Lemmingz

70" for Full HD?Nei, Pixlene blir alt for store for komfort der.

Hvis du har en stue hvor veggen der TVen er satt opp, er 2 meter fra sofan/stolen du sitter i når du ser på TV. Ja, da vil du nok oppleve at pixlene blir "for store". Men hvis du sitter med god avstand til TVen, så vil ikke dette være noe problem. Husker vagt at jeg ble fortalt av en selger, sist gang jeg kjøpte TV i butikk, at an kunne røft regne 1m pr 10", så med en 40" TV passer det seg best å sitte 3-4 meter fra TVen. Om dette er korrekt kan diskuteres. Men det ligger nok noe i det.

Er ikke så lenge siden eg leste en artikkel angående pirattrafikken på nettet, der en person la fram at de som eier filmene, musikken, spillene osv. ikke taper stort på at folk laster ned. Siden veldig mange ender opp med å kjøpe filmen, musikken, spillet etc. hvis det faller i smak. Så er ikke helt fjernt at de kunne sett på de som laster ned "ulovlig" som en "folkets stemme", siden folk ender opp med å kjøpe produktet hvis det er noe bra. Og at de som taper penger på piratkopiering burde ta seg selv i nakken og lage et bedre produkt, siden deres tap av penger betyr at filmen, musikken, spillet osv. ikke er noe bra.

Hvis noen vet hvilken artikkel jeg snakker om, så hadde det vært bra hvis den ble linket opp her sånn at andre kan lese.

Edit: http://www.hardware.no/artikler/forskning-piratkopiering-skader-ikke-filmindustrien/115561

Jeg har ét ord å si om denne saken.. VPN.

Hvem leverer VPN tjenester som tillater uhemmet høy datatrafikk pr måned for en anseelig pris da ?

Anonine er et god leverandør

Tror nok ikke det vil hjelpe å vente med løping og heller svømme.

Det at du får vondt i leggene er rett og slett at musklene i leggene dine ikke klarer blastningen når du løper.

Jeg hadde samme problem, bare at jeg fikk det mens jeg løp og endte ofte opp med å måtte legge meg ned på bakken og vente til smertene gikk over. Jeg snakket med en fysioterapaut på studio hvor jeg trener, og han sa at det var svært vanlig, og at det kom av at leggene ikke var vant med påkjenningen.

Så han anbefalte meg å enten; gå turer og jogge i 1-2 min av og til, eller stikke på løpebanen. Der skulle jeg da springe (70-80% av maks fart) på langsidene (100m), for så å gå i rolig tempo i svingene. Dette skulle jeg holde oppe i rundt 8 runder (under melkesyrenivået). Ulempen med sistnevnte er at springing (spurting/sprinting) krever masse av muskulaturen i kroppen og dermed bare kan utføres 1-2 ganger i uka de første 2-3 mnd, for ikke å overbelaste noe og ende opp med beinhinnebetennelse osv.

Men dette hjalp masse! Nå er jeg i full gang med å løpe gjevnlig og er i god form. Nå skal det sies at jeg er litt for tung for å løpe lengre distanser (godt trent 90kg), pga fare for skader på knær, ankler og hofter. Men med gradvis tilvenning og respekt for seg selv sånn at man ikke pusher 100% hver gang, men varierer intensiteten og lengden etter formen man er i, og hvordan man gjorde det sist gang.

Lykke til!

Jeg har noe av de samme problemene som deg. Jeg får det av at jeg er kroppsbygger og dermed fører i meg ekstreme mengder mat i perioder, som da fører til 5-6 turer på do iløpet av en dag.

Og da er det viktig at det som kommer ut har rett konsistens, at dopapiret er mykt og at jeg slipper å tørke meg 100 ganger hver gang jeg er på do. Dette har en tedens til å skjære seg siden jeg har skole, jobb og alle andre forpliktelser som en ung voksen har i dag. Så stress og div andre faktorer spiller inn.

Så det slår aldri feil at jeg ender opp med analrifter, hemoroider og utslett minst en uke hver mnd (som oftest 2-3 uker). Jeg var plaget med dette helt til jeg skiftet om på noen matvarer.

