Running Fox

Jeg tror det avhenger av sakstypen. Hvilket type forhold er snakk om?

Barnefordelingssaker er fritatt for rettsgebyr, og staten bærer praktisk talt alle omkostninger ved saken, jf. rettsgebyrloven § 10 første ledd nr. 4 og barnelova § 61 annet ledd.

 

Saksomkostninger i en barnefordelingssak er dermed praktisk talt alltid kun salær til partenes prosessfullmektiger.

 

Domstolene er naturlig tilbakeholdne med å idømme tapende part saksomkostninger i barnesaker. Årsaken er at det handler om saker der hensynet til barna har stor plass, der saken har sterk personlig betydning for alle parter, og hvor mekling i regi av domstolen er hyppig. Saksomkostninger i barnesaker er likevel et ris bak speilet, og kan for eksempel brukes hvor søksmålsadgangen misbrukes (man reiser sak uten noen god grunn, hyppige endringssaker uten at det er skjedd noen endringer i relevante underliggende forhold, påføring av merkostnader for motparten, etc).

 

Skal du unngå saksomkostninger, så hold argumentasjonen din kort, ikke bruk prosessen for å ta igjen på eksen, opptre saklig, og ikke ta standpunkter som er vilt utenfor hva du i det hele tatt kan oppnå.

Mange takk for et verdifullt råd Krikkert. Mitt anliggende er utelukkende å stille opp for min datter det vis som er best for å ivareta hennes rettigheter.

Nå vet jeg at domstolen kan velge å avslå at en sak kommer inn for retten. På hvilket grunnlag kan retten avslå en sak? Er det et moment om saken har kommet inn for domstolen flere ganger tidligere?

Jeg forventer å bli stevnet inn for retten i løpet av våren i forbindelse med en barnefordelingssak. da jeg ikke har penger eller krav på fri rettshjelp er min eneste mulighet å forsøke å prosedere saken selv så godt jeg kan. Nå vet jeg at det er den som stevner saken inn for retten som har bevisbyrden. Jeg forstår systemet dithen at den "angripende" parten står mest i fare for å måtte betale sakens omkostninger. Dette leder til noen spørsmål:

1. Hvordan bør jeg ved tilsvar sørge for å utforme mitt brev til retten og motparten slik at "angriperen" står mest i fare for å betale saksomkostningene?

 

Samtykkereglene i pasient- og brukerrettighetsloven er ikke slik å forstå. Det er ikke krav om signert samtykke, se pasient- og brukerrettighetsloven § 4-2 og legg særlig merke til definisjonen av "stilltiende samtykke", og det er heller ikke noe krav om at forelderen skal få seg forelagt henvisningen etter forvaltningsloven eller barnevernloven (det vil etter omstendighetene kunne være det etter pasient- og brukerrettighetsloven, men i relasjon til barnevernet er man hverken pasient eller bruker jf. pasrl § 1-3 bokstavene a og f, og barnevernets handlinger kan derfor ikke vurderes etter denne loven).

 

 

Mortifikasjonsinstituttet er avskaffet fra 1.10.2015. Personopplysningsloven åpner ikke for mortifikasjon, men kun for retting (og i visse tilfelle sletting hvis "tungtveiende personvernhensyn tilsier det"). Personopplysningsloven vil imidlertid pålegge barneverntjenesten å sende en rettet henvisning til ABUP, jf. lovens § 27 første ledd annet punktum.

 

Det følger av forvaltningsloven § 28 jf. barnevernloven § 6-5 at det ikke er klagerett over henvisning til ABUP (eller å nekte å sende henvisning). Henvisning er ikke et enkeltvedtak. Man kan imidlertid klage over ABUPs vurdering av henvisningen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-2 og 7-2. I en slik klage kan man gjøre gjeldende at det er gitt feil opplysninger fra henvisende instans.

 

 

Klage på vegne av barn fremmes av de som har foreldreansvaret i fellesskap. Én forelder har ikke klageadgang alene dersom den andre forelderen motsetter seg det. Det samme gjelder andre prosessuelle handlinger på vegne av barn, som for eksempel en begjæring om retting/sletting etter personopplysningsloven - de må fremmes av foreldrene i fellesskap. Dette følger av barnelova § 30 i personlige saker, og av vergemålsloven § 18 i andre saker.

Mange takk for svar fra deg Krikkert. Jeg har ikke tid til å gå inn i hva du skriver i detalj, men skal kikke nærmere på det straks jeg har tid. La meg bare kort replisere at jeg på eget grunnlag finner det urimelig at barnevernet ved gjentatte anledninger endrer sakens faktum i den beskrivelse de gir i møtereferat, henvisninger og andre dokumenter. I mine øyne, vil dette kunne bidra til å skape et feilaktig bilde av hva saken reelt sett handler om. Ergo mener jeg dette representer et kritikkverdig forhold som kan påklages til fylkesmannen. I mine øyne, gir det også grunnlag for en ny henvisning til ABUP basert på oppdatert informasjon. Jeg mener videre at en fordreining av sakens faktum er i strid med grunnleggende etikk som en kommune skal basere seg på i sin forvaltning av saker.

