seretide

 

 

Aner ikke hvordan jeg får svart uten å poste hele svaret ditt på nytt, så det blir sånn her, haha! Medisin og tannlege ER mye pugging, men det er også lagt opp til ekstremt mye selvstudie, og i Norge har man vel bare et få (en?) stor eksamen hvert år, i motsetning til her i utlandet hvor man må pugge hver eneste uke til en eller annen dusteprøve, samt har en egen eksamen for hvert fag. Forresten, ikke skjær alle under en kam! Det finnes MANGE medisinstudenter med mye sprell som byr på seg selv i Norge, tro meg! Og de usosiale menneskene, finner man på hvert eneste studie. Men ja, det er uten tvil lange dager og mange timer som må puttes ned. Jeg ser det litt fra en annen vinkel; jeg vil gjerne studere lenge, fordi når man må ut i arbeidslivet blir alt brått mye mer alvorlig! Til tross for store studiemengder setter jeg også pris på den friheten man har som student, jeg har reist mye gjennom semestrene etc. Så ikke la deg skremme av årene, for de går så altfor fort! Studietiden er den beste tiden, og jeg syntes det er litt trist med alle disse som "skal reise så masse og gjøre så mye spennende bare de blir ferdige og tjener penger", fordi som regel er jo normalen at da blir man bundet til "voksenlivet" med fast jobb, gjerne giftemål og barn etc. Nok om det Tannlege virker spennende, jeg valgte selv medisin fordi jeg føler at der har man størst valgmulighet (så sant alt ligger til rette for det), og jeg følte tannlege ble litt "begrenset", ikke vondt ment, men jeg vil gjerne operere i hele kroppen og ikke bare i gapet Definitivt master om du velger økonomi, de fleste vennene mine som har tatt bachelor på BI... vel, de jobber egentlig bare innen salg&service, men det har jo også individuelt hva man velger å gjøre det til! Du får oppdatere oss på hva det blir til

Vært litt tullete fra min side med svarene her! Beklager det!

 

 

Jeg er ganske enig med deg, helsefag, spesielt medisin er ganske sikker utdanning. Leger redder liv og er det nærmeste man kommer "Gud". Jeg er klar for å jobbe hardt med hva som helst, men det må være noe som motiverer meg. Vil ikke ta feks sivi.ing fordi det er på ntnu med godt studiemiljø... Sitter fortsatt fast, har jo psykologi profesjonstudie på lista, så det kan jo smått vurderes. Skulle ønske jeg kunne tannlege/medisin samtidig som økonomi, da ville jeg ikke ha angret på noe! Kanskje ta master i økonomi først før jeg begynner på tannlege/medisin? Jeg oppdaterer selvfølgelig på hvordan det ender opp!

Jeg har merket en trend hvor jeg studerer hvertfall; veldig mange som kommer rett frå videregående er de som slutter etter første eller andre semester. Nå er det litt annerledes setting siden jeg studerer i utlandet, men jeg syntes absolutt ikke denne "aldersgrensen" for å studere medisin er et dumt forslag.. de som har studert før og gjerne er et par år eldre, er de som ofte gjør det best, da de allerede har jobbet med studieteknikken og er "mer sikre" på hva de vil bli. Jeg digger fagene på medisin, og kunne ikke tenkt meg å studere noe annet, men jeg har likevel tenkt mye på å bytte fagfelt til f.eks veterinær, fordi jeg ofte blir litt skremt av hvor alvorlig og "liv og død" legeyrket kan være. Jeg er en av dem som bryr meg kanskje ---liitt for mye, og vet at dette kommer til å bli tungt for meg i arbeidslivet. Jeg foreslår som noen over her og ta ett år av en ting, og ta det derfra. Man kan selvfølgelig ta en hel master før man begynner på et profesjonsstudie, alder er bare et tall, MEN det finnes også grenser for hvor lenge man orker studere/leve på studielån. Jeg leste alle mulige medisinstudentblogger etc før jeg begynte, anbefaler deg å ta kontakt med folk som går på studiene du vurderer, sjekk ut læreplanene etc. Jeg har veeeeeldig mange venninner som har tatt litt ala "svadastudie" (no offence) som sosiologi, markedsføring etc som nå f.eks har søkt seg inn på noe heeeelt annet, flere på sykepleien for eksempel. Det er ikke så uvanlig å bytte, men på samme tid virker det og litt kjipt å "kaste bort tre år" på noe du bare valgte helt random. Hvor gammel er du? Og har du søkt nå til høsten...?

