S1L

Dere bør ta hensyn til Telias nye Roam Like Home dersom man velger dataforbruk i Norden. Akkurat nå får jeg bare opp veldig dyre abonnementer der man må kjøpe datapakker for utlandet, mens abonnement hos Telia ville vært rundt 800 kroner billigere mtp mitt forbruk.

Ååå, han Thorsvik. Ja jeg har jo lest "Hvordan organisasjoner fungerer", ikke så grusomt interessant må jeg innrømme.

 

Har tatt det internasjonal politikk ved UIT, og vi hadde en relativt stor bok i tillegg, "The globalization on world politics". Jeg vet ærlig talt ikke hva som er begrunnelsen for dette.

Boka er ikke veldig spennende, men forelesningene hans glemmer man ikke! Utrolig morsom og dyktig kar

hm. Syntes bare at vi generelt har hatt litt lite pensum nå i høsten. Det er ikke så galt. Vi lærer nok det vi skal, men det kunne vært en fordel å ha flere bøker å forholde seg til, når de først snakker om å være kritisk til pensumslitteratur. Det er jo heller ikke noe som hindrer meg i å skaffe meg flere bøker, men jeg syntes det var litt rart.

Og når du er inne på generell idéhistorie, kan "Politisk tenkning" være grei. Den er pensum i politisk teori ved UiA.

http://www.universitetsforlaget.no/boker/samfunnsvitenskap/katalog?productId=12783463

Jeg begynte på statsvitenskap ved UiA i år. Så klart er det litt tørt og ganske teoretisk, men det var jeg forberedt på. I høstsemesteret har vi hatt Ex phil, Organisasjonsteori og analyse og Offentlig politikk og administrasjon I. Vi er ganske heldige med foreleseren da. Noen har kanskje hørt om Jan Thorsvik ;-)

Vårsemesteret blir nok litt gøyere, med komparativ politikk, politisk teori og internasjonal politikk.

Det jeg stusset litt over, er pensumslistene våre. I internasjonal politikk skal vi f.eks. bare bruke Anarki, makt og normer, i tillegg til et kompendium som foreleserne har lagd. Da jeg sjekket pensumet ved UiO, så jeg at det var langt flere bøker - også når det gjelder andre emner. Krever UiO kanskje at studentene selv er mer selektive, når de leser? Eller er det andre begrunnelser?

Man må jo prøve litt selv før man gir opp og spør om hjelp med engang.

Og det kan man ikke gjøre på skolen?

Gjør lekser hver dag da.

Når jeg like lett kan lære det på skolen? Nei nei, tror ikke vi blir enige. De som vil jobbe hjemme, må gjerne gjøre det. Men det kan legges opp til at slikt gjøres på skolen

Igjen viser jeg til gangeeksemplet. Selv om du klarer å gjøre ett par regnestykker, betyr det ikke at alt sitter etter å lært det for første. Da må man gjøre masse oppgaver slik at det sitter skikkelig, derfor har vi lekser.

Du lærer ikke av å regne tusen oppgaver på en dag, men av langvarig repetisjon. Og det kan få sin plass på skolen.

Med lekser er det meningen at du skal bruke det du har lært i timene, til å jobbe videre med samme emnet. Man får ikke lekse i lære seg å gange, men regne på flere gangestykker slik du gjorde i skoletimen.

 

Ja, det finnes masse kilder, men man lærer seg kildekritikk på skolen og man bruker den kunnskapen for å gjøre leksene.

Og da spør jeg meg hvorfor du skal bruke tid på noe du ikke lærer noe av? Hvis du kan det, så kan du det. For dem som ikke kan det, handler det nettopp om å lære seg det - og det klarer de mest sannsynlig ikke uten hjelp.

Ideelt sett burde skolen vært leksefri. Personlig tror jeg at jeg ville vært tjent med det, men jeg tror definitivt ikke at flertallet ville vært tjent med det. Årsaken er at de færreste er strukturert nok til å jobbe med det hjemme. Her mistenker jeg at vi er uenig. Du mener nok at det ikke skal være nødvendig å jobbe med det hjemme, men det mener jeg så absolutt. Det er rett og slett ikke tid til å gå gjennom alt på skolen grundig nok, slik at det er nødvendig å repetere det hjemme. Lekser er derfor et nødvendig onde.

