blåbærplukkeren

 

Til tross for de gode egenskapene som Oak Ridge reaktoren kunne vise til, så ble opplegget stengt ned. De la ned mye innsats i å hindre Oak Ridge å fortsette forskningen på denne typen reaktorer.

 

 

Kan det ha noe med flere atomulykker ved Oak Ridge å gjøre, blant annet ved Y-12 hvor åtte menn ble utsatt for stråling etter lekkasje, og syv av de døde av kreft etter strålingen.

 

Året etter var det en eksplosjon ved Oak Ridge, hvor flere gater og nabobygninger ble utsatt for radioaktiv materiale.

 

Dette var dog før selve Thorium-reaktoren ble satt kritisk, men målet med den reaktoren var å samle inn data, den var planlagt å stenges ned fem år etter, noe den ble, og alle målene ved testen ble oppnådd.

 

Oak Ridge var først og fremst tiltenkt for forskning, og det er riktig at man kuttet mye i støtten til programmene, som gjorde at man ga opp forskning på Thorium, men også fordi mange mente det var for vanskelig å få til på den tiden.

 

I stedet forsket man på ting som kjernefysisk fusjon, effekten av stråling, materialer og annet ved Oak Ridge.

I 1981 åpnet man datidens største partikkelakselerator ved Oak Ridge, så forskningen fortsatte, bare ikke på Thorium-reaktorer.

 

Man sliter fremdeles med avfallet og reaktorene fra disse testene med Thorium på sekstitallet, og vet selv i dag ikke helt hva man skal gjøre med det.

 

Det blir riktignok mindre radioaktivt avfall fra å fyre med Thorium, men det avfallet man ender opp med er per i dag nærmest umulig å sanere, og det er nok en myte at lagringstiden i verste fall er noen hundre, for selv om halveringstiden for Thorium er bare noen minutter, så er halveringstiden for Plutonium-233, isotopet man får fra Thorium som brukes i Thorium-syklusen, rundt 160 000 år, og et av avfallsstoffene fra Thorium-syklusen er Uranium-235 med en halveringstid på 700 millioner år, så nei, det er ikke snakk om noen hundre år, men sannsynligvis titusenvis av år med lagring.

 

https://eu.knoxnews.com/story/news/2017/12/14/oak-ridge-national-laboratory-molten-salt-reactor-experiment-may-cleaned-up-concrete/922963001/

Heisann, her var det veeeeeldig mye feil.

 

For det første produseres ikke "plutonium-233" i th-u syklussen i det hele tatt, og det har heller ikke en halveringstid på "160 000 år", men 21 minutter.

 

Det at uran-235 har en halveringstid på 700 millioner år tilsier jo at det ikke er særlig radioaktivt. Kortere halveringstid = mer aktivitet. Dette er ungdomsskolefysikk. Uran-235 er jo forsåvidt også et naturlig isotop av uran. Med andre ord: Det finnes i naturen fra før.

 

Ellers tar du jo helt feil angående hvilke fissjonsprodukter du faktisk får i en TH-U sykluss. Du er jo helt på jordet, dessverre.

 

og til @kjetill jacobsen ; Jeg er spent på hvordan du skal få vindmøller med over 60% effektivitet når det er fysisk umulig å få bedre enn 59.3% effektivitet(ref betz' law)

 

 

Enig. Men man vil ikke bruke 5 år på å lære seg calculus. 

 

Nei, men nå er jo kalkulus bare et introduksjonsemne(laveste nivå) innenfor matematikk/fysikk, og vil ikke være nok til å kunne lære seg fysikk på et høyt nivå.

 

 

Fysikk på høyt nivå trenger du heller ikke i de fleste jobber i dagens marked. 

 

Kanskje ikke de fleste, men flere av de viktigste og best betalte jobbene bekles ofte av fysikere.

Enig. Men man vil ikke bruke 5 år på å lære seg calculus. 

 

Nei, men nå er jo kalkulus bare et introduksjonsemne(laveste nivå) innenfor matematikk/fysikk, og vil ikke være nok til å kunne lære seg fysikk på et høyt nivå.

 

Hvis du vil studere fysikk, og gjerne astronomi, ville jeg søkt "Fysikk, Astronomi og Meteorologi" på UiO som er en bachelor. Velg klassisk fysikk som studieretning så du har mulighetene åpne om du ombestemmer deg. Du kan fint komme inn på astronomi-master ved å velge klassisk fysikk isteden for astronomi, så lenge du setter sammen mastergraden din riktig ved å velge riktige valgfag. Fordelen med klassisk fysikk er at den er bredere, og du kan komme inn på flere forskjellige masterstudier på UiO innen fysikk(mekanikk, astronomi, partikkelfysikk, teoretisk fysikk +++). Da har du også muligheten til å ta master(siv.ing) ved NTNU etter fullført bachelorgrad om du vil ta en mer "anvendt" rettet utdanning.