Aner ikke hvordan jeg får svart uten å poste hele svaret ditt på nytt, så det blir sånn her, haha! Medisin og tannlege ER mye pugging, men det er også lagt opp til ekstremt mye selvstudie, og i Norge har man vel bare et få (en?) stor eksamen hvert år, i motsetning til her i utlandet hvor man må pugge hver eneste uke til en eller annen dusteprøve, samt har en egen eksamen for hvert fag. Forresten, ikke skjær alle under en kam! Det finnes MANGE medisinstudenter med mye sprell som byr på seg selv i Norge, tro meg! Og de usosiale menneskene, finner man på hvert eneste studie. Men ja, det er uten tvil lange dager og mange timer som må puttes ned. Jeg ser det litt fra en annen vinkel; jeg vil gjerne studere lenge, fordi når man må ut i arbeidslivet blir alt brått mye mer alvorlig! Til tross for store studiemengder setter jeg også pris på den friheten man har som student, jeg har reist mye gjennom semestrene etc. Så ikke la deg skremme av årene, for de går så altfor fort! Studietiden er den beste tiden, og jeg syntes det er litt trist med alle disse som "skal reise så masse og gjøre så mye spennende bare de blir ferdige og tjener penger", fordi som regel er jo normalen at da blir man bundet til "voksenlivet" med fast jobb, gjerne giftemål og barn etc. Nok om det Tannlege virker spennende, jeg valgte selv medisin fordi jeg føler at der har man størst valgmulighet (så sant alt ligger til rette for det), og jeg følte tannlege ble litt "begrenset", ikke vondt ment, men jeg vil gjerne operere i hele kroppen og ikke bare i gapet Definitivt master om du velger økonomi, de fleste vennene mine som har tatt bachelor på BI... vel, de jobber egentlig bare innen salg&service, men det har jo også individuelt hva man velger å gjøre det til! Du får oppdatere oss på hva det blir til

nå kan jeg ikke si noe om økonomi, men jeg studerer medisin og kjenner mange som har studert kjemi/biokjemi. Tannlege er mye kjemi, men også mye biologi, anatomi, fysiologi. Man tjener en god del om man har privatpraksis, og det er ofte snakk om en 9-til-4 jobb. Jeg er tall-analfabet og har kommet meg okei gjennom medisin så langt, så jeg vil påstå at det er mindre matte etc involvert. De jeg kjenner som studerer tannlege har søkt seg inn på grunnlag av de liker kirurgi/jobbe med hendene/være kreative. Dette er også noe å ta i betraktning! Såklart kan man videreutdanne seg til kjeveortoped etc, men jeg vil påstå at akkurat med tannlege kan det være litt begrenset hva man kan ta seg til. Det er nok adskillig mye mer å velge mellom om du velger økonomi. De jeg kjenner som har gått noe innen kjemi/biokjemi har ymse jobber, MYE labrelatert. Det er ofte et populært andrevalg om man stryker medisin i utlandet, fordi man ofte har mye av grunnlaget allerede, men jeg ser at du kikker på kjemi og energi, som kanskje er litt annerledes (er til stor hjelp her ser jeg)

 

Jeg har søsken som har utdannet seg på både NHH og BI, økonomi. Jeg hadde uten tvil valgt NHH, litt fordi BI har et (ufortjent?) dårlig rykte - vet dette er en stor debatt, og jeg som utenforstående har ikke særlig lyst å begi meg inn på den. Men det virker som NHH har et utrolig bra opplegg UTENOM studiene, som jeg syntes trekker opp.

 

Ville anbefalt deg å tenke deg godt om hva du trives med best. Hvis du trives best med matte, så vet jeg ikke helt om tannlegestudiene faller i smak, men det kan jo godt være de "vokser på deg". IKKE vær redd for å søke deg inn for å teste ut noe et år, for å så være velge noe annet. Det er bedre å eliminere noe, enn å sitte å lure resten av livet. Jeg begynte selv på studiene mine sent, og studerer med mange eldre enn meg. De fleste vennene mine har tatt en bachelor allerede, for å så begynne på noe helt annet. Aldri for sent, og du er ung Lykke til!

