liquorice

Å anmelde en forelder må kanskje være noe av det vanskeligste som går an å tenke seg. Om det er småting, vil jeg anbefale å ikke gjøre det. Om du har en fungerende fin familie der det er overvekt av gode ting, så burde det være mulig å skvære opp og finne ut hva som må til for å holde forholdet på et godt plan. Det kan også være lurt å snakke med noen, det finnes forskjellige alternativer til hvem osb. Hvis det derimot skjer gjentatte ganger så burde du nok anmelde det.

Du må i grunn føle på det selv, og finne ut om det er verdt prisen du må betale for det.

Jeg sitter litt i samme problemet. Det er et merkelig valg. Man er jo glad i foreldrene sine.

Egentlig er det noen profesjonelle du burde snakke med før du tar valget, uansett.

Jeg har aldri hørt noen si "tenk om h*n kjørte på en unge!* - annet enn i tenkte situasjoner der man bare snakker om hva som KUNNE skjedd, mens det faktisk ikke har skjedd noe i det hele tatt. Hva er da poenget..?

Det er el å gå utifra at du har snakker med både restauranten og kafeen, de som jobber der og kvinnene, siden du uttaler deg som om du vet alle fakta i de situasjonene. Og siden du har gjort det, så vet du jo alt. Som sagt tidligere så er barn det mest dyrebare et menneske kan ha. Foreldre elsker barna sine. Vil du nekte noen du elsker å bli behandlet på en måte som er verdig? Det tror ikke jeg. Derfor regner jeg også med at du er enig i at det må bli lagt til rette for at barna skal kunne ha den samme positive opplevelsen som voksne kan ha - enten det er på restaurant, kafé eller på bussen.

Det handler ikke om hvem som er mest verd. Mennesker er i forskjellige faser i livet. Barn - voksen - eldre. Inni der et sted er også den perioden hvor man, veldig mange i alle fall, får barn. Dette barnet har all verdens muligheter. Skal du la et barn bli påkjørt fremfor en voksen mann? Mannen hadde sannsynligvis gjort alt han kunne for å redde barnet fra å bli påkjørt. Mennesker har generelt en følelse for dem som er mindre, og vil passe på at de har det bra. Mennesker er likeverdige. Likevel så er det en spesiell kjærlighet, forsiktighet og hensyn som må vies til barn.

Voksne mannfolk som går rundt med sånne kortbukser som går ned til knærne og barbeint i sandaler.

Ser så feminisert og teit ut at jeg begriper ikke noen vil gå rundt sånn.

Tenk om de hadde hatt sokker i sandalene... DA hadde du hatt grunn til å irritere deg.

Alt som durer og går.

McDonald's

I utgangspunktet gjør barnevernet en god jobb. Flere jeg har snakket med som har vært borti dem har hatt rimelige eller gode erfaringer med dem. Selv er jeg både enig og uenig. Som Frankline sier så er det lett å 'ta' en familie på grunnlag av at de kanskje ikke er så gode med ord og er nervøse. Alle barn har ikke ressurssterke foreldre, men der gjør ikke foreldrene til dårlige foreldre likevel. Foreldrene mine kunne si en ting, og alle trodde på det. Alt var virkelig i den skjønneste orden, og når barnevernet blandet seg inn så var det ikke engang i tankene mine å si noe annet enn det foreldrene mine ville jeg skulle si. Da jeg likevel kom i fosterhjem så ble ikke det noe bedre, det er mange familier som ikke burde være fosterfamilier. Men det går ikke egentlig an å klandre barnevernet for alt, det er tross alt mennesker, det også. Det blir begått feil som ikke skal skje. Det vil det alltid gjøre. Barn kan ta skade av det, men de fleste som har opplevd slikt har en viljestyrke som er sterk nok til å ta dem videre, og opp og ut av situasjonen.

I mitt hode så blir det i grunn to navn. Altså, de uttales ganske forskjellig. Men må si at jeg liker Enya bedre enn med J.

Jeg holder meg, utrolig nok, helt rolig. Ønsker meg tilbake til sånn jeg hadde det før. Med familie og kjæreste, hester og dans. Og det overfladiske. Ikke minst! Nå er jeg liksom så svak og dum og har for mange følelser.

Avogtil får jeg angst. For alt mulig. Nå er jeg ikke helt på topp. Det er så mye som gjør så vondt, og jeg klarer ikke puste. Det er 'bare å komme seg gjennom det'. Jeg brakte alt over meg selv. Likevel, det gjør vondt. Jeg vil bare ha en som virkelig er glad i meg nå. Men jeg er litt alene.