Jeg tror ikke det i siste linje stemmer (men er ikke helt sikker..). NTNU har realfagstudier tilsvarende de ved uio (BFY og MSPHYS), i tillegg til siv.ing. fysikk og matematikk(MTFYMA). Jeg tror ikke det er mulig å søke seg inn i 4.klasse på MTFYMA med bachelor i realfag fra uio, så man blir ikke siv.ing. sånn.

Hmm, kjenner et par som tok bachelor i elektronikk(fysikk) på UiO og det var null problem å søke seg inn på 2årig elentronikkmaster(siv.ing) på NTNU.

Hvis du vil studere fysikk, og gjerne astronomi, ville jeg søkt "Fysikk, Astronomi og Meteorologi" på UiO som er en bachelor. Velg klassisk fysikk som studieretning så du har mulighetene åpne om du ombestemmer deg. Du kan fint komme inn på astronomi-master ved å velge klassisk fysikk isteden for astronomi, så lenge du setter sammen mastergraden din riktig ved å velge riktige valgfag. Fordelen med klassisk fysikk er at den er bredere, og du kan komme inn på flere forskjellige masterstudier på UiO innen fysikk(mekanikk, astronomi, partikkelfysikk, teoretisk fysikk +++). Da har du også muligheten til å ta master(siv.ing) ved NTNU etter fullført bachelorgrad om du vil ta en mer "anvendt" rettet utdanning.

Hei,

 

Det vil ikke være å kaste vekk noen poeng når du velger et studie. Poenggrensen settes helt alene utifra søkertall, og de fyller opp fra toppen og nedover til det er fullt. Poenggrensen blir da personen som hadde dårligst poengsum og som kom inn på studiet.

 

Feilen jeg ofte ser er at personer med gode karakterer ikke går det de har lyst til, fordi studiet krever en lav poengsum. Ikke tenk på poengsummen til studiet, men tenk heller på om dette er et studie du ønsker å gå på.

 

Lykke til! 

 

Signerer denne. Altfor mange tenker høy poenggrense=prestisje. At et studie har høy inntaksgrense trenger ikke bety at studiet er noe bedre enn andre alternativ, men at søkerne til studiet har høye konkurransepoeng. Et eksempel på dette er MIT-studiet på UiO. For 2015 stod det "ALLE" på dette studiet, pga de hadde flere plasser enn kvalifiserte søkere. I år er inntaksgrensen på det samme studiet 49.5 poeng. Altså det gikk fra at alle kommer inn til å "kreve" nesten 50 poeng på bare ett år. Jeg tviler på at selve studiekvaliteten er bedre i år enn i fjor, selv om studiet nå har en relativt høy poenggrense.

Da jeg var inne i ftgj på GSV i 2012, fikk vi mange som falt av fallskjermjegeropptaket sendt til oss, så jeg tror det kan være litt tilfeldig hvor du havner hvis du faller av. Mange av de jeg snakket med sa at de enten ble sendt til GSV eller panserbataljonen. Dette har sikkert flere grunner. Noen av de kan være at du blir sendt der Forsvaret rett og slett trenger folk, eller at NÅR du faller av bestemmer hvor du havner. For eksempel at KESK har innrykk senere enn GSV, og dermed kan det hende du blir sent et annet sted hvis ikke tidspunktet rundt innrykk etc passer. Nå er ikke dette noe jeg er helt sikker på, så jeg anbefaler deg egentlig til å ringe Forsvaret for å høre hva som skjer.

Ville gjort som sagt over her, sørget for at du tar enten S2 eller R1. Siden du har S1 tror jeg S2 er lettere å ta enn R1.(S1+S2 = R1)

 

Grunnen til at du bør ta S2 eller R1, er fordi en del informatikkstudier krever dette. Informatikk er typisk datastudier(programmering etc), og kan oversettes til "computer science" på engelsk. Informatics er noe annet, og er ikke det samme som det norske ordet informatikk.

NTNU, og da tenker jeg på NTNU i Trondheim(siden NTNU er blitt større nå mtp sammenslåing) er nok fortsatt det som ser best ut på CVen hvis du skal ta en 5-årig ingeniørutdanning(master i teknologi/siving). Nå har det nok ikke så mye å si hvor man har tatt utdanningen etter man har landet sin første jobb, men det kan hende folk synes en ingeniørutdanning fra NTNU veier litt tyngre enn en tilsvarende grad fra HiOA, selvom det kanskje ikke er noen reell forskjell i det "virkelige". Mye av statusen til NTNU henger igjen fra da NTNU hadde "monopol" på ingeniørutdanning i Norge, og mange ledere i dag gikk nettopp på NTNU, noe som kan føre til at de foretrekker NTNU siden de gikk der selv. 

