Kristinoska

Vi bestilte oss en reise til mange, mange penger rett før jul. Jeg har avbestillingsforsikring gjennom reiseforsikringen min og trodde at vi hadde den forikringen vi trengte. Så ble vi uventet gravid og vi kan altså ikke reise, reisen er såpass tett opp mot terminen at jeg ikke tror amerikanse flyselskap vil slippe meg inn på flyet. Jeg har termin i midten av august og vi kommer tilbake fra reisen i slutten av juli.

Nå ringte jeg forsikringsselskapet og de sa at vi ikke ville få et øre tilbake, avbestillingsforsikring gjelder bare akutt sykdom, graviditet er ikke en sykdom. Så spurte hun om jeg hadde noen sykdommer eller plager, ja jeg vet at livmorhalsen min kan bli kort, derfor ble jeg bla. sykemeldt forrige svangerskap. Det hadde ikke noe å si sa hun, for det hadde jeg jo vist om før vi bestilte reisen.

Vi planla ikke å bli gravid og det kom som en stor overraskelse, jeg er glad for det, men jeg kan nesten ikke tro at vi skal miste alle disse pengene, det er snakk om nesten 40 000 kroner. Vi hadde spart lenge og skulle reise med alle barna... For oss er dette en økonomisk krise og det betyr at vi ikke kan reise på ferie med barna på lang, lang tid. Finnes det ingen måte å få pengene tilbake på? Hun sa og at om jeg plutselig kom og endret forklaringen min og hadde en eller anne grunn som sa at jeg va akutt syk så ville det se mistenkelig ut etter denne samtalen. Har forsikring i Tryg gjennom utdanningsforbundet...

Blir meget takknemlig for svar !!!

I går gikk vi en tur og tok en prat. Kan ikke gå sånn her og ikke snakke med hverandre i evighet, det var like før ungene merket det og.

Jeg ble ikke mye klokere av praten, men tror i alle fall på at dette var noe han ikke ville gjøre og at han er både skamfull og flau over seg selv. Han forelso selv at han ikke skulle gå ut å drikke mere alene, for han kunne jo ikke stole på seg selv en gang. Han synes det er grusomt ekkelt å ikke huske noe, bare det å drikke seg så full når man er så voksen er dårlig.

Han sa at han i utgangsunktet ikke tenkte at hun venninnen min var noe å se på, og det tror jeg faktisk, for hun er så langt fra hans type som det går nesten. Han stilte tvil til hennes versjon og var så, ja, som om han ikke skjønner noe som helst. Jeg utelukker ikke at hun kunne ha flørtet litt med han, det merket jeg jo selv antydninger til her hjemme, men alikevel, noen mennesker er bare flørtete av seg, det er min mann som skal ha respekt for meg og ikke minst seg selv.

Han forstod meg veldig godt og var ydmyk og grei.

Jeg sa til han at jeg fikk problemer med å stole på alt, kjente at jeg fikk lyst til å sjekke telefonene hans, FB, ja, alt, og han sa at alt det er åpent for meg til enhver tid. Han sa at han forstod om jeg ikke ville være sammen med han mer, men at han håpet det.

Da vi kom hjem var det godt å kunne prate i huset igjen. Jeg merket på han at han var veldig lettet. Da jeg sa at jeg skulle legge meg sa han at han kom å la seg bak meg etter en stund. Jeg svarte ikke noe, men bare gikk. Han kom etter meg og ga meg en lang klem. Jeg klemte tilbake og gikk og la meg på det andre rommet. Det blir ikke riktig så enkelt for han, nei!

Men jeg er glad for at han foreslo å ikke gå ut å drikke alene mer, og jeg er og glad for å se at han tar meg på alvor.

Han vet ikke om at jeg har bestilt time på fam. kontoret, jeg vil gå alene å srtere litt og så få en time til oss to, for jeg vil virkelig at han skal forstå hvor alvorlig dette er og at noe sånt ikke kan skje en gang til.

