havchr

Spillstøtten i Norge er liten, såpass liten og med så mange om beinet at absolutt ingen i Norge lager spill uten ambisjoner om å selge godt. Det er et veldig hit-drevet marked, så dessverre er det et fåtall spill som selger godt, og veldig mange som ikke treffer markedet. Spill er også et underholdningsmedie med en veldig vidde i sjangere/opplevelser - for å konkurrere må man lage gode produkter i sin nisje. Man må også nå og konvertere potensielle kjøpere, eller få en avtale ala game pass/Apple Arcade ol. Hvorfor et pek&klikk-spill med humor, typ monkey-island, ikke traff markedet er mer interessant å synse om, enn å bruke det som eksempel på at spillstøtten er bortkastet. Den diskusjonen er mer interessant, og mer nyttig for å utvikle bransjen. Hadde "The Holy Gosh darn" vært noe som hadde hørt mer hjemme på høstutstillingen enn på Steam, da kunne jeg blitt med på premisset ditt om at man støtter og lager spill for feil publikum. Uansett - støtten fra staten til norsk spillindustri er veldig liten, og staten kaster ikke bort penger - pengene som går inn kommer tilbake i form av skatt og arbeidsgiveravgift, samt eksport-produkter. Jeg er enig i at vi bør etterstrebe å lage bedre produkter, bedre og mer stabile arbeidsplasser. Selv synes jeg godt at man kan se på alternativ industri-støtte som for eks. avskrivning av skatt for kreative-næringer (tax-breaks), men det som irriterer meg, er narrativet om at alt staten bruker penger på er å "kaste bort penger" - og heller ingen annen visjon enn å kutte i statlige utgifter, og ingen refleksjon over hva staten får tilbake i sin støtte til kulturnæringer.

Det er forskjell på å ikke ha noe marked, og at man misslykkes i å være synlig og nå potensielle kjøpere. Spillbransjen er generelt veldig hit-drevet, og da blir det ofte sånn at veldig mange spill drukner i et saturert marked, mens et ganske lite fåtall av spill stikker av med storeslem i fortjeneste. For et spill som Holy-Gosh-darn , kan man anta sånn ca, at salgstallene til de nye monkey-island-utgivelsene kanskje kan være en pekepinn på "market-cappen". Enda viktigere når det kommer til underholdning og kulturprodukter, er at de som lager spillet - bryr seg om det de lager - det er den eneste måten å få gode produkter på. Såklart er det relevant for en produksjon å oppnå økonomisk sukksess. Dessverre er det vanskelig å ha en sikker oppskrift på hva som treffer markedet når det kommer til innhold, og å være synlig promotert. Hvis det er skattepenge-bruken som skal arresteres, så er finansiering av dataspill en så mikroskopisk del av statsbudsjettet at dersom et norsk spillstudio hadde fått en mega-hit - så hadde skatteinntektene på firmaet fint dekket inn utgiftene staten har på kulturstøtte. Til og med uten mega-hits, så betaler man allerede inn en del av belølpet tilbake til staten gjennom arbeidsgiveravgift og selskapsskatt.

Litt rart at det skal regnes som et «lite» spill, det er jo masse innhold og høy produksjonsverdi. Jeg synes faktisk det var akkurat litt for langt, at pacingen i spillet mistet litt piffen på slutten.