Nå arbeider jeg med en klage til fylkesmannen. Jeg vil da vise til at fylkeslegen har støttet meg i at saken bør overføres til ABUP. Slik jeg ser det handler dette om at min datter har rett til helsehjelp. Jeg synes det er fullstendig uetisk om hun ikke skulle få den hjelpen.

- Så får jeg avvente hva fylkesmannen sier.

Du skriver følgende: "Jeg har hele tiden uttalt til barnevernet at jeg mener riktig tjenestevei er å overføre saken til ABUP da de etter min forståelse skal ha rett kompetanse til å avgjøre hva som er årsaken til min datters reaksjon."

 

Dette vil bli tolket som et samtykke. Du kan hevde at samtykket er ugyldig fordi det ble gitt under sviktende forutsetninger, men hva ønsker du å oppnå med det? Konsekvensene av et ugyldig samtykke er at ABUP avviser henvisningen uten å lese den.

Jeg er uenig med deg i at dette er det samme som et slikt samtykke man krever for å oversende saken til ABUP. En slik henvisning krever et signert samtykke hvor poenget er at foreldrene er enig i beskrivelse av status quo før saken oversendes ABUP. I mitt tilfelle har barnevernet oversendt saken uten å gi meg beskjed slik at jeg får lese hvordan de beskriver saken. Jeg har heller ikke samtykket til dette ved signatur. Når de først har gjort dette, er det er gitt helt uriktige opplysninger. Dette har flere konsekvenser der den mest alvorlige er at min datter ikke får den helsehjelp hun ville kunne hatt krav på. Det har også den konsekvens at disse dokumentene kan bli liggende inne i saken som en del av dens materielle sider. Slike dokumenter må derfor mortifiseres og kjennes ugyldige slik at de ikke kan få noen senere rettsvirkning jf. personopplysningsloven §§ 11e,27. Når dette er gjort, må det sendes inn ny henvisning hvor saken beskrives på et korrekt vis. Det jeg da oppnår er at det blir større mulighet for at min datter får den helsehjelp hun krav på.

Det må også tilføyes at når henvisningen ble sendt uten mitt aktive samtykke, så fikk jeg heller ikke anledning til klage på avslaget. Det er et absolutt lovkrav at man har krav på slik klagemulighet når man har delt foreldreansvar. Mener du jeg tar feil i dette? - I tilfelle hvorfor?

Vel Krikkert. Nå har jeg satt stor pris på dine kunnskapsrike kommentarer. Det er en sann fornøyelse å høre ditt synspunkt. Derfor håper jeg at du ikke blir fornærmet om jeg nå reiser spørsmål om hvorvidt din redegjørelse i dette konkrete tilfelle faktisk er korrekt.

La meg argumentere for mitt standpunkt ved å i første rekke vise til at jeg i samtale både med ABUP, min datters lege og fylkeslegen har fått høre at det i slike tilfeller som det jeg her viser til, er et absolutt juridisk krav at det skal foreligge samtykke fra begge foreldre. Hensikten er at foreldrene skal få anledning til å gjennomgå den beskrivelsen som barnevernet eller annen henvisningsinstans gir når saken oversendes til ABUP. Slik jeg ser det må dette ses i sammenheng med relevante bestemmelser i personopplysningsloven der det er satt et krav til at personopplysninger behandles korrekt jf. personopplysningsloven § 11 bokstav e.  Jeg vil videre vise til pasient og brukerrettighetsloven § 4-4 hvor det står følgende: "Før helsehjelp som nevnt i bokstav b gis skal begge foreldrene eller andre med foreldreansvaret, så langt råd er, få si sin mening." Avslutningsvis vil jeg vise til samme lov hvor det står: "Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven § 4-6 annet ledd, § 4-8 eller § 4-12, har barneverntjenesten rett til å samtykke til helsehjelp." Ved en antitetisk fortolkning av denne lovens ordlyd følger det at barneverntjenesten alene ikke har rett til å samtykke til den helsehjelp et barn skal få når de ikke har overtatt omsorgen og foreldrene har delt foreldreansvar.

Det er mitt syn at vi mennesker har en tendens til å kjøre oss fast i et spor når vi først har gjort oss opp et syn på en sak. Jeg formoder at du ikke endrer ditt syn etter mitt resonnement Krikkert? Da gjenstår det å ta kontakt med pasientombudet i mitt nabofylke. Pasientombudet i mitt eget fylke vil ikke gi meg hjelp da hun har uttalt at jeg er fullt ut i stand til å snakke for meg selv.