Takk for svar dere

Vi fikk så vidt "snakket" litt i går. Jeg klarte ikke holde meg lenger. Han var veldig spak og hadde ingenting å si til sitt forsvar. Da jeg fortalte at han skjelte meg ut og var hyggelig med henne når de kom hjem hit og spurte han "hva slags psykopatoppførsel er det egentlig? Det er jo helt jævlig!". Han sa seg ikke annet en enig. Jeg snakket om at hun da ikke kunne være noe han var villig til å miste alt for, han var enig i det og og virket egentlig mest som han ikke skjønte noe. Jeg må si at han ser fortvila ut, men samtidig synes ikke jeg han virker redd, jeg tror ikke han tror at dette ender med at jeg går fra han.

Jeg ble så sint at jeg gikk ut av huset for å skåne baby i magen og barna i huset. Sendte han en lang melding om hvor lite jeg trodde på han og hvor fælt jeg syntes dette er, at jeg var redd for at det skal gå galt med banet i magen, det er så tidlig enda at store påkjenninger ikke er bra. Jeg skrev at han ikke trengte svare meg for at jeg ikke var interesser i å høre noe dritt. Fikk til svar:

Har ikke noe å si til mitt forsvar. Jeg forstår at det blir nærmest umulig for deg å stole mer på meg. Jeg er fryktelig lei meg for det. Jeg kan jo faktisk ikke stole på meg selv heller, for jeg ville ikke at noe sånt skulle skje, men alikevel har noe skjedd. JEG ER IKKE SÅNN. Ikke egentlig. Jeg er fryktelig fryktelig lei meg. Jeg banker i bordet for det som er i magen din.

Jeg kom hjem igjen noen timer etterpå, han flirte og hadde det gøy med barna, de så på en film. Jeg gikk og la meg etter en stund.Helt ærlig så er det ting min venninne gjorde denne kvelden som jeg ikke liker. F. eks. før mannen min gikk ut den kvelden sa hun til han "ikke noe sminke på skjortekraven nå, annet en min", det er jo flørting, jeg skjønner jo det. Men trodde for det første ikke at han ville være særlig interessert i henne og faktisk så har jeg stolt mye på han de siste 2-3 årene, for han virker ikke på søken når vi er ute, dere skjønner kanskje hva jeg mener med det? Blikekt flakker ikke, jeg ser ikke at han gir anerkjennende blikk til andre damer, han koser seg med meg og danser med meg.

Ringte i alle fall familierådgivningskontoret i går og fikk ordnet en time til meg alene i neste uke, håper på å få han med på en time etter det, nå må jeg selv først få pratet og sortert litt.

Takk for svar! Jeg skal prøve alt jeg kan, er fit for fight her!

Har flyttet ut av soverommet en gang før, da han overnattet på det hotelrommet med de 2 damene og en mann, han ble helt i ubalanse av at jeg var så hard, da kom han til slutt, men jeg ga meg nok for tidlig og kanskje jeg ikke skulle trott på han, at han bare sovnet...

Han har sagt til meg at jeg har mye mer makt en jeg er klar over, men at han er glad for at jeg ikke skjønner meg på å bruke den... Høres kanskje barnslig ut dette..

Hvis han skal rette seg opp, så må han gå inn i seg selv og virkelig forandre seg. Det er noe av det vanskeligste som går ann. Hvertfall i mine øyne og på meg selv. Da må han virkelig ville det her, og det må du få han til å forstå! Han tror han kan herse med deg som han selv vil. Du ser jo det. Han er egoistisk og tenker på seg selv. Vil ha seg med andre jenter uten og tenke tanken av at han har et barn, venter et barn og en kone og komme hjem til.

 

Hadde jeg vært deg, ville jeg vært hard to get, som faen å!

Ja, jeg skal prøve alt jeg kan. Om han virkelig elsker meg da vil han gjøre det han kan for å forandre seg, for å ta meg og dette på alvor. Seg selv og, dette er et lite sted, masse folk har sett han, han skjemmer oss ut og risikerer hele forholdet for en jente han synes er helt almindelig og han ikke kjenner engang, hjelpe meg. Han må jo ha et problem.

