johanlo

Kona hadde et uhell med bilen, og knuste deler av baklykta. Så vidt jeg kan se så er det bare plastikdekselet som er ødelagt, og ikke pæreholdere, reflektor etc. Forhandler skulle ha 2000,- for komplett lykt, men jeg trenger jo bare plastikkdekselet. Er det noen som har tips hvor jeg kan få tak i bare deksel i Trondheim?

Det er stor forskjell på PCMCIA-kort (regner med at det er det det er snakk om), så jeg ville ha prøvd å få byttet kortet til en kjent merke; f.eks. SMC. Du kan også prøve å få installert nye drivere til kortet, oftest så er de medfølgende driverne gamle. Driverne som fulgte mitt SMC-kort fikk jeg ikke til å virke engang...

 

Når det gjelder heving av kjøpet av den bærbare PC'en så vet jeg ikke. Det blir egentlig bare ord mot ord. Mest sannsynlig vil PC'en kunne oppfylle dine krav, så jeg har ikke kommet til å kaste bort tid på det hvis jeg hadde vært deg. Men på en annen side så er dette en prinsippsak... 

 

Lykke til... :-)

Jeg trodde Belkin var et av de beste merkene... (det var ihvertfall det jeg ble fortalt)

Det skal ikke vært noe galt med Belkin nei... Men prøv en driveroppgradering, det kan hjelpe.

Det er stor forskjell på PCMCIA-kort (regner med at det er det det er snakk om), så jeg ville ha prøvd å få byttet kortet til en kjent merke; f.eks. SMC. Du kan også prøve å få installert nye drivere til kortet, oftest så er de medfølgende driverne gamle. Driverne som fulgte mitt SMC-kort fikk jeg ikke til å virke engang...

Når det gjelder heving av kjøpet av den bærbare PC'en så vet jeg ikke. Det blir egentlig bare ord mot ord. Mest sannsynlig vil PC'en kunne oppfylle dine krav, så jeg har ikke kommet til å kaste bort tid på det hvis jeg hadde vært deg. Men på en annen side så er dette en prinsippsak...

Lykke til... :-)

Hviss noen hadde hatt et bilde av hovedkontakten med alle ledninger og sånn tilkoblet hadde jeg vært evig takknemlig

Hvis du bruker installasjons-CD'en, så er det relativt godt forklart der.

Du vil ikke "senke" spenningen ned til 3 V. Det er som skjer er at dioden praktisk talt vil korslutte terminalene, og brenne opp. Eller så vil du svi av strømkilden din

vell... hvis det er en ideell diode, for å gjøre det enkelt, så leder den ikke for spenninger under 3 volt, og den leder uendelig ved 3 volt, så spenningen over den blir aldri over 3 volt... da må 5 volt bli "senket" ned til 3 volt... (kan vell si at du kortslutter 2 volt) hva som skjer kommer jo litt an på hvilken kilde du har osv...

dette fører til at kilden leveren en stor strøm til LEDet (og mengden strøm kilden kan levere er selvsagt med på å bestemme hvor mye spenningen faller)

 

 

er klar over at dette er en forenkling da, men det gjør det enkelt å forstå at det skjer noe som ikke bør skje.. (skal en begynne å bruke faktiske LED karakteristikker blir alt så mye vanskeligere)

 

btw: har selv senket spenningen på en krets ved å koble et led slikt, men det var mer eller mindre med vilje da...

Jeg vet ikke helt om jeg er helt enig med deg.

Hvis du mener at du spenningen begrenses til 3 V pga at spenningsforsyningen kneler pga for stort strømtrekk så er jeg enig. Du vil her få en slags tilbakekobling, og du vil få et balansepunkt der spenningsforsyningen kneler nok til å gi akkurat 3 V.

Men hvis du mener at det er fysisk umulig å påtrykke 5 V over en 3 V diode, så er jeg sterkt uenig. Du vil svi av dioden og kanskje også strømforsyningen din, men det er ingeting i veien for å påtrykke en vilkårlig spenning over en pn-overgang. pn-overgangen vil også få den speningen over seg. Men det har selfølgelig ingen mening, hvis du da ikke synes det er morsomt å ødelegge ting...

Helt nye 1,5V batterier har ofte en spenning som er noe over 1,5V (mener å ha målt 1,59V på noen).

 

Den spenningskilden du fant med 3 volt, målte du den samtidig som du belastet den med lysdioden? Hvis ikke kan det godt hende spenningen her synker når du belaster den.

 

space

 

Jeg målte batteriene og de lå på 3.1V. Spenningskilden inni xbox'en var på 3V (altså bare 0.1V i spennings differanse) men det var riktig nok målt uten belastningen fra LED. Uansett så fant jeg 3V fra LPC så den kan være at den ikke leverer nok ampere til å drive et LED.