Har du noen kommentarer Krikkert? (Evt. andre jusshoder?)


 

<sub>Mange takk for dine tilbakemeldinger Krikkert. Jeg må si at jeg er imponert over dine juridiske kunnskaper .  

Jeg har enda et oppfølgende spørsmål. Fra barnevernet har jeg nå mottatt to eksemplarer av den omtalte henvisningen til ABUP. I den ene henvisningen er det krysset av under rubrikk hvor det står at begge foreldrene har samtykket til henvisningen. Jeg har aldri inngitt mitt samtykke da jeg aldri har blitt forespurt om dette. Jeg har hele tiden uttalt til barnevernet at jeg mener riktig tjenestevei er å overføre saken til ABUP da de etter min forståelse skal ha rett kompetanse til å avgjøre hva som er årsaken til min datters reaksjon. Denne henvisningen er underskrevet av daværende konstituerte leder for barnevernet. Den andre henvisningen jeg har mottatt er ikke signert og det er heller ikke krysset av for mitt samtykke. I begge henvisningene er det etter min oppfatning gitt en helt uriktig fremstilling av sakens faktum. Det må tilføyes at jeg har via facebook fått rede på at en mors bestevenninner er venninne med tidligere konstituert leder for barnevernet som har behandlet saken. Jeg stiller derfor et spørsmål ved tidligere konstituert leders habilitet.

Fra datatilsynet har jeg mottatt svar hvor de skriver følgende:</sub>
 

_{"Det er et grunnkrav i personopplysningsloven at personopplysningene som behandles er korrekte og oppdaterte, jf. § 11 bokstav e. Dersom det er behandlet personopplysninger som er uriktige eller ufullstendige, skal den behandlingsansvarlige av eget tiltak eller på begjæring av den det gjelder rette de mangelfulle opplysningene, jf. § 27. Den behandlingsansvarlige skal videre sørge for at feilen ikke får betydning for den registrerte, f. eks ved å varsle mottakere av utleverte opplysninger.}

_{De plikter altså å sørge for at opplysningene er korrekte. Dersom de ikke er det, skal det rettes på. Jeg anbefaler at du tar kontakt med dem igjen og ber om at dette skjer slik som lovet. Dersom de er uenige i at informasjonen er ukorrekt og at de har anledning til å føre opplysningene på den måten må de begrunne dette overfor deg. Du kan gjerne vise til denne korrespondansen i en eventuell henvendelse til kommunen/barnevernet."}

<sub>Mitt spørsmål er følgende:

Jeg mener å kunne bevise at barnevernet aktivt har forvrengt sakens faktum ved å krysse av for at jeg har gitt mitt samtykke uten at jeg reelt sett har gjort dette.  Konsekvensen av dette er at jeg ikke har fått mulighet til å kommentere innholdet av henvisningen som jeg mener er helt uriktig. Kan dette hevdes å være et brudd på straffelovens § 173 a som omhandler misbruk av offentlig myndighet? I Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) side 339 står det å lese følgende:

"Dersom en person i strid med regelverket ikke har fått innvilget byggetillatelse, kan det føre til en alvorlig ulempe for søkeren. For eksempel kan det føre til merutgifter av betydning dersom et prosjekt må utsettes i påvente av klagebehandling. Tilsvarende vil det kunne føre til alvorlig miljøskade dersom en offentlig tjenestemann uriktig innvilger en utslippstillatelse.</sub>

<sub>Min vurdering: Barnevernet ved konstituert leder har krysset av i rubrikk for samtykke uten at jeg eller mor har inngitt slikt samtykke. Dette betyr at vi ikke har fått anledning til å kommentere henvisningens innhold før den ble oversendt ABUP noe som igjen kan ha resultert i at min datter ikke mottatt den helsehjelp hun etter mitt skjønn burde ha krav på. Jeg er helt enkelt usikker på om dette kan ansees som et "grovt" misbruk av offentlig myndighet.

Hva mener du Krikkert evt andre? - Blir det feil å hevde at dette er brudd på straffelovens § 173 a?</sub>




 

Mange takk for gode svar. Jeg har et oppfølgende spørsmål:

Konsekvensen av at barnevernet har ført inn objektivt sett uriktige opplysninger i henvisningen til ABUP, er at min datter ikke har mottatt den helsehjelp som hun ville hatt større mulighet til å få om barnevernet hadde beskrevet saken på et korrekt vis. Jeg ser dette som svært alvorlig for min datter da jeg er redd denne mangelen på helsehjelp, kan være direkte farefull for henne. Med bakgrunn i denne situasjonen lurer jeg på om dette forholdet kan stride mot annen lovgivning som gjelder retten til å yte helsehjelp?