Men hvordan skal jeg være hard? Jeg kan ikke dette, jeg er alt for tilgivende ogmyk av meg... Vet bare at jeg ikke kan leve med en mann som oppfører seg sånn her. Denne kampen må jeg ta, enten jeg vinner eller ikke. Har i alle fall flyttet ut av soverommet og det er bra!

Han sitter bare her og sier ikke et ord til meg, jeg sier ikke noe til han heller, har vært borte nesten hele tiden etter han våknet.

Og til dere andre som har svart, jeg leser alt og takker for mange gode råd!!

Slutt å pine deg selv med hva/om/hvis/kanskje/hvorfor osv osv.

Polish a turd, and it's still a turd.

om du pollerer en lort, er sdet fremdeles en lort....

Jeg vet at jeg kanskje høres ut som en dum idiot nå, men vi har barn, vi venter barn, jeg er faktisk innerst inne glad i den mannen. Kanksje han kan skjerpe seg kraftig,kraftig om han virkelig elsker meg??? Skulle ikke det kunne være mulig??? Jeg er ikke sikker på om jeg noen gang kan stole på han igjen, akkurat nå føles det som om det aldrig kan skje, men om han virkelig angrer, legger seg flat, gjør alt han kan for å rette opp, da kan det jo finnes en liten sjangs...?

vel... Hvordan var han da du traff han??

Jeg vet ikke helt hva du mener, men det tok lang tid før vi hadde sex, han sa han hadde hatt mange one nights, men om han virkelig likte noen så ventet han for at det skulle være riktig. Ble veldig sjarmert av det. Det tok faktisk flere uker før vi kysset skikkelig og.

Han fortalte at han hadde vært utro mange, mange ganger i sine tidligere forhold. Det var fordi forholdene ikke var bra. Jeg tok det at han sa det som et tegn på at han var moden og ferdig med det. Han har hatt 2 lange forhold før meg og da vært mye utro, siste eksen hadde og vært mye utro mot han. men sa at han ikke var sånn nå og at han aldri har elsket noen som han elsker meg. Han ville ikke gifte seg med noen av sine ekser, men meg ville han gifte seg med.

Hele denne julen har han sovet dagen lang, etter drikking og slike ting (jobben han har gjør at han snur døgnet, nå har han fri i lang tid, men kommer seg ikke opp), jeg er jo alene hele tiden nesten, han står opp en time eller to før barnet vårt skal legge seg. Kanskje jeg bare tror at han elsker meg. Jeg tviler nå... Han gjør ingenting for forholdet, bare prøver seg på mine venninner og sover, lyver og skjeller meg ut når han egentlig burde ha dårlig samvittighet. Hva i alle dager er det jeg holder på med!!

Samtidig som han prøvde seg på henne hadde han sagt at han elsket meg og at jeg var livet hans

hvis de tingene bare skjer når han er full, er valget enkelt. Enten kutter han ut flaska, eller så kutter du ut han. Noen alternativer imellom er bare for å "lure" seg selv...

Ja, det er kanskje den eneste sjangsen vi har, at han ikke går på byen eller fester og drikker uten meg, ekkelt uansett da. Er det sånn alle menn virkelig er? Skal man ha en mann som ikke kan kontrollere driftene sine, som man ikke kan stole på? Satt han og hadde lyst på henne når hun var på besøk, han kunne jo ikke blitt så sinnsykt betatt eller forelsket på så kort tid? Hun er helt almindelig, men sjarmerende tenker jeg... Og hvor lite kontroll har han når han gjør det med min venninne????

Ja, dette er en kamp jeg er nødt til å ta, men jeg føler meg så fortvilet og usikker. Kjenner at det går på selvtilliten og. Jeg vet at jeg er attraktiv, jeg vet og at jeg er mer attraktiv en min venninne, rent utseendemessig, men hun er som hun sier det selv "en mester i å flørte". Jeg føler meg uattraktiv og fæl, føler meg bare som en skikkelig taper... Han er en kjekk mann og kunne lagt ann på hvem som helst, mange som er langt penere en min venninne og.. Unnskyld om jeg virker smålig nå, føler meg ikke som noe bra menneske. Tenker på at det er min feil, tenker at jeg hater han, at jeg vil tilgi han, men at jeg ikke klarer det. Skulle sånn ønske at det her ikke hadde skjedd, samtidig har jeg vært så usikker på han noen ganger at jeg har bedt om å få bevis om det er sånn at jeg blir holdt for narr.

