Falkeblikk

Min stemor døde i 2017, og arvinger var min far og hennes datter. Det har alltid vært litt dårlig forhold mellom min stesøster og min far, og etter arveoppgjøret har det blitt verre. Hun svarer ikke på meldinger, og tar ikke telefonen. I testamentet ble hun tilgodesett med en hytte i Norge og et hus i Sverige. Hun har ikke tinglyst eierskifte, så de står fortsatt som eid av dødsboet. I tillegg har hun antagelig ikke betalt eiendomsskatt eller kommunale avgifter på hytta. Fakturaene ble sendt til dødsboet, og min far var ganske klar på at den som har arvet hytta også må ta utgiftene på den, og fakturene ble så sendt til min stesøster.

Er det regler for hvor lenge hytta kan stå på dødsboet, eller kan man på et eller annet tidspunkt konkludere med at hun ikke ønsker å motta den, grunnet hennes passivitet? Eierskifte kan vel ikke tinglyses uten at hun signerer, og betaler dokumentavgift?

Jeg kontaktet kommunen det gjelder, og på grunn av personvern var det naturlig nok begrenset med informasjon derfra. Jeg fikk likevel hint om at det var ubetalte regninger til kommunen, og at ubetalt eiendomsskatt kunne føre til tvangssalg. Det virket ikke som terskelen for tvangssalg var spesielt høy. Dersom hytta blir solgt på tvangssalg, vil da salgssummen (fratrukket det kommunen skal ha) automatisk tilfalle henne, eller vil det gå inn i dødsboet?

Min far og stemor var norske men bodde i Sverige, og dødsboet er gjort opp ellers, med unntak av dette.

Etter arveloven er livsarvinger i første rekke barn og ektefelle. Uten dette, er neste rekke foreldre. Er de borte vil det være søsken som arver, og hvis ett eller flere søsken er borte, vil deres barn arve den delen de skulle hatt.

Hvis dødsfallet har skjedd nylig, er det antagelig et boskifte i gang. Kontakt en av arvingene og legg frem din sak, og hør hvem som er bobestyrer. Dette kan være en advokat eller en av arvingene. Sannsynligvis kan eiendommen selges fra dødsboet hvis alle arvinger er enige, og salgssummen vil da fordeles. For arvingene kan det være en fordel at eiendommen selges før den overføres på en arving, da salget ellers vil kunne utløse skatt. Dersom en arving overtar en eiendom som arv, er dette skattefritt, men hvis arvingen selger den videre, og ikke har bodd der ett av de to siste år for helårsboliger eller brukt den fem av de siste åtte år for fritidsboliger, må arvingen skatte 27% av differansen mellom det den blir solgt for og det arvlateren opprinnelig kjøpte den for.

Det er ditt eget ansvar at du følger norsk lov, og låser dine våpen inn i et våpenskap. Politiet kan inspisere oppbevaring av våpen når de måtte ønske, med minimum 48 timers varsel, og da sjekke at du har våpenskap. Det er også en egen avkrysningsboks på søknadsskjemaet, der man bekrefter at man oppbevarer, eller vil oppbevare, sine våpen i FG-godkjent våpenskap. Krysser man nei på dette, må man ha et våpenrom som på forhånd er godkjent av politiet.

OK, for å presisere; når kravene for å få godkjent søknaden er greit beskrevet i våpenloven av 1961 §7, våpenforskriften av 2009 kapittel 3, primært §§10-13, og spesifisert videre i rundskriv 2009/009 punkter 3.3-3.6, og disse ikke innebærer et krav om dokumentasjon på våpenskap, kan da det enkelte våpenkontor på eget initiativ bestemme at dette skal være påkrevd for å godkjenne søknaden? Hvilke lover og paragrafer er det som regulerer dette?

