det de lager - det er den eneste måten å få gode produkter på.
Såklart er det relevant for en produksjon å oppnå økonomisk sukksess. Dessverre er det vanskelig å ha en sikker oppskrift på hva som treffer markedet når det kommer til innhold, og å være synlig promotert.
Hvis det er skattepenge-bruken som skal arresteres, så er finansiering av dataspill en så mikroskopisk del av statsbudsjettet at dersom et norsk spillstudio hadde fått en mega-hit - så hadde skatteinntektene på firmaet fint dekket inn utgiftene staten har på kulturstøtte. Til og med uten mega-hits, så betaler man allerede inn en del av belølpet tilbake til staten gjennom arbeidsgiveravgift og selskapsskatt.