Nå stusser jeg litt. At de færreste er strukturerte nok til å jobbe selvstendig, taler vel ikke for lekser? Da må de jo få hjelp fra læreren til å få strukturert det de gjor. Jeg tror nok at vi får god tid til å gå gjennom det meste, hvis vi får inn flere lærere og mindre klassestørrelse. Det vil gjøre læreren mye mer fleksibel i forhold til undervisningen, det vil være mulig å dele klassen inn i grupper, når flere sliter med det samme, og generelt vil det være mulig å hjelpe flere elever, mens klassen jobber med oppgaver.

Nå er det ofte slik at lekser gis i klasser som sliter med pensumet, bl.a. fordi læreren ikke har tid til å gå gjennom det. Men det er som sagt ikke disse elevene som har nytte av leksene. I flinkere klasser gis det derimot sjelden lekser, mens det nettopp er dem som kan utvikle seg bedre.

Jeg sier ikke at de flinke elevene SKAL få lekser. Personlig støtter jeg at læreren kan foreslå ting som folk kan jobbe med, hvis de ønsker det. Da kan de som føler at de ikke får nok utbytte av undervisningen, jobbe mer intensivt, hvis de vil det. Det gjør karakteren vel ikke enda bedre, men det skal visst være læringen vi har fokus på. Det er ikke galt at noen er flinkere enn andre, men alle må kunne få muligheten til å lykkes i livet - noe jeg ikke ser per i dag.

Når det gjelder næringslivets ønsker, synes jeg at næringslivet må forholde seg til samfunnet, ikke omvendt. Det er tydelig at samfunnet ikke tåler næringslivets ønske om stadig mer overskudd. Mens det er private som tar overskuddet, er det det øvrige samfunnet som må stå for de økte kostnadene i form av sykepenger o.l.

Visst hjelper det. Jeg er ofte i klasser med rundt 10 elever, og det er en drøm kontra klasser med 30 elever i som jeg dessverre også ofte er i.

Dette er sterkt avhengig av læreren. Hvis læreren bruker tiden riktig, kan det hjelpe. Men fortsatt må fokus flyttes fra karakterer til læring. De beste lærerne jeg har hatt og som jeg har lært mest av, har aldri snakket noe særlig om karakterer.

Kommer med et mer omfattende innlegg og svar på ditt innlegg S1L, men det er ikke sikkert det kommer før i morgen.

Den er grei

Grunnen til at jeg for lekser er at med lekser så lærer man å ta ansvar for egen læring, og det kommer godt med videre i arbeidslivet og i andre arenaer du kommer borti.

Du kan ikke ta ansvar for egen læring, når du ikke har lært å lære selvstendig. Det er det jeg ofte har opplevd på skolen. Det er godt at vi får bruke internett og alt, men det er en ufattelig stor mengde av kilder som kan brukes. Her kreves det opplæring og hjelp til å filtrere informasjon og til å bedømme den kritisk. Det har jeg ikke lært helt alene, men jeg har hatt flinke lærere, som gradvis har lært meg hvordan jeg gjør det. Du kan like godt ta ansvar for egen læring, mens du sitter på skolen. Ikke alle trenger hjelp fra læreren i løpet av en skoletime.

Sikkert mange som kommer til å være med, men flesteparten gjør nok ikke lekser til vanlig eller gjør lite lekser til vanlig. Flinke elever som bryr seg om skolen kommer ikke til å være med, og dermed kommer de sosiale forskjellene som dere har sverget å fjerne til å bli enda større. Bravo!

I hovedsak vil det være dem som sliter med systemet, som er med, ja. Dette er sakens natur. Men jeg kan si deg at jeg har gått ut av videregående med et snitt på 5,7. Jeg har gjort de leksene som jeg har hatt nytte av, og ofte gjort mer enn det som var krav, særlig når jeg var interessert i det jeg jobbet med. Mange RU'ere har forøvrig et lignende forhold til skolen.

MEN: Leksestreiken kommer ikke til å vare lenge. Streiken skal først og fremst bli en symbolsk markering som fremmer kravet og viser at det ikke bare er noen teite kommunister som synes at lekser er bullshit ;-)

Er det dette som er kronargumentet? Selvsagt er ikke alle foreldre like begavet, men deres løsning på det problemet er direkte latterlig. Utfallet kommer til å bli at de elevene med høyt utdannede foreldre, som har bedre karakterer i dag, kommer til å bli slått ned på de andre elvene sitt nivå – ikke omvendt.