Zenzer liker tysk og nynorsk. Han er ikke så veldig flink til å verken lese eller skrive, men synes det er gøy å høre på musikk som høres smart og hardt ut. Han har vært gjennom en periode der han var emo, men kom seg ut av det uten for mange vonde minner. Det eneste han tok med seg ut, var deler av musikken han likte å høre på.

(så var det det å få det til å bli på denne siden, da...)

Her synes jeg du traff meget godt, jeg, Liquorice:)

 

Fint å få buffra ting som man har behov for å snakke om. Problemet er ofte at de som sitter på andre siden av tastaturet kan ha mer enn nok med seg selv og aldri skulle vert på et anonymt forum, eller på forum overhodet. Svarene kan være tøffe, og vel så det.

Viser seg av og til at mennesker som er sårbare, har hatt rollemodeller som har hatt ulike personlighetsforstyrrelser og kan sitte igjen med såre traumer, igjen blir offre for personer med slike trekk, som sosiopatens, narcisstiske forstyrrelser ol. De ser jo etter noen de kan" spille" for, og vet å bruke sitt register.

 

Men at man kan være åpen feks her inne, er en god ting, og har man dyktige moderatorer vil man kunne få slippe usakligheter og visse typer brukere.

Og heller få fruktbare saklige svar, kritiske som oppbyggende:)

Det er også en annen del av samme sak. Det er så komplekst at det nesten blir en oppgave å skrive. På den ene siden så burde man kunne snakke med andre, gjerne anonymt, for å få det ut. Men, så kan ikke andre gjøre så mye. Og videre kan man diskutere hva som er bra og ikke. Stort sett så ender man opp med en del bagasje man skulle være foruten hvis man støtter seg for mye på forumer.

Vi er i grunn veldig enige, ser det ut til. Det er trist at det er slik at enkelte føler de må bruke forum for å få hjelp, men slik er det bare. Og vi, som gode mennesker, kan prøve å støtte og hjelpe der vi kan. Og ellers bare oppfordre dem til å søke reell hjelp i den virkelige verden

Ps; Hva er det med forum å unge med foreldre som tydeligvis alltid er misbrukene, alkiser, voldelige og selvfølgelig har store psykotiske trekk?

Jeg hr ikke gjort annet enn å studere sosialkunnskap på vgs, men utifra de teoriene vi har lært der så vil jeg tro det er mangel på selvtillit som gjør at mange som har det vanskelig hjemme søker hjelp hos utenforstående. Og siden vi har så mange temaer som er tabu i vår verden, så er det lettere å gjøre det bak et anonymt navn på et nettsted der flere har opplevd det samme, og ingen kan dømme deg. Altså, helt generelt.

Dette var interessant. Jeg vet at han jeg var i et forhold med, i alt for mange år, har trekk som tyder på at han er psykopat. Og egentlig mer enn bare noen få trekk. Men jeg skal ikke diagnostisere han, for jeg er nemlig ikke sikker. Heller ikke på de som er i familien min. Om det er psykopater jeg har hatt rundt meg, eller om jeg er en "overfølsom og egoistisk person", er jeg i grunn ikke sikker på. For hvis det er sant, som det blir sagt over her en del steder, at følsomme mennesker er egoistiske - da er det mange store problemer i verden. For, virkelig, man trenger ikke være egoistisk for å være følsom. Det kan være hendelser som gjør situasjoner vanskelige å mestre, og at det er vanskelig å stole på andre. Det har stort sett ikke noe med andre enn en selv å gjøre

Jeg har hatt så god kontroll de siste ukene, selv om de ikke har vært superlette. Jeg må fortsette å legge på meg, for å ikke være "styggtynn" - som de kaller meg på jobb. Og jeg må fortsette å smile og late som at det ikke gjør noe uansett. Jeg klarer det for bra. Jeg lever på en løyn, og det har jeg alltid gjort. Hadde jeg bare klart å forklare hvordan det ikke handler om vekt, men om meg. Selv om, ja, jeg ser på meg selv som alt for stor. Det hadde jeg klart å leve med. Æsj, det gir ikke mening...

Vero Moda selger hansker du kan bruke sammen med touchscreen ja

Det er ikke helt meg å komme hjem fra fest på morgenen, eller i det hele tatt å dra på fest. Jeg stoler ikke på folk, men prøver likevel å tvinge meg til å gjøre det. Om en gutt er for kjekk og snill og egentlig ligner litt på en player, så er han sikkert det. Jeg vet egentlig ikke lenger hva jeg har å leve for.