 

 

 

 

 

å koble et LED slik du gjorde trenger ikke være helt smart...

 

ikke bare det at LEDet blir ødelagt, men når du kobler det direkte over 5 volten, og LEDet er for 3 Volt, er det stor fare for at du senker spenningen på 5 volten MYE, faktisk helt ned til 3 Volt (for et ideelt LED). Trur ikke det er bra for resten av systemet...

(men hvis det var en innebygget motstand i LEDet trenger det ikke gå så ille da)

 

Jeg viste at LEDet blir ødelagt av for høy spenning, men at spenning synker viste jeg ikke

 

Bør nok satse på mostand og hente strøm fra molex kontakten til harddisken.

Du vil ikke "senke" spenningen ned til 3 V. Det er som skjer er at dioden praktisk talt vil korslutte terminalene, og brenne opp. Eller så vil du svi av strømkilden din.

Hvis ikke en LED har innebygget seriemotstand, så MÅ dette brukes! Dette er fordi en LED har en MEGET bratt strøm-spennings kurve når spenningen over dioden overstiger terrskelspenningen.

Og selv om dioden har innebygget seriemotstand, er det viktig å bruke en seriemotstand til hvis du bruker en høyere spenningen enn det som dioden (med innebygget motstand) er laget for.

har engentlig ike noe peiling på det her men koble strømmen til ledsa på høyttaler ledninga på et steroanlegg  da vil denn blinke i takt med musikken

Kobler du en LED parallellt med høytaleren så vil du svi av LEDen, og også kanskje svi av forsterkeren pga kortslutning.

nix, du vil nok ikke svi av forsterkeren, en led har meget hør resistans i forhold til en høyttaler. det som derimot vil skje er at leden dør, siden du har betraktelig mer en 2-5V ut av en skikkelig forsterker. min peiser ut ca 30V peak to peak, og når jeg skifter trafo, vil den gi betraktelig mer.

Du har nok rett i det... Men uansett er det ikke noen god ide da...

har engentlig ike noe peiling på det her men koble strømmen til ledsa på høyttaler ledninga på et steroanlegg da vil denn blinke i takt med musikken

Kobler du en LED parallellt med høytaleren så vil du svi av LEDen, og også kanskje svi av forsterkeren pga kortslutning.

Dette minner meg om en teit barne-TV-ting jeg så for mange år siden. Det var to personer, den ene hadde et brød og den andre en ost. Ost er ikke noe særlig alene, og det samme kan sies om brød. Dermed delte de, og begge var glade og fornøyde! Og så trekker vi parallellen til elektronikk!

En LED kan bestemme spenningen. En en motstand kan begrense strømmen. Sammen så begrenses strøm og spenning. Dette kan mao kalles en synergieffekt...

For å forenkle ting litt sier vi at en LED enten er på eller av. Når den er av, så har den uendelig mye motstand. Når den er på har den ingen motstand. Betingelsen for å slå på en LED er at spenningen over den overtinger en terskelspenning (typisk 2 V). Hvis en LED er på, uten motstand, så vil det gå så mye strøm igjennom at den brenner opp...

Men hvis vi kobler en motstand i serie, så vil den begrense strømmen, slik at LEDen får et lykkelig og lysende liv.

Spenningen over motstanden vil være differansen mellom den totale spenningen over begge, og terskelspennningen til LEDen. Ved å bruke Ohms lov så vil vi finne ut av hvor mye strøm som går gjennom motstanden (og LEDen). Motstanden begrenser defor strømmen gjennom LEDen.

Med andre ord: ost og brød kan sammenlignes med en lenge-levende LED...

La oss si at den indre motstanden i LED'en er 50 ohm

 

ehh... men det er jo ikke sikkert den er 50 ohm da (u=r*i gjelder jo ikke for led så... og om en bruker det på ledet får en 83 ohm)

 

jeg ville sagt at det gikk bra,

4 LED på 2,5 V gir 10 V med en strøm på 30mA i serien... (med mindre kilden leverer en minimumsstrøm til LEDene som er større da, men da vil ikke spenningen over ledene være 2,5Volt lengre heller, men en ideell spenningskilde kan jeg ikke forstå at dette ikke skal funke... og en har sikkert koblet annet til her i tillegg slik at minimusstrømmen er "brukt opp")

 

et LED er en diode, se teori for dioder (strøm-spenning graf) se her for dioder og LED (link for led på toppen)

http://www.kpsec.freeuk.com/components/diode.htm

 

led siden:

ok, det står at en trenger motstand der, men se på formelen , hvis VL er 10 V så får en jo her at (10-10)/0,030 = 0 ohm, altså ingen motstand...