Våpenloven og våpenforskriften stiller forholdsvis klare krav til erverv av våpen, behov, skikkethet, aktivitet osv. Det er også et klart krav at våpen man eier skal oppbevares i FG-godkjent våpenskap. Når man søker, skal man dokumentere at man er jeger eller aktivt medlem i skytterklubb, og fylle ut skjemaet etter veiledningen.

I de siste årene har stadig flere våpenkontor bedt om dokumentasjon på våpenskap som et krav for å behandle søknader, også fra førstegangssøkere, dvs. de som ikke har våpen fra før. Uten slik dokumentasjon blir søknaden enten ikke mottatt, eller liggende i bero og ikke godkjent før kvittering på våpenskap foreligger.

Behandling av søknad om erverv av skytevåpen blir vel å regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Har politiet lov til å sette egne krav til behandlingen av våpensaker som går ut over de krav som stilles i våpenloven og våpenforskriften? Hvis ikke, hva blir rette instans å rette klagen til? POD, Sivilombudsmannen eller andre?

Vi leier 2. etasje i huset til svigers, og har bodd her i en del år, og har til hensikt å overta huset når den tid kommer. Nylig trengte de litt mer midler enn banken var villig til å låne dem, og vi ble enige om at jeg og fruen skulle kjøpe oss inn i huset, med 700.000 som jeg arvet for noen år siden.

Hvordan gjør vi dette formelt, slik at det blir riktig i forhold til myndigheter, og evt. et arveoppgjør om det skulle plutselig skulle komme? Gjerne også på en måte som ikke medfører mer utgifter enn nødvendig. Kan vi fastsette en rimelig verdi på eiendommen selv, og ut fra den beregne en eierbrøk, eller må man ha en takst for at det skal bli gyldig? Må man få satt opp avtale hos advokat, eller holder det med en privat avtale evt. med vitner? Dokumentavgift blir vel 2,5% av de 700.000 hvis det tinglyses?

Det er mulig, men tildels dyrt og kronglete. Problemet er at selve pantet må overføres til ny finansinstitusjon, og dette må gå via Brønnøysund. Regn med en stygg bunke papirer og kostnader på 2-3000.

Det er vel neppe noen finansinstitusjoner som vil gå med på dette. Det vil koste mer enn det smaker, og derfor er man i praksis bundet, med mindre man refinansierer med annet pant, f.eks. hus eller hytte.

Slenger meg på her. Har også fått brevet og er usikker på hva det egentlig betyr. Dog er jeg veldig skeptisk. Kommer til å reservere meg med mindre jeg får høre noen positive sider.

 

Positive for meg som kunde. Ikke for banken.

 

Edit: Littegtranne veldig masse info om verdipapirisering.

 

Ting jeg bet meg merke i:

 

Etter finansavtaleloven § 45 må lånekunden gi samtykke til at lånet overdras til spesialforetaket. Bestemmelsen krever aktivt samtykke. Samtykket må gis i tilknytning til den aktuelle overdragelsen. Et forhåndssamtykke til verdipapirisering av lånet gitt ved etablering av låneavtalen vil ikke være nok. Bestemmelsen kan fravikes ved lån til næringsdrivende, men ikke ved lån til forbrukere. Verdipapirisering er en komplisert transaksjon og det vil være svært vanskelig for den enkelte kunde å vurdere om samtykke bør gis. Mange lånekunder vil sannsynligvis unnlate å besvare henvendelsen om samtykke og en slik passivitet vil ikke oppfylle lovens krav til samtykke.

 

Det er hovedsakelig i bankens interesse at lånene overdras til et spesialforetak. En slik overdragelse vil sjelden være til gunst for forbruker.

Vel, det står følgende i brevet:

Dersom du ikke benytter reservasjonsretten anses du for å ha samtykket til overdragelse av ovennevnte lån med tilhørende sikkerheter til Bilkreditt 1 Limited, samt pantsetting av lån og sikkerheter til Deutsche Trustee Company Ltd.

Ettersom det kreves aktivt samtykke, virker ikke dette helt lovlig?