Har du noen formening om dette Krikkert? (evt. andre)




 

Mange takk for svar.

I forbindelse med en undersøkelsesssak har barnevernet ført et møtereferat. I møtereferatet ble jeg sitert direkte feil. Etter samtale med øverste ledelse skulle møtereferat endres. Barnevernet sendte så så ut et endret møtereferat i tråd med hva jeg har uttalt. Senere ber jeg om å få utsendt alle sakens dokumenter. I disse dokumentene er ikke møtereferatet endret. Har barnevernet rett til å manipulere slike fakta uten at det får konsekvenser og i tilfelle hvilken lov brytes?

Spørsmål 2; Jeg får opplysninger fra mor om at barnevernet har sendt en henvisning til abup. Da jeg ber om å få utlevert henvisningen fra resepsjonen til barnevernet, nektes jeg dette av barnevernets leder som sier at slik informasjon skal sendes via vanlig post. Jeg forklarer at posten min har vært utsatt for innbrudd og at jeg tidligere har fått utlevert saksdokumenter via barnevernets resepsjon. På tross av dette unnlater barnevernets leder å å gi meg den informasjon jeg har partsrett til å få innsyn i. Jeg ringer derfor til fylkesmannen som gir helt rett i at jeg har lov til å få disse dokumentene utlevert fra barnevernet. Jeg meddeler dette til barnevernet og får så en oppringning hvor de sier jeg kan hente henvisningen, men ikke avslaget fra abup. De sier at jeg må be om det fra abup. Når jeg så får henvisningen viser det seg at den beskriver status quo på et helt uriktig vis (feilaktig virkelighetsbeskrivelse) og jeg forstår at de heller ikke har innhentet samtykke fra mor og meg.

Spørsmålet mitt er: Har jeg rett iht forvaltningsloven § 18 å få utlevert alle sakens dokumenter inkludert avslaget fra abup? Har barnevernet begått en type lovovertredelse? Hvilken dreier det seg i tilfelle om?

Jeg vil tilføye at for meg er det svært alvorlig at barnevernet fredag

fremstiller sakens faktum uriktig da vil kunne medføre at annen instans foretar en uriktig vurdering (slik instans er feks abup).

'It ain't over till its over' -

Jeg har prosedert på egenhånd tidligere og har vunnet frem med min påstand. Jeg får også hjelp av en person med betydelig kompetanse. Barnefordeling er strengt ikke noe hokuspokus siden det er den sakkyndiges vurdering som i stor grad legges til grunn for rettens slutning. Når det er sagt, så skulle jeg selvsagt tatt meg betalt for advokat om jeg hadde hatt penger til en. Da jeg har vært i retten i 3 rettsomganger og i 8 rettsmøter kun fordi jeg vil stille opp for min datter i tråd med lovens bokstav, så har jeg ikke mer penger. Jeg får heller ikke støtte til fri rettshjelp. Sånn fungerer systemet.

Takk til Krikkert for gode råd. :-)

 

Jeg er nødt til å være selvprosederende i sak om barnefordeling for tingretten da mor til min datter vil redusere samvær. Jeg forventer å bli stevnet inn for tingretten på nyåret. Er det noen som vet hvordan jeg bør formulere meg ift. saksomkostningene? Kan jeg søke mine egne saksomkostninger dekket av motparten som følge av at jeg bruker tid osv. på saken?

 

Hehehe...himmel så latterlig. Dette er helt fullstendig vanlig i alle land med et minimum av kultur. Når en kelner ber deg smake på vinen før han heller i glasset. Så er det av samme årsak. Når det gjelder generell service, så er det en ærlig sak å si i fra fordi bedriften allitd skal sette "kunden først" - Hvor vanskelig skal man gjøre verden.

Etthvert kulturvert menneske sier i fra. Så enkelt er det. Ellers kan du like gjerne være en naiv godtroende bondeknøl fra indre Romeriket.

Beklager, men dette var ganske uforståelig. Så takk for meg. 

 

At det er uforståelig for deg kom ikke som noen overaskelse på meg.

Her er en kort oppsummering fra Symantec om hva suspicious.cloud.9 er, og vha det gjør + hvordan man skal fjerne det:

 

https://www.symantec.com/security_response/writeup.jsp?docid=2013-052214-5723-99 

 

MERK: I linken under "Removal" står det at du kan scanne med Norton Produkt. Jeg vil anbefale at du bruker Malwarebytes, som kan lastes ned herfra:

 

https://www.malwarebytes.org/dl-confirm/

Takker.

 

Om man er misfornøyd med servicen så bør man helt enkelt si ifra. Det er så enkelt som det.

