Lalita

Juhu!

Ja, tittelen sier vel sitt?
Nå har det seg slik at jeg skal overraske mannen min på hans 30 årsdag, med tur til London, for å se favorittlaget spille storkamp.

Har ordna barnevakt, bikkjepass, fri fra begge jobbene. Alt i hemmelighet.

Men hvordan i all verden skal jeg gi det?

Jeg vil jo gjøre det litt "spektakulært", sånn at sjokket blir stort.

Skal tross alt til London fra fredag til mandag, med Arsenal billetter på lørdagen

Noen med en supergod ide?

Det gjorde jeg med gubben min. Fikk nøkkel for å kunne låse etter meg når jeg begynte seint osv. Vaska over hele leiligheten og gjorde det fint. Han ble bare strålende fornøyd. Det er nå tre år siden. Når du mener det godt, så tas det godt imot og. Snill jente du

Takk til de som har svart.. Var visst ikke så mange pappaer der ute..Hehe

Hallo.

Lurer på hva dere følte når dere fikk se barnet deres for første gang på ultralyd? Når fikk dere farsfølelsen?

Takker for svar.

Uansett hva som skjer, om du finner drømmemannen kan du ende opp som alene-mamma. Venninna mi var lykkelig gift, venta planlagt barn. Han stakk 8 mnd på vei, og så seg aldri tilbake. Man kan aldri vite.

Apropos.. debatten har kanskje spora litt vel av i det siste. Lite faktiske råd til TS (som ikke har vært aktiv på en stund?)

Ja, jeg har valgt å beholde. Far ønsker å være med, og jeg ga han også valget.

Med drittsvar så sikter jeg til de som skriver om at han skal slippe barnebidrag og alt det der.

Det har aldri vært samtaletema for meg i det hele tatt. Eller han.

Jeg tar til meg andres meninger som faktisk klarer å svare fra mannens synspunkt, men det er måten man går frem på og. Dette er en reell situasjon med to mennesker som har det vondt begge to, da hjelper ikke svar som er helt off topic.

ja, vær så god finn opp en mannlig p-pille for jeg ville faktisk gitt ganske mye for å slippe å sitte i denne situasjonen, og være den som blir beskyldt for å ikke ha tatt ting, eller gjort ting riktig.

Synes økonomi og det j*** barnebidraget blir dratt opp gang på gang.

Både han og jeg mener at det er ikke noe som teller. Økonomi er ikke det det står på her i gården.

Det blir så mange drittsvar på noe som ble startet som en samtale for råd og meninger.

Det er godt at han i allefall skal stille opp, både økonomisk og ta ansvar, selv om jeg fint hadde klart begge deler selv.

Takk for svar. Da dumpan meg.

Selvsagt blir du ikke steril av abort. For noe vås. Selvsagt finner du deg en annen mann! Dette er ikke din siste sjanse til å få barn.

 

Forøvrig, hvis en skal følge den logiske linjen av å gråte for et embryo kan bør man også ha sørgestund hver gang man har mensen, eller hver gang menn tømmer rognpåsan. Milliarder på millioner med ufødte barn, rett i dass. Trist...

1. Det er en risiko (dog liten) for å minske sjanse for fertilitet senere ved en abort. Ta den risikoen oppå min allerede lave sjanse som jeg har fått beskjed om grunnet sykdom, i tillegg til at jeg har en matallergi som gjør at jeg har slitt mye med magen som antageligvis tilsier at p-pillen ikke har fungert for meg.

Så hva HVIS dette er min sjanse?

2. Det er stor forskjell på sæd, embryo, og meg som er så langt på vei at det nå er ett foster.

Vis ham denne tråden.

Ja, hadde jeg turt det.

Jeg har sagt flere ganger nå at jeg vil beholde, at jeg ikke klarer å gjennomføre en abort.

Sa det tydelig på fredag, da jeg hadde vært på sykehuset for forundersøkelse til abort og endte opp med å gå derfra gråtende uten å gjøre det som måtte gjøres på forhånd.

Han var borte hele helgen, og kom tilbake igjen igår med fortsatt ønske om abort.

Jeg får høre at jeg overkjører hans ønske, at han kommer til å bebreide meg hele livet for dette her.

Neste øyeblikket gråter han og trygler meg om å ikke beholde.

Det er veldig vanskelig å stå sikker i sin sak når den du er så glad i, har det så vondt som han har det.

Nå er det jo egentlig for seint idag, da måtte jeg fått det hast, men likevel så er det ett press der.

Gruer meg til han kommer hjem fra jobb, for da starter det på nytt igjen...

Hvis jeg prøver å si at hva med fremtiden min, hvis jeg ikke kan få igjen, hva om dette er min sjanse? - Da får jeg tilbake at det er irrelevant for denne situasjonen som vi er i nå.