 

Lang historie kort; *snip* 

Takk for dette bidraget! Det er godt å høre at situasjonen din ble bedret. 

 

Da jeg fikk escitalopramresept hadde jeg jo spurt å få medisin i ukesvis, og sånn sett burde jeg jo være happy. Men på denne tiden hadde jeg også lest såpass mye om SSRI og potensielle skadevirkninger av dette at jeg bestemte meg for å ikke ta det. Du kan tenke deg hvor langt nede jeg var, plutselig hadde jeg ikke en gang medisin som alternativ. I desperasjon og uten håp om å finne noe, googlet jeg "alternatives to SSRI", og fant resultatene du ser i de to første postene i denne tråden. Wellbutrin var faktisk den første jeg fant, og jo mer jeg leste jo mer steg håpet. Leste enda mer, og fant ut at jeg ville prøve Aurorix. På lik linje med Wellbutrin hemmer denne opptak av dopamin og noradrenalin i tillegg til serotonin. Dette har jeg gått på en uke nå, og merker en svak effekt, og jeg håper at dette vil gi mer resultater etter hvert som dagene og ukene går. Wellbutrin har jeg tenkt å prøve om Aurorix ikke funker, evt. kombinere de to. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93d98...c36

 

 

Så bra! Oppdater gjerne om effekten etter par ukers tid (hilsen en veldig overentusiastisk medisinstudent!). Jeg begynte å tenke litt selv når jeg leste dette innlegget - jeg tar daglig Wellbutrin samt høy dose Ritalin/Concerta. Jeg er midt oppi en eksamensperiode, og de siste ukene har vært veldig forvirrende; misforstå meg rett, jeg er fortsatt særs lite preget av sosial angst samt depresjon, men jeg har vært i en "likegyldig" boble. Til og med uten ritalin har jeg i de tidligere årene klart å få meg til å lese mer samt føle meg mer motivert! Det finnes bra stress og det finnes dårlig stress, men jeg velger å tro at stresset rundt eksamener også kan være positivt, da det som regel gir meg et spark bak. De siste ukene har jeg følt at jeg er immun mot stress, og jeg har "nesten begynt å stresse fordi jeg ikke blir stresset av stress". Innså at det faktisk kan være den lille "placebo-dosen" med 5mg escitalopram (lexapro?) som jeg har nå gått på i to måneder. Jeg merket stor forskjell på meg selv med Wellbutrin, men SSRI'en skal ta laang tid før den fungerer. Jeg dropper den fra i dag av, formiddagen var helt lik som før, men utpå ettermiddagen klarte jeg faktiskt å lese mer enn jeg har gjort de tidligere ukene. Placebo eller ikke, tiden vil vise! Ble fortalt av ei jeg kjenner at hun ble helt følelsesløs på SSRI, hun hadde vært i en grusom begravelse hvor alle gråt, og hun sto der og følte absolutt ingen verdens ting. Det er kraftige saker man er borti! 

Takk for hjelp! Ja, er ofte litt skeptisk til de forumene når det står skrevet om å snorte ritalindoser på 300mg. Jeg vil helst ta lavest dose som er mulig, og regulerer etter hvordan dagene mine ser ut (studere=høy dose, følge med på skolen=middels dose, fri=liten). I dag har det blitt 54 mg concerta, og 50 mg ritalin utover dagen, for å se hvordan jeg reagerer på litt høyere. Så får man se!

lang historie kort; depresjon, angst, sterke ADD/ADHD-tendenser har ført til medisinering med antidepressiva samt evaluering av ADD/ADHD. Jeg er i sluttfasen av vurderingen (bor i utlandet og ting tar tid her), men har selvmedisinert meg en god stund da ritalin/concerta er svært lett å få tak i her i utlandet. Og før jeg får en lang overhaling; jeg har vært 100% ærlige med psykiater og lege om dette, og de er ikke uenige i medisineringen. Pluss jeg har også sannsynligvis en svak narkolepsi som styrker nødvendigheten for medisinering).