Nei, så enkelt er det ikke. Det kunne i hvert fall ikke falle meg inn å gå til hotellresepsjonen og si om personalet: "ingen smil å få, hilser ikke, er sur". Fordi dette er udokumenterbart; det ville bare bli ord mot ord og jeg ville bli stående igjen som en idiot og en vanskelig gjest. Eventuelt så prater de meg etter munnen, men tenker sitt om meg – og videre kommer ikke klaga.

 

Hehehe...himmel så latterlig. Dette er helt fullstendig vanlig i alle land med et minimum av kultur. Når en kelner ber deg smake på vinen før han heller i glasset. Så er det av samme årsak. Når det gjelder generell service, så er det en ærlig sak å si i fra fordi bedriften allitd skal sette "kunden først" - Hvor vanskelig skal man gjøre verden.

Etthvert kulturvert menneske sier i fra. Så enkelt er det. Ellers kan du like gjerne være en naiv godtroende bondeknøl fra indre Romeriket.

Om man er misfornøyd med servicen så bør man helt enkelt si ifra. Det er så enkelt som det.

Maskinen står på og jeg er på nett. Plutselig kommer det opp en liten melding hvor det står at trusselene suspicious.cloud.9 er fjernet. Etter en liten stund stopper maskinen helt opp dvs. pekepilen står helt fast. Hva bør jeg gjøre med dette? Hvordan fjerner jeg suspicious.cloud.9 helt og fullstendig?

Det som opprinnelig presenteres uten kilde (som din påstand om at barnebidrag var Quislings påfunn) kan også forkastes uten kilde. Men siden jeg er bedre på dette her enn deg på alle måter, se NOU 1977:35 Lov om barn og foreldre kapittel III.

 

Du kan få tak i NOUen gjennom ditt lokale bibliotek. Et bibliotek er et sted man kan låne Donald-blader, men de har også bøker med tekst.

Det som opprinnelig presenteres uten kilde (som din påstand om at barnebidrag var Quislings påfunn) kan også forkastes uten kilde. Men siden jeg er bedre på dette her enn deg på alle måter, se NOU 1977:35 Lov om barn og foreldre kapittel III.

 

Du kan få tak i NOUen gjennom ditt lokale bibliotek. Et bibliotek er et sted man kan låne Donald-blader, men de har også bøker med tekst.

Det overordnede poenget mitt er at den moderne utformingen av barnebidraget er sterkt knyttet til Quislings regjeringstid og NS. Jeg har vist dette gjennom kildehenvisninger. Jeg registrerer at du ikke har vist til slike kilder som grunnlag for din egen påstand. Du hevder du er "bedre" enn meg på dette området. Etter mitt skjønn er det ikke et mål om å være "best" når det gjelder et slikt tema, men å ha god innsikt. Kathrine Haugen har en slik innsikt og har skrevet en artikkel om et tema som er nær beslektet med hva vi her diskuterer;

http://www.altombarnevern.no/author/kathrinehaugenhotmail-com/

Kathrine Haugen skriver blant annet;

"I 1930-årene hadde den medisinske diskursen innen sosialpolitikken sterk inflytelse. Staten innførte da på bakgrunn av såkalt ny forskning og vitenskapelige tekster tvangssterilisering som et middel for å få bukt med de individene den herskende klasse anså som degenererte. Det som for oss i dag anses som et forkvaklet menneskesyn ble i sin samtid ansett som fremskritt. Når Mari Trommald innfører nye kriterier for foreldrerollen basert på såkalt «ny psykologisk forskning» og implementerer disse ideene i praktisk politikk, så er hennes mål og hennes ideologi den samme som ideologien som førte til at loven om tvangssterilisering ble innført. Staten skal gjennom repressive handlinger mot individet fjerne de menneskene som anses som en byrde for samfunnet. Eller «ugress» og «snyltedyr» som var betegnelsene på de uverdige da loven om tvangssterilisering i sin tid ble debattert i Stortinget.

Det er interessant å merke seg at det er stor politisk enighet i Norge om ideologien og metodebruken innen barnevernet. Da loven om tvangssterilisering ble vedtatt i 1934 var det også bred politisk enighet i landets politiske elite om at dette var et stort fremskritt. Det var kun én representant som stemte mot at loven skulle innføres.  Dette kan være en indikasjon på at flertallet ikke alltid har rett. Selv om det er det som har makt til å bestemme."

Min referanse til teksten av Kathrine Haugen viser at dagens sosialpolitikk har et utspring i tankeretninger som gjorde seg gjeldene i førkrigstiden og under 2. verdenskrig. Hovedpoenget er at staten gis en anledning til å gripe inn i den enkeltes liv. Dette tar vi for gitt i dag fordi man hevder det er til "barnets beste", mens det reelt sett handler om en maktutøvelse fra staten og brudd på samfunnskontrakten.

