paulottar

Konge med ocr, men ansiktet og ting har jo Google hatt tilgjengeleg i mange år?

Har lest andre kommentarer her og ser fleire har det samme.

Eg brukte Picasa før, og eg budde eit halvt år i Texas i 2010.

Eg har aldri nytta VPN heller for å få US IP.

Hadde vore stilig om redaksjonen gravde litt her!

Design av systemet med brukerorientert..

For meg har dette to innfallsvinklar

1. Arkivfagleg og NOARK

- Systemet skal tilfredstille NOARK standarden, og det skal kunne nyttast av arkivarar.

2. Sakshandsamarar - Brukargrensenitt og arbeidsflyt

- Her lid alle "sak og arkiv" system. Ein har eit svært arkivvennleg fokus, og lite brukarvennleg fokus.

Eg vil utfordre leverandørar på å tenke nytt.

Lag eit sakssystem UTAN fokus på arkivet.

Sjå korleis det "nye" sakssystemet kan putte relevant og naudsynt data inn i arkivet..

Har du noko konkret forslag på merke til desse retningsbestemte antennene? Vi skal overvåke SD-anlegg i kyrkjer, kapeller og andre historiske bygg, så det er ikkje noko stor trafikkmengde som skal gå så litt pakketap i ny og ne er jo greit..

Jeg har egentlig bare brukt ett merke, Edimax. Grunnen til det, er at jeg ikke har hatt noen problemer med dem i de årene jeg har hatt dem i drift (blir vel 8 år snart), og da har jeg ikke sett noen grunn til å prøve noe annet og ukjent. Rimelige er de også. Jeg kjøper dem gjennom CBK.

 

Vanligvis har jeg har brukt denne, og da til forbindelser på alt fra 100 til 700 meter (fri sikt). I tilfellet med treet var det denne som ble benyttet til en forbindelse på bare ca. 150 meter. Jeg aner ikke om det var nødvendig med så stor antenne eller om den mindre modellen også ville fungert; det var billigere og raskere å kjøpe en større antenne med det samme og vite at det med 99,9% sikkerhet ville fungere.

 

Det er viktig at antenneledningen holdes kort, da signaltapet pr. meter ved såpass høye frekvenser kan bli betydelig. Jeg pleier å montere aksesspunktet like i nærheten av antennen, og strekke nettverkskabel derfra (m/PoE).

Tusen takk for gode svar!

Jeg har satt opp en del slike forbindelser med vanlig 2,4 GHz-basert WLAN-utstyr.

 

Med en god retningsbestemt antenne kan man får stabil forbindelse og god hastighet over en strekning på 2-3 kilometer. Noen hevder å ha satt opp linker på inntil 5 km, men det kan jeg ikke gå god for.

 

Du vil sannsynligvis trenge måleutstyr for signalstyrke når antennene skal finjusteres. På kortere strekk (noen hundre meter) har jeg fått helt OK resultater med øyemål, men over lengre strekk må man ha stadig mer retningsbestemt antenne, og kravet til presisjon øker. I verste fall kan to personer komme langt med en bærbar PC, inSSIDer og et WLAN-kort med antenneinngang.

 

Siden 2,4 GHz-båndet er uregulert, er det alltid en viss risiko for radiostøy. Risikoen blir mindre jo mer retningsbestemt antennen er.

 

Trær med løv reduserer signalstyrken, men blokkerer ikke signalet helt. Jeg har sendt signaler gjennom trekronen på et stort tre uten problemer, men jeg har ikke noen tall på eksakt hvor mye signalstyrken ble redusert pga. dette. Ideelt sett bør det være fri sikt, og hvis det ikke er det, har dere kanskje mulighet til å montere antennen og WLAN-enheten på taket?

Har du noko konkret forslag på merke til desse retningsbestemte antennene? Vi skal overvåke SD-anlegg i kyrkjer, kapeller og andre historiske bygg, så det er ikkje noko stor trafikkmengde som skal gå så litt pakketap i ny og ne er jo greit..

Om du kjører win 7 så er dette veldig enkelt..?

http://4sysops.com/archives/forgot-the-administrator-password-the-sticky-keys-trick/

Hei!

I firmaet eg jobber for så må vi "skyte" nettverk ved bruk av trådløs teknologi mellom bygg.

Nå er eg utdanna kom.tek ingeniør og har rimelig god peiling på dei ulike protokollene og teknologiene rundt det, men når det kjem til praktisk erfaring så skorter det dessverre ein del.

Det eg lurer på er om nokon av dere her har erfaringer frå forskjellige teknologiar og utstyrsleverandørar for å skyte mellom bygg. Gjerne der line of sight ikkje er 100%, til dømes ved sommeren då trær gjerne er fulle av blader og ein ikkje ser igjennom..

mvh

Paul Ottar Tornes

Det er jeg ikke sikker på, men det bør rådgiveren på skolen din kunne.

 

Jeg tror faktisk hver karakter telle for seg selv.

 

http://www.udir.no/upload/vitnemal/VGO/1_VM-ST-Realfag.pdf

 

Det er sånn det ser ut her i allefall!

Eg heller er ikkje heilt sikker, men her er slik eg huskar det frå då eg gjekk ut..:

Alle avsluttande fag kjem på vitnemålet, i tillegg til alle valfag og fordjupningsfag.