Hvorfor skal det bli slått ned på dem? Alle som ønsker kan fortsette med å jobbe hjemme, be læreren om oppgaver som de kan jobbe med osv. Dette kalles for individuell oppfølging.

Igjen, de svake blir ikke bedre av at de sterke blir svakere.

Igjen, nei.

De fleste ungdommer har en skoleuke på 30 timer, dog skoletimer. Det er i gjennomsnitt seks skoletimer per dag. Det er bare sunt at ungdom bruker to-tre timer på lekser på ettermiddagen fremfor å se på TV, spille skytespill eller røyke hasj på hjørnet.

Snakk om å generalisere? Jeg kjenner mange som har jobbet mer enn to-tre timer per dag - uten at det hjalp. Når de ikke har mulighet til å få hjelp av foreldre eller læreren, lærer de det neppe. Men hei, de har i hvert fall ikke kastet bort tiden på noe de kunne hatt mer nytte av ;-)

Alle kan ikke være vinnere heller. På tide at ungdom i dag får høre de karakterbyggende ordene "du er en taper". Jeg tør påstå at alle normale ungdommer greier å bestå fagene vi har i dag på videregående (ungdomsskolen består jo alle).

Hvis en lærer, som egentlig skal være tillitsperson, sier til meg at jeg er en taper, kommer jeg neppe til å være mer motivert. Skolen skal være inkluderende og motiverende. Jeg tør forøvrig å påstå at situasjonen viser at mange ikke greier å bestå fagene i dagens system. Og selv om de består, er det mye potensiale for at folk kan klare seg bedre.

Én av de mange fordelene med lekser; man lærer å jobbe selvstendig.

Jeg har ikke lært å jobbe selvstendig på grunn av leksene, og det gjør heller ikke dem som sliter og ikke vet hvordan de skal det. Det var gode lærere som virkelig har tatt utgangspunkt i klassens behov, som har vist oss hvordan vi kan jobbe selvstendig. Det har vært lærere som var tilgjengelige, når vi hadde spørsmål, og lærere som ikke ga oss svaret, men flere tips for hvordan vi kunne finne svaret.

Igjen står logikken deres for fall. De svake vil fortsatt ikke bli bedre av at de sterke blir svakere. Og ikke narr meg, selvstendig arbeid på skolen? Per i dag er det mer en internettkafè enn noe som ligner selvstendig arbeid.

Igjen - de sterkere blir ikke svakere av at de svakere blir sterkere. Så klart er det avhengig av læreren. Jeg har hatt enkelte lærere som virkelig ikke hadde greie på å bruke pc'n, men i de fleste fagene har det vært et flott arbeidsmiljø. Selvsagt er det mange som detter av om de ikke får den hjelpen de trenger. Igjen - individuell oppfølging.

Gjør dette uten å avskaffe leksene, så tror jeg Norge vil gjøre det bedre framover på skolefroten (og følgelig også et bedre næringsliv på sikt).

Nei, det hjelper ikke å endre klassedelingstallet, når opplegget som så blir det samme. Det nevnes forøvrig i John Hatties skoleundersøkelse, som gjerne feiltolkes av Unge Høyre.

Skolen er ikke bare for eliten, den er i prinsippet for alle. Per i dag er den imidlertid for en imaginær gjennomsnittselev. Skolen trenger å både omfavne elever som trenger det, samtidig som den må gjøres mer elitistisk for flinke elever.

Igjen - få skolearbeid inn på skolen, flere lærere, mindre klassestørrelse --> mer individuell oppfølging og mer læring --> bra for alle.

Én time ekstra vil neppe gjøre noe godt. Min egen erfaring er at de fleste blir mye mindre effektiv når det nærmer seg skoleslutt, spesielt på lange dager som du muligens ønsker.

Som sagt, tar jeg ikke standpunkt til det ennå. Det er godt mulig at opplegget ikke krever flere timer, hvis det gjennomføres riktig. Det kan vurderes etter hvert og krever ikke stor forandring, hvis det virkelig er behov for det.

Kravene må tilpasses? Absolutt ikke. Kravene må være såpass. Hva er vitsen med en skole der alle lærer litt, men ingen lærer nok?

Ja, kravene må tilpasses det samfunnet vi lever i. Vi skal ikke tilpasse samfunnet kravene som næringslivets jakt etter enda mer overskudd stiller. Hva er vitsen med en skole hvor alle er opptatt av karakterer, men ikke av det de faktisk lærer?