Jeg kuttet ut brød. Hvetemel er som lim i magen, og passer dårlig i en menneskekropp (pluss at fullkorsnbrød koster 30kr stk). Så startet å spise knekkebrød (Wasa Sport +, og Havre). Koster 14 kr pr pk.

Begynte å drikke et glass Biola hver morgen. Og kanskje et til kvelds også. Dette hjelper masse!

Begynte også å spise mer frukt, som; banan, eple, appelsin, ananas, druer og melon. Dette satte litt mer fart på ting, og alt gikk masse lettere.

Etter jeg gjorde disse forandringene har ting blitt masse bedre, men har fortsatt AC3 Comfort på badet som må brukes av og til. Men ikke så ofte som før

Har bruker dagene til å gå inn i meg selv og virkelig forbedre min væremåte.For jeg innser hvor stor en idiot jeg har vært, og hvor lite jeg faktisk har tatt hensyn til henne. Jeg har faktisk gått rundt og trodd at jeg gjorde det rette ovenfor henne, når jeg egentlig bare har "kvelt" henne med oppmerksomhet som var motivert av min egen egoistiske tankemåte. Hun fortjener en som er der for henne og støtter henne i alle valg hun tar. Folk lærer av å feile, så det er ikke opp til meg å bestemme hva hun skal gjøre. Dette gjelder selvfølgelig hvorvidt hun bør ta meg tilbake eller ikke. Men jeg lever i håper om at hvis jeg vokser 2 år i hodet og virkelig går inn for forbedre meg og kvitte meg med alle uvanene og sjalusien, så kanskje hun gir oss en sjanse til og tar meg tilbake.

Det høres kanskje ut som jeg har alt under kontroll nå, men jeg har det ikke så bra... i går kom en kompis på besøk for å være med meg og snakke. Vi tok oss noen glass, hørte på musikk og hadde det kjekt. Jeg slappet faktisk av i går. Og tankene mine var ikke rundt dette bruddet. Hun sendte meg faktisk en melding, som jeg svarte på uten å få svar tilbake.. men alt i alt en veldig bra kveld.

Det var værre i dag tidlig. Jeg var ikke i seng før nærmere 6 i dag tidlig, men våkna av meg selv klokka 10 og fikk ikke sove mer... for når jeg våknet fikk jeg en realitetssmell av en annen verden. Alle tankene om bruddet og alt kom tilbake, og det hele gjorde at magen min vrengte seg. Så jeg ble veldig dårlig og lei meg..

Jeg trodde kanskje jeg ville føle meg bedre med dagene, men jeg blir bare dårligere og dårligere. Jeg spiser ikke, sover ikke, trener ikke og føler meg veldig syk og svak. Alt jeg vil er å kunne holde rundt jenta mi igjen, lukte henne, klemme henne og kjenne varmen fra henne. Jeg har vært i mange forhold gjennom min ungdomstid, men aldri har jeg følt det slik som jeg gjør for henne. Hun er den ene for meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre hvis hun forsvinner.

Jeg prøver bare å få blåst av meg litt frustrasjon. Jeg har ingen å snakke med. Jeg er som sagt hjemme hos min mor, som bor på en liten plass som hadde passet helt perfekt inn i programmet "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Så det er evigheter mellom meg og kompisene mine. Jeg har ne jobb å ta hensyn til, så jeg kan ikke reise noen plass heller. Så da sitter jeg her alene og glor i veggen.

Så noe må jeg gjøre...

Jeg ser hva du mener, og det er ingen dum ide.. jeg sliter bare med å slippe taket.

Hva skulle den/de, som eventuelt ville fortelle kjæresten min at jeg hadde skrevet dette, gjøre?

Alt jeg har skrevet her vet hun alt. Hun var der sammen med meg når det skjedde.

At jeg slo henne er å ta litt i. Hun har slått meg hardere når vi har lekesloss eller tulla.

Jeg forsvarer ikke mine handlinger. Jeg la ut alt dette for å få det ned på "papir" samtidig som jeg lot andre se og kanskje til og med komme med noen tips til hva de gjorde i en lignende situasjon.

At du har så lyst til å være så kynisk som du fremstår er helt opp til deg.

Jeg ville bare lette på "trykket" og innrømme mine feil på en måte som ikke krever så masse av meg.