Tror de her tingene egentlig bare skjer når han er full, men tviler på det og, jeg hadde aldri trott at han skulle gjøre det her. Hun venninnen min bor ikke her og han har truffet henne tilsammen 2-3 timer og det er denne julen. Jeg og hun har ikke hatt kontakt på over 15 år (vi var bestevenninner på ungdomsskolen), men fant hverandre igjen nylig.

Glemte å skrive at jeg erRASENDE og, flau og ydmyket, jeg skjemmes over han

1. innlegg skrev jeg i går, la det ut her først i dag. Dette er skrevet i dag:

Jeg har flyttet ut av soverommet. Jeg har snakket med han en gang etter dette, og siden har vi ikke sagt et ord til hverandre. Jeg aner ikke hva han tenker.

Jeg er glad jeg ikke sa noe mer i går, for jeg merker at følelsene mine forandrer seg, i går var det bare vantro, i dag har det satt seg dypere og jeg kjenner virkelig på at jeg er redd for at han ikke kan klare å få følelsene mine på plass igjen, hvordan skulle han klare det?? Nå virker det umulig!

Min venninne sa faktisk når de kom sammen hjem at han hadde oppført seg som en gentleman og at det hadde vært sååå koselig, det samme sa han og de hadde en virkelig god tone. Jeg reagerte på dette og det med pengene og det sa jeg, da skjelte mannen på meg. Hvor gal jeg er og hvordan jeg kunne utsette min venninne for den her dritten. Han sovnet til slutt og jeg spurte henne, etter en del snakk frem og tilbake, om det ikke opplevdes som flørt at han absolutt skulle spandere og at han ga henne alle de pengene. "Jo, men fullemenn og meg er ingen god kombinasjon", sa hun. Etter jeg spurte henne mer direkte fortalte hun at han hadde lagt ann på henne.

I går når jeg snakket med henne sa hun at de hadde danset og på utestedet, dette var vist etter han hadde prøvd seg... Jeg blir litt forvirret av alt og på en måte tenker jeg at hun kanskje har vært litt for hyggelig med han under omstendighetene, men tror nok jeg kunne gjort akkurat det samme. Man vil jo ikke sette noen i en pinlig eller ubehaglig situasjon. Det er mitt hode nå som lager alt til et vanvittig sammensurium. jeg er så vanvittig skuffet og helt knust over mannen. Venninnen min er jeg glad for, jeg setter utrolig stor pris på at hun sa dette til meg, og særlig det at hun var ærlig med meg når jeg spurte henne. jeg kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er for det.

Det var ekkelt at smekken hans var åpen når de kom, men jeg velger virkelig å tro på min venninne.

i går, dagewn etter hendelsen, skulle jeg treffe min venninne, hun kom inni huset for å hente meg, det vilsi at hun da ville se min mann i øynene, jeg synes det var tøft av henne og det bekrefter for meg enda mer at hun er stolt og ærlig.

Jeg er skikkelig lei meg for at hun måtte oppleve det her!

Hva som skjer med meg og mannen aner jeg ikke, jeg føler meg bare helt ødelagt.

Det har hendt at mannen går ut på byen og ikke kommer hjem for dagen etterpå. Det er alltid en god unnskyldning om at han havnet hos den eller den og bare sovnet av der. Jeg har trott på han.

Tidlig i vårt forhold hørte jeg om 2 episoder med han og andre damer ute på byen, at han hadde stått og klint med de, om noe mer skulle ha skjedd vet jeg jo ikke. Den ene episoden innrømmet han etter lang tid, men sa at det kun var klining ute, ikke noe mer.

Dette var tidlig i forholdet og jeg viste at han var usikker på oss da, så jeg lot det gå.