Han står fortsatt på sitt også om at en abort bare er en abort, og den sorgen jeg vil få vil gå fort over.

Sliter med å tenke over alle innlegg og ta til meg inntrykk.

Kan iallefall si at han ønsker seg barn, bare ikke på dette tidspunkt.

Og siden jeg ble gravid så ble han da også usikker på om det er meg han nå ønsker barn med.

Han sier forsåvidt i det andre øyeblikket at hvis jeg tar det bort, så tror han at det er meg han vil ha.

Takk til dere som ser begge situasjoner, for det er nemlig det jeg gjør selv.

..også sitter han der og truer med å forlate deg hvis du fullfører graviditeten. Hvordan i helvete klarer du å legge deg sammen med han? Spise med han? Se på han? Elske med han??

Der kommer kjærligheten min inn tror jeg.. Flere som spør meg om det, hvorfor er jeg ikke sint på han? Men jeg er så enormt glad i han, og jeg ser hvor lite lyst han har på dette barnet så jeg føler han har rett til å føle som han gjør også.

Når jeg tenker etter tittelen på tråden er den i grunnen ganske morsom for hvem var det som tvang TS til sex?

Det er jo det han insunuerer ettersom det er eneste formen for tvang som kan retferdiggjøre at man kan kalle farskapet tvungent.

Ikke tvunget til sex, men med tanke på at jeg gikk på beskyttelse så føler man vel at det var en uskreven avtale om at vi ikke ønsker barn på dette tidspunktet. Ergo - abort burde være utført da vi ikke pratet om barn.

Hvorfor lager du to tråder om samme sak?

Fordi jeg visste ikke hvor jeg skulle poste den, og nå klarer jeg ikke slette den ene!

-

Hei.

Jeg har pratet med fastlege - der får jeg beskjed om at menn kommer og går, og at dette valget er mitt.

Har pratet med Amathea flere ganger som ender opp med å stille meg spørsmålet: Hva ville du gjort hvis han ikke var tilstede?

Men så enkelt er det ikke. Han er tilstede. Han sier og at kommer det ett barn så skal han trå til med samvær og hele pakka. Så det er ikke det det står på.

Jeg sliter ene og alene med samvittigheten. Det er DER mye av problemstillingen ligger.

Skal jeg følge han, og overkjøre meg selv?

Eller skal jeg følge meg selv, og overkjøre han?

Han nærmer seg 30, jeg midten av 20 åra.

Og til deg arctarus - det er greit at det er en ansamling celler. Men jeg er såpass langt at det har blitt ett foster, og jeg HAR en tilknytning til det som er inni meg, celle eller ikke celle. Det skjer noe med kroppen til en kvinne når hun blir gravid.

.

Hei.

Jeg har vært sammen med samboer i 2,5 år, bodd sammen i 2 av de.

Har nå funnet ut at jeg er gravid. Økonomi og alt er i orden ellers.

Samboer vil ikke ha barn, er ikke klar, og truer med å gå fra meg dersom jeg ikke tar en abort.

Jeg sliter ekstremt med samvittigheten, men føler jeg også sitter i ett dilemma da jeg har sykdom som skal gjøre at jeg trenger hjelp til å bli gravid for det første, og jeg har gått på p-pillen (husket hver pille - jeg har ikke lurt samboeren min for å få det sagt)

Er jeg helt forferdelig som ønsker å beholde barnet?

Jeg sliter med tanken på abort - vært på forundersøkelse, men løp derfra gråtende, for jeg ønsker det jo egentlig ikke.

Men hva med han som ikke ønsker å bli far?

Jeg føler meg litt rådvill, og skulle gjerne hørt med noen som kanskje har vært i lignende situasjon.

Ingen med noe som helst forslag?

Hei hei.

Sitter her og forbereder diverse julegaver. Jeg liker å være tidlig ute.

MEN, en av gavene mine skal være en boks med 90 piller i. I disse pillene ligger det lapper.

Altså så skal mormoren min få da cirka 90 komplimenter/fine ord. Og jeg sliter med å komme på ting å skrive på disse lappene.

Har fylt ut en god del, selvfølgelig standarden glad i deg osv, men også skrevet ned diverse minner som blir koselige.

http://www.coolstuff.no/Kjarlighetspiller ---> Hvis dere lurer litt mer på hva jeg mener...

Så hvis noen har forslag, gi det til meg. Tas imot med stor takk

.

Heihei.

Har dessverre hatt en hund som har vært dårlig i magen sin på natterstid.

Løs mage + mange timer tørketid i varmt vær = noen mørke flekker i ett litt eldre tregulv som jeg ikke får bort.

Har prøvd alt mulig av såper for å få bort skyggen som er igjen av avføringen - er det noen som har noe genialt kjerringråd?

Ellers blir det nesten nytt gulv.

Takker for hjelp.

.

-

.