Senere vil jeg selvfølgelig samle sammen de som har noe med dette å gjøre og snakke om det. Men akkurat nå er det litt for tungt for meg. Så da passet det fint å kunne skrive det ned her.

Hei!

Dette er første gangen jeg skriver om slike ting på et forum, men jeg er så fortvilet at jeg ikke ser noen annen utvei.

Jeg kan starte med å fortelle litt om forholdet jeg er i.

Vi ble sammen i 2009, jeg var da 19 og hun var 16. Så vi er i dag 22 og 18, og har vært sammen i 2,5 år.

Vi starter forholdet med at jeg tok et ekstra år på VGS for å ta noen fag jeg hadde mistet, så vi tilbrakte den første tiden av forholdet med at jeg bodde hjemme hos min mor og hun hjemme hos seg selv. Høsten 2010 flyttet jeg for meg selv og startet å studere på universitetet. Hun kom på besøk når hun hadde tid, og ellers hadde jeg en jobb hjemme som gjorde at jeg også tilbrakte noen helger hjemme og dermed sammen med henne.

Når sommerer 2011 startet flyttet jeg ut av hybelen og hjem til min mor igjen for å forsøke å finne en bedre hybel. Det utviklet seg så til at kjæresten min også ville flytte til byen og gå det siste året på VGS der. Vi begynte da og leke litt med tanken på å bo sammen, noe som det til slutt ble til også.

Vi fikk en billig 42kvm hybel som er eid av faren til kjæresten min, så hun bor gratis og jeg betaler halvparten.

Alt har gått veldig bra fram til rundt juletider 2011/2012, men da bagynte vi å ha små til store unødvendige krangler hvor man ble såra og lei seg uten at det egentlig var nødvendig. Over nyttår bestemte vi oss for å starte på førerkortet siden hun akkurat hadde blitt 18, og jeg bare ventet på en anledning til å kjøre opp. Dette gjorde da at vår økonomiske situasjon ble nokså laber siden vi begge måtte ut med over 30 tusen for lappen. Så hybelen er bare innredd med det mest nødvendige, vi har så og si aldri dratt på noen utflukter. Ja, for å si det slik så har høydepunktet i mnd for oss vært hvis vi har klart å skrape sammen penger til å gå på kino. Ellers har det bare vært regninger, å handle inn mat og div for uka, ansvar etter ansvar... Dette har jeg også kjent at har blitt ganske tungt og lite givende i lengden, men at sommeren ville by på mer frihet til å slappe av med og uten hverandre for å samle opp krevfter til et nytt semester hvor man da ikke hadden utgiftene til førerkortet hengende over oss, og dermed ha litt mer fleksibilitet til å finne på noe og sørge for at man får "et friskt pust" inn i hverdagen gjevnlig.

Dette hadde jeg troen på fram til nå på torsdag som var. Vi satt i stua hjemme hos henne og skulle til å gå hjem til meg for å spise middag sammen med min mor da hun plutselig ble veldig stille. Det viste seg til at hun hadde lyst til å gjøre det slutt, og at det var noe hun hadde tenkt på en god stund nå. Men at hun trodde det var den nedstemte tilstanden vi hadde i byen som gjorde at hun følte det slik. Men at 2 uker etter at vi hadde kommer hjem, følte hun fortsatt det samme.

Jeg kan fortelle litt om hvordan vi er som personer.

Hun er ganske enkel. Krever ikke mye og er fornøyd med det meste. Hun er stille av seg, og blir det krangel så stenger hun alt ute ved å ikke si et ord. Og ofte er den eneste måten å få henne til å snakke å nesten mase litt. Hvis jeg er sint må jeg som oftest roe meg ned til normalen før hun viser tegn til å si noe. Hun har som oftest ingen store meninger om saken, men er mer opptatt av at hun blir redd eller lei seg når jeg blir sint. Og at hun ikke liker at vi krangler. Det vil etter litt rolig snakk komme fram at hun har noen meninger om alt.