 

Når det er sagt så tror jeg faktisk ikke har så veldig mye å si - da til og med årets "ingeniørstudent" som blir kåret hvert år av Forsvaret, landet på Vegard Vinje i år, som studerer anvendt matematikk/mekanikk på UiO. UiO gir ikke tittelen(eller beskrivelse) ingeniør/siv.ing engang.

 

Tusen takk for svar alle.

 

Det som interesserer meg er å ordne ting og se at det blir noe av det. Produksjonsteknikk er noe jeg kunne tenkt meg men jeg har kun R1 og ikke R2. Hva er sjansen for at jeg består R2 når jeg måtte ta R1 som privatist og såvidt besto den?

 

Lami: Du er i 2. året på BI sant? Jeg husker at du deltok i diskusjoner om finans/regnskap/praktisk økonomi da jeg enten gikk 1. eller 2. året.. Jeg går nå 3. Så da går vel du 2. eller 3. også?

 

Går 1.året.

 

 

 

Hmm, se på dette: 

 

Jeg er 29 år, ja blir 30 i 2017, er gift har bare 1 barn foreløpig, ja kona syns det er seint, men jeg mener det aldri er seint, derfor får jeg støtten av henne fordi jeg viser stor interesse.

 

 

Skal også studere dog med fulltidsjobb rundt 80-100% men over nettet. Hvordan dette blir vet jeg ikke, men jeg vet at hvis jeg er fast bestemt vil jeg klare det, for erfaring viser at jeg har klart andre ting før på den måten. Men jeg har allerede bestemt hva som fins og hva som passer meg, interesse = motivasjon, motivasjon = pågangsmot, pågangsmot = jobb, jobb = suksess.. det er min tanke gang.

 

Jeg går forkurs for ingeniør akkurat nå, trives med det, mye jobb men går greit, eksamener venter, stresser ikke, angriper matte og fysikk mest så mye jeg kan. 

 

Skal du bli noe innen teknikk og teknologi må du ha den R2 matten og fysikk1

 

Du kan klare R2 hvis du trener deg til å lære deg matematikk, altså grav og spør, finn din studieteknikk, idag har vi youtube, nye og bedre pensumbøker samt du kan også få en god del hjelp fra www.matematikk.net

 

 

Så ja det er etter min konklusjon aldri for seint å studere og du kan til og med klare det med jobb ved siden av slik at du klarer deg langt bedre økonomisk mens du studerer.

 

Jeg håper jeg har gitt deg litt motivasjon selv om det er seint nå for meg og jeg skal legge meg, jobber ikke i morgen

 

 

UiO krever ikke R2 eller fysikk 1 til sine teknologi- og realfagsutdanninger. Kravet er som regel matematikk R1(eller s1+s2) og fordypning i et annet realfag, altså 1+2. Dette kan være biologi 1+2 etc. Flere av disse utdanningene kvalifiserer som opptak på siv.ing-studier(2 årig mastergrad) på NTNU for eksempel, så man må ikke ha r2+fysikk. UiO anbefaler at du har kunnskap tilsvarende R2+fysikk da, siden matematikk- og fysikkfagene (mat1100 kalkulus for eksempel) starter der R2 slapp, slik at hvis du bare har R1 vil du møte en veldig bratt læringskurve. UiO øker også kravene til at man må ha R2+fysikk 1 for disse utdanningene fra 2018/2019 siden de opplever veldig høy strykprosent.

 

Men poenget er at man ikke MÅ ha R2 hvis man vil bli ingeniør eller master i teknologi/siv.ing.

Gå til kontoret og si fra hvilke karakter du ønsker å ha på vitnemålet. Du får ikke begge karakterne i matmatikk.

 

Når det gjelder naturfag, så tror jeg naturfagskarakteren din for studiespes vil telle, da jeg antar det er studiespes du går nå og som vil gi deg vitnemål.

 

God natt!

 

http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/poengberegning/nye-fag-og-forbedringer/

 

 

Slik jeg har forstått det kan man bare legge til fag, slik at du får flere fag på vitnemålet om fagene gir real- eller språkpoeng. Det vil si at du kan ta R1, R2, biologi osv som privatist, og legge de til vitnemålet uten at de erstatter tidligere fag. Dersom faget ikke gir språk- eller realfagspoeng, må faget erstatte et gjeldene fag. Altså, du kan ikke ha 1T og 1P på vitnemålet, men du kan ha R1 og 2P, så fremt du tok 2P FØR R1. 