En LED kan modelleres statisk ved hjelp av en seriemodstand og en strømkilde. Seriemotstanden (rs) er typisk 50 ohm. Dette er selvfølgelig en lineær modell som ikke er særlig god, men det var her ment som et eksempel på at man må bruke en ekstern seriemotstand når man kobler opp LED'er. Og ohms lov kan strengt tatt ikke brukes på LED'er.

En bedre strøm-spennings-karakteristikk kan modelleres ved hjelp av en 2. grads modell. Og denne modellen oppgis som regel i databladene til LED'er og dioder.

funker det og koble blanda kretser med LEDs eller for dem feil strøm?

 

|--o--o--o--o--|

|--o--o--o--o--|

|--o--o--o--o--|

|____10V____|

 

 

la oss si LED's på 30mA som går på 2.5v

La oss si at den indre motstanden i LED'en er 50 ohm. 4 LEDs i serie gir 200 ohm. Bruker Ohms lov og finner at I = V / R = 10 V / 200 ohm = 0,05 A = 50 mA. I dette tilfellet vil du derfor brenne LED'ene og trenger derfor en seriemotstand.

Men jeg må nok slutte meg til Hårek, og påpeke at det er helt nødvendig med seriemostand ved kobling av LEDs. Det eneste tilfellet jeg kan tenke meg at det går bra uten seriemotstand, er når spenningsforsyngingen ikke klarer å levere nok strøm til å brenne LED'ene. F.eks. ved bruk at lommelyktbatterier o.l.

Sjekk her.

Takker for svar her  

 

Men lurer på en ting, hvordan oppfører elektronene seg når de er jorda? hvordan går de i jordingen? Skjønner fortsatt ikke helt fysisk hvordan dette gjøres... altså helt ned i byggestein prinsippet..

Det er vel egentlig ingen som vet eksakt hvorfor elektriske fenomener oppfører seg som de gjør, men vi vet hvordan. Vår kjære venn Maxwell har formulert dette med fire linjer.

EDIT: En liten skriveleif...

Sjekk her. Her står det beskrevet hvordan du kommuniserer med LCD-display med en HD44780-kontroller. I tillegg står det beskrevet hvordan parallellporten kan brukes osv.

Lykke til...

Det har seg slik at jeg har fått tak i 2 stk gamle høytalere på 10-20w. De består av en diskant og mellombass.

 

...Tenkte jeg skulle bygge en 2xkasse til de. Men jeg må ha en forsterker som kan levere det som trengs. Går det ann å lage en? eller bruke deler/hele psu til å lage en.. Kom med forslag. (worklogs er mulig..)

sikkert på at det er en motstand og ikke en kondensator? da må isåfall den diskanten værer piezo elektrisk. anyway... sender et bilde av en veldig enkelt forsterker. har noen andre litt mer avanserte... men se på den først

Jeg tror nok ikke denne forsterkeren alene egner seg til lyd. En typisk audio.forsterker har et differensielt inngangstrinn, og deretter en spenningsforsterker (slik som forsterkeren på bildet) og en effektforsterker (strøm-forsterker) på utgangen. Det som skjer hvis denne forsterkeren belastes med en ikke-kapasativ last er at forsterkeren kneler, dvs man får spenningsfall på utgangen.

Fullstendig feilposting...

Det nytter ikke bare med en motstand, du må ha en spenningsregulator

Joda. En klokke trekker ikke rare strømmen, så det burde gå å lage en enkel spenningsdeler med 2 motstandere. Evt. lage en veldig enkel regulator med én motstand og en zenerdiode.

Fra et simpelt batteri så hadde det helt sikkert vært mulig lage en enkel speningsregulator selv vha spenningsdeler, zenerdiode eller lignende. Men jeg ville ikke satse på det på en motorsykkel/moped, da spenningen gjerne varierer litt. En spenningsregulator koster ikke mange kronene og er enkel å koble opp.

Hei, jeg har planer om å lage sånt at vis noen åpner døra på rommet mitt, så slår et lys seg på, jeg har lagt ledninger fram til døra, alt funker, men vet ikke hvordan jeg skal lage det ved døra, for idet dem åpner døra skal lyset slå seg på, noen som kan hjelpe meg ?

Du kan jo montere en slik bryter som står i dørene på en bil. Slike selges billige på Biltema.

Du må kikke på RF-drossel, dvs drossel for høyfrekvens signalbehandling. F.eks.har artikkelnummer 58-792-67 30 Ohm ved 100 MHz og 0,06 Ohm ved DC.