Jeg på min side er veldig glad i å snakke. Så jeg snakker hele tiden med alle. Jeg liker ikke at hun ikke er rundt, og kan dermed bli masete og plagsom hvis hun skal reise vekk eller gjøre noe annet med noen andre. Til tider kan jeg føle at jeg blir sjalu når hun ikke er med meg. Og dette fikk jeg kjenne på når hun var Russ. Jeg liker ikke å ikke ha kontroll, og prøver dermed å få oversikt over alt hvis hun skal ut eller reise vekk. Hvem hun skal være med, hva hun skal gjøre osv. Jeg har også et kraftig tempramang, som til tider ødelegger veldig for meg. Jeg har aldri vært voldelig mot henne, bortsett fra et par hendelser i år. En gang hvor jeg tok tak i henne og kastet henne ut av sofan. Og en annen gang hvor jeg fikte til henne med utsiden av hånda, i fjeset. Men bortsett fra det ender det som oftest med at jeg slemrer med dører, slår i kjøkkenbenken eller i veggen. Men som oftest som en følge av dette blir noe knust eller ødelagt. Og hun blir redd meg. Slike "krangler" har vi ikke vært gjennom så mye før, men mer og mer den siste tiden. Og jeg vet at for min del har jeg blitt litt grinete og lite fleksibel fordi den sistuasjonen vi har vært oppi ikke har vært særlig givende. Sist jeg ble sint, som var noen dager før vi reiste hjem for sommeren, var det fordi vi skulle ha kylling til middag. Jeg skulle reise hjem noen dager før, så jeg var midt i pakkinga og veldig stresset for at jeg skulle miste bussen osv osv. Så jeg ba henne om å lage middag. Jeg hisset meg da opp slik at hun da ble helt stille. Jeg ble da sint og begynte å kjefte mens jeg satte i gang med å lage maten. Dette gjorde da at hun ble så opprørt at hun bare reiste seg opp og gikk ut. Jeg ringte henne sikkert 10 ganger og sendte sikkert 6 meldinger hvor jeg skrev at hun måtte komme tilbake nå med en gang. Dette nyttet ikke og jeg bestemte meg for å bli til neste dag og heller reise da. Selv om jeg faktisk hadde rukket bussen selv om jeg måtte lage middag og pakke på egenhånd. Hun kom igjen til slutt og vi snakket rolig sammen.

Men jeg er ikke bare sint, sjalu og stresset. Når hun er rundt meg og ting er bra så er jeg veldig omtenksom og sørger for at hun har alt hun skulle trenge. Jeg smiler, synger, klemmer, kysser og er en flott fyr. Hun sier selv at hun liker best å ikke gjøre så masse, og heller være hjemme og slappe av etter en lang dag på skolen, eller en tung uke med masse skole og ansvar.

Så jeg er ikke slem. Bare en idiot!

Så da er vi framme til de siste dagene som nå har vært.

Etter at hun hadde fortalt meg at hun ville gjøre det slutt ble jeg veldig lei meg og gråt masse masse. Ikke fordi jeg ville gråte, men fordi jeg ikke klarte å kontrollere det. Vi ble sittende og snakke litt når jeg klarte å få fram ord og ikke bare gråte. Og det viste seg til at hun hadde mistet noen følelser for meg som da gjorde at hun hadde lyst til å gjøre det slutt. Hun nevnte også at jeg en gang hadde sagt at hvis det noen gang skulle bli slutt, så ville jeg at vi skulle være venner. Dette mener jeg fortsatt, men det er litt vanskelig for meg å være vennen hennes når jeg elsker henne.

Det ble ikke så mye produktiv snakking den kvelden og vi endte til slutt med å gå hjem til meg og spise middag, som da hadde blitt kald. Jeg hadde innen da fått en mage som var snudd på hode, så jeg klarte nesten ikke å få i meg noe mat før jeg ble kvalm og ville spy. Dette er typisk meg når jeg blir nervøs, stresset eller redd.

Vi endte opp inne på rommet mitt hvor vi snakket sammen helt til hun ble så trøtt at hun nesten ikke klarte å holde seg våken lenger. Så vi la oss ned til å sove. Neste morgen når vi sto opp pakket hun sakene sine og dro. Jeg gråt selvfølgelig litt til, fordi jeg hadde vært så forvirret når jeg sto opp at jeg var usikker på om det hele hadde vært en vond drøm. Før hun dro kysset hun meg, ga meg en klem og sa hun var glad i meg.

Senere den dagen ble vi enige å treffes for å snakke skikkelig sammen uten masse grining og tull. Dette gikk hun med på. Jeg hadde da tenkt over alt sammen mens hun var på jobb og notert meg noen stikkord som jeg så på som mangler eller feil i forholdet vårt.