Døme:

- Norsk får du nok bare standpunkt karakteren og eksamenskarakter frå siste året på vitnemålet - TRUR eg..

- Matte får du karaktera frå alle år sidan du har fordjupning..

Så kjem vel samfunnsfaga dine osv.. også.. Men her bør verkeleg rådgjevaren din ha peiling

@Kubjelle: Glei litt ut her ;-) Veit ikkje om eg er heilt einig med utsagnet ditt då eg kjenner fleire som jobbar med "cutting edge technology" både med og uten bachelor..... Men noko sannheit i det du skriv er det nok.

@JaffZe: NTNU er kjent for å vere veldig gode på teknologi og ingeniør biten, men du kan likeså få ein god utdanning kvar som helst andre plassar i Norge også.

Eg er veldig farga av HiB, og har blitt ekstremt glad i skulen. Eg sjølv har hatt både gode og mindre gode opplevingar av HiB, men alt i alt så er det ein fantastisk skule.

Som eg nemnte tidlegare i tråden så er det fult mulig å gå frå ein ingeniørlinje til ei anna i løpet av fysste året, og seinare også om du vil. Eit slikt bytte kan føre til litt lenger studietid enn 3år, men det er ikkje nødvendigvis noko dumt. Eg kjenner fleire som har bytta frå feks. Automasjon til Data fordi de likte programmering og ville jobbe vidare med det.

Når det gjelder kontakt med næringslivet så har NTNU eit veldig bra system, spesielt linjeforeninga ABAKUS gjere det veldig bra. Men HiB har også veldig god kontakt med næringslivet, spesielt nå dei seinare årene. Døme: http://nu-hib.no/

HiB - Avdeling for Ingeniør, utdanna ingeniøra til næringslivet med spiss kompetanse, såkalt profesjonsretta, så ein Bachelor fra HiB vil ha veldig gode kunnskapar om sitt fagfelt. Her veit eg ikkje korleis NTNU operera. Universitetet i Bergen utdannar i svært liten grad til profesjon så ein får ein meir teoretisk kunnskap, istaden for praktisk. Kanskje Kubjelle veit noko her? Virkar som han har gått der..

Håper det her ikkje føre til bare meir forvirring..

Ja, men kunnskapen innen den tekniske biten er vel begrenset når han kun har bachelorfag. Jeg har ingen tro på at han vil kunne bli leder uten å inneha kompetansen som sine underarbeidere har. Spesielt siden utviklere av ny teknologi må ha ganske god teoretisk kunnskap.

 

På norsk heter den nye graden (den som erstatter sivilingeniør) Master i Teknologi. På engelsk er det riktig nok: Master of Science.(MSc)

Vil ikkje kalle den begrenset, men dog noe annerledes blir det jo enn en 100% rein teknologisk mastergrad.

Masteren er 120sp, der 20sp er tekniske, 70sp er ledelsesteori/økonomi/strategi, og 30sp er masteroppgave. Der masteroppgaven kan være tilnærmet teknologisk, eller organisasjonsledelse.

Det som er viktigst her er kva han sjølv vil. Og eg vil nok ikkje kalle den tekniske innsikta begrensa med _kun_ BSc. ....

Ha ein fin dag

Hvis han har lyst til å være en utvikler, hvorfor skulle han ta en master i ledelse?

Spørs på kva nivå han ønsker å være en utvikler.. Prosjektanalyse og prosjektledelse er viktig. Det samme er strategier knyttet til markedet. Det være seg om han starter for seg sjølv eller om han begynner hos eit firma. Om han ender opp med å skulle styre feks utviklingen av nye spill, bildeprogrammer, eller annet snacks, så er det en stor fordel å ha inngående kunnskap utenfor den tekniskebiten også.

En ting som eg glemte å nevne i forbindelse med masteren er at en fordyper seg i teknologiområdet sitt også med 20 studiepoeng... Så en blir det som på gammalt het Sivilingeniør, som etter ny standard heiter Master of Sience..

Hei!

Eg har tatt min Bachelor ved HiB, og tar nå den Masteren som du viser til.

Eg gikk på Kommunikasjonsingeniør (kommunikasjonssystemer).. Ganske artig og spennende studie om du liker nettverk, protokoller osv.. og litt programmering.. Så kva du skal velge på HiB i første omgang er heilt opp til deg sjølv. Om du har lyst å jobbe med sjølve elektronikken, så er nok ikkje Kommunikasjon noko for deg. Om du har lyst å programmere mikrokontrollere, men ikkje lage de, så fungerer kommunikasjon for deg ;-)

Dataingeniør studiet ved HiB er også ganske bra, så om du har lyst å bli en ren programmerer så er det eit godt valg...

Det beste for det å vite er at om du innen ditt første eller andre semester ved HiB oppdager at du har lyst å bytte studie, så er det ganske enkelt.

Masteren i innovasjon og entreprenørskap kan eg trygt anbefale. Spesielt om du har lyst å jobbe i/sikter deg inn mot ei stilling med mykje ansvar på styringssiden. Også om du har lyst å starte eget firma... Men ikkje la deg lure av Innovasjon og Entreprenørskap tittelen.. Masteren er i Ledelse... Nærmere bestemt TeknologiLedelse... Mykje strategi fag.. veldig spennende om du har en leder i magen!

Hjalp dette deg noe?