 

Dette gjør det litt tricky, og vil si at hvis du tok R1 på VGS, men 2p som privatist, så kan du ikke legge til 2p på vitnemålet, men det må erstatte R1. Dette er fordi 2P ikke gir realfagspoeng. 

 

Du kan altså ha både R1 og 2P på vitnemålet hvis du tok R1 som privatist etter du allerede har karakter i 2P. Hvis du gjorde omvendt(2p som privatist) må det erstatte R1, og kan ikke bli lagt til som ekstra fag.

 

Jeg aner ikke hva som gjelder mtp naturfagkarakterene dine.

 

"Hvordan regner vi inn nye fag?

Det er kun fag som gir språk- eller realfagspoeng du kan ta i tillegg. Disse fagene må du dokumentere på et kompetansebevis."

Er målet forskning, tror jeg at jeg ville valgt UiO over NTNU. Siv.ing på NTNU er veldig bra, men hvis du skal forske er UiO ledende i Norge, og mer annerkjent i utlandet.

hei!

 

Hva er egentlig den store forskjellen mellom disse? Slik jeg har forstått det er master of science og siv.ing det samme, men forskjellig(?).

 

Sånn i første øyekast vil jeg tro en master i mekanikk på UiO er mer teoretisk enn tilsvarende siv.ing innen samme felt på NTNU. Nå har jeg ikke studert noen av de, så dette er egentlig synsing fra min side.

 

Jeg synes mekanikk virker veldig spennende, og jeg er glad i matematikk. Grunnen til at jeg spør er rett og slett for å høre om noen har noen formening/erfaring om hvilke av disse to programmene som er "best", og om det i hele tatt er noen reell forskjell på jobbmuligheter med gradene M.Sc i mekanikk på UiO vs M.Sc/siv.ing i mekanikk hos NTNU.

 

For meg står valgene mellom å gå MIT(mekanikk og teknologi) + 2 årig master på UiO(anvendt matematikk og mekanikk). Eller å begynne på det intergrerte masterprogrammet/sivilingeniør i industriell mekanikk på NTNU.

 

 

 

NTNU er alltid er det beste alternativet i Norge innenfor realfag stort sett, men det finnes få unntak. Jeg er overrasket over at dere spør.

Dette er jo rett og slett feil. UiO er ledende på forskning innen realfag(spesielt matematikk og fysikk). Klart, vil du bli siving, eller ta en annen mindre teoretisk realfagsutdannelse, så er NTNU et solid sted. Når det gjelder tunge teoretiske realfag derimot, er UiO i en egen klasse.

Sitter du på en utleieleilighet der eier lar deg bruke gjestenettet?

 

Er et nett jeg betaler for selv, og jeg er den eneste brukeren på nettet. Jeg har prøvd 2.4 og 5ghz frekvens samt kabel, men til ingen nytte. Vil legge til at nettet er meget stabilt ellers - bortsett fra akkurat disse klokkeslettene hver eneste dag/natt.

Hei!

 

I det siste får jeg skyhøy ping ved bestemte klokkeslett. Rundt klokka 16/17 og 23:45-01:30 blir nettet praktisk talt ubrukelig, i alle fall til online spilling. Dette har begynt å skje en gang innen de siste 2-3 månedene. Jeg har først kommet tilbake til leiligheten nå den siste uken, og problemet var ikke her i Mai(vært borte i hele sommer).

 

Internettet blir levert fra telenor, og linja er 30/5. Sitter på trådløst nettverk for det meste, men det samme skjer ved bruk av kabel også.

 

Får konstant +-300ms i spill som dota 2, cs go etc. Problemet varer rundt en halvtimes / times tid om gangen, og kjører jeg "ping vg.no -t" i cmd, får jeg dette opp;

 

http://postimg.org/image/z1sd874l9/

 

Er det noen som vet hva problemet kan være?

 

 

Sjekk ut protex.no

 

De er leverandør til Forsvaret når det gjelder m77 feltstøvler. De har kontor/butikk nord for Røros(Ålen, Sør-trøndelag) et sted tror jeg. Støvlene er litt store i størrelsen, så det kan hende du må gå ned en str. Jeg bruker str 44 til vanlig, men bruker 43 i m77.