 

Kvinnen handler utifra et egosentrisk motiv når hun insiminerer seg selv med sperm uten mannens samtykke og at han forstår hva som skjer. I praksis vil kvinnen få hovedomsorgen for barnet i over 84 % av tilfellene. Konsekvensen sett fra mannens perspektiv er at staten belønner kvinnens handlinger ved å straffe han økonomisk sett ved innbetaling av barnebidraget som blir høyere jo mindre samvær han har med barnet. Objektivt sett representerer det derfor et uigjenkallelig faktum at staten har skapt et økonomisk incentiv som belønner kvinnen både ved selv-insiminasjon og ved å hindre barnet i kontakt med sin far for å få et høyere barnebidrag.

 

Etter mitt skjønn er dette urettferdig system som gir kvinner rettigheter på bekostning av menn. At barnets rett blir brukt som argument for å forsvare morens handlinger representerer resultatet av en verdipolitisk kamp hvor kvinner er blitt gitt langt større fordeler enn menn gjennom loven. Hvorfor skulle det ellers stå i likestillingslven at "denne loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling i samfunnet" ?

 

Visste du foresten at barnebidraget ble innført første gang av Vidkun Quislings krigsregjering og videreført av Gerhardsen? Vi snakker altså om politikk i tråd med ideologien til NS.

 

Ditt skjønn er verdiløst, så jeg kommer ikke til å kaste bort noen tid på røret ditt om hvor grusomt det er å være mann.

 

Barnebidraget har eksistert i norsk rett i alle fall siden barnelovene av 1892. Da var Vidkun Quisling fem år gammel. Barnetrygden ble første gang innført under 1. verdenskrig, da som et eget lønnstillegg for offentlige ansatte med barn under 18 år. Deretter ble en mer allmenn barnetrygdordning utredet av den tredje Mowinckel-regjeringen i 1934, en Venstre-regjering. Barnetrygdkomiteen foreslo en allmenn barnetrygd som gis til alle uansett formuesforhold. Forslaget ble ikke lagt frem for Stortinget før krigen.

 

Okkupasjonsregjeringen (statsrådene Lippestad og Astrup) la imidlertid frem et forslag om behovsprøvd barnetrygd i desember 1944, som ble innført fra 1. januar 1945). Denne ordningen bygget på den tidligere ordningen fra 1. verdenskrig, der arbeidsgiverne i praksis ble pålagt å gi en form for lønnstillegg til arbeidstakere med barn. Loven ble opphevet i mai samme år. Gerhardsen-regjeringen foreslo i januar 1946 å videreføre ordningen, men dette skapte så mye rabalder at forslaget ble trukket. I oktober 1946 ble dagens ordning vedtatt.

 

Jeg synes ikke dagens statsfinansierte barnetrygd er "politikk i tråd med ideologien til NS", når det NS innførte i praksis var en ordning der man påla arbeidsgivere å gi mer lønn til personer med barn. Ordningen var også begrenset til de pliktig syketrygdede, noe som innebar at der den løsningen vi i dag har er universal var NS-løsningen begrenset til de som arbeidet.

 

Du skriver at barnebidraget ble innført i 1892, men du oppgir ingen kilde. Når man avskriver andre for å komme med "rør" uten selv å oppgi kilde for sine utsagn, er det et spørsmål hvem som innehar akademisk kredibilitet. Siden du på dette vis setter deg vel til rette i din egen konstruerte høye stol, bør du også kunne oppgi en kilde.

 

Hvis den nettopp ikke er solgt/gitt bort, men overdragelsen skulle være ugyldig, så foreldes i utgangspunktet ikke eiendomsretten, og derfor heller ikke restitusjonskravet. Det er fordringer som foreldes. Dette er imidlertid ikke så enkelt eller svart/hvitt, se en glimrende artikkel av Jo Ørjasæter i Jussens Venner (2015) s. 119  (https://www.idunn.no/jv/2015/03/foreldelse_ugyldighet_og_vindikasjon)

 

Der er jeg med. Dog oppfattet jeg det slik at eiendomsretten (her en andel i en familieeindom) er solgt for en pris (så lav at den ikke utløser skatt) og så er det i tillegg betalt under bordet for å unngå skatt. At det betales under bordet vil etter det jeg vet ikke gjøre et salg/overdragelse ugyldig.

 

Så i realiteten det trådstarter eventuelt må få vurdert er om den aktuelle overdragelsen kan være ugyldig. Er den ikke det, ja da kan han bare glemme saken.

 

Til opplysning: Eiendommen ble først solgt for en krone fra min far til min tante nr. 1 som bor i utlandet. Min tante nr. 1 solgte sin andel  pluss andelen til min far til tante nr. 2 som er hjemmelshaver av eiendommen. Disse pengene ble det ikke skattet av. Tante nr. 1 ga så min far sin andel som han hentet fysisk i utlandet. På dette viset ble pengene min far fikk for salget av sin andel undratt skatt.