OK. Men dette er jo ingen spole, så vidt jeg forstår så er det mer å sammenligne med en ferrittkjerne som du trer ledninger gjennom, slike som den "klumpen" som sitter på VGA kabelen.

Ja, du har nok rett i det.

Etter en kort stasjonær analyse, så jeg kommet fram til at "spolen" på en VGA-kabel er der for å skjerme mot høyfrekvent støy. Kan det stemme?

..... De blir ifølge en kar her oppgitt i Ohm, og ikke i Henry. RF-drossel gis opp i DC resistans og resistans ved f.eks. 100 MHz.

Har ikke hørt noe sånt før. Tok en rask kikk på diverse drosler på Elfa, samtlige er spesifisert i Henry. I tillegg er DC resistans oppgitt.

Du må kikke på RF-drossel, dvs drossel for høyfrekvens signalbehandling. F.eks.har artikkelnummer 58-792-67 30 Ohm ved 100 MHz og 0,06 Ohm ved DC.

Da jeg målte den med mulitimeter fikk jeg først 1,4. Rett etterpå sank målingen til 1,3 - så til 1,1 osv, helt til den gikk i 0. Deretter startet den på nytt igjen.

 

Nå er jo elektronikk som sagt ikke min sterkeste side. Jeg mangler mye basiskunnskap, så jeg famler litt i blinde.

 

Jeg tippet jo på at det var en kondensator, også pga de målingene jeg fikk med multimeteret.

 

Det er kobber-viklinger under plastikken.

En kondensator har stor motstand i DC, så det er ikke en kondensator. Det er heller ingen motstand, så det tyder sterkt på at det er en drossel.

Grunnen til at resistansen varierer litt er at det kan være dårlig kontakt mellom probene og komponenten. Og hvis du i tillegg holder komponentbeina med fingrene så vil du måle resistansen av parallellkoblingen mellom deg og komponenten.

EDIT: Skriveleif

Har sammenlignet den lille saken som ligger på bordet med de spolene som de har på Elfa. Det kan jo så absolutt ligne på en slik chip-drossel som de kaller det. Formen er jo ganske lik.

 

Elfa har imidlertid ikke den spolen i sortimentet sitt ser det ut som.

 

Hva gjør en spole, og hvilken funksjon har den? Er det mulig å teste den på ett eller annet vis for å bekrefte at det er en spole, og evt spesifikkasjoner?

 

I Elfakatalogen så jeg ingen tall som kunne forklare hvorfor det står "101 K" på den. Er det noen som vet hva den betegnelsen kan stå for?

 

Grunnen til at jeg tror det er akkurat den komponenten som er defekt, er at da jeg studerte de forskjellige komponentene på kortet så at det var noe brunt, nesten rust-aktig ved beina til denne komponenten. Beina virker også nesten litt løse. Jeg har tidligere klart å fikset endel ting ved å plukke ut de komponentene som skiller seg ut visuellt, så jeg tar en sjanse denne gangen også. Jeg har jo lite å tape.

Dette er nok en drossel ja. De blir ifølge en kar her oppgitt i Ohm, og ikke i Henry. RF-drossel gis opp i DC resistans og resistans ved f.eks. 100 MHz.

Spoler kan brukes til mye, og her kanskje i forbindelse med en filter.

Det er ikke noe problem å teste drosselen skikkelig, men det krever en del kunnskap opp elektronikk. Det er bare å lage et filter og påtrykke inn et testsignal (AC). Du ser på amplitudespenningen på utgangen hvilken verdi drosselet har, og om det er en drossel.

EDIT: La til litt mer informasjon...

Jeg tror også dette er en spole, da man skimter viklingene gjennom plastikken. Hvis du har tilgang på multimeter, så kan du jo måle resistansen gjennom spolen. Hvis spolen er i orden så skal resistansen være rundt 0 Ohm (DC). Du kan på denne måten se om noen av viklingene er svidd av eller ikke.

Jeg også lurer på hvorfor du tror at det er noe galt med spolen, den ser helt fin ut på bildet.

Her om dagen oppdaget jeg at det blinket in1 på trip-tellerdisplayet da jeg startet bilden. I dag blinket det in2. Etter et lite søk på nett fant jeg ut at dette indikerte at det var på tide med en service. Bilen har nå snart gått 98.000 km. Jeg lurer da på hva forskjellen på in1 og in2 er, og hvordan jeg nullstiller dette. Bilen har nemlig nettopp vært på service hos et ikke-Audi verksted, så alt burde være orden!

Blazter da! Henne du kaille å finnj prøven på nættet! Jokspave!!!!

Og oversatt til bokmål blir dette?