Fornuft? Nå tuller du vel? Det er ikke mye fornuftig i det du sier. At hun har noen kilo for mye på kroppen kan ikke være så viktig. Om du hadde tenkt deg om, så kunne du også kommet frem til at pillene ikke alltid virker. De skal gjøre det, men prevansjon er ganske enkelt ikke en garanti for ikke å bli gravid. Klart hun skulle sagt ifra til deg så snart hun visste at hun var gravid, men der er det også mange følelser (kanskje hun var redd?) som kan ha gjort at hun ikke ville si noe. Du fortsetter å kommentere hvor stygg du synes hun er, og det er totalt lavmål. Jeg blir provosert av å se hvordan du klarer å snakke om et annet menneske. Det høres ikke ut som at noen av dere har gjort riktige valg, men du har tross alt sagt deg villig til å ta eventuelle konsekvenser (som å få et barn) da du hadde sex med henne.

Ellers vil jeg si gratulerer som pappa!

Neida, jeg har sagt ifra og folk som må vite, vet. Jeg skulle aldri dra hjem i jula, men jeg gjorde det likevel. Det er heller ikke så ille som det høres ut som. Jeg blir bare veldig dramatisk. Og ganske utafor. Jeg er bare nedfor. Ting går ikke helt min vei.

Jeg trodde denne jula kom til å bli bedre enn de som har vært tidligere. Jula i fjor husker jeg ikke, det var et år med totalt kaos. Men uansett hvor kjipe de foregående har vært, så er dette den verste. Jeg gikk inn i den frivillig, og klarte ikke å gjøre annet enn å ta imot alt av ondskap som ble gitt meg. I mitt hode skal julen være fantastisk, med pynt, familie, god mat og pene klær. Det var, og har aldri vært, realiteten. Blåmerkene har gått fra å være blå til lilla. Jeg ser at jeg ikke engang klarer å skrive hva jeg føler. Det er fremdeles kaos. Det gjør vondt, både fysisk og mentalt. Jeg blir nesten hysterisk av å være alene etter disse dagene hjemme. Jeg klarer det ikke. Jeg trenger noen.

Om skriftspråket ville vært som nynorsk om man skrev som man snakker, så er det jo ikke rart at barna lærer radikal bokmål. Det gjør det uansett lettere for barn å lære begge skriftspråkene

Jeg liker Sol Angelica. Og Nadine

Hei! Jeg kjeder meg nå. høhø

Det er gjort en studie på frøene til arten Irvingia gabonensis i forhold til vekttap som viser at selv om inntak av frøene kan føre til vekttap vil fettprosenten holde seg uendret. Se her. Med andre ord mister man noe annet enn fett om man tar dette tilskuddet, sansynligvis vann og/eller andre typer vev, og det er tapet av dette som fører til en vektreduksjon. Det er nærliggende å tro at vekten vil normaliseres igjen så fort man slutter med produktet, eksempelvis vil veskebalansen gjenoprettes, tapt muskelmasse vil gradvis bygges opp igjen, etc. Forøvrig er det gjort større studier på effekten av tilskudd av andre typer kostfiber i forhold til vekt som indikerer at kostfiber ikke har noen statistisk signifikant effekt i forhold til vektreduksjon.

 

Mitt tips er å bruke pengene på noe annet, gjerne relatert til fysisk aktivitet.

Takk! Det var dette jeg var ute etter Jeg har prøvd å finne ut av det selv, men kom bare frem til sider hvor de sa hvor bra det er.

Trening og sunt kosthold er selvsagt alltid best, jeg har aldri sagt noe på det. Men å gå fort ned i vekt... hvem vil ikke det?

Jotakk, dette hjalp masse!

Hvis jeg ikke tar helt feil så snakker du vel om "Avansert Afrikansk Mango"? Det handler ikke om å bytte ut et måltid med en mango, det blir jo helt feil.. Det er piller det er snakk om, såkalte slankepiller.

 

Sjekk ut denne linken: http://www.everydaylifestyle.net/helsenyheter/flat-mage-diett/2/?t202id=6236&t202kw=fbr_fc&c2=fbr_fc

 

Er visst mulig å få gratisprøver! Håper dette hjalp.

 

Man kan jo spise mango også, men det buzzet jeg har hørt de siste dagene gjelder disse pillene!

Ja! Det var disse jeg mente! Jeg lurer bare på om det varer, eller om det er slik som det er med andre superdietter der man går opp igjen straks man slutter på dem?

Åh, hjelpes. Da spiser jeg pære isteden.

Dere kunne heller bare sagt at dere ikke vet hva dere prater om Mye enklere.

Det er jo mye buzz rundt afrikansk mango nå. Det fører visstnok til at man går ned i vekt. Er det noen her som har prøvd, og som vet om det stemmer? Og om det evt. varer, eller om man må fortsette å bruke det når man har gått ned x-antal kilo?