Jeg innser at du mest sannsynlig har helt rett i dine betraktninger og jeg har tenkt det samme resonnementet som du fører. Derfor ville jeg undersøke dette nærmere med 2 advokater. En allmenn-advokat og en advokat med spesialområde arv. Allmennadvokaten sa at saken er tapt og at det ikke er mulig å fremme noen krav. Advokaten med speialområde arv uttalte at det måtte være en underliggende avtale som må ligge til grunn for salget av min fars eiendom til 1 krone. Denne advokaten vil derfor skrive til min tante nr.2 og spørre henne direkte ut om det finnes en slik avtale.

Jeg har veldig få forhåpninger og tror at saken er tapt, men jeg vil allikevel forsøke. Takk for mange gode innspill!

Som sagt, det har ikke noen forankring i NS, nettopp fordi NS bare innførte en lov som var foreslått flere år før krigens utbrudd. Argumentet ditt gir ingen mening. 

Nasjonalsosialismen forfektet sosialisme og nasjonalisme. Hvis ikke ville ikke retningen blitt hetende nasjonal - sosialisme. Arbeiderpartiet har sitt utgangspunkt i -sosialismen- og på enkelte områder -jeg understreker enkelte områder- som i -sosialpolitikken- er det sterke likhetstrekk mellom de to ideologiske retningene. Blant annet ville de begge sikre arbeid til alle og så dette som statens oppgave. Derfor var det ikke unaturlig at Gerhardsen kunne videreføre en sosialpolitikk som var ført i hånden av Quisling jf. sitat som er vist til tidligere. Ergo er dagens sosialpolitikk i stor grad forankret i NS og videreført av AP. Barnebidrag inngår i dette politiske bildet. Det er et historisk faktum.Hvorvidt historien gir mening eller ei, er en annen sak.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Barnetrygd

 

 

Historisk sett må barnebidraget ses i sammenheng med barnetrygd.

Morsomt hvordan man vrir og vender på kilder når man ser seg blind på eget raseri. Har du overhodet lest artikkelen du viser til? Så du bare "Quisling" og fant på resten selv?

 

En påstand om at barnebidrag er "politikk i tråd med ideologien til NS" er for det første ikke et argument overhodet (Quisling bygde veier! All veibygging er nazistisk. Hitler likte Wienerbrød, Wienerbrød er nazistiske symboler!), men vel så viktig er det fullstendig uriktig. En ting er at barnetrygd og barnebidrag slettes ikke er det samme, det er en stor forskjell på penger som øremerkes fra én person til en annen, og penger som går fra det store fellesskapet og finansieres av alminnelige skatter og avgifter. For det andre, og her er egentlig det helt sentrale poenget: Barnetrygd var da ikke NS-politikk. Det var noe Quisling dro opp av skuffen etter flere års okkupasjon, som han hentet fra en komite satt ned lenge før krigen. Det var altså videreføring av deler av den eksisterende politikken fra før krigen, og ikke "NS-politikk" på noen måte som kunne tenkes å brukes som et slags argument mot politikkens godhet.

 

Kryp tilbake under stenen du kom fra, er du snill.

 

Jeg kryper ikke under noen sten. Dog har jeg løftet på en og ut kom det mye rart. Både barnebidrag og barnetrygd hører inn unde den -Sosialpolitikken- som er blitt ført i Norge i etterkrigstiden. Det overordnede poenget med denne politikken er at staten gis anledning til å intervenere i den enkeltes liv. En slik politikk er historisk forankret i ideologien til NS og har mye av sitt utspring fra dette brune grumset. Det er ikke høyresiden i Norsk politikk som sto for innføringen av denne sosialpolitikken noe som kommer tydelig frem av ditt svar.

Jeg virvlet opp i det brune grumset og nå fyller det hele rommet slik at sikten blir dårlig. Da går man Ad-Hominem med full kraft. Mao. traff jeg et ømt punkt. Så er det ikke rart ditt nick-name nettopp er Herr Brun.

 

 

 

OK, la oss konkludere med at farskapssaken er tapt - jeg vil tro det er mulig å gå til sivilt søksmål mot henne for å få tilbake det man evt betaler? Dette høres ikke ut som en dame som har tenkt å bruke alle pengene uselvisk på barnet.

 

Tvilsomt. Høyesterett anerkjente i Rt. 1999 s. 203 et prinsipp om at utgifter til oppfostring av barn ikke er erstatningsrettslig vernet. Saken gjaldt krav om erstatning for mislykket sterilisering, men uttalelsene gjelder generelt hvor et barn er født som følge av en erstatningsbetingende handling.

 

 

 

Hvis en kvinne voldtar en mann, blir gravid og beholder barnet.

Må han fremdeles betale bidrag?

Ja. Barnet er ikke skyld i voldtekt.