 

Per dags dato går jeg på 300-450 mg Wellbutrin (prøver ut litt forskjellig, 5 mg escitalopram (bare for å dempe en eventuell angst, kommer til å kutte ut denne etterhvert, tok escitalopram tre uker før jeg ble satt over på Wellbutrin, samt endel methylphenidate. Jeg har Concerta 54 mg, Ritalin LA 20mg samt Ritalin IR 10mg  som jeg bruker.

 

Jeg lurte på om noen har erfaring med Wellbutrin og methylphenidate? Jeg har fra begynnelsen av ikke reagert på lave doser ritalin (alt under 30-40 mg). Gikk en periode FØR jeg startet på Wellbutrin på 3x20 mg ritalin SR, som jeg følte fungerte ganske greit, utenom at det ble litt kløneri med overlapping av doser, som kunne føre til litt ekstra hjertebank. Får ikke tak i SR før jeg blir sluttevaluert og får resept. Per dags dato tar jeg som regel en 54 mg concerta på morgenen, så 20 mg IR og 20 mg LA fordelt utover, gjerne LA rundt 14ish, så 2x10 mg mot kvelden. Det funker veldig bra; jeg er årvåken og tilstede, jeg er roligere, sosial og generelt angst er mot null, jeg zoomer mindre ut etc. Jeg fungerer altså bedre generelt, føler at den rastløsheten som har plaget i alle år er redusert til 0. Mitt problem har jeg merket i senere tid (nå i eksamensperioden) er at jeg er kanskje litt _for avslappet. Min erfaring med ritalin FØR wellbutrin var at jeg klarte å sitte en time eller to i strekk og lese, noe som er stor forbedring for meg. Jeg føler etterpå at jeg kanskje er litt for avslappet, og ikke får helt samme effekt av ritalinen som før. Les: jeg kjenner som regel ikke virkningen av ritalinen annet enn kanskje litt hjertebank. Det er ikke slik at jeg får slik en "oi nå begynte den å funke", for meg er det mer at jeg blir overrasket fordi jeg faktiskt klarte å følge med gjennom en halv forelesning eller klarte å gå en dag uten å lete fem ganger etter mobilen mens jeg snakket i den. Det er bare dette med lesingen som har dalt. Ekstremt frustrerende når jeg er midt i en eksamensperiode, ting bare samler seg opp, og jeg leser et par setninger før jeg faller av. Jeg vet at ritalin ikke nødvendigvis gir deg motivasjon, men nå er det nesten litt mangel på stress-respons.

 

Jeg er redd for å slutte på wellbutrinen, for depresjonen og angsten var ekstremt ille, og har blitt redusert til null. Men også er jeg redd for å øke doseringen av ritalinen. Det er jo også mulig at det er denne som gjør meg for rolig. Da wellbutrinen skal fungere bra for folk med ADD/ADHD, er jeg litt i tvil om den faktisk "minimerer" effekten av rialin, eller om den bare "behandler" bivirkningene av ritalinen. I teorien skal de jo føre til en økt effekt. Er det noen som har erfaringer med dette? Jeg vet at ritalin ikke er vektbasert og at den såkalte "maksdosen" på 60 mg ikke er særlig reell, og at ofte må folk opp i dobbelte av dette. Jeg er også redd for å bli for tolerant, selv om det kan virke som en høy dose for meg faktisk er nødvendig... noen som har noen innspill? Skal til sluttevaluering andre uken i juni, vil gjerne også da komme med et forslag til en optimal behandlingsdose!

Jeg ble behandlet for depresjon og angst først med escitalopram (vet ikke hva det heter i Norge) i begynnelsen, men var så nervøs for bivirkningene at etter tre uker byttet jeg om til Wellbutrin etter eget ønske. Wellbutrin hemmer reopptak av både dopamin, noradrenalin OG serotonin, i motsetning til SSRI's som går på bare serotonin. Man kan ta Wellbutrin alene, eller Wellbutrin sammen med en SSRI for å ta vekk bivirkninger som vektøkning og lav libido. Depresjon trenger ikke alltid skyldes lave nivåer av serotonin, men også andre nevrotransmittere. Tror jeg fant mye om dette på google ved å søke på "depression dopamin or serotonin" eller noe i den duren. Jeg har sannsynligvis mer eller mindre vært kronisk deprimert i flere år, og skydd alt som het antidepressiva. Det var først flere måneder etter jeg traff veggen helt at jeg takket ja. Jeg kan med hånden på hjertet si at forandringen har vært som dag og natt, og at jeg har det utrolig mye bedre nå enn jeg noen gang har hatt det før. Se på antidepressiva som et redskap, og ikke en kur. De tar ikke vekk problemene dine, men de styrker deg mentalt til å håndtere dem på en bedre måte!