Det har allerede blitt forsøkt å bygge opp et Piratparti i Norge, men det lyktes ikke pga manglende interesse. Da det ble bestemt at partiet skulle legges ned, ble folk oppfordret til å joine FriBit istedenfor.

Jeg føler heller ikke at Norge virkelig trenger et Piratparti, og føler at mine hovedsaker i forhold til personvern, nettpolitikk, fildeling o.l. dekkes godt av Rødt

Basert på min personlige erfaring fra ungdomsskolen, ville det vært håpløst å avvikle lekser. Kanskje én time ekstra tid på skolen ville virket, men jeg tviler. Folk som driter i lekser DRITER i lekser, sånn er det. De vil heller leke med vennene sine og sparke fotball. De ville aldri i verden brukt den ekstra tiden på skolen til noe nyttig.

 

Min erfaring er at det er latskap som gjør at folk faller fra. Slik har jeg sett situasjonen:

 

*Noen prioriterer skolearbeid kjempemye og satser knapt på noe sosialt. De er helt stille i klasserommet.

 

*Noen prioriterer begge deler, den ene litt mer enn den andre, eller likt. Noen, f.eks. meg og en av bestevennene mine har vært ekstremt flinke på skolen, men samtidig gjør vi andre ting også - vi har kjempemye fritid egentlig.

 

*Noen prioriterer mest å være sosial, men prøver å holde karakterene på et visst nivå.

 

*Og til slutt er det noen som er så avhengige av venner og det sosiale aspektet av hverdagen at de ikke kan holde kjeft i to minutter i klasserommet.

 

Jeg vet at det kan virke generaliserende, men slik har jeg opplevd det siden dag 1.

Jeg deler ikke helt oppfatningen du har angående elevgruppene du nevner. Det finnes folk som er helt stille, nettopp fordi de har gitt opp. Jeg kjenner også til de gruppene du nevner, men vil påstå at det er langt flere enn det.

Jeg vil ikke si at problemet er "litt for sosiale antenner" eller latskap, men manglende motivasjon og tilrettelegging fra skolen sin side. Hvis ca. 45% av dem som har begynt på yrkesfag i 2005, ikke har fått en yrkesprofesjon ennå, er det vel et tegn på at systemet må være grunnleggende galt, når det fører til såpass mye frafall. Skolen skal være inkluderende og motiverende - dens oppgave er ikke å knuse elevenes selvtillit.

 

Jeg er selv medlem av RU, og jeg synes egentlig dette er helt riktig å gjøre. Jeg selv sliter med lese og skrive vansker, men jeg har lært meg å skive ved hjelp av -gode- lærere. Jeg tror ikke lekse som du nevner hjelper, jeg tror det gjør at elevene ikke fokuserer i den retningen de bør fokusere på, men noen elever trenger så absolutt lekser, men ikke alle.

(Offtopic) Koselig med flere RU'ere her! Kanskje vi har sett hverandre på sommersamlinga? (/Offtopic)

Som du skriver. Noen kan ha nytte av lekser, men det er som oftest de som allerede har lært seg å jobbe selvstendig, som vet hvordan å lete etter informasjon, hvordan å bruke kilder - altså som oftest de som har fått mye kunnskap hjemmefra.

Selv har jeg opplevd begge sider: Å være den som detter av, ikke forstår pensumet og blir skolelei etter hvert - og det å være den som nesten ikke trenger undervisningen og jobber selvstendig med det meste.

Når det gjelder den tiden jeg datt av, hjalp leksene ikke i det hele tatt. De gjorde det verre. Jeg ble frustrert, fordi jeg ikke skjønte en drit, fikk frysninger når jeg hørte læreren si navnet mitt, begynte å skulke osv.

I den gode fasen hadde jeg heller ikke så mye fokus på leksene. Det meste droppa jeg, og det som jeg kunne få nytte av, gjorde jeg - brukte en del tid på det, når jeg syntes at det var interessant. I utgangspunktet brydde jeg meg ikke om karakterene jeg fikk, men mest om det jeg lærer. Og det er nettopp dette fokuset som mangler i norsk skole. Vi har standardtester, eksamener, lekser, og karakterene er det eneste elevene jobber for. Fokuset på karakterene sørger for at elevene lærer fint lite, og mange velger å glemme det meste, når eksamen først er unnagjort. Hvis det er dette enkelte beskriver som "kunnskapsskolen", vet jeg ikke hvilken definisjon de bruker for ordet "kunnskap".

