Vertical200

Et bra og interessant innlegg. Jeg kan skrive under på at også gruvedriften er på god vei til å elektrifiseres (jobber med det selv). Det samme skjer innen deler av smelteverksindustrien (man bytter ut karbonintensive prosesser med lavkarbon eller null-karbon). Dermed kan hele næringskjeden fra malm til metall til produkt etter hvert bli elektrisk.

Et større problem er at diskusjonsforumet her på TU, som før var et fristed for de som ønsket å vite mer eller bidra med unik kunnskap, nå fylles opp av konspirasjonsteorier og svada. Dette er særdeles negativt for oss som liker å undersøke, lese oss opp og forstå. Håper TU kan se på metoder for å beholde denne oasen av kunnskap og gode diskusjoner...

Det som virkelig vil skuffe er om virkningen deponiet hadde på livet i fjorden skulle vise seg å være mye verre en slik det ble fremstilt på forhånd.

Og at man får vite dette om 10, 15, eller 20 år når det meste er for sent

og korrigere, og at det vil koste hele gevinsten.

Da er man lurt igjen.

Hvor mye skjønnmaling er det i denne fremstillingen?

Kan massen vere nyttig til noe annet?

Kunne den legges lengre ut, og dypere

med lekterfrakt?

Fjorden er 67 til 83 meter dyp i det tenkte området, en fin dybde for flere typer matfisk, eller hva?

Man håper det er godt fundert, men etterpå er det for sent. Da har noen forlengst oppnådd det de var ute etter.

Hvor mange fjorder må vi "teste"?

 

Hei. Det er gjort mange forsøk med utlekking og bunnliv av flere forskningsintitusjoner. Disse viser en noe forhøyet kobbermengde (men fortsatt svært lav) i starten, men som avtar kraftig etterhvert. Erfaring og forsøk tilsier at det ikke er grunn til å frykte at dette plutselig skal bli verre etter veldig lang tid.

Må da gå an å bruke trives faller til noe nyttig. Som feks ny jernbane sørover ved bruk av avfallet i betong. Da tenker jeg jernbane bygd over bakkenivå nivå. Det vil også spare mye dyreliv, ved å ha banen over bakkenivå. Kombinert med nødvendige tuneller,. Hvor grovere masse kan tas ut.

 

Hei. Utfordringen med gjenbruk er ofte at det er veldig finmalt (ca 0,1 mm). Det gjør at det er mange applikasjoner hvor det ikke kan brukes. Den andre typiske utfordringen med gjenbruk er fraktkostnader. Dersom det må fraktes langt blir fraktkostnadene større enn salgsprisen man kan få og det vil ikke være lønnsomhet i det. Nussir ASA er med på forskningsprogrammer som ser på muligheter for å bruke overskuddsmassene til produkter.

hvor mye kobber forventer dem å finne per tonn?

 

Det er to forekomster som skal utvinnes, Ulveryggen (der det har vært drift før fram til ca 1979) og Nussir. Ulveryggen har ca 0,84 % kobber og Nussir har ca 1,17 %. Til sammenligning driver Boliden i Sverige på kobberforekomster helt ned til ca 0,2 % kobber.

Anandtech skriver at oppløsningen er 3840*1600 og aspect ratio er 24:10... mulig feil i artikkelen over?

Interessant overskrift: Reisningen av... norsk språk er jo litt uggent mht innskutt n i verbalsubstantiv, men tror "Reisingen av..." kanskje er bedre i dette tilfelle.. eller?

Ser kjekt ut det der, bør ha litt ekstra plass på skrivebordet da.

Falkevingedørene har høy WOW-faktor, men å sette dem på en SUV bil som skal selges i vinter-Norge der skiboks på taket er nesten obligatorisk i 5 måneder i året er vel ganske meningsløst. For ikke å snakke om kanoen om sommeren osv osv...

Hei, synes også den gamle versjonen stort sett er bedre på alle punkter.

Helt spesifikt savner jeg for eksempel å søke på skjermoppløsning (eks 1920 x 1200) på PC-skjermer.