Vi møttes hjemme hos henne for å snakke sammen, siden jeg ikke ville at vi skulle være på min arena når vi tok tak i dette. Jeg fortalte henne om de manglene og feilene vi hadde i forholdet og at hvis jeg fikk en sjanse til så skulle jeg aldri mer begå disse feilene. For jeg vet med meg selv at alle de utingene og dårlige vanene jeg har, i bunn og grunn er mulige å kvitte seg med og dermed fungere som en kjæreste hun fortjener.

Hun forklarte da at grunnen til at hun ville gjøre det slutt var fordi ting hun til vanlig likte at jeg gjorde nå til tider plaget henne. Det var alt i fra kyssing, klemming, snakket og til og med det at jeg bare var i samme rom som henne. Hun var drittlei av å ha meg rundt hele tiden! Dette har jeg full forståelse for, siden jeg kjenner meg igjen i det siden vi så og si har vært med hverandre 24/7 i vinter, vår og sommer.

Jeg spurte henne da hva det å elske noen var. Og at hun kunne ikke forvente at hun skulle kjenne en kribling i kroppen når vi møttes, på akkurat samme måte som man opplever når man er nyforelsket. Den følelsen forsvinner med tiden, og en annen følelse tar over. For meg elsker jeg henne pga det vi har sammen. At jeg vet at hun er der hvis jeg trenger henne. At hun støtter meg og er der for meg. At jeg har noen å krype inntil når dagene er tunge, eller jeg er sliten og vil holde rundt noen når jeg sover. Og at vi fortsatt har alt dette, bare at det nå har blitt for masse av meg i livet hennes.

Min mor hadde tidligere den dagen fortalt meg om henne og min far når de gikk i fra hverandre, og at hun bare hadde bestemt seg for at nok var nok. Jeg føler på mange måter at det er akkurat dette som har skjedd med kjæresten min og. Jeg fortalte henne dette, og ba henne om å gå litt tilbake, slippe meg litt til og la oss jobbe med denne "knuten" som nå har oppstått. For hvis vi kommer oss over dette, så vil vi bli sterkere sammen enn noen gang tidligere. Jeg vil vise henne at jeg kan være den kjæresten hun fortjener.

Så jeg sa at vi heller kunne ta en pause fra hverandre. Slik at hun fikk litt pusterom og tid til å være seg selv, pleie seg selv og kanskje få tid til å savne meg. Dette skal vi gjøre i 2 uker, siden jeg skal kjøre opp til bil den 12. juli. Og hvis jeg står, så skal jeg ta henne med på en kjøretur hvor vi skal ha en piknik hvis været tillater det. Litt som en date. Starte litt på nytt igjen og ta ting litt etter litt. Gi livet hennes små doser av meg for å se hvordan hun føler det går.

Så på 2 uker skal vi ikke treffes ved mindre det er veldig nødvendig. Vi kan skrive meldinger med hverandre sånn av og til. Type "god natt" eller "hei", men ikke hver dag og kun når (for det meste for min del) en trenger et lite tegn på at den andre eksisterer.

Hun klarer seg nok fint.. Hun har reist tilbake til byen for å tilbringe helgen hos sin far sammen med lillebroren sin og resten av familien der. Jeg sitter da alene her hjemme og savner henne noe veldig. Ingen av vennene mine er her lenger. De fleste har flyttet vekk, og bestevennen min tok livet sitt på julaften 2011. Så jeg har ingen å snakke med bortsett fra min mor. Og jeg syns dette er veldig tungt.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skrev dette her, men jeg føler en form for fred når jeg skriver dette ned og lar andre lese det. Jeg er veldig desperat for et teng på håp. Jeg er ikke døpt, og konfirmerte meg borgelig. Men jeg har faktisk endt opp med å be til Gud om at dette skal løse seg.