Det er forsåvidt sant, men mange fag, særlig realfag krever i fremdeles at man har tid til å sitte og jobbe med faget mer enn hva man har timer i faget til.

Ja, jeg er litt usikker på den ekstratimen, men det kan visst nok vurderes etter hvert. Også mener jeg jo at hvis kravene i enkelte fag er såpass store at mange ikke klarer å oppfylle dem i vanlig skoletid, må kravene tilpasses.

Så klart må elevene få oppgaver i skoletiden. I sammenheng med kravet om flere lærere og mindre klassestørrelse, er det ikke sikkert at vi trenger ekstratid på skolen, i og med at klassene kan deles i mindre grupper ved behov. Flere lærere betyr jo mer tid til individuell oppfølging.

Hvilket parti er mest opptatt av desentralisert makt og lokalstyre? Noen partier som er for direkte demokrati i viktige saker?

Rød Ungdom har hatt en arbeidermaktkampanje, hvor vi krevde at folk får velge sjefen selv. En del av kampanjen var også at elevene får være med på å velge rektoren. Begrunnelsen er bl.a. at både arbeidsplassen og skole er meget viktige områder innenfor samfunnet vårt, og at det er en skam at disse områdene ikke er underlagt demokratisk styre. Rødt generelt synes at lokaldemokrati er viktig og er mot tvangssammenslåing av kommuner. Folk i småkommunene skal kunne ta vare på sine behov.

Når det gjelder folkeavstemninger, er jeg ikke helt sikker på hvor vi står.

Jeg vet at dette har vært diskutert, men med tanke på at trådene er litt eldre, starter jeg en ny tråd.

Rød Ungdom har valgt å fronte kravet om leksefri skole i år. Det skal arrangeres leksestreik i september, hvor alle elever kan være med.

Når det gjelder argumentene som ligger bak kravene, er det først og fremst at det ikke er foreldrene og sosialt bakgrunn som skal avgjøre elevenes framtid. SSB nevner for eksempel at elever med høyt utdannede foreldre har i snitt en karakter bedre i alle fag enn andre. I tillegg er det slik at de elevene som har foreldre med mange bøker har mye bedre sjans til å få bedre karakterer, enn de som ikke har det.

I tillegg nevner en SSB-rapport at lekser har ingen eller lite virkning på læringen. Leksene viser og styrker de sosiale forskjellene. Mens de flinke elevene med høytutdanna foreldre kan få nytte av leksene, faller de andre stadig lengre bak.

En annen sak er behovet for fritid. De voksne har fått 8-timers arbeidsdag i 1919, mens elevene ofte bruker langt mer tid på skolearbeid. Følelsen av å ikke klare pensumet, uansett hvor mye man jobber, fører fort til at folk blir skolelei (i ekstreme tilfeller også skoleredd) og detter av. Stort frafall i videregående skole er et av resultatene.

Lekser fører heller ikke til at folk lærer seg å jobbe selvstendig. De som kan jobbe selvstendig, kan selvfølgelig ha nytte av leksene de får. De som ikke kan det, lærer det heller ikke av å sitte alene med det. Selvstendig arbeid læres best på skolen og med lærerens hjelp, hvis det trenges.

Nå er det ikke nok å avskaffe leksene. Det er minst tre ting som må til, før dette skal ha en effekt:

• flere lærere per elev
  
• mindre klassestørrelse
  
• mer praksis på yrkesfag (praktisk arbeid læres best i praksis!)
  

Skolearbeid passer best på skolen, som skal være for alle - ikke bare eliten. På lang sikt kommer samfunnet til å tjene på det. Elevene blir mer motiverte, flere skal fullføre videregående i løpet av de to/tre årene som er planlagt og mange kommer til å trives i arbeidslivet, fordi de kan utføre den jobben de ønsker (--> mindre sykefravær, arbeidsledighet o.l.)

Ni tycks?

Først et generelt svar på spørsmålet: Nei, jeg har ikke forandret synet mitt. Trådstarteren nevner dessverre ikke hvilken forandring h*n mener. Jeg har ikke noe generelt syn om muslimer, bortsett fra at de er mennesker som alle andre.

