Sortkatt

Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg ser helst at alle spillhelter, uavhengig av kjønn, menneskeliggjøres. De få svake sidene ved heltinnen vi får servert i det nye spillet er kanskje ikke allverdens, men det bidrar til at vi kan identifisere oss med henne. At vi får se at påkjenningene går inn på henne, ikke minst psykisk, gjør henne tøffere, ikke svakere, fordi hun greier å fortsette likevel.

At spillet kanskje går litt langt ut i exploity-land er jeg enig i, men det er likefullt den sterkeste og mest levende Lara Croft-karakteren vi har fått servert til nå.

Jeg har bare spilt siden fredag, og har kost meg opp til tier 5. Det virker som om serverene forsøker å matche opp mot noenlunde likeverdige tanks, slik at man møter skumlere motstand om man har skumlere tank selv. I alle fall møtte jeg noenlunde likeverdig motstand frem til tier 3.

Innimellom møter man noe veldig tungt, men jeg liker mekanikker hvor man må leke katt og mus med de store tankene mens eget artilleri forsøker å få has på dem. Og innimellom får man selv med relativt dårlige tanks lov til å herje litt med enda dårligere. Med tanke på hvor raskt og rettferdig(mtp lagbalanse) matchupsystemet er synes jeg det er ganske flinkt til å gi begynnere myke starter.

Om man blir frustrert over urettferdig motstand kan noen runder som artilleri eller tank hunter anbefales.

Two worlds og oppfølgeren er ikke så verst, Risen er moro, Mount and blade er så bra at jeg må nevne det enda en gang, selv om noen andre kom meg i forkjøpet.

Divinity II: ego draconis m. oppfølger (forsåvidt Divine divinity som er enern også) er underholdende nok. Just Cause (2) er ikke noe rollespill, men verdenen er åpnere enn det meste annet og spillet er stor moro.

Så har man jo Saints Row II. Tullete og uten rollespillelementer, men veldig, veldig moro. GTA er forsåvidt også verdt å nevne, men det har du sikkert fått med deg alt.

Men hvorfor skal spillet baseres på V: the masquerade, ikke V: the requiem (som er det nyeste spillet)? Jeg er ikke nødvendigvis uenig i de som likte det gamle bedre, men det er jo veldig atypisk at man lanserer nye produkter på gamle IPer?

Forøvrig håper jeg også på flere overnaturlige spillbare skapninger. Changelings er en persnolig favoritt, men det er kanskje litt mye å håpe på.

"Krigere med enorme sverd burde ikke klare å svinge dette som om Newton bare var en fis i vinden – de burde oppfattes og oppleves som noe tregere enn sine våpenbrødre med doble kniver."

[sverdsperging]

Uhm. Vanlig oppfatning dette, og det er vanskelig å arrestere deg når du sammenligner krigere med tohåndssverd med dolkemenn, men jeg vil likevel understreke:

Om man skal forholde seg til virkeligheten/historien har tohåndssverd to store fordeler: De har lengre rekkevidde enn etthåndssverd, og de er raskere. De veier litt mer, men det er fortsatt stort sett snakk om mellom 2 og 4 Kg. Vekten mer enn veies opp med at man har to hender. Ved å la en av hendene fungere som dreiepunkt og den andre til å overføre kraft (dette er en forenkling, men det forklarer hovedprinsippet) oppnår man vesentlig høyere fart, og det er lettere å raskt skifte retning enn med et etthåndssverd.

Det er jo en klisje i data/pen&paper RPGer og en del dårlig koreograferte filmer at tohåndskrigere er trege, men det er bare tullball.

[/sverdsperging]

...Og poenget om at krigere burdre skille seg ut fra de andre klassene i spillet er jo fortsatt gyldig.

Hmm. Nå fikk jeg lyst til å finne fram CDene med the last express igjen.

Master system og Mega Drive, mener du vel?

Genesis og Mega Drive er vel to navn på samme konsoll...