Jeg elsker henne over alt på denne jord! Jeg er 22 år, skal forhåpentligvis starte på utdanning til ingeniør til høsten. Jeg har masse studielån som må betales tilbake. Jeg har ikke råd til å finne meg en plass for meg selv, siden jeg ikke har rett på studielån dette året eller før jeg har gjort opp for meg ved å stå dette året og betale tilbake en del av gjelda. Så hvis dette går i dass mister jeg jenta jeg har planlagt å tilbringe livet mitt med, familien hennes (som etter 2,5 år har blitt min familie, og en gjeng med folk jeg elsker), jeg mister boligen min og sjansen til å ta tak i utdanningen min å faktisk gjøre noe av meg selv. For går dette i dass, så må jeg flytte hjem til min mor igjen og få meg en jobb sånn at jeg kan betale tilbake gjelda og skrape sammen nok penger sånn at jeg ne dag kan starte på nytt igjen.

Jeg var så langt nede når vi traff hverandre. Jeg hadde selvmordstanker og var på en mørk plass i livet. Hun hjalp meg gjennom problemene med min far og splittelsen i familien min. Hun ga meg kjærlighet, tro på meg selv. Jeg fikk en ny familie i hennes, og en frisk start på et nytt og bedre liv sammen med henne. Men så tok bestekompisen min livet sitt, og jeg falt litt tilbake. Studiene gikk ræv og jeg mistet litt motet igjen! Så de siste mnd har vært tøffe for oss begge. Men hvis jeg mister henne, så mister jeg alt. Hele livet mitt er bygget rundt henne.

Jeg håper noen der ute har noen beroligende ord, råd og motivasjon å gi meg. For jeg er veldig langt nede nå, og savner gojenta mi. Alt virker så håpløst og mørkt. Og alt jeg vil er å bevise for henne at jeg er bedre! At jeg kan forandre meg til det bedre og være der for henne når hun trenger meg. La henne leve sitt eget liv sammen med meg uten noe sjalusi, stress og mas. Et rent forhold med gjensidig respekt og kjærlighet!

Ønsker alle en ellers god sommer! Ta vare på de du er glad og vis dem den respekten de fortjener før det er for sent.

-Lemmi

Har forsøkt å kjøre gjennom Safe Mode, uten videre hell. Har også prøvd å se om jeg kan kjøre System Repair, men da trenger jeg en CD siden dette er en maskin jeg har bygget selv, og den har ikke jeg. Så mitt neste steg blir å skaffe meg en DVD som jeg kan brenne over på, for så å brenne over Win7 og formatere hele dritten.

Skulle ønske det var så lett...

Når jeg forsøkte å kjøre systemgjenoppretting så får jeg uheldigvis bare opp gjenopprettingspunkt som er satt opp i dag, og dermed etter at alt dette med driveren begynte å skape seg.

Så ved mindre noen har et bedre forslag så ser jeg ingen annen mulighet enn å formatere maskinen -.-

Hei!

I dag når jeg starta den stasjonære maskinen min fikk jeg beskjed om at det var en ny driver til skjermkortet. Slik som jeg alltid gjør når dette skjer så lastet jeg den ned og installerte den på vanlig måte. Jeg har aldri fått noen seriøse problemer med dette før, bortsett fra BSOD og noen små errors som har blitt fikset ved å enten kjøre den nye driveren som Admin, eller avinstallere den gamle versjonen helt før jeg installerte den nye. Men denne gangen fikk jeg en error som sa;

"Error: INF file can't be found!"

Jeg forsøkte da å avinstallere CCC fullstendig, restarte maskinen og forsøke å installere den nye driveren (12.4) på nytt igjen. Men også denne gangen fikk jeg samme error. Så da forsøkte jeg å bruke Device Manager for å forsøke å oppdatere driveren der i fra. For jeg hadde funnet en tråd via Google hvor en fur hadde manuelt fiksa INF fila som mangla via Device Manager, for så å velge en driver som alt var lagret på maskinen. Det var flere som bekreftet at denne metoden fungerte, så jeg ga det et forsøk. Men dette gjorde da at "AMD HD Radeon 68xx" forsvant fra Device Manager, så nå kan jeg ikke en gang benytte meg av den uten driver. Jeg forsøkte da å rense maskinen for drivere ved å bruke Driver Sweep, og så fikkse issues på maskinen med CCleaner. For så å forsøke å installere driveren på nytt. Men også denne gangen fikk jeg error.