At muslimer - og de fleste som ikke er hvite nok i huden - er en minoritet som er svært utsatt for rasistisk diskriminering, gir dem så klart krav på ekstrabeskyttelse.

At det dannes ghettoer og at noen av dem blir kriminelle, er ikke et tegn på at de er djevelen i person, men et tegn på feilslått integrering. Tvang er det verste middelet vi kan bruke, når det gjelder integreringen av våre nye landsmenn. Mange har opplevd mer enn nok press fra før av, levd i diktaturer, opplevd krigen, sett ting som ingen ønsker å se. Det er klart at det ikke er lett å bli del av et samfunn som har helt ulike forutsetninger. Da må vi møte dem med forståelse og være oppmuntrende. Asylmottak må desentraliseres, slik at folk virkelig kan bli inkludert i samfunnet. Fremmedfrykt og ekskludering er gift for integreringen.

Men husk at integrering og assimilering er forskjellige ting. Når jeg leser at "alle kriminelle utlendinger skal ut med en gang, men jeg er ikke rasist fordi jeg har utenlandske venner", blir jeg litt over middels kvalm. Selv om man har de utenlandske vennene, er dette fortsatt en rasistisk holdning. Hvordan hadde det vært med følgende?

Alle kriminelle skal få den straffen de fortjener, i tråd med norsk strafferett og uavhengig av etnisitet, religion og nasjonalitet.

Nå sier jeg ikke at ingen skal ha den meningen som ble ytret her, men ifølge min forståelse av rasisme-begrepet er den rasistisk.

Når det kommer til Frp sin rolle i denne saken, er det helt klart at Frp ikke har skylda for det som skjedde. På en måte er jeg glad for at Frp er nokså moderat, sammenlignet med andre europeiske høyrekrefter, og samler en stor del av den norske høyresiden. Samtidig er det mange ekstreme krefter innenfor partiet, i tillegg til at partiet har fått ord som "snikislamifisering" til å bli mainstream. Dette åpner døren til et mer ekstremt miljø, særlig for den yngre generasjonen, som er lett påvirkelig.

Jeg synes absolutt at Frp skal gå litt i seg selv, vurdere retorikken og rydde litt i deres egne rekker. Om partiet velger å gå en mer ekstrem vei, eller om man beveger seg litt mer mot sentrum, blir spennende å se - men at det kreves forandring, er åpenbart.

Har så klart ikke forandret min mening. Ble bare enda sterkere i troen på at Rødt er det beste valget

Venstre har lenge vært sterke her på forumet. Er hovedvekt av unge menn her, som jeg tror forklarer litt.

 

tror de som stemmer venstre er ganske smarte, kanskje derfor så mange venstre velgere er her, holder seg oppdatert og er med på å diskutere?

 

http://www.nrk.no/programmer/tv/test_nasjonen/3098803.html

Nå er tallene fra 2003, men det som vises allerede der, er at Frp er blitt til partiet for lavutdannede, og har tatt over som nytt "Arbeiderparti". Nå finnes det nok mange kloke arbeidere også, men jeg tviler litt på at det er den gruppen som tenner på Frp's populisme.

 

Helt sant det du påpeker, men det er også en kunstig 4-akse inndeling som bidrar til at rødt kan virke "liberalt"

 

Jeg syns det virker mye mer tydelig å dele partier inn i hvor mange beslutninger som skal tas sentralt, og hvor mye som overlates til la-det-skure/periferien. Dette gjelder ikke kun økonomi, og derfor påvirker det ikke bare en høyre/venstre-inndeling på en økonomisk akse. Du har f.eks lover som regulerer hva slags arktitektur du får lov til å bygge, et stort regelverk som regulerer hus, lover for hvem som skal stå ansvarlig, osv. Du har lover for hvem som får lov til å gi råd om helse, hvem som får lov til å kjøpe og skrive resepter på medisiner. Du har lover for hvem som skal få gå på hva slags type skole, og hva barn skal lære. Hvis du betrakter slike parametere, så er ikke Rødt super-liberalistisk akkurat. Da er rødt kjempe-autoritært. Hele partiet Rødt bygger på at mennesker først må overbevise en byråkrat eller politiker om å få lov til å gjøre noe nytt og smart. Det gjør samfunnet ultra-konservativt, i den latinske betydningen av ordet (bevare). Det er ikke noe som er så konservativt som sentralistisk politikk. Revolusjon finner sted når individer får bruke kreativiteten sin fritt.