Her føler jeg mange skyter over mål.

Slik jeg oppfatter anmeldelsen har anmelder stort sett uttalt seg ferdig om spillet når han drar fram de moralske vurderingene. Han har allerede, med mer enn tilstrekkelig objektivitet og saklighet, forklart hvorfor spillet er elendig. Så kan man diskutere om anmeldelser skal være et rent serviceprodukt, en "skal jeg kjøpe dette spillet eller ikke"- tjeneste, eller et kultur/underholdningsprodukt i seg selv. Jeg tror man trenger litt av begge deler, og de velskrevne, gjennomtenkte og ofte morsomme anmeldelsene virkelig gode spillmedier leverer viser at jeg ikke er helt alene om denne tankegangen.

Det er jo heller ikke helt uvanlig for spillanmeldere, eller anmeldere helt generelt, å bruke litt plass på digresjoner når det egentlig ikke er så mye annet å si enn at produktet er elendig på nær sagt alle punkter. Jeg ser ofte slaktanmeldelser som fylles opp av vitser på spillets bekostning, eller anmeldelser som er ekstremt korte, nærmest for å si at spillet ikke egentlig er verdt noen flere ord enn de som absolutt må til for å advare leserne vekk fra spillet. At Gamer.nos anmelder her i stedet valgte å ta opp det han ser som problemfylte sider av spillet og serien spillet er bygd på, var overraskende og postitivt.

Det virker i grunnen litt som om enkelte av de høyeste kritiske røstene egentlig er forarget over at noen kan mislike noe de liker så godt. I stedet for å se på og vurdere argumentasjonen, forarger seg over at noen får lov til å rakke ned på dette et sted så mange får det med seg. Om de kjøper billig kvasifilosifi fra filmene eller bare bruker den som en unnskyldning for å få lov å la seg vemme og skremme litt er jeg ikke sikker på, men jeg håper veldig på det siste.

Jeg tror likevel vi skal være forsiktige med å avfeie fans av filmene med påstander om at de mangler empati, sosiale evner eller modenhet. Jeg kan være med på at det vesentlig større erfaringsgrunnlaget man har som følge av litt høyere alder i større grad setter en i stand til å vurdere filmenes objektive kvaliteter, og kanskje særlig i stand til å motstå det moralske vrøvlet. Likevel tror jeg, som jeg har forsøkt å gi utrykk for allerede, at apellen i serien er så enkel som "skrekkblandet fryd". De fleste av oss liker å sjokkeres og vemmes, så lenge det skjer i kontrollerte former og i tålelige doser. For meg er "tålelige doser" ganske små, men det betyr ikke at folk som koser seg med større doser er dårligere mennesker enn meg.

... Jeg har noen skrekkelig lange setninger. Sorry.

Jeg har vel å merke bare sett den første filmen, og er forsåvidt enig i at den var ganske ufyselig. Jeg oppfattet dog ikke der noe av forherligelsen av Jigsaw som artikkelforfatteren snakker om. Det jeg opplevde var en rekke "kjipeste mulige situasjon å havne i"-scener sydd sammen av et forferdelig tynt plott med en liten intetsigende twist på slutten. Riktignok ispedd en vemmelig mengde gørr og det mediene har yndet å kalle torturporno. Jeg tror også det er her filmenes apell ligger, i grøssene som oppleves i nakkehårene om man forestiller seg selv i ofrenes situasjon. Dette var vel også nærmest filmens tagline, "Hva ville du gjort i en sånn situasjon?".

Det høres jo sannsynlig ut at filmene har utviklet seg etter den første, men jeg synes likevel det kan virke som om artikkelforfatter kan ha overtolket noe. Eller er virkelig resten av filmene så skrudde som han sier (Altså, ikke bare "torturporno og innlevelsesgrøss"-skrudd, men også "sosialdarwinistisk, ekstrem motgang gjør deg ekstremt sterk og Jigsaw er egentlig helten"-skrudd)?