GSV pleier å ha innrykk mellom 20-30 juli. Innkallingen dit kommer en god stund i forveien. I løpet av rekrutten vil du ikke ha tilgang på treningsrom, men dagene er uansett så lange(Ofte 05:00 til 22/23:00 er å forvente enkelte dager). I rekrutten blir det trening så og si hver dag. Etter endt rekrutt vil du ha tilgang til treningsrom og gymsal i velferdsbygget rett utenfor leiren. På grensen er jeg litt usikker på hva som er av tilbud nå, da hele pasvik(50% av grensa) er blitt en svær stasjon, vs 3(6 totalt) små som var da jeg var inne. Jeg regner med at pasvik stasjonen har det beste og største treningsrommet, mens de 3 stasjonene i nord-teig(jarfjord?) har noe mindre treningsrom, men jeg er 99% sikker på at du har alt man behøver. Det hadde i alle fall vi på Skogfoss(nylig nedlagt), den minste stasjonen på grensa.

Hvis du sa at du var motivert, og ikke har noen skavanker, blir du mest sannsynlig innkalt til del 2. Du kan jo velge å gjøre det dårlig på sesjon del 2, men jeg vil fraråde deg dette da det kan hende du faktisk ombestemmer det igjen etter noen år, og da er det for sent pga dårlige resultater.

 

Om du vil ta utdanning istedet for førstegangstjeneste, kan du fint søke om utsettelse, noe 90% av guttene i klassen min gjorde. Det betyr i teorien at du skal inn etter endt utdanning, men i praksis så blir det med at man slipper å tjenestegjøre.

Hei. Om skaden din er diskvalifiserende eller ikke er opp til Forsvaret å bedømme. Jeg ble i utgangspunktet ikke tjenestedyktig pga "jumpers knee". Jeg fikk den diagnosen da jeg var 13, altså 5 år tidligere enn sesjon del 1. Jeg ble helt bra igjen i kneet, men trengte en legeerklæring for at jeg kunne bli tjenestedyktig. Når jeg fikk den var alt i orden, og jeg tjenestegjorde på grensen.

 

Nå veit jeg ikke hvor alvorlig kneskaden din er, og det blir vel opp til Forsvaret å vurdere utifra hva legen din sier, da jeg tviler du blir innkalt uten at du har en legeerklæring som sier du er frisk. Jeg ville unngått å lyve når det gjelder skaden, da et år på GSV(gitt at du kommer på grensen) inneholder utallige timer med gåing med fjerdelinje(storsekk) i ulendt terreng, og en kneskade som egentlig ikke er bra igjen vil mest sannsynlig blusse opp igjen, da tjenesten ikke er spesielt egnet for dårlig knær og rygg.

 

Lykke til!

Det skal gå greit tror jeg. Det eneste er at enkelte stillinger blir utelukket. Dette er da typisk fallskjermjeger/pilot etc.

 

 

 

Lønn = så godt som fraværende, du tjener i alt 60.000 på 1 år, så du jobber nærmest gratis.

 

 

Det med lønn kommer an på hvilken avdeling du havner med, samt grad. Jeg tjente selv rundt 100.000 det året jeg var inne som grensejeger(Fikk rundt 2k mer enn "vanlige" vernepliktige i måneden.)

 

 

100.000 som årslønn er ikke mye.

 

Poenget er at det er muligheter for å tjene langt mer enn 60 000 når du er inne. Kombiner de 100 000 med gratis kost og hustak, så kan du faktisk legge av de 100 000. Da blir det fort noe annet. Det å få 100k skattefritt rett i lommen samtidig som du har fullført førstegangstjenesten er ikke dårlig.

 

Lønn = så godt som fraværende, du tjener i alt 60.000 på 1 år, så du jobber nærmest gratis.

 

 

Det med lønn kommer an på hvilken avdeling du havner med, samt grad. Jeg tjente selv rundt 100.000 det året jeg var inne som grensejeger(Fikk rundt 2k mer enn "vanlige" vernepliktige i måneden.)

Fant løsning på problemet selv

 

1; Måtte sette kanalen på nettverket mellom 36 og 60 for at kortet i det hele tatt skulle finne nettverket

 

2: Grunnen til at jeg ikke fikk koblet til selv om jeg fant nettverket skyldtes at det gamle nettverks-passordet lå inne, og Windows gav ikke beskjed om at passordet var feil. Var bare å endre passord manuelt

Hvis nettverkskortet skal støtte 5Ghz har du nok feil driver.

Hei, driveren er korrekt og oppdatert.

 

 

Etter å ha manuelt skiftet kanal på nettverket, har jeg funnet ut at jeg kortet bare finner nettverket hvis den er på en kanal mellom 36 og 60. Finner nå nettverket, og det står "excellent" på signal, men får ikke koblet til. Får bare beskjeden "windows was unable to connect to "nettverksnavn".