Så nå klarer jeg ikke å identifisere skjermkortet mitt eller installere ny driver. Alt jeg har er "Standard VGA Graphics Adapter", noe som er totalt ubrukelig til noe som helst. Og jeg klarer ikke på død og liv å finne en løsning på dette. Dette har på toppen av alt tatt flere timer, så tolmodigheten min er på tur til å ta slutt.

Det er nummeret før maskinan blir ett offer for brutal vold, for jeg er så lei av dette nå!

Jeg trenger sårt hjelp til å få dette til å funke! Vil nådigst reboote maskina, siden jeg har så masse saker og ting på den som vil ta meg timer å fikse slik jeg vil ha det hvis jeg må starte på nytt igjen.

På forhånd takk!

-Meni

Ok, nå har jeg fått alt opp å kjøre, men da oppstår det selvfølgelig enda ett problem -.-

Når jeg prøver å koble meg opp mot en server så får jeg beskjed med rød skrift nede i chat'n at forskjellige filer er slettet bla bla bla. prøvde å ta screenshot av det, men fikk bare skrivebordet av en rar grunn.

Så husker ikke helt nøyaktig hva som sto der.

Noen forslag til hva jeg kan gjøre?

Edit:

Fant det ut;

'You cannot play/edit this mission, it is dependent on downloadable content that has been deleted.dayz_code, dayz_weapons, dayz_equip etc.'

Hva er dette?

Edit2:

Fant utav det. Når jeg skulle til å avslutte alt sammen i sinne så såg jeg at det sto expansions i menyen, og der var det en boks med navnet DayZ som ikke var huka av, så med et klikk så funka alt

Funker dette med Steam også? Har bare ikke så veldig lyst til å re-installe alt på nytt igjen fordi en beta patch kødda til alt

Har et problem...

 

Når jeg "merker" Norway 1 eller 2, så får jeg et rødt kryss, og nede i hjørnet står det at jeg har version 1.6.0, men at jeg trenger 1.6.0.93415

 

Saken er den at jeg har lastet ned det som tilsynelatende skal være 1.7.0, men jeg kommer fortsatt ikke lenger.

 

Noen som kan hjelpe?

Sliter med det samme. Lastet ned "dayz_code_v1.7.0.rar" .. men fungerer fortsatt ikke. Det er vell den filen som trengs eller?

Ja, var det jeg også trodde, men nå har jeg endt opp med å re-installe Arma2. Så skal se hvordan det blir når jeg har fått det opp å kjøre igjen. Har du det på Steam, eller på egen CD? For jeg har det på Steam, og jeg leste en plass at det kan ta lengre tid for Steam å oppdatere spillet enn produsentene selv. Så jeg vet ikke hvordan det blir...

Har et problem...

Når jeg "merker" Norway 1 eller 2, så får jeg et rødt kryss, og nede i hjørnet står det at jeg har version 1.6.0, men at jeg trenger 1.6.0.93415

Saken er den at jeg har lastet ned det som tilsynelatende skal være 1.7.0, men jeg kommer fortsatt ikke lenger.

Noen som kan hjelpe?

Dette er ikke en zombie mod, zombier løper ikke, så dette er ikke zombier.

Dude! Har du ikke sett The Walking Dead? Zombies løper hele tiden, kanskje ikke så kjapt som de gjør i dette spillet, men de løper. Så personene i serien har ofte mer enn nok med å løpe fra zombiene de kommer over. Så jeg vil si dette spillet er høyst nøyaktig når det kommer til akkurat det

Tok rundt 2 dager før jeg fikk den, men fikk den til slutt tilsendt på mail. Men det tok sin tid

Hei!

Kjøpte SW:TOR på Origin (har sjekket nettbaken, og beløpet har blitt betalt), men det ser ikke ut til at EA vil at jeg skal spille spillet. For jeg har enda ikke fått noen registrerings kode.

Jeg har satt opp en konto på hjemmesiden til SW:TOR, men kommer ikke lenger enn til den delen hvor jeg må føre inn koden. Så da sitter jeg her og glor på en tom skjerm.

Er det flere som har hatt dette problemet? Hva gjorde dere?

Nå har jeg bevist ventet til nå før jeg skaffa meg spillet slik at jeg skulle slippe å plages med bugs i spillet og opptatt kundeservice, men når de presterer å ødelegge for meg slik når de har hatt så god tid på seg å perfeksjonere alt, så begynner jeg å angre på at jeg har begitt meg ut på dette.

