Gå til innhold

sunnivamari

Medlemmer
  • Innlegg

    63
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av sunnivamari

  1. Hmm.... Den er i grunn litt dyr til å være en adapter til noe som skulle funke i bilen min fra før av. På verkstedet vil de selge med adapteren til 1600kr (....) så jeg blir vel å kjøpe den på nett uansett.

    Men spotify sier de på verkstedet at ikke kommer til å virke. Og det er omtrent bare spotify jeg bruker. Kan jeg legge inn AUX selv, eller må bilen få gjort det på det superdyre verkstedet? Og evt, vet dere hva det koster?

  2. Ja, det er det jeg mener. Øyevipper er fælt. Har møtt et par biler i Oslo med sånt montert og får frysninger hver gang.

    Envher bil har potensiale for å bli noe. Spørs bare hva man selv vil at det skal bli..

    Jeg var ikke så veldig alvorlig. Det ser faktisk ikke bra ut, men det er litt gøy. Det er bare det. Jeg så en i dag, som hadde en Peugeot (bare det at hun eide en sånn en sier jo sitt) med øyevipper som holdt på å falle av. Offff

     

    Må jo også ha en plass å gjøre av alle målerne. (For den ekte fulle riskoker effekten)

     

     

    Whut? Bilen min er faktisk helt oppegående uten ekstra målere, takk :) Du vet... nyere biler har slikt på dashbordet.

  3. Hei!

    Jeg vet ikke hvor mange biler som bruker dette, men Fiat gjør i alle fall det. Det er ikke så lenge siden jeg kjøpte min Fiat 500 2010 modell. Jeg klarer ikke å koble iPhone 4s eller iPod touch til i usb portalen. iPod nano går det derimot helt fint med. Er det noen andre som hr klart å koble musikken på iPhone 4s opp mot bilen? Jeg har fått installert den slik at jeg kan svare på telefoner i bilen via bluetooth, men det er den musikken, da.... Og om det evt. går an å bruke spotify?

  4. Okei. Jeg har akkurat kjøpt meg en iPhone 4s og er kjempeglad i den. Men jeg måtte skru den av, og husker ikke pin-koden. Det er ikke lenger den jeg fikk i brevet fordi jeg endret den. Nå må jeg vente evig lenge mellom hver gang jeg prøver på nytt å skrive koden. Er det noen måte å få låst den opp igjen på? :(

  5. Jeg har også bodd på hybel i ett år nå, og vel... Jeg har brukt 250kr på mat i måneden i snitt. Om jeg spiser noe, så er det salat eller kylling. Jeg lar heller være, fordi jeg rett og slett ikke klarer å få meg til å spise. Det gjeldet også godteri og sjokolade osv.

     

    Ja, at de har taushetsplikt hjelper vel litt. Jeg er vel litt redd for å få noe slengt i ansiktet som ikke er forventa.

  6. Jeg vet ikke hvordan det fungerer. Det var bare den beskjeden jeg fikk. At jeg var både for gammel og for ung og at de ville vente og se. Så jeg sitter igjen med ingenting akkurat nå.

    Vet ikke helt med de telefonene... Å snakke i telefon er ikke helt mi greie. Ikke det å snakke heller, egentlig. Aller helst ser jeg at alt bare ordner seg uten at jeg må si noe. Jeg er ekstremt dårlig til å ordlegge meg. Men jeg skjønner jo at jeg må. Men ikke til hvor, eller hvem. Litt surrete.

  7. Å rydde opp i kostholdet er lettere sagt enn gjort. Det går dypere enn å bare lage en plan og følge den. Jeg har prøvd, men det glir ut. Det kan vare en stund, men så går det over. Jeg har ikke spiseforstyrrelser, men heller ikke et videre normalt forhold til mat/kosthold.

     

    Jeg er 17, snart 18. Jeg skal snart begynne å ri igjen, og gleder meg jo til det. Det var det ene som gjorde meg glad tidligere. Og jeg sykler mye, og ellers en del andre små hobbyer. Jeg får tid til alt, og gjort alt jeg vil. Så jeg skjønner ikke hvorfor det kommer så utrolig mange tunge tanker. Jeg vil gjøre alt bra, men ingenting blir så bra som jeg skulle ønske.

  8. Jeg har vært på helsestasjonen og snakket med en sykepleier der, men hun sier at hun ikke kan hjelpe meg noe mer - og vil henvise meg videre til bup. Men jeg blir snart 18, så om vi sender søknad nå kommer vi til å få den avslått fordi jeg straks er for gammel. Sender vi til den andre avdelingen for voksne, får vi avslag fordi jeg er for ung. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Noen ganger frister det å bare grave seg ned og glemme alt, men jeg kan jo ikke det. Jeg vil få det bra, og tenke positivt. Men akkurat nå, så er jeg ikke sikker på om jeg kan klare det.

  9. Altså, dette blir som å skrive ned det jeg tenker, men samtidig er utrolig uenig i. Jeg vet hva som er rett, men det føles likevel bedre å gjøre det motsatte. JEg vil, men vil ikke likevel.

     

    Jeg har aldri vært den perfekte jenta som alle liker. Regner med jeg heller har vært det motsatte, utifra hvordan de andre har vært mot meg. Jeg var både for høy og for brei, for glad og for plagsom - gikk feil, snakka feil og var bare en feil generelt. Det er jeg fremdeles, men nå er det egentlig mer ok. Jeg har på en måte godtatt det mer.

     

    Det er bare det at humøret mitt aldri er stabilt. Det er aldri bra. Jeg klarer aldri å ha flere dager sammenhengende som er bra. Det er vanskelig å ha bare et par timer i slengen hvor jeg føler meg noenlunde lykkelig. Jeg vet ikke egentlig hvorfor det er slik. Jeg føler meg stygg - fæl og feit. Men det alene er jo ikke grunn nok. Jeg prøver å spise sunt, men feiler der. Jeg ender som oftest opp med å spise for lite. Jeg trener, skal ikke det hjelpe på humøret? Men det er akkurat som om ingenting kan drepe den følelsen av å være vrdiløs som alltid kommer. Jeg tror ikke at noen kan være oppriktig glad i meg. De som sier at de er det, lyver.

     

    Om det er noen sammenheng i det jeg skriver, vet jeg heller ikke. Jeg mener at jeg ikke har noe problem, men likevel så vet jeg at jeg ikke kan ordne opp i måten jeg tenker på selv. Jeg vil ikke ha hjelp, men jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre heller. Jeg er vel litt forvirra.

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...