I alle tilfeller, en fantastisk anmeldelse. Takk.

Jeg vil ikke kalle spillet dårlig, for jeg koste meg voldsomt med det, men om man tar hensyn til at strukturen vår blåkopiert fra half life, en del halvhjertede implementasjoner av gode ideer, og vanvittig mange som virkelig syntes å mislike spillet kan jeg kanskje trekke fram Red Faction?

Jeg storkoste meg med spillet, elsket en del av våpnene, og våget meg endog ut i multiplayerhelvette. Tror til og med jeg greide å engasjere meg litt i historien.

Command & Conquer: Renegade må være det dårligste spillet jeg har brukt mye tid på, tror jeg. Multiplayerdelen, som skulle være hovedmoroa var ubalansert, buggete og simpel. Singleplayerdelen var dårlig pacet, superlinjær, og klisjefylt. Grafikken var totalt utdatert, men krevde like fullt en monstermaskin.

... Men jeg fikk lov å kjøre mammut-tanks i førstepersonsperspektiv. Kom igjen. Tanks med 2, jeg gjentar _2_ fuck off digre kanoner. Og raketter. Swee-hee-eet.

Ny tråd eller ikke, jeg drister meg til å be om hjelp, nesten helt i begynnelsen, i harbour city:

Jeg er ingen røver på japansken selv om jeg sikkert kan mer enn de fleste, men i Lost Odyssey foretrakk jeg det japanske lydsporet. Det var fordi stemmeskuespillet for de fleste rollene enten var av åpenbart høyere kvalitet, eller fordi jeg rett og slett bare likte disse stemmene bedre. Det burde være fullt mulig å fikse godt stemmeskuespill på de engelske versjonene også, men ofte virker det som venstrehåndsarbeid.

En annen faktor (som kanskje ikke er så aktuellt på FF- som i andre sammenhenger) er at amerikansk uttale på japanske ord skjærer skrekkelig i ørene. Er det mange uoversatte navn og utrykk igjen i den engelske versjonen kan uttalen i seg selv være et betydelig irritasjonsmoment.

Akkurat som de andre skeptikerne i tråden har jeg problemer med tro på to ting: Responstid og maskinkapasitet.

At kravene til båndbredde ikke er allverdens kan jeg kanskje godta, men at de på magisk vis og "ved å ha jobbet med dette i mange år" skal ha klart å redusere responstid nok til at den ikke er merkbar synes jeg virker merkelig.

Videre må vel den samme maskinvaren eksistere for å få spillt spill med høye krav? Den eneste forskjellen på om jeg har den i stua eller på serverrommet er vel at flere kan bytte på å bruke den som står på serverrommet, slik at den kan benyttes jevnere. Når serverrommet må være noenlunde i nærheten geografisk for å redusere responstid får man jo ikke allverdens utbytte av at folk på forskjellige deler av jorda spiller på forskjellige tider heller, så i periodene med mest pågang blir man vel nødt til å ha nesten like mye HW som spillerne ville hatt hjemme?

Jeg hater forøvrig ideen om å leie alt mulig i steden for å kjøpe det, å miste mulighetene for å modifisere og prioritere, og jeg ser for meg at dette ville bli skrekkelig dyrt. Om det slår an tror jeg det er antipirataspektet som blir hensynstatt, men jeg sitter igjen med et inntrykk av at dette er et humbugprosjekt som ljuger for å dra opp aksjeprisen før de selger. Hadde vært spennende om jeg tok feil, men jeg forblir skeptisk.

*snip*

Bare de ikke gjenninnfører weaponskill igjen... Det hadde vært nedtur... men det har jeg ikke lest noe sted at de har planer om så null stress. B)

Ahmm, jammen! Atte... Arrgh, garrghhh.

Eventuellt:

Det kan du ikke mene! Weaponskill er jo kjempemoro, noe av det som gjorde det første spillet så fenomenalt som det var! Hvorfor i alle dager mislikte du dette?