Håper noen kan hjelpe meg! Såg virkelig fram til å sette meg ned med dette spillet.

- Meni

Dette blir bra! Giuld Wars 1 gjorde det ganske bra pga av sitt helt egne PvP-system, så ser ikke hvorfor Guild Wars 2 ikke skulle gjøre det bedre nå som de endelig har lagt mer tid inn i PvE og utforskerbiten. Så tror ikke de kommer til å bokke under for WoW eller SWTOR, siden dette, ut i fra hve jer har sett, er noe helt eget som i motsetning til SWTOR, ikke er en WoW-klone. Gleder meg!

Takk for godt svar!

Jeg tok meg den frihet å sjekke opp om det med Crossfire og SLi i BF3, og fant for det første ut at EA (selv om de hevder at spillet er feilfritt osv), ikke har lagt nok tid i utviklingen av flerkortstøtte. Men det viser seg at SLi brukere opplever bedre resultater enn de som benytter seg av Crossfire, og det kommer av at AMD ikke har brukt nok tid på å utvikle støtte for BF3 i sine drivere. Så med tiden (forhåpentlig vis i løpet av de neste 2 ukene), vil man oppleve at Crossfire vil kjøre betraktelig masse bedre.

Nå fant jeg også ut at jeg fint kan kjøre BF3 på Ultra med bare ett 6870, men da ligger FPSen på omlag 30 +- alt etter hva som skjer på skjermen. Så jeg regner med at hvis både EA og AMD fikser litt på driverne, så vil BF3 kunne kjøre smooth på Ultra med Crossfire.

Men igjen, så la heller ikke jeg merke til store forskjeller mellom High og Ultra.. det eneste jeg syns var anderledes mellom High og Ultra var at når jeg hadde satt alt til Ultra, så ble det vanskeligere å se langt, siden lufta ble full av gult støv (mer enn før), så med alt på High kunne jeg se motstanderen på lang lang avstand, noe jeg ikke får til med Ultra settings.

Samme som de bildene du linka til... på et par av dem kan jeg se at hjørnene er gjevnere og glattere enn på de andre bildene, samt at gjenskinnet i lakken på den bilen er mer realistisk og skarpere enn på det andre. Men det er bare slike småting en ikke legger så godt merke til når det smeller over alt, og fienden er ute etter å drepe deg. Så var ikke store forskjellene nei

Så enn så lenge, så driter jeg i Crossfire. Jeg spiller bare BF3 og WoW, så foreløbig så trenger jeg ikke noe bedre oppsett. WoW kjører jeg på konstant 60 FPS uansett hva som skjer. Og BF3 kjører på 45 FPS ute i det fri, mens den ligger på 60 FPS innendørs. Så jeg klager ikke

Men så fort de får fiksa opp i disse driverne, så kjøper jeg nok enda ett kort. Og da har prisen sikkert sunket enda mer. Ligger på 1399,- for et 6870 av typen jeg har. Så er ikke så dyrt nå heller.

- Menilothes

Det er alltids noe sånt.... -.-

Husker det godt når jeg hadde HD4850 i Crossfire. Kunne ikke spille WoW eller BF2 med de beste instillingene, fordi shadows og noen andre saker og ting ikke ville fungere med Crossfire.

Men, kan du forklare meg hva det er som gjør at 1Gb VRAM ikke fungerer så bra med Ultra teksturer? For meg høres det ut som om at 2Gb VRAM vil gjøre det bedre/dårligere, siden du var så spesifikk på akkurat 1Gb..

Har ikke lyst til å bruke 1,5K på noe jeg strengt talt ikke kommer til å ha bruk for..

Siden du virker så sikker, så tar jeg det for god fisk.

Så da blir det innkjøp av enda ett skjermkort når lønna kommer

Så da kan jeg kjøre BF3 på Ultra.

Det kortet jeg har, som er det samme som det jeg har tenkt å kjøpe er et OC kort, så jeg går ut i fra at det alt krever mer strøm enn et orginalt 6870. Så jeg er fortsatt veldig usikker på hvordan det vil gå med 2 stk.

Syns egentlig litt synd på de som setter seg opp mot giganter som EA, på lik linje som Google. Tror nok EA vinner denne debatten