Nå er det vel også litt vanskelig å si hva som er autoritær og hva som faktisk fremmer borgernes frihet i visse saker. Minoriteter skal selvsagt beskyttes, og her mener jeg at f.eks. universell utforming bør kreves for nygbygninger, spesielt når hensikten er å leie dem ut. Det virker kanskje autoritært, men så fremmer det også friheten i den forstand at alle har friheten å velge bosted. Det samme gjelder skole og utdanning. Hvis vi kravene i Trondheim og Kristiansand varierer for sterkt, får folk som vil flytte fra det ene til det andre stedet, problemer med å fatte fot. Noen ting må bare styres sentralisert for å fremme borgernes frihet.

Når det gjelder ting som hva slags arkitektur som skal bygges, er det selvfølgelig tullete å styre det fra et sted. Mer variasjon og lokale ulikheter kan bare være en fordel for kulturarven og muligens også styrke turismen.

Men jeg tror at den diskusjonen går litt langt nå, og vi bør kanskje starte en ny tråd om hvor autoritær staten skal være.

Jeg mener at vi aldri kan avskaffe hele staten. Visse ting må styres sentralt, men det skal i hovedsak være økonomien, velferdsgoder og det som virkelig er nødvendig.

 

Det er jeg helt enig i, derfor har jeg massive jukseplaner som er i drift for øyeblikket.

Dem har jeg faktisk lest om her. Men jeg tviler sterkt på at det er så lønnsomt å bruke mer tid på å planlegge juksing enn på å få pensumet inn i hodet.

Vel TS, du har jo i teorien hjulpet dine medelever til å jukse, all den tid du delte teksten din og de faktisk kopierte det du skrev og leverte det inn. Du har dog ikke gjort det med vitende og vilje, noe som teller til din fordel om du dokumenterer det. Forklar det slik det er, legg ved epostene, og det vil nok løse seg. I det minste vet du at du ikke bør gjøre dette en gang til.

 

Jeg er selv lærer, og har vært borti det samme tidligere. Da hadde 3 elever levert nøyaktig samme stil (ikke særlig intelligent da det ble levert elektronisk), men jeg fant raskt ut hvem som var forfatteren. Denne eleven fikk da den karakteren stilen fortjente, men fikk beskjed om å prøve å ikke dele med andre neste gang de fikk stiloppgaver. De andre endte med stryk, da det helt åpenbart var plagiering av annen elev, noe de også innrømte med en gang de ble konfrontert.

 

Jeg ser at Tricell har en del kreative eksempler på hvordan man kan kopiere fra internett uten å bli tatt, noe som for meg nesten høres ut som mer jobb enn å gjøre det skikkelig i utgangspunktet. Uansett, det er derfor jeg konsekvent krever innleveringer elektronisk, der har man plagieringskontroller som søker på internett, og man får raskt opp kildedokumentet eller dokumentene som har blitt brukt. Man får også opp hvor mange prosent som er plagiat.

 

Vel, lykke til TS. Det ordner seg nok om du forklarer situasjonen.

Akkurat her stusser jeg litt. En kan ikke forby å dele sine egne oppgaver med andre. Når jeg gjør det, er det heller ikke min oppgave å sørge for at andre følger loven. I en slik situasjon finnes det visst nok muligheter å avgjøre hvem som har fusket. En kan sammenligne det plagierte avsnittet med språkmønstre som ble brukt i resten av teksten og en kan sammenligne teksten med det som elevene tidligere har skrevet. Jeg mener at det er galt å kreve at eleven beviser at h*n er uskyldig. Hvis det ikke er mulig å bevise hvem som har fusket, er det mest rettferdige at man ikke vurderer prøven eller/og at man gir elevene muligheten til å ta en annen prøve.

Jeg skjønner ikke at skolen skal få lov til å ta opp slike saker etter andre prinsipper enn rettsstaten vår.

Ellers er jeg enig i innleggene du skrev angående Tricell.

Er notatene noe som læreren har skrevet på tavla? Har alle elever de samme notatene?

 

Med mindre programmet til læreren sjekker lærerens egne notater, vil ikke programmet sjekke dette. Men jeg regner med at læreren sikkert får seg en kraftig Deja Vu, og sjekker det opp.

Ja, men oppgavene som elevene leverer sammenlignes også, og det blir fort oppdaget, hvis alle "copypaster" de samme notatene ;-)