Han har kommet hjem med leppestift på skjortekragen. Har vist meg at han ikke respekterer meg da jeg ba han holde avstand til ei som alltid klenger sånn på han. Han lovte han skulle det, men kom overraskende på de på en fest og da satt han å strøk henne på ryggen mens hun satt på fanget hans. Han har overnattet på et hotellrom sammen med en mann og 2 damer, den mannen var en venn av meg, men oppførte seg unnvikende og rart når jeg tok denne episoden med han. Han har avtalt å møte envenninne av meg på cafe, fordi det var så koselig å prate med henne, dette etter hun sa at hun ville at han skulle skilles (som på grunn av det ikke lenger er det da). Alle disse tingene har skjedd når han er full. Og mye mer, men orker ikke skrive mer.

Jeg har alltid villet tro på han, men det har hendt at jeg har vært både lei meg og usikker.

Nå har jeg hatt en venninne på besøk i jula. Mannen min og jeg syntes det var skikkelig koselig å ha henne på besøk. Jeg er gravid nå så i går var både hun og mannen min ute på byen, ikke sammen, men de traff på hverandre utpå kvelden.

Da han gikk hjemmefra sa jeg til han at han måtte komme hjem den natta, det er ekkelt å lure på hvor han er utpå formiddagen.

Kvart over 3 var jeg på vei og legge meg, tenkte at "nå har han dratt et eller annet sted igjen", men da kom han og venninnen min inn døra. Jeg ble irritert med en gang jeg så de, kan ikke forklarfe hvorfor. Han er dritfull og tar av seg jakken, hele smekken er åpen. Venninnen min legger 1000 kroner på bordet og sier at han ga de til henne. Han ville spandere og da hun ikke ville ta i mot ga han henne over 1000 kroner.

Mannen min sitter her og blir rasende på meg for at jeg henger meg opp i dette. Jeg er gravid nå og har kanbskje ikke den selvbeherskelsen jeg burde ha. Det ender med at han sovner og venninnen min forteller at han har flørtet vilt med henne, sagt at han vil kysse henne, at hun er jævlig fin. han har holdt rundt henne hele tiden på utestedet, klenget på henne og forsøkt å ta henne på rumpen. Hun sa at grunnen til at de var sen tilbake var at de hadde kjøpt seg mat på veien hjem, da hadde han stått og holdt rundt henne i køen og hun likte ikke det.

Jeg sa til henne at jeg synes hun burde gått da han sa at hun var fin pog at han hadde lyst å kysse henne. At hun etter det blir med han hjem og til hamburgerkøen, og der lar han holde rundt henne, synes jeg var feil av henne.

Hun sa at han var så full at hun bare ville følge han hjem.

Mannen var oppe på do nå og jeg konfronterte han med at han hadde prøvd seg på min venninne, han skjønte ingenting og mente at det ikke kunne stemme. Så gik han og la seg igjen.

Hva skal jeg gjøre? Jeg elsker faktisk den mannen, vi har barn sammen og vi venter et nytt nå, men det er veldig tidlig i graviditeten og jeg sitter her og er redd for å miste på grunn av denne påkjenningen.

I mange år har jeg bedt om at jeg må få vite om han er en horebukk. Og nå blir jeg fortalt dette og jeg er bare bunnfortvilt og kjølig på en måte. Vil ikke lage for store scener på grunn av barna og barnet i magen.

Det jeg virkelig vil er at han skal angre som en hund, vise meg den respekten at han tar meg og mine sårede følelser på alvor. Jeg vil ikke at han skal gå ut å drikke seg full alene mer. Jeg vil at han skal oppføre seg som en skikkelig mann jeg kan være stolt av. Nå skjemmes jeg bare, tenk å utsette min venninne for en sånn situasjon Hun sa at han ville hatt henne om ikke hun sa nei. For meg er dette det samme som om han har vært utro.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, om jeg kan eller skal sette han på plass, og hvordan? Jeg har ingen lyst å gå fra han, samtidig tåler jeg ikke synet av han nå og jeg vet ikke om jeg kan glemme dette.

Jeg håper noen har noen gode råd til meg nå, er så fortvilet og lei meg...