Lang historie kort; Jeg ble satt på Escitalopram for depresjon og angst (usikker på hva det tilsvarende heter i Norge, jeg bor i utlandet), tok dette et par uker mens jeg leste meg opp på ulike erfaringer (medisinstudent..), og la særlig merke til bivirkninger som vektøkning og fraværende libido. Jeg er midt i tjueårene og har en forhistorie med spiseforstyrrelser, det sier seg selv at det kanskje ikke var den beste løsningen. Jeg gjorde sånn som deg, leste meg opp på de forskjellige medikamentene, og tok det med til psykiateren. Wellbutrin hadde ikke blitt tenkt på som et alternativ, men når jeg gjorde legen oppmerksom på det innså han at det var en bra idé. Han sa også jeg kunne bli satt på Prozac fordi dette ble "brukt som et slankemiddel i USA" (...). Ikke den beste psykiateren, men jeg fikk da trumfet igjennom. Wellbutrin for meg har funket veldig bra til nå. Escitalopramen tar laang tid å funke, og når jeg fikk dem ble jeg fortalt at det var normalt å få skrevet ut valium med dem fordi de første 5-10 dagene kunne man oppleve "gastrointestinal discomfort". Jeg skulle på ferie dagen etterpå i to uker.... ikke den beste kombinasjonen. Jeg tok dem tre uker, og merket litt stigning i humøret helt i slutten, men fortsatt litt sløv og "brain fog", ble mye koffeintabletter til frokost. Da jeg startet på Wellbutrin ble jeg fortalt at de kan føre til mer angst da de også hemmer nevralt opptak av noradrenalin og dopamin i tillegg til serotonin, noe som kunne gå galt, da jeg også startet behandling med ritalin i denne perioden. Jeg behold 5 mg Escitalopram daglig, begynte på 150 mg Wellbutrin, etter et par uker uppet jeg til 300 mg. Jeg merket utrolig bra effekt ved bare 150 mg, og er litt usikker på om jeg faktisk i det hele tatt trenger å ta 300mg! Jeg har hatt ingen negative bivirkninger (bank i bordet), bare positive: drastisk reduksjon i depresjon og angst, jeg røyker ikke, men har merket reduksjon i "matsug", er ikke fysen hele tiden som jeg var før. I tillegg til dette klarer jeg nå å sovne om kvelden og hele natten, til tross for at jeg tar ritalin i tillegg. Det syntes jeg er et tegn på at det fungerer! Jeg har hatt søvnproblemer i alle år, og det siste halvåret har jeg tatt sovetabletter (zopiclone) for å sove, så det er veldig framgang. Føler meg mer "som meg selv". Jeg kan bare snakke positivt om denne medisinen, men jeg har også lest om svært dårlige erfaringer. Det eneste man kan gjøre er å prøve ut selv! Wellbutrin fungerer FORT. Jeg har lest at noen får virkning første dagen, for meg gikk det nok 2-3 dager, også gradvis step-by-step oppover etter dette

Etter tre slappe år på vgs sitter jeg plutselig med skjegget i postkassen og et dårligere snitt enn jeg skulle ønske. Jeg har derfor tatt meg et (eller flere) friår for å forbedre karakterer. Fellesfagene er forsåvidt greit. Verre med programfagene.

 

Jeg har tatt programfagene:

1 - friluftsliv

- sosiologi

- samfunnsøkonomi 1

2 - politikk og menneskerettigheter

- internasjonal engelsk

- samfunnsøkonomi 2

 

Jeg vurderer å ta opp fysikk 1+2, biologi 1+2 og kjemi 1+2 for å få spesiell studiekompetanse + realfagspoeng. Det jeg lurer på er - kan jeg bytte ut de programfagene som står på vitnemålet med de realfagene jeg tar som privatist? Er det mulig å endre vitnemålet sitt fra samfunnsfaglig til realfaglig..?