 

Barnet er det et lovbrudd som er årsaken til, samt en lovbryter som velger å bringe det fram.

Er det mannens skyld? - Nei, men han blir straffet for lovbruddet som han er offer for.

Sykt regelverk når man kan bli straffet for at man er ett offer. Man kan trekke paralleller med land der Norge har reagert på nettopp slik behandling av offer. 'Stein' i eget glasshus.

 

Barnets interesse i ikke å bli straffet for sin mors  handlinger er mer verneverdig enn fars interesse i ikke å måtte betale barnebidrag.

 

Kvinnen handler utifra et egosentrisk motiv når hun insiminerer seg selv med sperm uten mannens samtykke og at han forstår hva som skjer. I praksis vil kvinnen få hovedomsorgen for barnet i over 84 % av tilfellene. Konsekvensen sett fra mannens perspektiv er at staten belønner kvinnens handlinger ved å straffe han økonomisk sett ved innbetaling av barnebidraget som blir høyere jo mindre samvær han har med barnet. Objektivt sett representerer det derfor et uigjenkallelig faktum at staten har skapt et økonomisk incentiv som belønner kvinnen både ved selv-insiminasjon og ved å hindre barnet i kontakt med sin far for å få et høyere barnebidrag.

 

Etter mitt skjønn er dette urettferdig system som gir kvinner rettigheter på bekostning av menn. At barnets rett blir brukt som argument for å forsvare morens handlinger representerer resultatet av en verdipolitisk kamp hvor kvinner er blitt gitt langt større fordeler enn menn gjennom loven. Hvorfor skulle det ellers stå i likestillingslven at "denne loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling i samfunnet" ?

 

Visste du foresten at barnebidraget ble innført første gang av Vidkun Quislings krigsregjering og videreført av Gerhardsen? Vi snakker altså om politikk i tråd med ideologien til NS.

 

...Godwin's law, say no more...

 

Du blander barnebidrag med barnetrygd. En ikke ubetydelig forskjell.

Kanskje på tide at denne tråden stenges?

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Barnetrygd

Historisk sett må barnebidraget ses i sammenheng med barnetrygd.

 

OK, la oss konkludere med at farskapssaken er tapt - jeg vil tro det er mulig å gå til sivilt søksmål mot henne for å få tilbake det man evt betaler? Dette høres ikke ut som en dame som har tenkt å bruke alle pengene uselvisk på barnet.

 

Tvilsomt. Høyesterett anerkjente i Rt. 1999 s. 203 et prinsipp om at utgifter til oppfostring av barn ikke er erstatningsrettslig vernet. Saken gjaldt krav om erstatning for mislykket sterilisering, men uttalelsene gjelder generelt hvor et barn er født som følge av en erstatningsbetingende handling.

 

 

 

Hvis en kvinne voldtar en mann, blir gravid og beholder barnet.

Må han fremdeles betale bidrag?

Ja. Barnet er ikke skyld i voldtekt.

 

Barnet er det et lovbrudd som er årsaken til, samt en lovbryter som velger å bringe det fram.

Er det mannens skyld? - Nei, men han blir straffet for lovbruddet som han er offer for.

Sykt regelverk når man kan bli straffet for at man er ett offer. Man kan trekke paralleller med land der Norge har reagert på nettopp slik behandling av offer. 'Stein' i eget glasshus.

 

Barnets interesse i ikke å bli straffet for sin mors  handlinger er mer verneverdig enn fars interesse i ikke å måtte betale barnebidrag.

 

Kvinnen handler utifra et egosentrisk motiv når hun insiminerer seg selv med sperm uten mannens samtykke og at han forstår hva som skjer. I praksis vil kvinnen få hovedomsorgen for barnet i over 84 % av tilfellene. Konsekvensen sett fra mannens perspektiv er at staten belønner kvinnens handlinger ved å straffe han økonomisk sett ved innbetaling av barnebidraget som blir høyere jo mindre samvær han har med barnet. Objektivt sett representerer det derfor et uigjenkallelig faktum at staten har skapt et økonomisk incentiv som belønner kvinnen både ved selv-insiminasjon og ved å hindre barnet i kontakt med sin far for å få et høyere barnebidrag.

Etter mitt skjønn er dette urettferdig system som gir kvinner rettigheter på bekostning av menn. At barnets rett blir brukt som argument for å forsvare morens handlinger representerer resultatet av en verdipolitisk kamp hvor kvinner er blitt gitt langt større fordeler enn menn gjennom loven. Hvorfor skulle det ellers stå i likestillingslven at "denne loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling i samfunnet" ?

Visste du foresten at barnebidraget ble innført første gang av Vidkun Quislings krigsregjering og videreført av Gerhardsen? Vi snakker altså om politikk i tråd med ideologien til NS.